| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt
kort virketid. Høypotent opioidanalgetikum. |
| | Klinikk og behandling: Se Fentanyl, N02A B03 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt
kort virketid. Høypotent opioidanalgetikum. |
| | Klinikk og behandling: Se Fentanyl, N02A B03 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt
kort virketid. Høypotent opioidanalgetikum. |
| | Klinikk og behandling: Se Fentanyl, N02A B03 (utvid) |
| | Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon.
Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske
tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og
kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker,
blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig
bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer,
breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi
i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder
intubering dersom ventrikkeltømming skal utføres. (Brekningsprovokasjon
kan være riskabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig
i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig
effektive dose). Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon
og bevissthet. Symptomatisk behandling. Ved fare for alvorlig forgiftning
kan lipidemulsjon i.v. være aktuell behandling for enkelte fettløselige
amider. Kontakt Giftinformasjonen eller se under antidoter for behandlingsprosedyre. |
| | Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne:
50 mg i.v. ga moderat og 200 mg i.v. til 70-åring ga svært alvorlig
forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) |
| | Toksisitet: Peroral administrering: Barn:
<50 mg forventes ingen symptomer. 75 mg til 2-åring ga lett, 100
mg til barn 5 måneder ga alvorlig, 300 mg × 2 i løpet av 4 timer til
31/2-åring ga alvorlig til svært alvorlig og 400-500 mg til 2-åring
og 1 g i løpet av 12 timer til 1-åring ga svært alvorlig forgiftning.
Voksne: 600 mg ga lett og 2 g ga moderat forgiftning. Symptomer ofte
innen 1 time. Parenteral administrering: Barn: 50
mg i.v. til barn 1 måned ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 200-400
mg infiltrasjon ga alvorlig, 500 mg til 80-åring og 1 g i.v. ga svært
alvorlig forgiftning. Topikal administrering: Barn:
8,6-17,2 mg/kg ga ved applikasjon på brannskadet hud alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 300
mg i.v. til 8-åring (ca. 25 kg) ga kramper. |
| | Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: 8 mg (infiltrasjon) til spedbarn ga lett,
125 mg (dermalt, i løpet av 5 timer) til barn 3 måneder ga moderat
og 36 mg (infiltrasjon) til barn 6 uker ga svært alvorlig methemoglobinemi.
Voksne: 3,7 g (dermalt, i løpet av 1 time) ga moderat methemoglobinemi. |
| | Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt
høy toksisitet. Lav terskel for å gi kull selv ved mindre doser. Barn:
300 mg til 1-åring (30 mg/kg) ga alvorlig forgiftning og 15 mg/kg
til 1-åring og 19 mg/kg til 1-åring ga letal forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: Inntak av <1 g krem forventes ingen
symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lite sannsynlig
med overdoser pga. administreringsform (plaster). |
| | Klinikk: Hud- og slimhinneirritasjon (erytem, kløe,
smerter og ev. hevelse). |
| | Behandling: Vask huden med såpe og vann. Symptomatisk behandling. |
| | Toksisitet for gruppen: Barn og eldre spesielt følsomme. Toksisiteten
potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling.
For toksiske doser, se de ulike virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: Kvalme og obstipasjon. Blek, fuktig hud, hypotermi.
CNS-depresjon, kramper (spesielt barn), respirasjonsdepresjon (selv
om pasienten er kontaktbar) og uttalt miose. Bradykardi, hypotensjon
og sirkulasjonssvikt. Acidose. Risiko for rabdomyolyse, nyresvikt
og ikke-kardielt lungeødem. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson
ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson
er vanligvis nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn for
mange opiater). Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner
eller manglende effekt av nalokson. Øvrig symptomatisk behandling. |
| | Toksisitet: Stor individuell variasjon. Barn: Til sykehus.
Voksne (uten toleranseutvikling): Toksisk dose 40-60 mg. 30 mg i.v.
gir risiko for alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: Til
sykehus. |
| | Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Depotpreparater
tolereres bedre enn vanlige tabletter. Barn: Til sykehus. Voksne (ikke-brukere): ≥20
mg eller ved symptomer til sykehus, og estimert letal dose er 60-100
mg. |
| | Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 10
mg til 21/2-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: 105 mg til
eldre ga lett og 300 mg ga moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid). I tillegg antikolinerge fenomener
som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon. |
| | Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) |
| | Toksisitet: 75-100 mg tilsvarer ca. 10 mg morfin. Doser
over 400 mg har gitt kramper. |
| | Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid). I tillegg antikolinerge fenomener
som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon.
Ev. serotoninergt syndrom ved kombinasjon med legemidler som øker
serotoninnivået. Klinikk av ikke-opioidkarakter er mest vanlig ved
gjentatt eksponering. |
| | Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) |
| | Toksisitet: Terapeutisk dosering av sugetabletter eller
plaster med høy styrke har gitt alvorlig forgiftning. Voksne (ikke-brukere):
15 μg/kg i.v. og 25 μg/time (plaster) ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Respirasjonsdepresjon, apné og CNS-depresjon.
Bradykardi og hypotensjon. Miose. Muskelrigiditet (som kan hindre
ventilasjonen), myoklonier. Ev. uro og eksitasjon. Kvalme og brekninger. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert.
Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser
med nalokson kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson
enn fentanyl). Alvorlig rigiditet kan kreve muskelrelaksering og ev.
respiratorbehandling. Øvrig symptomatisk behandling. |
Difenylpropylaminderivater
Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
| | Se også Paracetamol, N02B E01 (utvid) |
| | Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten
potenseres betydelig av alkohol og CNS-depressive legemidler. Toleranseutvikling.
Få tabletter sammen med alkohol kan gi alvorlige symptomer. Barn:
<1/2 tablett forventes ingen symptomer. 160 mg til 3-åring ga svært
alvorlig forgiftning. Voksne: <10 mg/kg eller <390 mg forventes
ingen eller lette symptomer. 700 mg til 18-åring ga svært alvorlig
forgiftning. |
| | Klinikk: Kvalme og obstipasjon. Forvirring, eufori,
kramper (spesielt hos barn), CNS-depresjon, respirasjonsdepresjon
(kan komme plutselig) og miose. Bradykardi, ventrikulære arytmier,
breddeøkt QRS-kompleks, AV-blokk, ST-T-endringer, hjertesvikt og hypotensjon.
Acidose. Ev. lungeødem, rabdomyolyse og nyresvikt. Alvorlige symptomer
kan komme svært raskt (innen 1 time). |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson
ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson
kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn for dekstropropoksyfen).
Respiratorbehandling på vid indikasjon (ved alvorlig forgiftning og
der nalokson er utilstrekkelig). EKG-overvåkning. Korriger acidose
med natriumbikarbonat (tilstreb pH 7,5). Langvarig gjenoppliving er
indisert ved hjertestans. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel
for kontakt med Giftinformasjonen. |
| | Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten
potenseres av alkohol og andre legemidler som påvirker CNS. Toleranseutvikling.
Barn: <0,2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 4 mg til 21/2-åring
ga etter kull moderat forgiftning. Voksne: 16 mg (delvis sublingualt)
ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning. |
| | Klinikk: Svimmelhet, svette, miose, munntørrhet, kvalme
og obstipasjon. Eufori, hallusinasjoner. Bradykardi og hypotensjon.
Respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon (ofte langsomt innsettende
og mindre uttalt sammenlignet med morfin, men lengre varighet). |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson
i normal dose har begrenset effekt på respirasjonsdepresjon, men store
doser kan forsøkes. Øvrig symptomatisk behandling. |
| | Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten
potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling.
Spedbarn (<1 år): Til sykehus. Barn: <50 mg forventes ingen
eller lette symptomer. Barn: 50 mg til 1-åring ga lett, 100 mg til
2-åring ga etter kull ingen, 100 mg (rektalt) til barn 5 uker (27
mg/kg) og 100 mg (rektalt) til barn 6 måneder ga alvorlig forgiftning.
Voksne: Inntil 600 mg ga ingen eller lett, 600 mg-2 g ga lett til
moderat og mer enn 2 g ga moderat til alvorlig forgiftning. Doser
over 1,5 g gir økt risiko for kramper (finnes enkeltstående kasus
med kramper ved lavere doser). |
| | Klinikk: Kvalme, obstipasjon, munntørrhet, CNS-depresjon,
miose, kramper og hypotensjon. Respirasjonsdepresjon er mindre vanlig,
men forekommer ved store doser (>4 g til voksne). Ev. serotoninergt
syndrom. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson
ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson
kan være nødvendig (noe kortere halveringstid for nalokson enn for
tramadol). Øvrig symptomatisk behandling. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle
variasjoner. Toksisiteten potenseres av andre stoffer som påvirker
CNS. Toleranseutvikling. |
| | Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (utvid) |
Andre analgetika og antipyretika
| | Toksisitet: Barn <3 år spesielt følsomme. Spedbarn (<1
år): Lav terskel for sykehus. Barn: <120 mg/kg forventes ingen
symptomer. 10-25 g til 14-15-åringer ga etter ventrikkeltømming lett
til moderat forgiftning. Voksne: <150 mg/kg forventes lett, 150-300
mg/kg lett til moderat, >300 mg/kg alvorlig og >500 mg/kg potensielt
letal forgiftning. Serumkonsentrasjoner (voksne): 2,5-3,5 mmol/liter
forventes lett, 3,5-4,5 mmol/liter moderat, 4,5-6,0 mmol/liter alvorlig
og >6,0 mmol/liter svært alvorlig forgiftning. Ved alvorlig forgiftning
kan lave verdier foreligge sent i forløpet (blant annet pga. vevsdistribusjon).
