Forsiktighetsregler: 

Preparatet kan forårsake lokal irritasjon i slimhinnen i øvre mage-tarmkanal. Derfor skal tablettene ikke gis til pasienter som ikke kan sitte oppreist eller stå i minst ½ time. Pga. potensiell risiko for forverring av grunnsykdommen, bør preparatet anvendes med forsiktighet når det gis til pasienter med aktivt besvær i øvre mage-tarmkanal, slik som dysfagi, sykdom i øsofagus, gastritt, duodenitt, ulcera, eller med nylig (innen siste år) alvorlig mage-tarmsykdom som ulcus pepticum eller aktiv mage-tarmblødning eller andre kirurgiske inngrep i øvre mage-tarmkanal enn pyloroplastikk. Hos pasienter med kjent Barretts øsofagus bør nytte og potensiell risiko vurderes individuelt. Ved symptom på sykdom i øsofagus, som dysfagi, svelgesmerte, retrosternal smerte, ny eller forverret halsbrann, skal pasienten slutte å ta preparatet og kontakte lege. Risikoen for alvorlige øsofageale bivirkninger synes å være større for pasienter som ikke tar alendronat som forskrevet og/eller fortsetter å ta alendronat etter at de har fått symptomer som kan tyde på øsofageal irritasjon. Osteonekrose i kjeven, sett i sammenheng med tannekstraksjon og/eller lokale infeksjoner (inkl. osteomyelitt), er sett hos kreftpasienter som får behandling med bisfosfonater, primært i.v. administrert. Mange av disse fikk også kjemoterapi og kortikosteroider. Osteonekrose i kjeven er også sett hos osteoporosepasienter som får orale bisfosfonater. Dentalundersøkelse med nødvendig forebyggende tannbehandling bør vurderes før oppstart av behandlingen hos pasienter med medvirkende risikofaktorer, slik som kreft, kjemoterapi, strålebehandling, kortikosteroider, dårlig munnhygiene, periodontal sykdom og røyking. Dersom det er mulig, bør disse pasientene unngå invasive tannprosedyrer mens de behandles med bisfosfonater. Tannkirurgi kan forverre tilstanden hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven. Ben-, ledd- og/eller muskelsmerter er rapportert hos pasienter som tar bisfosfonater, men symptomene har sjelden vært alvorlige og/eller medført tap av arbeidsevne. Hos de fleste pasientene opphørte symptomene etter behandlingsstopp. Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet er sett, primært ved langtidsbehandling for osteoporose. Disse tverrgående eller korte, skrå frakturene kan oppstå hvor som helst langs lårbenet, gjerne etter lite eller ingen forutgående traume. Noen pasienter har smerter i lår eller lyske, ofte knyttet til antatte symptomer på tretthetsbrudd, i uker eller måneder før diagnostisert med et komplett lårbensbrudd. Frakturene er ofte bilaterale så lårben på motsatt side må undersøkes ved brudd i lårbensskaftet. Disse frakturene heles dårlig. Seponering av bisfosfonatbehandling ved mistanke om atypiske frakturer i lårbenet er tilrådelig i påvente av vurdering av pasienten, basert på en individuell nytte-/risikovurdering. Pasientene oppfordres til å si ifra hvis de opplever smerter i lår, hofte eller lyske. Slike symptomer indikerer undersøkelser med tanke på et ufullstendig lårbensbrudd. Anbefales ikke ved alvorlig nyresvikt (kreatininclearance <35 ml/minutt). Ved sykdommer som påvirker mineralmetabolismen bør serumkalsium og symptomer på hypokalsemi følges nøye opp. Alendronat har positiv effekt på økningen av benmineraler, og reduksjoner i serumkalsium og -fosfat kan forekomme. Disse er vanligvis små og asymptomatiske, men symptomatisk hypokalsemi forekommer, ofte ved predisponerende sykdommer som hypoparatyreoidisme, vitamin D-mangel og kalsiummalabsorpsjon. Urin- og serumkalsium bør monitoreres hos pasienter med sykdommer assosiert med uregulert overproduksjon av kalsitriol (f.eks. leukemi, lymfom, sarkoidose) da vitamin D₃ kan øke graden av hyperkalsemi og/eller hyperkalsuri. Malabsorpsjon kan gi mangelfullt opptak av vitamin D₃. Hjelpestoffer: Pasienter som har sjeldne, arvelige problemer som fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel), glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel, bør ikke ta dette legemidlet. Barn: Ikke undersøkt. Bør ikke brukes til barn <18 år.