Forsiktighetsregler: 

Innholdsstoffene (timolol/bimatoprost) kan absorberes systemisk. Det er imidlertid ikke sett økt systemisk absorpsjon av de enkelte virkestoffene. Pga. den betaadrenerge komponenten i timolol kan det forekomme samme type kardiovaskulære, pulmonale og andre bivirkninger som kan sees ved bruk av systemiske betablokkere. Forekomsten av systemiske bivirkninger etter topisk administrering til øynene er lavere enn ved systemisk administrering. For reduksjon av systemisk absorpsjon, se Dosering. Hjertesykdommer: Pasienter med kardiovaskulære sykdommer (f.eks. sykdommer i kransarteriene, Prinzmetals angina og hjertesvikt) og pasienter som får behandling med betablokkere mot høyt blodtrykk, bør vurderes nøye, og behandling med et annet virkestoff bør tas i betraktning. Pasienter med kardiovaskulær sykdom bør overvåkes mht. tegn til forverring av disse sykdommene og til bivirkninger. Pga. den negative effekten på ledningstiden, bør betablokkere bare gis med forsiktighet til pasienter med hjerteblokade av 1. grad. Karsykdommer: Pasienter med alvorlig perifer sirkulasjonsforstyrrelse/-sykdom (dvs. alvorlige former for Raynauds sykdom eller Raynauds syndrom) bør behandles med varsomhet. Sykdommer i respirasjonsorganer: Respiratoriske reaksjoner, inkl. dødsfall grunnet bronkospasme hos pasienter med astma, er rapportert etter bruk av enkelte betablokkere til bruk i øyet. Bør brukes med varsomhet ved mild/moderat kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og bare hvis potensiell nytte oppveier potensiell risiko. Hypoglykemi/diabetes: Betablokkere bør gis med forsiktighet til pasienter utsatt for spontan hypoglykemi og pasienter med labil diabetes, da betablokkere kan maskere tegn og symptomer på akutt hypoglykemi. Betablokkere kan også maskere tegn på hypertyreose. Hornhinnesykdommer: Betablokkere til bruk i øyet kan indusere tørrhet i øynene. Pasienter med hornhinnesykdommer bør behandles med varsomhet. Andre betablokkere: Effekten på det intraokulære trykket, eller kjente effekter av systemisk betablokade, kan forsterkes når timolol gis til pasienter som allerede får en systemisk betablokker. Responsen hos slike pasienter bør holdes under nøye oppsyn. Bruk av to lokale betablokkere anbefales ikke (se Interaksjoner). Anafylaktiske reaksjoner: Når pasienter som har hatt atopi eller alvorlig anafylaktisk reaksjon overfor forskjellige allergener tar betablokkere, kan de reagere sterkere på gjentatt påvirkning av slike allergener og respondere dårligere på den vanlige dosen av adrenalin som brukes til behandling av anafylaktiske reaksjoner. Koroidal avløsning: Koroidal avløsning har vært rapportert etter administrering av vandig suppresjonsterapi (f.eks. timolol, acetazolamid) etter filtreringsprosedyrer. Anestesi ved kirurgiske inngrep: Betablokkerende øyepreparat kan blokkere betaagonisteffekten til f.eks. adrenalin. Anestesilegen må informeres hvis pasienten får timolol. Pasienten bør informeres om muligheten for vekst av øyevipper, mørkfarging av øyelokkshuden og økt irispigmentering. Noen av disse forandringene kan være varige og føre til forskjeller mellom øynene, når kun ett øye behandles. Etter seponering kan pigmentering av iris være permanent. Cystoid maculaødem er rapportert etter bimatoprostbehandling. Preparatet bør derfor brukes med forsiktighet ved kjente risikofaktorer for maculaødem, f.eks. hos afake pasienter eller pseudofake pasienter med rift i bakre linsekapsel. Benzalkoniumklorid (konserveringsmiddel) kan forårsake øyeirritasjon. Kontaktlinser må fjernes før instillering, og ikke gjeninnsettes før etter minst 15 minutter. Benzalkoniumklorid misfarger myke kontaktlinser og kontakt med myke kontaktlinser må unngås. Tilfeller av punktal keratopati og/eller toksisk ulcerøs keratopati ved bruk av benzalkoniumklorid er rapportert. Oppfølging kreves derfor ved hyppig eller langvarig bruk hos pasienter med tørre øyne eller corneaskade. Ingen erfaring hos pasienter med okulære betennelsestilstander, neovaskulær, inflammatorisk, vinkelblokkglaukom, medfødt glaukom eller trangvinklet glaukom.