For vurdring av serumkonsentrasjoner til barn, kontakt Giftinformasjonen. |
| | Klinikk: Ved lett forgiftning: Svimmelhet, øresus, nedsatt
hørsel, forvirring, somnolens, svette, tørste, hyperventilasjon, uro,
irritasjon, kvalme, brekninger og magesmerter. Respiratorisk alkalose
initialt hos voksne. Ev. hallusinasjoner og delirium. Ved alvorlig
forgiftning: CNS-depresjon, kramper, hypertermi. Metabolsk acidose
hos småbarn og alltid ved kraftig eksponering hos både voksne og barn
(uttalt acidose indikerer alvorlig forgiftning). Hyperglykemi fulgt
av hypoglykemi (hypoglykemi særlig hos småbarn). Elektrolyttforstyrrelser.
Dehydrering og oliguri. Ev. ikke-kardiogent lungeødem, hjerneødem,
arytmier og hjertesvikt. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Gjentatt
kulldosering ved fare for moderat til alvorlig forgiftning. Antiemetika
i.v. ofte nødvendig for å fullføre gjenntatt kulldosering. Antacida
i.v. ved behov. En alvorlig forgiftning kan undervurderes pga. få
og lette symptomer tidlig i forløpet. Følg serumkonsentrasjonen. Rehydrering
og korrigering av metabolsk acidose (tilstreb pH ≥7,4),
hypoglykemi, hypertermi og elektrolyttforstyrrelser. Ved moderat til
alvorlig forgiftning alkaliniser urinen med natriumbikarbonat i.v.
for å øke eliminasjonen. Sørg for god diurese, men forsering >200
ml/time er ikke anbefalt. Respiratorbehandling ved bevisstløshet eller
kraftig allmennpåvirkning (husk å vurdere fortsatt hyperventilering,
viktig å fortsatt gi natriumbikarbonat). Vurder hemodialyse ved alvorlig
forgiftning. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt
med Giftinformasjonen. |
Fenazon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
| | Se i tillegg også
Koffein, N06B C01 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1,5
g forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <3 g forventes
ingen symptomer. |
| | Klinikk: Brekninger, somnolens og kramper. Ev. cyanose,
nyrepåvirkning og methemoglobinemi. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Spedbarn/premature 0-3 måneder: Risikogruppe,
kontakt Giftinformasjonen. Barn 3 måneder-6 år: <200 mg/kg forventes
ingen eller lette symptomer. Voksne og barn >6 år: <150 mg/kg forventes
ingen eller lette symptomer (inntil 12 g, som alltid er toksisk).
Ved doser over dette, til sykehus (gjelder barn og voksne). Risikofaktorer
er underernæring, dehydrering, medisinering med enkelte enzyminduserende
legemidler og ev. kronisk høyt alkoholforbruk. Subakutt og terapeutisk
overdosering kan gi forgiftning. |
| | Klinikk: Kvalme, brekninger og magesmerter i løpet av
det første døgnet. Pasienten kan også være uten symptomer. Innen 1,5
døgn starter vanligvis tegn på leverskade: Smerter i øvre mageregion,
økning i ALAT/ASAT, INR og bilirubin (lett forhøyet INR forekommer
uten tegn til levernekrose). Innen 3-4 døgn utvikling av maks. levertoksisitet:
Leverkoma, koagulasjonsforstyrrelser og hypoglykemi. Akutt nyresvikt
kan forekomme. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved
akutt overdose mål serumkonsentrasjonen 4 timer etter inntaket, eller
så snart som mulig etter dette. Vurder indikasjon for antidot acetylcystein
ut fra anamnese, s-paracetamol og klinikk. Gi acetylcystein ved sannsynlig
inntak av toksisk dose. Behandlingen kan ev. avsluttes ved indikasjon,
f.eks. lav s-paracetamol. Følg leververdier og ev. nyrefunksjon. Symptomatisk
behandling. Levertransplantasjon kan bli aktuelt. Kontakt Giftinformasjonen
ved behov. |
Andre analgetika og antipyretika
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk: Kvalme, ataksi, nystagmus, CNS-depresjon, forvirring
og hypotensjon. |
| | Behandling: Symptomatisk behandling. |
Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
| | Toksisitet: Anervan inneholder også klorcyklizin, koffein
og meprobamat, men ergotamin er mest toksisk i preparatet. Store individuelle
variasjoner. Kronisk overdosering (høy terapeutisk dose) kan også
gi forgiftning. Barn: <2 tabletter og <1 stikkpille forventes
ingen eller lette symptomer. Voksne: Til lege/sykehus ved akutt inntak
av mer enn anbefalt døgndose (4 tabletter/2 stikkpiller) eller ved
symptomer. |
| | Klinikk: Hovedproblemet er karspasme (økt risiko om
pasienten allerede blir medisinert med ergotamin) og CNS-effekter.
Karspasme i ekstremitetene kan gi kalde ekstremiteter, smerter, blekhet,
cyanose, pulsløshet, risiko for tromboser og gangren. Parestesier,
fleksjonskontrakturer, muskelkramper og tremor. Sammentrekning i andre
kar kan gi angina pectoris, synspåvirkning, lumbago, buksmerter, tarmgangren,
nyrepåvirkning, nekrose i tungen. Kvalme og diarè. Mydriasis og munntørrhet.
Ved alvorlig forgiftning: Hypo- eller hypertensjon, brady- eller takykardi,
hjertesvikt, arytmier, eksitasjon, omtåkethet, hallusinasjoner, kramper,
koma og hjerneødem. Respirasjonsdepresjon, bronkospasme, hyper- eller
hypotermi, lever- og nyrepåvirkning. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Fokus på karspasmer, CNS og hjerte. Vurder vasodilaterende
behandling og tromboseprofylakse. Ved behov ring Giftinformasjonen
for øvrig behandlingsstrategi. |
Selektive 5HT1-reseptoragonister
| | Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle
variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom kan få symptomer allerede
ved terapeutisk dosering. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, somnolens
og kalde ekstremiteter. Ved alvorlig forgiftning: Brady- eller takykardi,
hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, cerebralt
infarkt og kramper. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved
store doser eller brystsmerter kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk
behandling. Vurder vasodilaterende behandling og tromboseprofylakse. |
| | Toksisitet: Barn: <100 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <500 mg forventes
ingen eller lette symptomer. Ved overdosering med injeksjonspreparater
kontakt Giftinformasjonen. |
| | Klinikk og behandling: Se selektive
5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <2,5 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <10 mg forventes
ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se selektive
5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <7,5 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <25 mg forventes
ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se selektive
5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <40 mg forventes
ingen eller lette symptomer. 80 mg ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se selektive
5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <25 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <150 mg forventes
ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se selektive
5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne (uten hjerte- og karsykdom): <80 mg forventes
ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se selektive
5HT1-reseptoragonister, N02C C (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: Særlig følsomme. <75 µg forventes
ingen eller lette symptomer. 0,1 mg til 11/2-åring ga moderat, 0,2-0,3
mg til barn 11/2-3 år ga alvorlig til svært alvorlig og 2,5 mg til 16-åring
ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: 5 mg ga moderat,
8 mg ga alvorlig og 25 mg ga svært alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Hypotensjon, bradykardi, AV-blokk, hypotermi,
respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon. Ev. paradoksal hypertensjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder
atropin før ventrikkeltømming. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn
andre vasopressorer. Symptomatisk behandling. Nalokson kan ha en viss
effekt ved respirasjonsdepresjon. |
Barbiturater og derivater
| | Toksisitet: Toleranseutvikling. Toksisiteten potenseres
av alkohol og CNS-depressive legemidler. Barn: Toksisk dose ca. 10
mg/kg. 180 mg til 3-åring ga moderat og 270 mg til 3-åring ga moderat
til alvorlig forgiftning. Voksne: Toksisk dose ca. 1 g. 2 g ga lett
til moderat forgiftning. Potensiell letal dose 5-10 g. Serumkonsentrasjoner:
>200 μmol/liter forventes lett, >400 μmol/liter moderat og >500
μmol/liter alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Eksitasjon (tidlig i forløpet, særlig hos barn),
deretter tiltagende CNS-depresjon til dypt koma med refleksbortfall
og lang varighet. Ataksi og nystagmus. Respirasjonsdepresjon, hypotensjon
og sirkulasjonssvikt. Hypotermi. Nedsatt GI-motilitet. Ev. bulløst
eksantem, krystalluri (gjelder primidon) og rabdomyolyse. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering
hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
Alkalisk diurese dersom gjentatt kulldosering ikke kan gjennomføres.
