TABLETTER 5 mg og
50 mg: Hver tablett inneh.: Nitrofurantoin.
5 mg, resp. 50 mg, lactos. Med delekors.
Indikasjoner:
Akutte, residiverende og kroniske infeksjoner
i urinveiene, særlig cystitt, ikke ved septisk pyelonefritt.
Dosering:
Voksne: Normaldose
50 mg 3-4 ganger daglig i en uke. Hvis resistensbestemmelsen eller
dyrkingssvaret motiverer en høyere urinkonsentrasjon, kan 100 mg 3-4
ganger daglig gis initialt. Ved nedsatt nyrefunksjon må en for å unngå
nevrotoksiske bivirkninger, redusere dosen. Ved serumkreatinin 180-360
μmol/liter gis 50 mg 2 ganger daglig, og ved høyere verdier gis
25-50 mg pr. døgn. Ved sterkt nedsatt nyrefunksjon (GFR <40 ml/minutt)
er utskillelsen så lav at virksomme urinkonsentrasjoner kan forekomme
bare i unntakstilfeller. Ved residiverende infeksjoner i løpet av
måneder eller år må lavest virksomme døgndose utprøves individuelt.
Ofte er 50 mg morgen og kveld tilstrekkelig. Ved asymptomatisk bakteriuri
hos gravide og ved residiverende cystitt synes en kveldsdose på 50-100
mg å gi tilfredsstillende resultat uten bivirkninger.
Barn over 1 måned: 3 mg pr. kg pr. døgn, fordelt
på minst 2 doser i en uke. Ved langtidsbehandling i løpet av måneder
og år gis 1-2 mg pr. kg pr. døgn. Til spedbarn og småbarn gis tabletter
à 5 mg, som lett oppløses i litt væske og blandes i maten.
Skal tas i forbindelse med et måltid, dels for å
øke absorpsjonen og minske risikoen for kvalme, dels for å forlenge
utskillelsesperioden for aktiv konsentrasjon i urinen.
Kontraindikasjoner:
Nyfødte, barn under 1 måneds alder. Ved amming
av barn under 1 måneds alder. Ved kjent mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase
(G-6-PD). Anuri. Oliguri. Kjent overømfintlighet for nitrofurantoin
eller et eller flere av hjelpestoffene.
Forsiktighetsregler:
Ved sterkt nedsatt nyrefunksjon bør preparatet
ikke brukes. Forsiktighet skal utvises ved anemi, diabetes mellitus,
elektrolyttforstyrrelser og B-vitaminmangel. Ved langtidsbehandling,
særlig av eldre pasienter, må lungestatus kontrolleres regelmessig
slik at ev. symptomer på lungefibrose oppdages. Ved lungefibrose må
behandlingen stoppes og videre oppfølging skje i samråd med lungemedisinsk
ekspertise. Leverfunksjonen bør kontrolleres ved langtidsterapi. Nyrefunksjonen
bør kontrolleres hos eldre før ev. langtidsdosering, for å redusere
risikoen for perifer nerveaffeksjon. Nitrofurantoin kan indusere hemolytisk
anemi hos pasienter som lider av (G-6-PD)-mangel og hos pasienter
som har røde blodlegemer uten tilstrekkelige mengder redusert glutation.
Ettersom røde blodlegemer med utilstrekkelige mengder redusert glutation
kan forekomme hos nyfødte barn og barn opp til 1 måneds alder, skal
nitrofurantoin ikke gis til nyfødte og barn yngre enn 1 måned.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av probenecid gir økt effekt
av nitrofurantoin.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Nitrofurantoin er brukt av et stort antall
gravide uten at negative effekter er observert. I meget sjeldne tilfeller
er hemolytisk anemi rapportert ved behandling med nitrofurantoin like
før fødsel. I forbindelse med fødsel skal nitrofurantoin kun gis etter
meget grundig vurdering.
Overgang i morsmelk: Se Kontraindikasjoner. Går over i morsmelk.
Nitrofurantoin er brukt av et stort antall ammende uten at negative
effekter på barnet er observert. Hos nyfødte kan det forekomme at
røde blodlegemer inneholder for lite redusert glutation. Skal ikke
brukes ved amming av barn yngre enn 1 måned pga. risiko for hemolytisk
anemi. Forskrivning til kvinner som ammer barn eldre enn 1 måned må
skje etter nøye vurdering.
