Preparater A-Z
Gemcitabin, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 38 mg/ml | 200 mg (hettegl.) | 508670 | kr 393,30 | - |  |
| 1 g (hettegl.) | 086096 | kr 1816,60 | - | | |
| 2 g (hettegl.) | 526094 | kr 3598,20 | - | |
Står ikke på WADAs dopinglisteKONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 38 mg/ml: 1 ml inneh.: Gemcitabinhydroklorid tilsv. gemcitabin 38 mg, saltsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Lokalavansert eller metastaserende blærecancer i kombinasjon med cisplatin. Lokalavansert eller metastaserende adenokarsinom i pankreas. Som førstelinjebehandling ved lokalavansert eller metastaserende ikke-småcellet lungecancer (NSCLC) i kombinasjon med cisplatin. Gemcitabin i monoterapi kan vurderes hos eldre pasienter eller hos pasienter med funksjonsstatus 2. Lokalavansert eller metastaserende epitelial ovarialcancer i kombinasjon med karboplatin hos pasienter med residiverende sykdom etter en residivfri periode på minst 6 måneder etter platinabasert førstelinjebehandling. Lokalavansert eller metastaserende brystcancer i kombinasjon med paklitaksel hos pasienter med residiverende sykdom etter adjuvant/neoadjuvant kjemoterapi. Tidligere kjemoterapi bør ha inkludert et antrasyklin med mindre dette har vært klinisk kontraindisert.Dosering:
Behandling med gemcitabin skal kun innledes av lege med betydelig erfaring i cytostatikabehandling. Anbefalt dosering: Blærecancer: Kombinasjonsbehandling: Anbefalt dose gemcitabin er 1000 mg/m2 kroppsoverflate gitt som i.v. infusjon over 30 minutter. Doseringen gjentas dag 1, dag 8 og dag 15 i hver 28-dagers behandlingssyklus, i kombinasjon med cisplatin. På dag 1 eller dag 2 i hver behandlingssyklus gis anbefalt dose cisplatin på 70 mg/m2 kroppsoverflate. Deretter gjentas denne 4-ukers behandlingssyklusen. Pankreascancer: Anbefalt dose gemcitabin er 1000 mg/m2 kroppsoverflate gitt som i.v. infusjon over 30 minutter. Behandlingen gis 1 gang i uken i opptil 7 uker, etterfulgt av 1 uke uten behandling. I påfølgende sykluser gis gemcitabin 1 gang i uken i 3 uker, etterfulgt av 1 ukes opphold. Ikke små-cellet lungecancer: Monoterapi: Anbefalt dose gemcitabin er 1000 mg/m2 kroppsoverflate gitt som i.v. infusjon over 30 minutter. Behandlingen gis 1 gang i uken i opptil 3 uker, etterfulgt av 1 uke uten behandling. Deretter gjentas denne 4-ukers behandlingssyklusen. Kombinasjonsbehandling: Anbefalt dose gemcitabin er 1250 mg/m² kroppsoverflate gitt som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og dag 8 under behandlingssyklusen (21 dager). Cisplatin har vært gitt i doser mellom 75-100 mg/m2 1 gang hver 3. uke. Brystcancer: Kombinasjonsbehandling: Kombinasjonen av gemcitabin og paklitaksel anbefales administrert på følgende måte: Anbefalt dose av paklitaksel er 175 mg/m2 som i.v. infusjon over ca. 3 timer på dag 1, etterfulgt av gemcitabin 1250 mg/m2 gitt som i.v. infusjon over 30 minutter på dag 1 og dag 8 i hver 21-dagers behandlingssyklus. Pasienten bør ha totalt antall granulocytter på minimum 1,5 × 109/liter før kombinasjonsbehandlingen igangsettes. Ovarialcancer: Kombinasjonsbehandling: Kombinasjonen av gemcitabin og karboplatin anbefales administrert på følgende måte: Gemcitabin 1000 mg/m2 gitt som i.v. infusjon over 30 minutter på dag 1 og dag 8 i hver 21-dagers behandlingssyklus. Etter gemcitabin gis karboplatin på dag 1 inntil AUC på 4 mg/ml oppnås. Dosejustering som følge av ikke-hematologisk toksisitet: Regelmessige kliniske undersøkelser og kontroll av nyre- og leverfunksjon bør utføres, for å avdekke ev. ikke-hematologisk toksisitet. Dosereduksjon, enten under pågående behandlingssyklus eller ved neste behandlingssyklus, baseres på pasientens individuelle toksiske reaksjon. Generelt