Preparater A-Z
Gastrografin, ORAL/REKTAL OPPLØSNING:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 370 mg I/ml | 10 × 100 ml (flaske) | 002602 | kr 829,20 | - |  |
Gastrografin
Står ikke på WADAs dopinglisteORAL/REKTAL OPPLØSNING 370 mg I/ml: 1 ml inneh.: Natr. et methylglucamin. amidotriz. 0,76 g, natr. hydroxid., dinatr. edet., saccharin. natr., anis. ol., polysorbat. 80, aqua purif. ad 1 ml. Anissmak.
Indikasjoner:
Kun til bruk ved oral eller rektal administrering. Kontrastmiddel til undersøkelse av gastrointestinaltraktus som kan kombineres med bariumsulfat ved rutinemessig røntgenfotografering. Skal brukes alene ved mistanke om partiell eller total stenose, tarmobstruksjon, postoperativ ileus, akutte blødninger, truende perforasjoner (ulcus pepticum, divertikler), tilstander oppstått etter mage/tarmreseksjoner (risiko for perforasjon, suturinsuffisiens) og andre akutte tilstander som sannsynligvis krever kirurgisk inngrep. Kan brukes ved røntgenfotografering av fremmedlegemer, tumorer før endoskopi og gastrointestinalfistler. Megacolon. Kontrastforsterking ved computertomografi. Behandling av ukomplisert mekonium ileus.Dosering:
Skal kun brukes enteralt. Tarmen bør tømmes før undersøkelse. Adekvat hydrering må utføres før og etter kontrastmiddel gis, spesielt ved myelomatose, diabetes mellitus med nefropati, polyuri, oligouri, hyperurikemi, samt for spedbarn, små barn og eldre. Forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen må korrigeres før undersøkelsen og balanse videre opprettholdes. Bør ikke gis til nyfødte, spedbarn og barn i høyere dose enn anbefalt. Til nyfødte og spedbarn kan kontrastmiddel med lav osmolaritet ofte gi høyere sikkerhet enn Gastrografin som har høy osmolaritet. Oral bruk: Dosering avhenger av undersøkelsens art og pasientens alder. Voksne og barn >10 år: Fotografering av mage: 60 ml. Undersøkelse av gastrointestinaltraktus: Opptil 100 ml. Eldre og kakektiske pasienter: Oppløsning fortynnes med vann i forholdet 1:1. Nyfødte, spedbarn og små barn: 15 ml fortynnet med vann i forholdet 1:3. Barn <10 år: 15 ml, kan fortynnes med vann i forholdet 1:2. Computertomografi: 0,5-1,5 liter, ca. 3% oppløsning (30 ml oppløsning pr. liter vann). Rektal bruk (inkl. behandling av ukomplisert mekonium ileus): Voksne: 500 ml fortynnet oppløsning, fortynnet med vann i forholdet 1:3 til 1:4. Normalt tilstrekkelig med ca. 500 ml fortynnet oppløsning. Barn <5 år: Opptil 500 ml fortynnet oppløsning, fortynnet med vann i forholdet 1:5. Barn ≥5 år: Opptil 500 ml fortynnet oppløsing, fortynnet med vann i forholdet 1:4 til 1:5. Mekonium ileus: Ukomplisert mekonium ileus kan helbredes vha. Gastrografin. Kontrastmidlets høye osmotiske trykk fører til at omliggende vev avgir store mengder væske til tarmen slik at mekonium ileus løses opp. Kombinasjonsbehandling med bariumsulfat 1 g/ml: Voksne og barn >10 år: Vanlig dose bariumsulfat og 30 ml Gastrografin. Passasjen av Gastrografin alene er avsluttet etter 2 timer og kombinasjonen Gastrografin/bariumsulfat etter ca. 3 timer. Barn <5 år: Blanding av 2-5 ml Gastrografin og 100 ml bariumsulfat. Barn: 5-10 år: Blanding av 10 ml Gastrografin og nødvendig mengde bariumsulfat. Ved behov (f.eks. ved pylorospasme eller pylorusstenose) kan andelen Gastrografin i blandingen økes ytterligere for å redusere viskositeten. Dette påvirker ikke kontrasten.Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Skal ikke gis ufortynnet til pasienter med lavt plasmavolum, f.eks. nyfødte, spedbarn, små barn eller dehydrerte pasienter, da hypovolemiske komplikasjoner kan være spesielt alvorlige hos disse pasientgruppene. Skal ikke gis ufortynnet til pasienter med mulig aspirasjon eller bronkoøsofageal fistel, da hyperosmolaritet kan medføre akutt pulmonalt ødem, kjemisk pneumoni, respirasjonssvikt og død.Forsiktighetsregler:
Preparatet er ikke gunstig for diagnostisering av enteritt, og røntgenfotografering av slimhinnesykdommer. Barn (<1 år), spesielt nyfødte, er følsomme for elektrolyttforstyrrelser og hemodynamiske forandringer. Forsiktighet må utvises mht. dosering, teknisk utførelse av radiologisk fremgangsmåte og pasientens tilstand. Man bør være oppmerksom på ev. anafylaktisk reaksjon. Nøye vurdering av fordel/risiko kreves ved kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene pga. økt risiko for anafylaktoide-/hypersensitivitetsreaksjoner. Pasienter som er eller har vært overfølsomme mot jodholdige kontrastmidler har større risiko for kraftig reaksjon (hovedsakelig uregelmessig og uforutsigbar). Bronkial astma gir økt risiko for bronkospasme eller allergisk reaksjon. Ved allergiske disposisjoner, kjent