Intubering og ev. respiratorbehandling på vid indikasjon. Hemodialyse
ev. hemoperfusjon kan være indisert ved alvorlig forgiftning, spesielt
ved nedsatt nyrefunksjon. |
| | Toksisitet: Individuelle variasjoner. Barn: 750 mg til
4-åring ga lett til moderat, 4,5 g til 2,5-åring ga moderat til alvorlig
og 4 g til 14-åring ga lett forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Fenobarbital
(fenemal), N03A A02 (utvid). Gjentatt kulldosering
anbefales ikke. |
| | Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg. Barn: <200 mg
forventes ingen eller lette symptomer. 300 mg til 21/2-åringer ga moderat,
600 mg til 41/2-åring ga alvorlig, 1,5 g til 6-åring ga alvorlig til
svært alvorlig forgiftning. Voksne: 1,2 g ga lett til moderat, 10
g ga alvorlig forgiftning og 7 g ga cerebellær atrofi. Serumkonsentrasjoner:
80-120 μmol/liter forventes lett, 120-160 μmol/liter moderat,
>160 μmol/liter alvorlig og >200 μmol/liter svært alvorlig forgiftning.
Doseavhengig kinetikk kan gi høye serumkonsentrasjoner i flere døgn. |
| | Klinikk: Ved lett forgiftning: Nystagmus (svært vanlig),
ataksi, tremor, hyperrefleksi, dobbeltsyn, svimmelhet, talevansker,
agitasjon, eksitasjon, forvirring, hallusinasjoner, ansiktsrødme,
kvalme og brekninger. Symptomene forsvinner ofte etter 4-5 dager.
Ved alvorlig forgiftning: Somnolens (koma sees sjelden), ev. kramper,
ufrivillige bevegelser og respirasjonsdepresjon. Cerebellær atrofi
er en fryktet komplikasjon ved kronisk overdosering, men svært sjelden
ved akutt forgiftning. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering
hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder beskyttende omgivelser
og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Følg ev. serumkonsentrasjonen. |
| | Begrenset erfaring
med overdoser. Se Fenytoin, N03A B02 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 5-7,5
g ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. |
| | Klinikk: Kvalme, brekninger, hodepine, svimmelhet, motorisk
uro, desorientering, ataksi, somnolens, bevisstløshet, respirasjonsdepresjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Toleranseutvikling. Individuelle variasjoner.
Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler. Barn:
<0,4 mg/kg gir som regel ingen eller lette symptomer. 3 mg til
2-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 4-8 mg til 2-åring ga lett
til moderat, 16 mg til 11/2-åring ga moderat, 14-32 mg til 4-åring ga
moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: Toksisk dose ca. 20-30 mg.
180 mg ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. |
| | Klinikk: CNS-depresjon er hovedproblemet. Somnolens,
svimmelhet, irritabilitet og agitasjon. Økt spyttsekresjon og ataksi
(vanlig hos barn). Ved store dose hallusinasjoner, koma, respirasjonsdepresjon,
hypotermi, takykardi og ev. hypotensjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling er ofte tilstrekkelig. Flumazenil er indisert ved alvorlig
forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå
intubering og respiratorbehandling. |
| | Toksisitet: Barn: 200-400 mg gir som regel lett, 500-600
mg moderat og >1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2-2,4
g til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 1,2-2,4 g gir som regel
lett, 3-10 g moderat til alvorlig og >10 g alvorlig til svært alvorlig
forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50-85 μmol/liter forventes lett,
>100 μmol/liter moderat og >170 μmol/liter alvorlig til svært
alvorlig forgiftning. Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon
og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli
så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å
stige i 1-3 døgn etter inntak. |
| | Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens,
dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige
bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper,
respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier,
AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp
etter latens. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull. Vurder ventrikkeltømming
også mange timer etter inntak. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer
etter inntak hvis indisert. Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen
vanskelig. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng
ved uttalt uro/ataksi. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig noe
mindre toksisk enn karbamazepin. Barn: <900 mg forventes ingen
eller lette symptomer. 6 g til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne:
3 g ga ingen symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Trolig tilsvarende
Karbamazepin, se N03A F01 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 7200
mg/dag ga ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Trolig tilsvarende
Karbamazepin, se N03A F01 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 2,5 g har
vært gitt i kliniske studier uten forgiftningssymptomer. |
| | Klinikk: Lite beskrevet. Se ev. Karbamazepin, N03A F01 (utvid) |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt, men vil sjelden være
indisert. |
| | Toksisitet: Barn: <400 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 200 mg/kg har gitt alvorlig forgiftning. 1,5 g til 12-åring
ga ingen til lett, 2,25 g til 2-åring ga moderat til alvorlig, 4,5
g til 2-åring ga svært alvorlig og 6 g til 4-åring ga etter ventrikkeltømming
moderat forgiftning. Voksne: 5-36 g ga moderat og 30-75 g ga moderat
til alvorlig forgiftning. >400 mg/kg gir som regel alvorlig forgiftning.
Serumkonsentrasjoner: >700 μmol/liter forventes lett, >900 μmol/liter
moderat og >3000 μmol/liter alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Ved lett forgiftning: Somnolens, uklarhet,
uro, oppkast og diaré. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon
og ev. hjerneødem. Takykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid og ev.
hjertestans. Hypernatremi, hypokalsemi, hypoglykemi, ammoniakkstigning
i blod, metabolsk acidose, leukopeni og trombocytopeni. Ev. pankreatitt
og leverpåvirkning. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <4
g forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 8,5-30 g ga etter
ventrikkeltømming lett og 45 g ga moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, hodepine, svimmelhet,
dobbeltsyn, forvirring, tremor, motorisk uro, somnolens, men også
agitasjon og eksitasjon (særlig barn). Ved alvorlig forgiftning: Kramper
og ev. akutt psykose. EEG-forandringer. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til
moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene. |
| | Klinikk: CNS-fenomener dominerer. Ved lett forgiftning:
Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi,
GI-symptomer og lett takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Ufrivillige
bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus,
agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi,
hypertensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. breddeøkt QRS-kompleks
og forlenget QT-tid. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene,
men vil sjelden være indisert. |
| | Toksisitet: Barn: <100 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 200-1150 mg ga lett til moderat forgiftning og 800 mg til
2-åring ga moderat forgiftning. Voksne: >1300 mg til sykehus. 550-1000
mg forventes lett, 1300-3000 forventes moderat og > 4 g forventes
moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Diverse
antiepileptika N03A X (utvid). Hemodialyse
ikke aktuelt. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 1,8
g til 5-åring ga ingen symptomer og 3,6 g til 3-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 3-6,9 g ga ingen til lett forgiftning, 12 g (i løpet av 12
timer) ga lett og 36 g ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Diverse
antiepileptika N03A X (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <400
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 4 g ga ingen symptomer,
6-12,5 g ga lett til moderat og 20-103 g ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Diverse
antiepileptika N03A X (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men trolig
lav akutt toksisitet. Barn: <600 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 600 mg til 21/2-åring ga etter kull ingen symptomer. 48 g
til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne: <8 g forventes ingen
eller lette symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se Diverse
antiepileptika N03A X (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men trolig
lav akutt toksisitet. Barn: <2 g forventes ingen eller lette symptomer.
3 g til 5-åring ga lett forgiftning. Voksne: 5 g + 5 g i løpet av
1 døgn, 15 g og 25 g ga lett forgiftning. 30 g ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Diverse
antiepileptika N03A X (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <25
mg forventes ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se Diverse
antiepileptika N03A X (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <300
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <2 g forventes
ingen eller lette symptomer. 2,7 g ga ingen til lett og 3,75-4,5 g
ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Diverse
antiepileptika N03A X (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk og behandling: Lite beskrevet.
Se ev. Diverse antiepileptika N03A X (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk og behandling: Lite beskrevet.
Se ev. Diverse antiepileptika N03A X (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 900
mg ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Lite beskrevet.
Se ev. Diverse antiepileptika, N03A X (utvid). Følg EKG ved store doser. |
| | Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne: 20 mg ga lett, 20 mg til 17-åring ga moderat, 80-140
mg ga moderat og 180 mg ga moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Ved lett forgiftning: Tretthet, forvirring,
ataksi, svimmelhet, munntørrhet, kvalme, mydriasis og dobbeltsyn.
Ev. uro og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma
og respirasjonsdepresjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Uttalt
sentral antikolinerg klinikk kan behandles med fysostigmin. Mørkt
og rolig rom. Symptomatisk behandling. |
Eter, kjemisk beslektet med antihistaminer
| | Toksisitet: Relativt høy toksisitet. Økt risiko ved hjertesykdom
og hos små barn. Spedbarn: Til sykehus. Barn: Vurder kull ved alle
inntak. >50 mg til sykehus. Voksne: 1-2 g ga alvorlig forgiftning.
Lav terskel for å anbefale kull over terapeutiske doser. |
| | Klinikk: Antikolinerge effekter og hjertepåvirkning
dominerer. Ved lett til moderat forgiftning: Tretthet, forvirring,
munntørrhet, ataksi, hyperrefleksi, kvalme, lett takykardi, mydriasis,
dobbeltsyn, uro, urinretensjon, desorientering og hallusinasjoner.
Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, bradykardi,
AV-blokk, arytmier (supraventrikulær takykardi, ventrikkeltakykardi,
VES og «torsades de pointes»), kardiogent sjokk, hjerneødem
og lungeødem. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi) og leverpåvirkning.
Etablert forgiftningsklinikk kan vedvare i flere døgn. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ventrikkeltømming
kan vurderes etter flere timer (antikolinerg effekt). Gjentatt kulldosering
i inntil 24 timer. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse kramper
og arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg
klinikk som uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen. Diazepam bør
være førstevalg ved uro. Følg EKG. Symptomatisk behandling. |
Eter av tropin eller tropinderivater
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 4-8
mg til 1,5-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 80 mg ga lett til
moderat, 70 mg ga moderat, 120 mg ga moderat og 200 mg ga letal forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Biperiden, N04A A02 (utvid) |
Levodopa og dekarboksylasehemmer
| | Toksisitet: Barn: <300 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne: 5 g ga moderat forgiftning. Ingen rapportert toksisitet
om dekarboksylasehemmer (karbidopa og benserazid). |
| | Klinikk: Kvalme, rastløshet, motorisk uro, agitasjon
og dyskinesier. Ev. hallusinasjoner og kramper. Sinustakykardi og
hypertensjon, ev. fulgt av postural hypotensjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon (allerede
ved terapeutiske doser). Barn: 600 mg til 2,5-åring ga etter ventrikkeltømming
moderat forgiftning. Voksne: 1,3 g ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Uro, omtåkethet, endret motorikk, tremor, hallusinasjoner,
psykoser, urinretensjon, mydriasis, munntørrhet, takykardi, ventrikkeltakykardi,
breddeøkt QRS-kompleks, bradykardi og asystoli. Ev. delirium, hypertermi
og kramper. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam
førstevalg ved uro. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse arytmier),
men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Barn: <2,5 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 7,5 mg til 21/2-åring ga moderat, 25 mg til 2-åring ga alvorlig
og 75 mg til 16-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat
forgiftning. Voksne: 225 mg ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk: Ved lett forgiftning: Svimmelhet, tretthet,
mydriasis og kvalme. Forvirring, eksitasjon og hallusinasjoner. Ved
alvorlig forgiftning: Kramper og somnolens. Hypotensjon, takykardi
og arytmier. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <0,5
mg forventes ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved
terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, forvirring, dyskinesi og somnolens.
Hypotensjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <0,7
mg forventes ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved
terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, somnolens, eksitasjon, hallusinasjoner,
hyperkinesi og dystoni. Hypotensjon, takykardi, ev. arytmier. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1,5
mg forventes ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk: Trolig kvalme, magesmerter,
svimmelhet, somnolens, takykardi, palpitasjoner og hypotensjon. Se
ev. også Bromokriptin, N04B C01 (utvid) |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Liten forgiftningsfare (depotplaster). |
| | Klinikk og behandling: Se ev. Bromokriptin, N04B C01 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk: Kvalme, ataksi, takykardi, hypertensjon og
dyspné. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1
mg forventes ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se ev. Selegilin, N04B D01 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <200
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 800 mg 3 ganger
daglig i 1 uke, med og uten tillegg av levodopa, ga lett forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Entakapon, N04B X02 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <400
mg forventes ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk: Hodepine, svimmelhet, kvalme, forvirring, uro,
hallusinasjoner, dystoni, dyskinesi, hypokinesi, svette, munntørrhet
og hypotensjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
Fentiazin med alifatisk sidekjede
| | Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: CNS-depresjon dominerer. Hypotensjon og takykardi.
Ev. ataksi, svimmelhet og antikolinerge symptomer (også i oppvåkningsfasen).
Ved alvorlig forgiftning koma, kramper, forlenget QT-tid, AV-blokk,
breddeøkt QRS-kompleks, ev. arytmier. Ekstrapyramidale symptomer forekommer
og kan opptre sent i forløpet. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan
vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning).
Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin
kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v.
og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes».
Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan
behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: 50-100
mg til barn 2-3 år ga lett til moderat, 75-150 mg til 11/2-åring ga
moderat til alvorlig og 200 mg til 1-åring ga alvorlig forgiftning.
Voksne: 0,75-4 g ga etter ventrikkeltømming moderat og 1,25 og 3,8
g ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Fentiazin
med alifatisk sidekjede, N05A A (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 75 mg til 2-åring og 150 mg til 15-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 250 mg ga lett, 625 mg ga moderat til alvorlig og 1 g ga alvorlig
forgiftning. |
| | Klinikk: Se Fentiazin med alifatisk
sidekjede, N05A A (utvid). Levomepromazin
har erfaringsmessig sterkere sedativ virkning enn klorpromazin. |
| | Behandling: Se Fentiazin med alifatisk
sidekjede, N05A A (utvid) |
Fentiazin med piperazinring i sidekjeden
| | Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme,
dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics og dysfagi dominerer
og kan opptre sent i forløpet, men være langvarige (døgn). Ataksi,
agitasjon og forvirring. Hypotensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning
kramper, ev. koma og respirasjonsdepresjon. Alvorlig hjertepåvirkning
er uvanlig. Ev. malignt nevroleptikasyndrom. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 70 mg til 2-åring og 75-100 mg til 21/2-åring ga etter ventrikkeltømming
lett og 800 mg til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 400 mg
ga etter ventrikkeltømming lett til moderat, 625 mg (i løpet av 1
døgn) ga moderat, 1,5 g ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig
og 6,25 g ga svært alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Skiller seg ut fra de andre
virkestoffene i gruppen. CNS-depresjon dominerer. Ved høye doser er
hjertepåvirkning noe mer vanlig. Øvrige symptomer se Fentiazin med
piperazinring i sidekjeden, N05A B (utvid) |
| | Behandling: Se Fentiazin med piperazinring
i sidekjeden, N05A B (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: Vurder
kull ved alle inntak. > 0,5 mg til sykehus. 1,5 mg til 3-åring ga
etter ventrikkeltømming moderat, 4-5 mg til 4-åring ga etter ventrikkeltømming
moderat til alvorlig og 10-11 mg til 3-åring ga svært alvorlig forgiftning.
Voksne: 7,5 mg ga moderat og 17,5-75 mg ga moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Fentiazin
med piperazinring i sidekjeden, N05A B (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <4 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 16 mg til 2-åring ga lett til moderat og 96 mg til 16-åring
ga moderat forgiftning. Voksne: 120 mg ga moderat og 800 mg ga svært
alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Fentiazin
med piperazinring i sidekjeden, N05A B (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 25 mg til 6-åring ga alvorlig forgiftning og 25 mg til
12-åring ga ekstrapyramidale symptomer. Voksne: 75 mg ga ekstrapyramidale
symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se Fentiazin
med piperazinring i sidekjeden, N05A B (utvid) |
| | Toksisitet: Individuelle variasjoner. Barn: Ekstrapyramidale
symptomer har vært sett i terapeutisk dosering. 2 mg til 2-åring ga
moderat, 3,5 mg til 2-åring ga alvorlig og 4 mg til 13-åring og 7-9
mg til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 100 mg ga moderat
og 300-1000 mg ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme,
dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics, dysfagi og
dystoni (spesielt hos barn) dominerer (kan debutere sent og vedvare
i dager). Takykardi og hypotensjon. Hypo- eller hypertermi. Lette
antikolinerge symptomer. Ved alvorlig forgiftning koma, bradykardi,
forlenget QT-tid, ventrikulære arytmier som «torsades de pointes»
og sirkulasjonssvikt. Ev. malignt nevroleptikasyndrom. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan
vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning).
Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin
kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v.
og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes».
Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan
behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko
ved kjent forlenget QT-tid, hypokalemi eller underliggende hjertesykdom.
Enkeltstående rapporter om arytmier ved terapeutiske doser. |
| | Klinikk: Sedasjon, hypotensjon, takykardi, hypotoni,
uro, angst, forlenget QT-tid, arytmier («torsades de pointes»),
kramper, ekstrapyramidale fenomener og ev. malignt nevroleptikasyndrom. |
| | Behandling: Symptomatisk behandling. Følg EKG. Ekstrapyramidale
fenomener kan behandles med biperiden. |
| | Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: CNS-depresjon, takykardi og hypotensjon dominerer.
Tremor. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning:
Koma, kramper, bradykardi, forlenget QT-tid, ev. ventrikulære arytmier
som «torsades de pointes» og sirkulasjonssvikt. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre
effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive
pacing» ved «torsades de pointes». Antiarytmika
bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med
biperiden. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <4
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 160 mg ga lett og
400 mg ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Indolderivater, N05A E (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <80 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 400 mg til 11/2-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 640
mg ga lett og 1-3,1 g ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Indolderivater, N05A E (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <1 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 2 mg til barn 10 måneder, 1-3 mg til 2-åring og 2,5-3,75
mg til 5-åring ga moderat og 18 mg til 4-åring ga etter ventrikkeltømming
alvorlig forgiftning. Voksne: 10-20 mg ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk: CNS-depresjon. Ekstrapyramidale symptomer som
parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics
og dysfagi kan opptre sent i forløpet, men være langvarige (døgn).