sett bør behandlingen med gemcitabin avbrytes eller reduseres ved alvorlig (grad 3 eller 4) ikke-hematologisk toksisitet, med unntak av kvalme/oppkast. Dosen bør seponeres til behandlende lege mener at toksisiteten er gått tilbake. Når det gjelder dosejusteringer ved kombinasjonsbehandling med cisplatin, karboplatin og paklitaksel, henvises det til de relevante Felleskatalogtekstene. Dosejustering som følge av hematologisk toksisitet: Før en behandlingssyklus: Ved alle indikasjoner skal antall blodplater og granulocytter måles før hver dose gis. Pasienten skal ha et totalt antall granulocytter på minst 1,5 × 109/liter og antall trombocytter på 100 × 109/liter før behandlingssyklusen innledes. Under en behandlingssyklus: Doseendring av gemcitabin under en behandlingssyklus skal utføres etter følgende tabeller: Tabell 1.Doseendring av gemcitabin under en behandlingssyklus ved blærecancer, ikke-småcellet lungecancer og pankreascancer, gitt som monoterapi eller i kombinasjon med cisplatin | |||
|---|---|---|---|
Totalt antall granulocytter | Antall trombocytter | Andel av standard | |
>1 | og | >100 | 100 |
0,5-1 | eller | 50-100 | 75 |
<0,5 | eller | <50 | Behandlingen avbrytes1 |
Doseendring av gemcitabin under en behandlingssyklus for brystcancer, gitt i kombinasjon med paklitaksel | |||
|---|---|---|---|
Totalt antall granulocytter | Antall trombocytter | Andel av standard | |
≥1,2 | og | >75 | 0 |
1- <1,2 | eller | 50-75 | 75 |
0,7- <1 | og | ≥50 | 50 |
<0,7 | eller | <50 | Behandlingen avbrytes2 |
Doseendring av gemcitabin under en behandlingssyklus for ovarialcancer, gitt i kombinasjon med karboplatin | |||
|---|---|---|---|
Totalt antall granulocytter | Antall trombocytter | Andel av standard | |
>1,5 | og | ≥100 | 100 |
1-1,5 | eller | 75-100 | 50 |
<1 | eller | <75 | Behandlingen avbrytes3 |
Forsiktighetsregler:
Forlengelse av infusjonstiden og hyppigere doseringsintervall har vist seg å medføre økt toksisitet. Hematologisk toksisitet: Kan føre til benmargssuppresjon i form av leukopeni, trombocytopeni og anemi. Før behandling skal antall trombocytter, leukocytter og granulocytter måles. Avbrudd i behandlingen eller doseendring skal vurderes når det oppstår legemiddelindusert benmargsdepresjon. Myelosuppresjon er imidlertid kortvarig, og medfører vanligvis ikke dosereduksjon eller behandlingsavbrudd. Det perifere blodbildet kan fortsette å forverres etter seponering av gemcitabin. Hos pasienter med nedsatt benmargsfunksjon må spesiell forsiktighet utvises når behandling innledes. Risikoen for akkumulert benmargssuppresjon må tas hensyn til ved kombinasjon med annen kjemoterapi. Nedsatt leverfunksjon: Administrering til pasienter med levermetastaser eller allerede eksisterende sykehistorie med hepatitt, alkoholisme eller levercirrhose, kan medføre forverring av underliggende nedsatte leverfunksjon. Laboratorieprøver av nyre- og leverfunksjon (inkl. virologiske parametere) skal tas regelmessig. Samtidig strålebehandling (samtidig eller ≤7 dagers intervall): Toksisitet er rapportert. Se Interaksjoner. Levende vaksiner: Gulfebervaksine og levende, attenuerte vaksiner anbefales ikke til pasienter som behandles med gemcitabin. Kardiovaskulære tilstander: Som følge av risikoen for hjerte- og/eller karlidelser må det utvises spesiell forsiktighet hos pasienter med kardiovaskulære hendelser i anamnesen. Lunger: Lungepåvirkninger, også alvorlige (f.eks. lungeødem, interstitiell pneumonitt, «adult respiratory distress syndrome» (ARDS)) er rapportert. Etiologien er ukjent. Ved slike bivirkninger skal behandlingen vurderes avsluttet. Tidlig igangsetting av støtteterapi kan bedre situasjonen. Nyrer: Kliniske funn som tyder på hemolytisk uremisk syndrom (HUS) er rapportert. Behandlingen skal avbrytes ved første tegn på mikroangiopatisk hemolytisk anemi, som f.eks. fallende hemoglobin med samtidig trombocytopeni, forhøyning av serumbilirubin, serumkreatinin, blodureanitrogen eller LDH. Nyresvikten kan være irreversibel selv ved avslutning av behandlingen, og dialyse kan bli nødvendig. Natrium: Gemcitabin Hospira 200 mg og 1 g inneh. hhv. 2,4 mg og 12,1 mg natrium (<1 mmol) pr. hetteglass. Gemcitabin Hospira 2 g inneh. 