overfølsomhet for jodholdige kontrastmidler eller tidligere astma, kan premedisinering med antihistamin og/eller glukokortikoider overveies. Preparatet kan assosieres med anafylaktoide/hypersensitivitets- eller andre idiosynkrasireaksjoner karakterisert ved kardiovaskulære, respiratoriske eller kutane manifestasjoner og alvorlige reaksjoner, inkl. sjokk. Forsinkede reaksjoner (etter timer eller dager) kan forekomme. Kvalme, brekninger, mildt angioødem, konjunktivitt, hoste, kløe, rhinitt, nysing og urticaria kan oppstå uavhengig av mengde og administrasjonsvei, og kan være preliminære tegn på begynnende sjokktilstand. Dersom overfølsomhetsreaksjoner forekommer, må behandlingen seponeres umiddelbart og, hvis nødvendig, må spesifikk i.v. behandling gis. Medisiner til behandling og utstyr til førstehjelp skal være tilgjengelig. Risiko for overfølsomhetsreaksjoner er større når følgende forhold foreligger: Tidligere anafylaktoid-/hypersensitivitetsreaksjon på jodholdige kontrastmidler, allergiske lidelser eller bronkial astma i anamnesen. Kardiovaskulær sykdom disponerer for alvorlig, inkl. fatalt utkomme av kraftige overfølsomhetsreaksjoner. Spesielt nøye vurdering kreves av fordel/risiko ved påvist eller mistenkt hypertyreoidisme eller struma, da jodholdige kontrastmidler kan påvirke thyreoideafunksjonen, forverre eller fremkalle hypertyreoidisme og tyreotoksisk krise. Ved påvist eller mistenkt hypertyreoidisme bør test av thyreoideafunksjon og/eller forebyggende tyreostatisk behandling vurderes før administrering av Gastrografin. Forsiktighet bør utvises, og behovet for undersøkelse overveies nøye ved dårlig allmenntilstand. Ved kombinasjon med bariumsulfat, må man være oppmerksom på relevante kontraindikasjoner, advarsler og mulige bivirkninger. Bariumsulfat skal brukes ved enkel- eller dobbeltkontrast teknikk. Ved langvarig retensjon av Gastrografin i gastrointestinaltraktus kan det oppstå vevsskade, blødninger, tarmnekrose og tarmperforasjon. Det er risiko for lungeødem hvis kontrastmidlet havner i luftrøret.Interaksjoner:
Overfølsomhetsreaksjoner kan forverres ved samtidig behandling med betablokkere, spesielt hos personer med bronkial astma. Tidligere behandling (opptil flere uker) med interleukin-2 er assosiert med økt risiko for forsinkede reaksjoner på kontrastmidlet. Diagnostisering og behandling av thyreoideadysfunksjon med tyreotrope radioisotoper kan bli forsinket opptil flere uker etter administrering av jodholdige kontrastmidler som følge av redusert opptak av radioisotoper.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet er ikke klarlagt. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter. Røntgeneksponering bør unngås under graviditet, og fordelen ved røntgenundersøkelse bør derfor vurderes mot mulig risiko. Overgang i morsmelk: Amidotrizoinsyre går over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.Bivirkninger:
Bivirkninger er normalt milde til moderate og forbigående, men alvorlige og livstruende reaksjoner, inkl. dødsfall, er rapportert. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, diaré. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Hypertyreoidisme. Gastrointestinale: Intestinal perforasjon, abdominalsmerter, orale slimhinneblemmer. Hjerte/kar: Hjertestans, takykardi, sjokk, hypotensjon. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, urticaria, utslett, pruritus, erytem, ødematøst ansikt. Immunsystemet: Anafylaktoid sjokk, anafylaktoid-/hypersensitivitetsreaksjon. Luftveier: Bronkospasme, dyspné, medisinsk aspirasjon, pulmonalt ødem pga. aspirasjon, aspirasjonspneumoni. Nevrologiske: Bevissthetsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Væske- og elektrolyttubalanse. Øvrige: Pyreksi, svetting. Systemisk hypersensitivitet forekommer sjelden og er hovedsakelig mild, generell hudreaksjon. Risiko for alvorlig hypersensitivitetsreaksjon kan ikke fullstendig utelukkes. Sterk hyperton oppløsning kan føre til diaré som opphører ved fullstendig tarmtømming. Pågående enteritt eller kolitt kan forbigående forsterkes. Langvarig kontakt med tarmslimhinnen kan føre til erosjon og nekrose.Egenskaper:
Klassifisering: Vannløselige, nefrotrope, høyosmolære røntgenkontrastmidler. Inneholder saltet av amido(dia-)trizoinsyre med røntgenabsorberende jod sterkt kjemisk bundet. Absorpsjon: Etter oral administrering absorberes ca. 3% av amidotrizoinsyren. Høyere absorpsjon selv i fravær av perforasjon er sett. Ved perforasjon i mage-tarmkanalen trenger Gastrografin inn i bukhulen eller omliggende vev hvor det absorberes og til slutt skilles ut via nyrene.Sist endret: 05.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