Hypotensjon og takykardi. Ataksi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper,
koma, respirasjonsdepresjon. Ev. malignt nevroleptikasyndrom. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Barn: 30 mg til 11/2-åring og 50 mg til barn
2-3 år ga moderat og 130 mg til 21/2-åring ga svært alvorlig forgiftning.
Voksne: 250-500 mg ga etter ventrikkeltømming lett, 400-1500 mg ga
moderat, 1,5-2 g ga etter ventrikkeltømming alvorlig og 4,5 g ga svært
alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: CNS-depresjon dominerer. Ev. ataksi, svimmelhet
og antikolinerge symptomer (også i oppvåkningsfasen). Ved alvorlig
forgiftning koma, kramper, sinustakykardi, hypotensjon, forlenget
QT-tid, AV-blokk, breddeøkt QRS-kompleks, ev. arytmier. Rabdomyolyse,
acidose og nyresvikt. Ekstrapyramidale symptomer er sjeldent. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan
vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning).
Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin
kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v.
og «overdrive pacing» ved «torsade de pointes».
Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan
behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Cis-formen (zuklopentiksoldekanoat) er mer
toksisk en racematet. Barn: 25 mg (cis) til 11/2-åring og maks. 30 mg
til 2-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 150 mg (cis) og 350-700
mg ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk: CNS-depresjon. Ekstrapyramidale symptomer som
parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics
og dysfagi kan opptre sent i forløpet, men være langvarige (døgn).
Ataksi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon,
sinustakykardi og hypotensjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. |
Difenylbutylpiperidinderivativer
| | Toksisitet: 4 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming
lett, 4 mg til 4-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat,
6 mg til 1,5-åring ga etter ventrikkeltømming og kull moderat og 64
mg til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 20 mg ga ingen symptomer,
50-60 mg ga etter ventrikkeltømming og kull alvorlig og 800 mg ga
svært alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Haloperidol, N05A D01 (utvid) |
Diazepiner, oksazepiner og tiazepiner
| | Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <25
mg forventes ingen eller lette symptomer, men 50 mg til 11/2-åring ga
moderat til alvorlig forgiftning. 100 mg til 4-åring ga moderat og
100-200 mg til 21/2-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne ikke-brukere
kan få alvorlig forgiftning ved forholdsvis lave doser. Koma er rapportert
ved inntak av 100 mg hos ikke-brukere. Voksne generelt: 1-2 g ga etter
ventrikkeltømming moderat, 6 g ga alvorlig og 10 g ga etter ventrikkeltømming
svært alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: CNS-depresjon og kardiovaskulære symptomer
dominerer. Takykardi og hypotensjon. Forvirring, agitasjon, hallusinasjoner,
mydriasis, hypersekresjon fra luftveiene, dyspné og urinretensjon.
Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper,
uttalt hypotensjon, VES, AV-blokk, myokarditt, respirasjonsdepresjon,
ARDS og acidose. Ev. ventrikkeltakykardi, hyper- eller hypotermi.
Ved alvorlig forgiftning kan symptomene vare i flere døgn. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan
vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning).
Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin
kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Ekstrapyramidale symptomer
kan behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <5
mg forventes ingen eller lette symptomer. 7,5-15 mg til 21/2-åring ga
moderat, 20 mg til 6-åring ga lett til moderat og 30-40 mg til 11/2-åring
ga alvorlig forgiftning. Voksne: 30-120 mg ga lett, >120 mg ga moderat
og >560 mg ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Desorientering og CNS-depresjon. Svimmelhet,
agitasjon, tåkesyn, miose ev. mydriasis. Takykardi og hypotensjon.
CK-stigning. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning:
Koma, respirasjonsdepresjon, forlenget QT-tid og rabdomyolyse. Ev.
antikolinerge symptomer, kramper og arytmier. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan
vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning).
Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin
kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Ekstrapyramidale symptomer
kan behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Individuell variasjon. Barn: <50 mg forventes
ingen eller lette symptomer. 1,25 g til 15-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 0,4-1,3 g ga lett, 1,9-5 g ga moderat og >5 g fare for alvorlig
forgiftning. |
| | Klinikk: Svimmelhet, CNS-depresjon og agitasjon. Kvalme.
Takykardi og hypotensjon. Ved alvorlig forgiftning: Forlenget QT-tid,
VES, AV-blokk (I). Ev. kramper, antikolinerge symptomer, elektrolyttforstyrrelser
og ekstrapyramidale symptomer. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan
vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning).
Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale
symptomer kan behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav absorbsjon
ved svelging. |
| | Klinikk: Svimmelhet, CNS-depresjon, kvalme, hypotensjon
og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Forlenget QT-tid, arytmier,
kramper, antikolinerge fenomener og ekstrapyramidale symptomer. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert.
Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale
symptomer kan behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk og behandling: Se Amisulprid, N05A L05 (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 3
g og 3,6 g ga moderat og 4,6 g ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Lite beskrevet. CNS-depresjon, hypotensjon
og takykardi. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning
forlenget QT-tid og andre EKG-forandringer, elektrolyttforstyrrelser,
kramper og ev. arytmier og antikolinerge symptomer. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer
kan behandles med biperiden. |
| | Toksisitet: Overdoseringer er alvorligere for brukere av
litium. Voksne brukere: S-litium 1,6-2,5 mmol/liter forventes lett,
2,5-3,5 mmol/liter forventes moderat til alvorlig og >3,5 mmol/liter
forventes alvorlig forgiftning. Alle brukere med akutt overdose bør
til sykehus for å måle serumkonsentrasjonen. Voksne ikke-brukere:
S-litium >4-6 mmol/liter forventes alvorlig forgiftning. Risikofaktorer
er bl.a. dehydrering, hjertesvikt, redusert nyrefuksjon og enkelte
legemiddelinteraksjoner (ACE-hemmere, NSAIDs og tiazider). For inntak
hos barn eller annen toksisitetsvurdering, ring Giftinformasjonen. |
| | Klinikk: Utvikling av moderate og alvorlige symptomer
kan skje langsomt og forsinket i forhold til litiumverdien. Ved lett
forgiftning: Kvalme, diaré, somnolens, forvirring, agitasjon, ataksi,
tremor, hyperrefleksi og muskelsvakhet. Ved moderat til alvorlig forgiftning:
Rigiditet, muskelrykninger, nystagmus, delirium, elektrolyttforstyrrelser
(spesielt hyponatremi og hypokalemi), hypotensjon, EKG-forandringer,
alvorlige arytmier, koma, kramper, hypertermi, sirkulasjons- og nyresvikt. |
| | Behandling: Brekkmiddel eller ventrikkeltømming hvis indisert.
Brekkmiddel er antakelig best egnet da tablettene er store og vanskelige
å få opp i ventrikkelsonden. Kull binder ikke litium. Følg S-litium.
Symptomatisk behandling. Følg og korriger væske- og elektrolyttbalansen
nøye. Unngå dehydrering. Hemodialyse hvis indisert. Indikasjoner:
Akutt eller kronisk forgiftning hos brukere med S-litium >3 mmol/liter,
vesentlig nedsatt nyrefuksjon og S-litium >2,5 mmol/liter, middels
til alvorlige nevrologiske eller kardiovaskulære symptomer/tegn eller
akutt forgiftning hos ikke-brukere med S-litium >4-6 mmol/liter i
tillegg til symptomer/tegn. Dialysevæsken skal inneholde bikarbonatbuffer.
Følg S-litium også etter dialyse (pga. redistribusjon). |
| | Toksisitet: Individuelle variasjoner. Barn: <2 mg forventes
ingen eller lette symptomer. 20 mg til 15-åring ga ekstrapyramidale
symptomer og 60 mg til 13-åring ga etter kull lett forgiftning. Voksne:
15-100 mg ga lett til moderat og 100-300 mg ga moderat til alvorlig
forgiftning. |
| | Klinikk: Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale
symptomer (kan ha lang varighet). Svimmelhet, forvirring, kvalme og
somnolens. Ved alvorlig forgiftning: Atrieflimmer, breddeøkt QRS-kompleks,
forlenget QT-tid, ventrikulære arytmier, bradykardi, koma, elektrolyttforstyrrelser
og kramper. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
EKG-overvåkning ved store doser. Følg elektrolytter. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1
mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 180 mg ga lett
forgiftning. |
| | Klinikk: CNS-depresjon, kvalme, svimmelhet, tremor og
ataksi. Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale symptomer. Ved
alvorlig forgiftning: Kramper, forlenget QT-tid og arytmier. Ev. hyperglykemi. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
EKG-overvåkning ved store doser. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Den aktive
metabolitten til risperidon. Barn: <3 mg (<1,5 mg hvis depottabletten
tygges) forventes ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se Risperidon, N05A X08 (utvid) |
| | Toksisitet for gruppen: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling.