24,2 mg natrium pr. hetteglass. Dette må tas med i betraktningen hos pasienter som går på natriumredusert kost.Interaksjoner:
Samtidig bruk av gulfebervaksine eller andre levende, attenuerte vaksiner anbefales ikke pga. risikoen for systemisk, potensielt livstruende sykdom, særlig hos immunsupprimerte. Samtidig strålebehandling: Toksisitet er rapportert ved samtidig eller ≤7 dagers intervall mellom strålebehandling og administrering av gemcitabin. Toksisiteten forbundet med slik multimodal terapi er avhengig av flere forskjellige faktorer, inkl. gemcitabindose, doseringsfrekvens, stråledose, om strålebehandlingen gis doseplanert eller ikke, hvilket vev som bestråles og målvolum. Prekliniske og kliniske studier har vist at gemcitabin øker strålingssensitiviteten. I en klinisk studie av pasienter med ikke-småcellet lungecancer, hvor gemcitabin 1000 mg/m2 i opptil 6 påfølgende uker ble gitt i kombinasjon med stråleterapi av thorax, forårsaket det alvorlige toksiske symptomer, som alvorlig og potensielt livstruende mukositt, særlig øsofagitt og pneumonitt. Spesielt utsatt var de som ble gitt store strålingsdoser (median behandlingsvolum 4,795 cm3). Studier tyder på at det er mulig å administrere gemcitabin ved lavere doser med samtidig stråleterapi med forutsigbar toksisitet. Den optimale kombinasjonen for sikker administrering av gemcitabin og stråling er ikke fastslått for alle tumortyper. Data indikerer ikke økt toksisitet når gemcitabin administreres >7 dager før eller etter strålebehandling, annet enn «recall»-effekt etter stråling. Data tyder på at gemcitabin kan startes etter at de akutte strålingssymptomene har opphørt eller minst 1 uke etter strålingen. Strålingsskader er rapportert på målvev (f.eks. øsofagitt, kolitt og pneumonitt) både i forbindelse med samtidig og ikke samtidig bruk av gemcitabin.Graviditet/Amming:
Fertilitet: Gemcitabin forårsaker hypospermatogenese hos hannmus. Derfor anbefales menn som behandles med gemcitabin, ikke å gjøre en kvinne gravid under og opptil 6 måneder etter behandlingen. Pga. muligheten for infertilitet etter behandling bør det før behandling søkes veiledning om konservering av sæd. Overgang i placenta: Adekvate data foreligger ikke. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Basert på resultater fra dyrestudier og gemcitabins virkningsmekanisme bør ikke dette preparatet brukes under graviditet, særlig ikke i 1. trimester, med mindre det er helt nødvendig. Kvinner skal anbefales til ikke å bli gravide under behandling, samt å informere legen sin omgående dersom dette likevel skulle skje. Overgang i morsmelk: Ukjent. Skadelige effekter på det diende barnet kan ikke utelukkes. Amming skal avbrytes under behandling.Bivirkninger:
Frekvensen og alvorlighetsgraden påvirkes av dose, infusjonshastighet og doseringsintervaller. Dosebegrensende bivirkninger er trombocytopeni, leukopeni og granulocytopeni. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni (nøytropeni grad 3 = 19,3%, grad 4 = 6%), benmargssuppresjon er vanligvis mild til moderat og påvirker mest antall granulocytter, trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Oppkast, kvalme. Hud: Allergiske hudreaksjoner vanligvis forbundet med pruritus, alopesi. Lever/galle: Økning av levertransaminaser (ASAT, ALAT) og alkalisk fosfatase. Luftveier: Dyspné, vanligvis mild, forsvinner oftest raskt og uten behandling. Nyre/urinveier: Hematuri, mild proteinuri. Øvrige: influensalignende symptomer, de vanligste symptomene er feber, hodepine, frysninger, myalgi, asteni, og anoreksi. Hoste, rhinitt, uvelhet, svetting og søvnproblemer er også rapportert. Ødem/perifert ødem, inkl. ansiktsødem. Ødemer er vanligvis reversible etter at behandlingen avbrytes. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni med feber. Gastrointestinale: Diaré, stomatitt, ulcerasjon av munnslimhinnen, forstoppelse. Hud: Kløe, svetting. Lever/galle: Økning av bilirubinnivåer. Luftveier: Hoste, rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, søvnløshet, somnolens. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Feber, asteni, frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Luftveier: Interstitiell pneumonitt, bronkospasme, vanligvis mild og forbigående, men kan kreve parenteral behandling. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, hypotensjon. Hud: Ulcerasjon, vesikkel- og sårdannelse, flassing. Lever/galle: Økning av gammaglutamyltransferase. Øvrige: Reaksjoner på administreringsstedet (vanligvis milde). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytose. Gastrointestinale: Iskemisk kolitt. Hjerte/kar: Arytmier, fortrinnsvis supraventrikulære, hjertesvikt. Kliniske symptomer på perifer vaskulitt og gangren. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. deskvamasjon og bulløse hudutslett, Lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse), Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon. Lever/galle: Alvorlig hepatisk toksisitet, inkl. leversvikt og død. Luftveier: Lungeødem, «Adult respiratory distress syndrome». Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse. Nyre/urinveier: Nyresvikt, hemolytisk uremisk syndrom. Øvrige: Toksisitet etter stråling. «Recall»-effekt etter stråling. Kombinasjonsbehandling ved brystcancer: Frekvensen av grad 3 og 4 hematologisk toksisitet, særlig nøytropeni, øker når gemcitabin gis i kombinasjon med paklitaksel. Denne økningen i bivirkninger er imidlertid ikke assosiert med økt forekomst av infeksjoner eller blødninger. Tretthet og nøytropeni med feber forekommer oftere når gemcitabin brukes i kombinasjon med paklitaksel. Tretthet som ikke er assosiert med anemi, går vanligvis tilbake etter den første syklusen. Gemcitabin og paklitaksel: Bivirkninger grad 3 (G3) og grad 4 (G4) (gemcitabin og paklitaksel vs. paklitaksel): Laboratorie: Anemi: (G3: 5,7% vs. 1,9%, G4: 1,1% vs. 0,4%), trombocytopeni (G3: 5,3% vs. 0%, G4: 0,4% vs. 0%), nøytropeni (G3: 31,3% vs. 4,2%, G4: 17,2% vs. 6,6%). Ikke-laboratorie: Nøytropeni med feber (G3: 4,6% vs. 1,2%, G4: 0,4% vs. 0%), utmattelse (G3: 5,7% vs. 1,2%, G4: 0,8% vs. 0,4%), diaré (G3: 3,1% vs. 1,9%), motorisk nevropati (G3: 2,3% vs. 0,8%, G4: 0,4% vs. 0%), sensorisk nevropati (G3: 5,3% vs. 3,5%, G4: 0,4% vs. 0%). Kombinasjonsbruk ved blærecancer: Gemcitabin og cisplatin (gemcitabin og cisplatin vs. metotreksat, vinblastin, doksorubicin og cisplatin): Laboratorie: Anemi: (G3: 24% vs. 16%, G4: 4% vs. 2%), trombocytopeni (G3: 29% vs. 8%, G4: 29% vs. 13%). Ikke-laboratorie: Kvalme og oppkast (G3: 22% vs. 19%, G4: 0% vs. 2%), diaré (G3: 3% vs. 8%, G4: 0% vs. 1%), infeksjon (G3: 2% vs. 10%, G4: 1% vs. 5%), stomatitt (G3: 1% vs. 18%, G4: 0% vs. 4%). Kombinasjonsbruk ved ovarialcancer: Gemcitabin og karboplatin vs. karboplatin: Laboratorie: Anemi (G3: 22,3% vs. 5,7%, G4: 5,1% vs. 2,3%), nøytropeni (G3: 41,7% vs. 10,9%, G4: 28,6% vs. 1,1%), trombocytopeni (G3: 30,3% vs. 10,3%, G4: 4,6% vs. 1,1%), leukopeni (G3: 48% vs. 6,3%, G4: 5,1% vs. 0,6%). Ikke-laboratorie: Hemoragi (G3: 1,8% vs. 0%), nøytropeni med feber (G3: 1,1% vs. 0%), infeksjon uten nøytropeni (G4: 0,6% vs. 0%). Sensorisk nevropati er mer frekvent ved kombinasjonsbruk enn med karboplatin monoterapi.Overdosering/Forgiftning:
Intet kjent antidot. Enkeltdoser opptil 5,7 g/m2 er gitt i.v. over 30 minutter annenhver uke med klinisk akseptabel toksisitet. Ved mistanke om overdosering bør pasientens blodbilde monitoreres og adekvat behandling gis ved behov. Se Giftinformasjonens anbefalinger for gemcitabin: Pyrimidinanaloger: L01B C.Egenskaper:
Klassifisering: Pyrimidinanalog. Virkningsmekanisme: Gemcitabin (dFdC), som er en pyrimidinantimetabolitt, metaboliseres intracellulært av nukleosidkinaser til de aktive difosfat(dFdCDP)- og trifosfat(dFdCTP)-nukleosider. Cytotoksisk virkning skyldes inhibering av DNA-syntesen på to måter: 1) dFdCDP inhiberer ribonukleotidreduktase, som katalyserer reaksjonene som genererer deoksynukleosidtrifosfater (dCTP) til DNA-syntese. Inhibering av dette enzymet reduserer konsentrasjonen av deoksynukleosider generelt, og spesielt dCTP. 2) dFdCTP konkurrerer med dCTP om inkorporering i DNA. En liten mengde gemcitabin kan også inkorporeres i RNA. Reduksjonen av den intracellulære dCTP-konsentrasjonen potenserer dermed inkorporeringen av dFdCTP i DNA. DNA-polymeraseepsilon er i hovedsak ikke i stand til å fjerne gemcitabin og reparere den voksende DNA-tråden. Etter inkorporering i DNA ser gemcitabin ut til å indusere apoptose. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon nås innen 5 minutter etter avsluttet infusjon. Proteinbinding: Neglisjerbar. Fordeling: Distribusjonsvolum (det sentrale volum): 12,4 liter/m2 for kvinner og 17,5 liter/m2 for menn (interindividuell variasjon er 91,9%). Distribusjonsvolum (det perifere volum): 47,4 liter/m2. Halveringstid: 42-94 minutter avhengig av alder og kjønn. Ved anbefalt doseringsregime er eliminasjonen nærmest komplett innen 5-11 timer etter infusjonsstart. Akkumuleres ikke ved ukentlig dosering. Metabolisme: Rask metabolisme av cytidindeaminase i lever, nyrer, blod og andre vev. Di- og trifosfatmetabolittene regnes som aktive. Disse metabolittene er ikke funnet i detekterbare mengder i plasma eller urin. Den primære metabolitten dFdU, er ikke aktiv og finnes i plasma og urin. Utskillelse: Systemisk clearance: Fra 29,2 liter/time/m2 til 92,2 liter/time/m2, avhengig av kjønn og alder. Clearance for kvinner er 25% lavere enn for menn. Clearance synes å avta med alderen for både menn og kvinner. 10% utskilles uforandret i urinen. Renal clearance: 2-7 liter/time/m2. I uken etter administrering gjenfinnes 92-98% av administrert dose, 99% i urin, hovedsakelig i form av dFfU, og 1% i feces.Andre opplysninger:
Lokale retningslinjer for sikker tilberedning og håndtering av cytostatika må følges. Håndtering av konsentratet bør helst skje i avtrekksskap med samtidig bruk av hansker og beskyttelsesfrakk. Hvis avtrekksskap ikke er tilgjengelig, bør man komplettere med munnbind og vernebriller. Hvis preparatet kommer i kontakt med øynene, kan dette forårsake alvorlig irritasjon. Øynene skylles umiddelbart og grundig med vann. Hvis irritasjonen vedvarer, må lege kontaktes. Får man preparatet på huden, skylles det utsatte området grundig med vann. Ytterligere fortynning: Natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske (uten konserveringsmiddel) skal brukes som oppløsningsmiddel. Fortynning til i.v. infusjon skal skje under aseptiske forhold. Parenterale oppløsninger skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrering. Oppløsning som inneholder partikler, skal kasseres. Ubrukt legemiddel samt avfall, bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.Sist endret: 31.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
