INJEKSJONSVÆSKE 10 mg/ml: Furix: 1 ml inneh.: Furosemid. 10 mg, natr.
chlorid. 8 mg, natr. hydroxid. 1,2 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml. pH
ca. 9.
TABLETTER 20 mg og
40 mg: Furix: Hver tablett inneh.: Furosemid. 20 mg,
resp. 40 mg, lactos. 99 mg, resp. 64 mg, const. q.s. Med delestrek.
DEPOTKAPSLER 30 mg og
60 mg: Furix Retard: Hver depotkapsel inneh.: Furosemid.
30 mg, resp. 60 mg, lactos. 29 mg, resp. 57 mg, const. q.s. Fargestoff:
Erytrosin (E 127), indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid
(E 171).
Indikasjoner:
Furix: Alle former for ødemer,
også ved sterkt nedsatt nyrefunksjon. Hypertensjon hvor tiazider er
uegnet, som ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller diabetes. Forsert
diurese ved intoksikasjoner. Forsøksvis hvor andre diuretika ikke
har gitt effekt. Barn: Hovedindikasjon er hjertesvikt. For øvrig er
indikasjonsområdet som angitt ovenfor.
Furix Retard: Vedlikeholdsbehandling ved hjertesvikt eller ved ødemer av annen
årsak. Mild til moderat hypertensjon med hjertesvikt hvor annen ødemterapi
ikke er egnet, f.eks. ved nedsatt nyrefunksjon eller ved nedsatt glukosetoleranse/diabetes.
Hypertensjon hvor tiazider er kontraindisert.
Dosering:
Individuell etter pasientens behov og respons.
Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke absorpsjonen. Ved omstilling
fra furosemid i tablettform til retardform, kreves en større dose
furosemid. 1 depotkapsel Furix Retard 60 mg gir samme diurese som
1 tablett Furix 40 mg.
Depotkapsler: Ødem: 60 mg pr. dag initialt. Kan ev. senere justeres
ned til 30 mg som vedlikeholdsdose.
Hypertensjon: Vanlig startdose er 30 mg pr. dag, gitt som engangsdose om morgenen.
Kan ev. økes etter noen ukers behandling. Ved dosering over 120 mg
pr. døgn bør tabletter overveies.
Kapslene svelges
hele med et ½ glass væske. Kapslene kan åpnes,
men innholdet må ikke knuses eller tygges.
Tabletter:
Voksne: Individuell, 20-160 mg daglig fordelt på
1-3 doser.
Ødem: 20-40 mg, fortrinnsvis om morgenen,
er ofte tilstrekkelig. Iblant kreves høyere doser (80-160 mg), fortrinnsvis
fordelt på 2-3 enkeltdoser. Etter at ødemet er eliminert er det ofte
tilstrekkelig med 20 mg.
Premenstruell tensjon: 20-80
mg 5-7 dager premenstruelt samt 1. menstruasjonsdag.
Hypertensjon: 40-80 mg initialt. Vedlikeholdsbehandling 20-80 mg daglig.
Barn: Veiledende dose: 1-3 mg/kg/døgn.
Injeksjonsvæske: Anvendes ved behov for hurtig effekt
eller når peroral behandling er ugjennomførlig. Initialt 20-40 mg
(2-4 ml) langsomt i.m. eller i.v. (5 mg/minutt). Kan gjentas hver
2.-3. time etter behov, hver gang økende med 20 mg.
Akutt
lungeødem: 40 mg (4 ml) i.v. Gjentas om nødvendig etter 20
minutter.
Barn: Vedlikeholdsdose: 0,4-0,6 mg/kg i.v. eller i.m.
Kontraindikasjoner:
Truende eller manifest leversvikt og leverkoma.
Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid eller torasemid.
Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider. Hypertensjon
under graviditet. Ved høydosebehandling: Nyresvikt med oliguri pga.
nyre- og levertoksiske substanser.
Forsiktighetsregler:
Forsiktighet utvises ved behandling av pasienter
med stor risiko for utvikling av elektrolyttforstyrrelser eller ved
hypovolemi. Serumkalium bør bestemmes før behandlingen startes og
bør kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dosering. Hypokalemi
sees særlig hos eldre pasienter med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon
og ensidig ernæring. En må være spesielt oppmerksom på hypokalemi
hos digitaliserte pasienter. Forsiktighet utvises ved behandling av
pasienter med diabetes mellitus og urinsyregikt. Hos pasienter disponert
for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres.
Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig
kost. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon
av urinstrømmen krever nøye overvåking, spesielt i begynnelsen av
behandlingen.