Samtidig inntak av alkohol og CNS-depressive legemidler potenserer
de toksiske effektene. For toksiske doser se de ulike virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: Ataksi, dysartri, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet,
somnolens, men også irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner. Ev.
mydriasis eller miose. Ved store doser koma, respirasjonsdepresjon,
hypotermi, takykardi, ev. hypotensjon. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling ofte tilstrekkelig. Observasjon med vekt på bevissthet
og respirasjon. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon
i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling. |
| | Toksisitet: Barn: <1,5 mg/kg forventes ingen eller lette
symptomer. 20-25 mg til 2-åringer ga lett til moderat og 30-40 mg
til 2- og 3-åringer ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
50 mg til 14-åring ga lett, 75 mg til 14-åring ga lett til moderat
og 200 mg til 13-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 100-200 mg
ga lett til moderat og 500 mg ga moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: 15 mg til 21/2-åring ga lett, 50 mg til
3-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 75 mg til 3-åring ga etter
ventrikkeltømming moderat og 250 mg til 5-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 300-500 mg har gitt lette til moderate symptomer. 120 mg til
eldre ga moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de
mer potente benzodiazepinderivatene. Barn: <1 mg forventes ingen
eller lette symptomer. 2-5 mg til 6-åring ga lett til moderat og 9
mg til 3-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 15 mg ga lett og 20
mg ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 100
mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming og kull lett forgiftning.
Voksne: 360 mg ga lett forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 1 mg til 11/2-åring og 2 mg til 3-åring ga lett, 0,3 mg/kg
til 8-åring ga moderat til alvorlig og 10 mg til 13-åring ga moderat
forgiftning. Voksne: 15 mg (og alkohol) ga alvorlig og 20-40 mg ga
moderat forgiftning. |
| | Klinikk: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid). I tillegg er uro og hallusinasjoner
vanligere. Kramper, AV-dissosiasjon og asystoler er beskrevet. |
| | Behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: <75 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 60-100 mg til 2-åring ga lett, 300 mg til 2-åring og 500-625
mg til 1-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 1-1,5 g ga lett og
1,5-2,5 g ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk: CNS-depresjon, ev. eksitasjon (særlig hos barn).
Kramper, kvalme, sinustakykardi, ev. hypotensjon og antikolinerge
fenomener (bl.a. tørr, rød hud, urinretensjon, mydriase og nedsatt
mage-/tarmaktivitet). |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Uttalt sentral antikolinerg klinikk kan behandles med
fysostigmin (sjeldent aktuelt). |
Azaspirodekandionderivater
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <10
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 400-2000 mg ga lett
til moderat forgiftning. |
| | Klinikk: Hodepine, svimmelhet, dysfori, CNS-depresjon,
ev. ekstrapyramidale symptomer og kramper. Kvalme, miose, lett bradykardi
og hypotensjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Langtidsvirkende barbiturat.
For symptomer og behandling, se Fenobarbital, N03A A02 (utvid), eller kontakt Giftinformasjonen. |
| | Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 30 mg til 11/2-åring ga moderat, 20-25 mg til 41/2-åring ga
lett til moderat, 10-30 mg til 13-åring ga ingen og 50 mg til 14-åring
ga moderat forgiftning. Voksne: 50-150 mg ga lett, 150-500 mg ga moderat
og 225 mg ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) |
| | Toksisitet: Det mest potente benzodiazepinderivatet. Få
tabletter sammen med alkohol kan gi alvorlige symptomer (respirasjonsdepresjon).
Barn: 0,25-0,5 mg til 3-åringer ga lett, 1 mg til 1-åring ga etter
ventrikkeltømming moderat, 2 mg til 3-åring ga moderat til alvorlig,
2 mg til 6-åring ga moderat og 8 mg til 13-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 10 mg ga moderat og 13 mg (sammen med alkohol), 20 mg og 4
mg til eldre ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid). Raskt innsettende CNS-depresjon. I
tillegg er uregelmessig respirasjon og apnéperioder karakteristisk
allerede ved moderat forgiftning. Ev. bradykardi. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de
mer potente benzodiazepinderivatene. Eldre er spesielt følsomme. Barn:
<0,125 mg forventes ingen eller lette symptomer. 0,25-0,5 mg til
3-åringer ga lett forgiftning. Voksne: 1 mg ga lett forgiftning, 2,5
mg ga etter ventrikkeltømming moderat og 4-5 mg ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid). CNS-depresjon dominerer, men kan gi
aggressivitet og desorientering. Ev. bradykardi. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 30
mg rektalt til 31/2-åring ga lett forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) |
Benzodiazepinlignende midler
| | Toksisitet: Barn: <7,5 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 22,5 mg til 4-åring ga lett til moderat og ca. 30 mg til
6-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 22,5-50 mg ga lett, 40 mg
til eldre ga lett, 50-100 mg ga lett til moderat, 100 mg ga alvorlig
(dyp bevisstløshet) og 187 mg sammen med alkohol ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid). Respirasjonsdepresjon særlig i kombinasjon
med alkohol eller CNS-depressive legemidler. Ev. bradykardi, AV-blokk
og elektrolyttforstyrrelser. |
| | Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Voksne: <100 mg ga lett, 100-400 mg ga lett eller moderat
og 700-800 mg ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (utvid) |
Melatoninreseptoragonister
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt
toksisitet. 300 mg daglig til voksne har gitt ingen eller få bivirkninger. |
| | Klinikk: Tretthet og hodepine. Ev. hudrødme, magesmerter
og diaré. |
| | Behandling: Lite aktuelt. Kull og observasjon ved massive
doser. Ev. symptomatisk behandling. |
Andre hypnotika og sedativa
| | Toksisitet: Samtidig inntak av alkohol potenserer de toksiske
effektene. Barn: <300 mg forventes ingen symptomer. Voksne: 7,5-9
g ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk: CNS- og respirasjonsdepresjon, hypotensjon,
takykardi, miose og hypotermi. Hypersalivasjon og hypersekresjon i
luftveiene. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Voksne: 8 g, 14 g og
26 g ga ingen eller lette symptomer. |
| | Klinikk: Lett tretthet og ev. GI-symptomer. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming sjelden indisert. Kull hvis
indisert. Symptomatisk behandling. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk: CNS-depresjon, hypotensjon, ev. hypertensjon,
bradykardi og hjertestans. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
Ikke-selektive monaminreopptakshemmere
| | Toksisitet for gruppen: TCA er de mest toksiske antidepressiver ved
overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen
for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner. Generell
grense barn: >10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning. Generell grense
voksne: >10-20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende)
symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter
inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende.
Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro,
ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner,
tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet,
urinretensjon og sinustakykardi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper,
koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt
QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt,
hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten
ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer |
| | Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6
timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis
indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge
effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer.
Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk
acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper,
hypertermi og respirasjonsdepresjon. Korriger metabolsk acidose og
ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og
hold pH mellom 7,4-7,5. Vurder hyperventilering. Kontinuerlig EKG-overvåkning.
Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat
i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes».
Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert).
Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder
ev. bruk av hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen,
men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel
for kontakt med Giftinformasjonen. |
| | Toksisitet: Barn: 25 mg til 2-åringer ga ingen eller lette
symptomer. 125 mg til 2-åring og 175 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming
moderat forgiftning. Voksne: <750 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 750-2500 mg forventes moderat forgiftning. 2,5 g sammen
med alkohol ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive
monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. 250
mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning.
Voksne: <1,5 g ga lett til moderat, 500 mg til eldre ga moderat
til alvorlig og 1,75 g og 2 g ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive
monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: 50 mg til 3-åring ga lett, 60 mg til
2-åring og 75 mg til 3-åring ga moderat, 75 mg til 7-åring ga lett,
125-250 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig
og 100-125 mg til 13-åring og 200 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming
moderat forgiftning. Voksne: <500 mg ga lett til moderat, >500
mg ga moderat til alvorlig og 625-750 mg ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive
monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: 150-200 mg til 11/2-åring ga etter ventrikkeltømming
alvorlig til svært alvorlig, 300 mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming
moderat, 375 mg til 4-åring ga svært alvorlig, 400 mg til 5-åring
ga alvorlig til svært alvorlig og 150-200 mg til 13-åring ga lett
til moderat forgiftning. Voksne: <600 mg ga lett til moderat og
600 mg ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive
monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive
monoaminreopptakshemmere, N06A A (utvid) |
Selektive serotoninreopptakshemmere
| | Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol
eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler
som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. forvirring,
endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hypertermi, diaré
og mydriasis). For toksiske doser, se de enkelte virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, uro, skjelvinger og CNS-depresjon.
Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi,
hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget
QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotoninergt syndrom
vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering. |
| | Toksisitet: Barn: <60 mg forventes ingen eller lette
symptomer. Opp til 700 mg til 4-åring ga moderat forgiftning. Voksne:
<600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600 mg-1,5 g ga
moderat forgiftning. Enkeltstående tilfeller med 900 mg-1,9 g ga alvorlig
forgiftning. Relativ lang halveringstid. |
| | Klinikk og behandling: Se Selektive
serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid). Ved 800 mg-1,5 g anbefales diagnostisk EKG, og ved >1,5 g følg
EKG minst 12 timer. |
| | Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 120 mg til 11-åring (over 9 timer) ga lett forgiftning.