Bivirkninger:
Forekommer hos ca. 1% av pasientene. Reversible
overfølsomhetsreaksjoner er de vanligste, hvor akutte og enkelte ganger
alvorlige lungesymptomer dominerer.
Mindre hyppige:
Blod: Leukocytose, eosinofili. Gastrointestinale:
Kvalme, brekninger og diaré. Hud: Eksantem, urticaria, kløe. Lever:
Leveraffeksjon med et bilde lik så vel aktiv kronisk hepatitt som
kolestatisk ikterus. Transaminaseøkning. Luftveier: Stripeformede
fortetninger, infiltrater og pleuraeksudat. Dyspné, fuktige rallelyder,
astmatiske symptomer. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsmerter. Nevrologiske:
Perifer nevropati. Øvrige: Feber, hodepine, svimmelhet, munntørrhet.
Sjeldne (<1/1000):
Blod: Leukopeni, trombocytopeni. Hemolytisk
anemi ved arvelig (G-6-PD)-mangel i erytrocyttene. Gastrointestinale:
Parotitt. Hud: Forbigående alopesi. Luftveier: Akutt lungereaksjon.
Lungefibrose. Nevrologiske: Nystagmus. Sentralnervesystemet: Benign
intrakraniell trykkøkning. Øvrige: SLE. Akutte lungereaksjoner karakteriseres
av dyspné, takypné, hoste, høy feber, brystsmerter, hodepine, brekninger,
eosinofili, lungeinfiltrat og pleuraeksudat, og kan inntreffe fra
noen timer til noen dager etter behandlingen er startet. Symptomene
opphører oftest når behandlingen avsluttes. Kroniske lungereaksjoner
er sjeldnere (
-
) enn akutte reaksjoner og rammer som
regel eldre pasienter. Symptomene inkluderer interstitiell pneumonitt
og lungefibrose. Lungefibrose er observert ved langtidsbehandling.
Akutt leveraffeksjon kan opptre innen de første 4-6 uker og har god
prognose. Kronisk affeksjon opptrer etter langvarig terapi (6 måneder)
og nesten utelukkende hos kvinner. Begge typer reaksjoner har god
prognose etter seponering.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Kvalme, brekninger, hodepine, ørhet, ataksi,
parestesier, tremor, kramper, diaré, pulmonell overfølsomhetsreaksjon,
eksem, urticaria, hemolytisk anemi hos disponerte personer. Polynevropati
hos personer med nedsatt nyrefunksjon.
Behandling:
Om nødvendig ventrikkeltømming, kull, forsert
alkalisk diurese. For øvrig symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger J01X E01.
Egenskaper:
Klassifisering: Kjemoterapeutikum med bredt antibakterielt
spektrum, som omfatter både grampositive og gramnegative bakterier.
Virkningsmekanisme:
Effekten er bakteriostatisk/baktericid og størst
ved lav pH. Følsomheten er som regel høy hos E. coli og enterokokker
(90-100%), måtelig hos Klebsiella og Proteus. Pseudomonas aeruginosa
er vanligvis resistent. Påvirker bakterielle enzymsystemer som åpenbart
bare unntaksvis kan bli uberørt. Resistente stammer er derfor fortsatt
uvanlige. En risikerer ingen seleksjon av resistente bakterier i tykktarmsfloraen,
fordi denne ikke påvirkes. Særlig ved langtidsbehandling er dette
av betydning. Surgjøring av urinen øker reabsorpsjonen i de distale
tubuli og forhøyer den antibakterielle effekten.
Absorpsjon:
Meget hurtig.
Fordeling:
Ved adekvat dosering er blodkonsentrasjonen
meget lav, men til tross for dette finnes nitrofurantoin igjen i høyere
konsentrasjon i nyrelymfen. Dette skyldes resorbsjon fra distale tubuli
til nyrevev som fremfor alt foregår ved pH under 7.
Utskillelse:
Utskilles meget hurtig og viser antibakteriell
effekt i urinen allerede etter 30 minutter.
Sist endret: 05.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Står ikke på WADAs dopingliste
Preparater A-Z