Interaksjoner:
Furosemid kan forsterke ototoksisiteten av
aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. faren for irreversibel
skade, må disse legemidlene bare gis samtidig dersom sterke medisinske
grunner foreligger. Høye doser av visse cefalosporiner og furosemid
kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk
av litium kan øke litiumkonsentrasjonen i plasma. Serumlitium må kontrolleres
regelmessig. Ved oppstart eller doseøkning med ACE-hemmer kan alvorlig
hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon oppstå. Furosemid bør da enten
midlertidig seponeres eller furosemiddosen reduseres 3 dager før behandling
med ACE-hemmer påbegynnes/dosen økes. Samtidig bruk av fenytoin kan
redusere effekten av furosemid. Ved samtidig bruk av karbamazepin
er det sett tilfeller av hyponatremi. Samtidig bruk av legemidler
som gjennomgår tubulær sekresjon kan redusere effekten av furosemid.
Motsatt kan furosemid redusere den renale eliminasjonen av disse legemidlene.
NSAIDs kan redusere effekten av furosemid. Samtidig bruk av kloralhydrat
anbefales ikke.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Furosemid skal ikke brukes ved preeklampsi.
Se Kontraindikasjoner. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser,
redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig
for fosteret. Behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon.
Overgang i morsmelk: Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen.
Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser.
Preparatet skal derfor ikke brukes ved amming.
Bivirkninger:
Ca. 95% av bivirkningene er doseavhengige og
de fleste inntreffer ved behandling med høye doser. Vanligst er elektrolyttforstyrrelser
(ca. 5%), hovedsakelig hos pasienter med nedsatt leverfunksjon samt
ved bruk av høye doser til pasienter med nyreinsuffisiens.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hjerte/kar: Hypovolemi ved intensiv terapi.
Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyponatremi, hypomagnesemi, hypokalsemi,
hypokloremi, urinsyreretensjon.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Kvalme, brekninger.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, agranulocytose.
Hud: Allergiske reaksjoner, vaskulitter, urticaria, erythema multiforme,
eksfoliativ dermatitt, purpura, fotosensibilisering. Lever/galle:
Intrahepatisk kolestase, økning av leverenzymer eller akutt pankreatitt.
Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øre: Tinnitus og reversibel nedsatt
hørsel ved høye plasmakonsentrasjoner.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Først og fremst dehydrering og elektrolyttforstyrrelser.
Kliniske manifestasjoner kan være takykardi, hypotensjon (med svimmelhet
og risiko for synkope), rytmeforstyrrelser og tørre slimhinner. Kronisk
tubulointerstitiell nefritt og distal renal tubulær acidose forekommer
meget sjeldent. Hos barn er følgende rapportert: Endret mental tilstand,
hodepine, hypertoni, muskelsvakhet og kramper (sekundært til elektrolyttforstyrrelser).
Behandling:
Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger C03C A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Loop-diuretikum med kortvarig, raskt innsettende,
doseavhengig effekt. Antihypertensiv effekt. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen.
Har diuretisk virkning også ved sterkt nedsatt glomerulusfiltrasjon.
Leverskade nedsetter ikke effekten. Depotkapslene inneholder furosemidgranulat
overtrukket med et magesaftresistent lag. En gradvis utløsning av
aktiv substans reduserer toppene i plasmakonsentrasjonene. Sammenlignet
med tabletter forlenges absorpsjonsfasen og en jevnere effekt oppnås.
Virkningsmekanisme:
Hemmer reabsorpsjonen av natrium i hele nefronet,
men hovedsakelig i oppadstigende del av Henles slynge. Også utskillelsen
av kalium, kalsium og magnesium stiger.
Absorpsjon:
God. Ved uttalt ødem synes absorpsjonen i mage-tarmkanalen
å kunne nedsettes noe.
Proteinbinding:
Normalt høy, 95-99%, ved nedsatt nyrefunksjon
noe lavere.
Halveringstid:
Normalt ca. 1 time. Hos nyreinsuffisiente kan
den være 3-5 ganger forlenget, i enkelte tilfeller opptil 24 timer.
Virkningstid: Den antihypertensive effekten varer lenger enn den diuretiske.
Furix: Injeksjonsvæske: Diuretisk virkning inntrer i løpet av få minutter
og varer ca. 2 timer. Tabletter: Diuretisk virkning inntrer etter
½-1
time og varer 4-6 timer. Furix Retard: Diuresen starter vanligvis
2-3 timer etter inntak og varer i ca. 12 timer.
Metabolisme:
Metaboliseres kun i liten grad.
Utskillelse:
Ca.
⅔ utskilles i urin, resten i feces.
Eliminasjonen avsluttes innen et døgn.
Andre opplysninger:
Injeksjonsvæsken er alkalisk og uforlikelig
med sure oppløsninger med stor bufferkapasitet eller farmaka som ikke
tåler alkalisk miljø.
Sist endret: 09.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