Voksne: <600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600-1900
mg ga moderat til alvorlig og >1900 mg ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Selektive
serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid). Ved 600 mg-1,2 g anbefales diagnostisk EKG, og ved >1,2 g følg
EKG minst 12 timer. |
| | Toksisitet: Barn: <20 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 300 mg til tenåring ga etter ventrikkeltømming moderat
forgiftning. Voksne: <300 mg ga lett, 300-1600 mg ga lett til moderat
og 3,7 g ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Selektive
serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid). Har i tillegg svak antikolinerg effekt. |
| | Toksisitet: Barn: <150 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 400 mg til 5-åring utløste serotoninergt syndrom. Voksne:
Inntil 1 g ga lett til moderat og 1-3 g ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Selektive
serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid). Ved 1,5-3 g anbefales diagnostisk EKG, og ved >3 g følg EKG minst
12 timer. |
| | Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <50
mg forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg ga alvorlig forgiftning.
Voksne: <1 g forventes ingen eller lette symptomer. >1,5 g har
gitt moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Selektive
serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid) |
| | Toksisitet: Vil teoretisk være dobbelt
så toksisk som citalopram. Se Citalopram, N06A B04 (utvid), men halver dosene. Barn: Begrenset erfaring med
overdoser. <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. 220 mg
til 12-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: <300 mg forventes
ingen eller lette symptomer. 360 mg ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Selektive
serotoninreopptakshemmere, N06A B (utvid). Ved 300-600 mg anbefales diagnostisk EKG, og ved >600 mg følg EKG
minst 12 timer. |
MAO-hemmere, ikke-selektive
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kombinasjon
med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt
syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi,
hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis). Samtidig inntak av
tyraminrik mat (eks. noen typer ost) kan gi forgiftning ved terapeutiske
doser. Voksne: Toksisk dose fenelzin ca. 100-150 mg. |
| | Klinikk: Symptomer kan komme etter latens på 6-12 timer.
Ortostatisk hypotensjon (ved lette tilfeller), takykardi, hypertoni,
blekhet, mydriasis, svette, motorisk uro, hyperirritabilitet, muskelfasikulasjoner,
hyperrefleksi, agitasjon og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning
hypertensjon, uttalt muskelspasme, hypertermi, koma, kramper, arytmier
og hjerneødem. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Observasjon
med spesielt fokus på sirkulasjon, bevissthet, kramper og kroppstemperatur.
Følg EKG. Symptomatisk behandling. Etablert forgiftningsklinikk vil
ha forventet varighet på 3-4 døgn. |
| | Toksisitet: Se Fenelzin, N06A F03 (utvid) |
| | Klinikk og behandling: Se Fenelzin, N06A F03 (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <600
mg forventes ingen eller lette symptomer, men kombinasjon med andre
legemidler kan øke toksisiteten. Voksne: 1,5-2 g ga lett, 950 mg-7
g ga moderat og 6-9 g (siste i kombinasjon med ikke-selektive MAO-hemmer)
ga svært alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som
øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. endret
bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi,
diaré og mydriasis). |
| | Klinikk: Kvalme, brekninger, uro, forvirring, agressivitet,
hallusinasjoner og nedsatt bevissthet. Takykardi og hypertensjon.
Ved alvorlig forgiftning: Eksitasjon, hypertermi, ev. forlenget QT-tid,
taky- eller bradyarytmier og kramper. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling med vekt på CNS, kroppstemperatur, hjerte og sirkulasjon.
Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotoninergt syndrom vurder
spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering. |
| | Toksisitet: Barn: <60 mg forventes
ingen eller lette symptomer. Voksne: 580 mg ga lett, 900-1500 mg ga
moderat og 900 mg ga alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler
som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B (utvid)). |
| | Klinikk: Hodepine, tinnitus og CNS-depresjon. Ved alvorlig
forgiftning: Taky- eller bradykardi, AV-blokk (I-III), ventrikulære
arytmier, hypo- eller hypertensjon, koma og kramper. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. |
| | Toksisitet: Barn: <30 mg forventes
ingen eller lette symptomer. 60 mg til 3-åring ga lett forgiftning.
Voksne: 300 mg ga ingen, 360-2400 mg ga lett til moderat og 75 mg
til eldre ga lett forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som
øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B (utvid)). |
| | Klinikk: CNS-depresjon, forvirring, uro og takykardi.
Ved alvorlig forgiftning: EKG-påvirkning og ev. kramper. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. |
| | Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <10
mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. >15 mg/kg til sykehus.
Voksne: <450 mg forventes ingen eller lette symptomer. >1 g til
sykehus. >4 g forventes moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Hovedrisiko er kramper som kan debutere uten
forutgående CNS-depresjon og kan debutere tidlig eller sent i forløpet
(>24 timer ved depot). Tremor, uro, agitasjon, forvirring, svimmelhet
og parestesier. Sinustakykardi og hypertensjon. Hallusinasjoner og
CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning også breddeøkt QRS-kompleks,
forlenget QT-tid, grenblokk, ev. alvorlige arytmier. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Generelt mer toksisk i overdose
enn andre nyere antidepressiva. Økt risiko for pasienter med lav krampeterskel.
Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <75 mg forventes ingen
eller lette symptomer. Voksne: <1,5 g forventes ingen eller lett,
1,5-3 g moderat og >3-4 g alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre
legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom
(se ev. N06A B (utvid)). |
| | Klinikk: CNS-depresjon, takykardi, kvalme og tremor.
Kramper kan debutere tidlig. Rabdomyolyse. Ev. hypertermi, mydriasis
og urinretensjon. Ved alvorlig forgiftning: ST-T-forandringer, breddeøkt
QRS-kompleks og forlenget QT-tid. Koma. Hyper- eller hypotensjon.
Ventrikkeltakykardi (ev. «torsades de pointes») og ventrikkelflimmer.
Alvorlige hjertesymptomer kan opptre sent i forløpet, spesielt ved
inntak av depotpreparater. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Kontinuerlig EKG i minst 24 timer ved store doser. Ved
etablert, alvorlig forgiftning kan symptomene være vanskelige å behandle.
Ved hjertestans kan det være indisert med langvarig gjenoppliving. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <6
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 40-200 mg ga ingen
eller lette symptomer. |
| | Klinikk: CNS-eksitasjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper,
CNS-depresjon, takykardi, hyper- eller hypotensjon. Ev. EKG-forandringer. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 400-1800 mg ga lett forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler
som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B (utvid)). |
| | Klinikk: Skjelvinger, CNS-depresjon, takykardi, ev.
mydriasis og urinretensjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper og EKG-forandringer. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
Psykostimulantia, midler ved ADHD og nootropika
Sentralt virkende sympatomimetika
| | Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: Symptomer fra hjerte-karsystemet og CNS dominerer,
men nesten alle organer kan bli påvirket. Ved lett til moderat forgiftning:
Irritabilitet, uro, rastløshet, søvnproblemer, mydriasis, hyperventilasjon,
økt kroppstemperatur, skjelvinger, svimmelhet og hyperrefleksi. Hypertensjon
og takykardi. Agitasjon, angst, panikk, forvirring, hallusinasjoner,
psykose og delirium. Ved alvorlig forgiftning: Hypertermi (>40°C),
koma, kramper, rabdomyolyse, metabolsk acidose og nyresvikt. CNS-
og respirasjonsdepresjon. Uttalt hypertensjon og takykardi (men også
hypotensjon), arytmier, DIC, sirkulasjonskollaps og multiorgansvikt.
Hjerneblødning og hjerteinfarkt kan oppstå. Symptomer opptrer ofte
innen 1-2 timer etter eksponering, lengre ved depottabletter. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Vurder å følge EKG. Symptomer fra CNS, sirkulasjon og
respirasjon stabiliseres. Unngå betablokkere. Viktig med rask avkjøling
ved høy kroppstemperatur. Unngå vanlige antipyretika. Rehydrering.
Diazepam i.v. mot karspasmer samt uro/agitasjon. Sedering er viktig,
ev. mørkt og rolig rom. Kontakt Giftinformasjonen ved behov. For oppfølging/behandling
av «body packers» kontakt Giftinformasjonen. |
| | Toksisitet: Individuell følsomhet og toleranseutvikling
gjør det vanskelig å angi toksisk og letal amfetamindose. Alvorlig
reaksjon selv ved lave doser kan ikke utelukkes. Inntak hos barn:
Til sykehus. Voksne: Den kliniske tilstanden er av størst betydning
for å vurdere om pasienten skal til legevakt/sykehus. Letale forgiftninger
er beskrevet hos voksne fra rundt 100-120 mg ren amfetamin, men brukere
kan tolerere vesentlig større doser uten betydelige symptomer. |
| | Klinikk og behandling: Se Sentralt
virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Deksamfetamin (rent høyredreiende isomer) er mer toksisk enn racemisk
amfetamin (teoretisk ca. 1,5 mer toksisk, men individuell følsomhet
er betydelig). Se Amfetamin, N06B A01 (utvid) |
| | Klinikk og behandling: Se Amfetamin, N06B A01 (utvid) |
| | Toksisitet: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling.
