TABLETTER 20 mg og
40 mg: Hver tablett inneh.: Furosemid 20 mg,
resp. 40 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer til ca. 0,1 g. Fargestoff:
20 mg: Patentblått (E 131). Med delestrek.
Indikasjoner:
Alle former for ødemer, også ved nedsatt nyrefunksjon.
Forsert diurese ved intoksikasjoner. Hypertensjon hvor tiazider er
uegnet, som ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller diabetes. Forsøksvis
hvor andre diuretika ikke har gitt effekt. Barn: Hovedindikasjon er
hjertesvikt. For øvrig er indikasjonsområdet som ovenfor angitt. Ved
sterkt nedsatt nyrefunksjon, se Furosemid 500 mg «Orion».
Dosering:
Dosen individualiseres og avpasses etter den
kliniske tilstand. Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke
absorpsjonen.
Voksne: Individuell,
20-160 mg daglig fordelt på 1-3 doser.
Ødemer: 20-40
mg, fortrinnsvis om morgenen, er ofte tilstrekkelig. I blant kreves
høyere doser, 80-160 mg daglig, fortrinnsvis fordelt på 2-3 enkeltdoser.
Etter at ødemene er eliminerte, er det ofte tilstrekkelig med 20 mg.
Premenstruell tensjon: 20-40 mg i 5-7 dager premenstruelt
samt 1. menstruasjonsdag.
Hypertensjon: 40-80 mg
initialt. Vedlikeholdsbehandling: 20-80 mg daglig.
Barn: 1-3 mg/kg/døgn. Tablettene kan deles.
Kontraindikasjoner:
Truende eller manifest leversvikt og leverkoma.
Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetamid eller torasemid.
Dehydrering eller hypovolemi. Allergi for sulfonamider. Hypertensjon
under graviditet. Ved høydosebehandling: Nyresvikt med oliguri pga.
nyre- og levertoksiske substanser.
Forsiktighetsregler:
Forsiktighet må utvises ved behandling av pasienter
med stor risiko for utvikling av elektrolyttforstyrrelser eller ved
hypovolemi. Serumkalium bør måles før behandlingsstart og kontrolleres
regelmessig, særlig ved høy dosering. Hypokalemi sees særlig hos eldre
pasienter med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon og ensidig ernæring.
En må være spesielt oppmerksom på hypokalemi hos digitaliserte pasienter.
Forsiktighet må utvises ved diabetes mellitus og arthritis urica.
Hos pasienter som er disponert for arthritis urica må urinsyre kontrolleres.
Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig
kost. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon
av urinstrømmen krever nøye overvåkning, spesielt i begynnelsen av
behandlingen. Pasienten bør informeres om at preparatet kan gi svimmelhet
og tretthet med påfølgende nedsatt reaksjonsevne, særlig i starten
av behandlingen.
Interaksjoner:
Furosemid kan forsterke ototoksisiteten av
aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. faren for irreversibel
skade, må disse legemidlene kun gis dersom sterke medisinske grunner
foreligger. Høye doser av visse cefalosporiner og furosemid kan gi
økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av
kloralhydrat kan føre til flushing, svettetokter, rastløshet, kvalme,
økt blodtrykk og takykardi. Samtidig bruk av litium kan øke litiumkonsentrasjonen
i plasma. Serumlitium må kontrolleres regelmessig. Samtidig bruk av
naproksen kan redusere den diuretiske effekten. Samtidig bruk av fenytoin
kan redusere effekten av furosemid. Ved oppstart eller doseøkning
av ACE-hemmer kan alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon oppstå.
Furosemid bør da enten midlertidig seponeres eller furosemiddosen
reduseres 3 dager før ACE-hemmerbehandling påbegynnes/dosen økes.
Samtidig bruk av legemidler som gjennomgår tubulær sekresjon kan redusere
effekten av furosemid.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Passerer. Skal ikke brukes ved preeklampsi.
Se Kontraindikasjoner. Farmakologiske effekter som elektrolyttforstyrrelser,
redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være fosterskadelig.
Behandling av gravide kun på streng indikasjon.
Overgang i morsmelk: Går over. Laktasjonen kan hemmes. Det er sannsynlig
at barn som ammes kan påvirkes ved terapeutiske doser. Skal derfor
ikke brukes ved amming.
Bivirkninger:
De fleste bivirkningene inntreffer ved behandling
med høye doser, ca. 95% av reaksjonene er doseavhengige. Vanligst
er elektrolyttforstyrrelser (ca. 5%), hovedsakelig hos pasienter med
nedsatt nyrefunksjon, samt ved bruk av høye doser til pasienter med
nyreinsuffisiens.
Hyppige (>1/100):
Metabolske: Hypokalemi, hyponatremi, hypomagnesemi,
hypokalsemi og hypokloremi. Retensjon av urinsyre. Sirkulatoriske:
Hypovolemi ved intens terapi.
Mindre hyppige:
Gastrointestinale: Kvalme og brekninger.
Sjeldne (<1/1000):
Blod: Leukopeni, trombocytopeni og agranulocytose.
Hud: Allergiske hudreaksjoner, vaskulitter, urticaria, erythema multiforme,
eksfoliativ dermatitt og purpura. Hørsel: Tinnitus og nedsatt hørsel
ved høye plasmakonsentrasjoner. Metabolske: Hyperglykemi. I enkelte
tilfeller har intrahepatisk kolestase, økning av leverenzymer eller
akutt pankreatitt vært rapportert. Fotosensibilisering er sett i enkelte
tilfeller.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Furosemid 500 mg «Orion».
Se Giftinformasjonens anbefalinger C03C A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Loop-diuretikum med kortvarig, raskt innsettende,
doseavhengig effekt.
Virkningsmekanisme:
Hemmer reabsorpsjonen av klorid og dermed natrium
i den oppadstigende del av Henles slynge. Også utskillelsen av kalium,
kalsium og magnesium øker.
Absorpsjon:
62-67%. Gjennomsnittlig biotilgjengelighet
er ca. 50% (27-80%). Reduseres med ca. 30% ved samtidig matinntak.
Kan også reduseres noe ved uttalt ødem.
Proteinbinding:
96-98%.
Fordeling:
Distribusjonsvolum: 170-270 ml/kg.
Halveringstid:
45-60 minutter. Clearance er ca. 200 ml/minutt.
Diuretisk virkning inntrer etter
½-1 time og varer 4-6 timer.
Den antihypertensive effekten varer lengre.
Metabolisme:
Metaboliseres kun i liten grad.
Utskillelse:
Ca.
⅔ utskilles i urin, resten i feces.
Eliminasjonen avsluttes innen 24 timer.
Sist endret: 23.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