Barn: <1 mg/kg forventes ingen symptomer. >2 mg/kg eller ved etablerte
symptomer, til sykehus. Voksne: <300 mg forventes ingen eller lette
symptomer. 1,6 g ga moderat til alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Sentralt
virkende sympatomimetika, N06B A (utvid). Metylfenidat gir som regel et lettere symptombilde enn amfetamin. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <100
mg forventes ingen symptomer. Voksne: 800 mg ga lett og 4,5 g ga moderat
forgiftning. |
| | Klinikk: Trolig hodepine, uro, svimmelhet,
agitasjon, eksitasjon, dyskinesi, munntørrhet og kvalme. Takykardi,
hypertensjon, brystsmerter, ev. arytmier. Se ev. Sentralt virkende
sympatomimetika, N06B A (utvid) |
| | Behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 180
mg (5,3 mg/kg) til 12-åring ga lett, 480 mg til 14-åring ga lett til
moderat og 2,84 g til 17-åring ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk: Hodepine, uro, svimmelhet,
agitasjon, nystagmus, hyperaktivitet, kramper og ev. CNS-depresjon.
Takykardi, hypertensjon, ev. forlenget QT-tid. Kvalme, mydriasis og
urinretensjon. Se ev. Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) |
| | Behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (utvid) |
| | Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg. Barn: 2-3 g til
1-åring ga svært alvorlig, 2,5-3 g til 15-åring ga lett til moderat
og 6 g til 16-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 2 g ga lett,
3 g ga moderat til alvorlig og 10 g ga svært alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Kvalme, hodepine, svimmelhet, uro, øresus,
tremor, eksitasjon, takykardi, takypné og økt urinmengde. Ved alvorlig
forgiftning: Hypertermi, hyperventilasjon, hypokalemi, hyponatremi
og ev. hematemese. Hallusinasjoner, ev. delirium og kramper (også
status epilepticus). Respirasjonsdepresjon. Hypertensjon, ventrikkeltakykardi,
ventrikkelflimmer, hjerteinfarkt, VES og sirkulasjonskollaps. Ev.
rabdomyolyse og nyresvikt. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. Observasjon med vekt på sirkulasjon, CNS og respirasjon.
Vurder protonpumpehemmer i.v. ved hematemese. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk: Trolig hodepine, uro, forvirring, hallusinasjoner,
CNS-depresjon og GI-symptomer. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. |
| | Klinikk for gruppen: Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet,
kaldsvetting, ansiktsrødme og muskelsvakhet. Bradykardi, hypotensjon
og hypotermi. Miose, dobbeltsyn, kvalme, magesmerter og diaré. Ved
alvorlig forgiftning: Bronkospasme, dyspné, økt bronkialsekresjon,
lungeødem, kramper, koma, kolikk, respirasjons- og sirkulasjonssvikt. |
| | Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin
ved uttalte kolinerge symptomer. Øvrig symptomatisk behandling. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle
variasjoner. Voksne: 20 mg og 40 mg til eldre ga ingen, 50 mg til
eldre ga lett til moderat og 70 mg ga lett forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle
variasjoner. Voksne: 7,5 mg til eldre ga lett og 40-90 mg ga moderat
forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle
variasjoner. Voksne: 20 mg og 32 mg ga lett mens 32 mg i et annet
tilfelle ga alvorlig forgiftning (ventrikkeltakykardi og «torsades
de pointes»). |
| | Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <40
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 400 mg ga alvorlig
forgiftning. |
| | Klinikk: Svimmelhet, hodepine, CNS-depresjon, men også
forvirring, motorisk uro, eksitasjon, hallusinasjoner og kramper.
Takykardi. Kvalme. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
Andre midler med virkning på nervesystemet
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kort virketid. |
| | Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 60
mg ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) |
| | Toksisitet: Barn: 60 mg til 3-åring ga ingen symptomer.
Voksne: 600-1200 mg ga moderat forgiftning. |
| | Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (utvid) |
Midler ved avhengighetslidelser
Midler ved nikotinavhengighet
| | Toksisitet: Varierer, avhengig av formulering. Toleranseutvikling.
Tygging av tyggegummi eller suging på tabletter er generelt farligere
enn å svelge preparatene hele. Barn: 2 mg (tyggegummi) til 2-åring
ga lett, 4 mg (sugetabletter) til 7-åring ga lett og 4-8 mg (tyggegummi)
til barn 3-5 år ga moderat forgiftning. 1/2 plaster (21 mg/24 time)
til 4-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: 1,5 mg (3 doser
nesespray) til ikke-røyker ga lett forgiftning. Letal forgiftning
beskrevet ved bruk av flere plaster samtidig uten å redusere tobakkonsumet.
Ved annen toksisitetsvurdering ring Giftinformasjonen. |
| | Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, brekninger (vanlig),
økt spyttsekresjon, magesmerter, blekhet, svetting og lett takykardi.
Svimmelhet, hodepine, agitasjon og sløvhet. Ved alvorlig forgiftning:
Kramper, koma, bradykardi, hypotensjon, arytmier og respirasjonsdepresjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Begrenset erfaring med overdoser. Symptomatisk
behandling. |
Midler ved alkoholavhengighet
| | Toksisitet: Barn: Spesielt følsomme. <400 mg forventes
ingen eller lette symptomer. >2,5 g har gitt svært alvorlige forgiftninger
med sekveler. Voksne: 6 g ga ingen og 18 g ga moderat forgiftning.
Selv terapeutiske doser sammen med alkohol kan gi uttalt forgiftning.
Økt risiko ved hjertelidelse. |
| | Klinikk: Langsomt innsettende: Kvalme, brekninger, hodepine,
ataksi, motorisk uro, CNS-depresjon, irritabilitet og hallusinasjoner.
Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper og hypotermi. Hypotensjon
og takykardi. Symptomer i kombinasjon med alkohol: Raskt innsettende (ofte innen minutter): Hudrødme, svette, pulserende
hodepine, svimmelhet, uro, forvirring, kvalme, brekninger, tungpust,
hyperventilasjon, takykardi og brystsmerter. Uttalt forgiftning er
ikke sannsynlig hvis kun lette symptomer 2 timer etter inntak. Ved
alvorlig forgiftning: Uttalt hypotensjon, arytmier, koma, sirkulasjonssvikt,
kramper og ev. respirasjonsdepresjon. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling ofte tilstrekkelig. Diazepam og ev. betablokkere kan ha
god effekt, spesielt for symptomene etter kombinasjon med alkohol.
Ved alvorlig forgiftning og samtidig inntak av alkohol vurder fomepizol
(blokkerer nedbryting av etanol). Hjertefriske med kun lette symptomer
etter kombinasjon med alkohol, kan se an hjemme. Kontakt Giftinformasjonen
ved behov. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <660
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 16 g ga ingen og
26 g og 30 g ga lett forgiftning. |
| | Klinikk: Diaré, magesmerter, kvalme, svimmelhet og forvirring.
Ev. nyrepåvirkning. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
Midler ved opioidavhengighet
| | Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toleranseutvikling.
Barn: Til sykehus. Voksne (uten toleranse): 20 mg, 40 mg og 60 mg
(kombinert med alkohol) ga alvorlig forgiftning. |
| | Klinikk: Kvalme og obstipasjon. Blek, fuktig hud, hypotermi.
CNS-depresjon, kramper (spesielt barn), respirasjonsdepresjon (selv
om pasienten er kontaktbar) og uttalt miose. Bradykardi, hypotensjon,
sirkulasjonssvikt, ev. forlenget QT-tid og «torsades de pointes».
Acidose. Risiko for rabdomyolyse, nyresvikt og ikke-kardielt lungeødem.
Vær oppmerksom på at alvorlige symptomer kan komme sent i forløpet
og ha lang varighet. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson
ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson
kan være nødvendig. Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner
eller manglende effekt av nalokson. Øvrig symptomatisk behandling. |
Andre midler med virkning på nervesystemet
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <100
mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 3 g ga methemoglobinemi. |
| | Klinikk: Kraftløshet, svimmelhet, hodepine, uro, agitasjon
og somnolens. Ved alvorlig forgiftning: Koma, takykardi og methemoglobinemi.
Ev. hypertensjon og leverpåvirkning. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: Begrenset
erfaring med overdoser. Til sykehus. Voksne (uten toleranse): Lav
terskel for sykehusobservasjon. |
| | Klinikk: Raskt innsettende CNS-depresjon. Ev. fluktuasjoner
i bevissthetsgrad, miose, kvalme, hypotermi, nedsatt muskeltonus eller
muskelrykninger. Ved alvorlig forgiftning: Koma, ev. kramper. Bradykardi
og respirasjonsdepresjon. Agitasjon og forvirring i oppvåkningsfasen.
Amnesi. |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
| | Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. |
| | Klinikk: Forvirring, svette, skjelvinger, ufrivillige
bevegelser, hukommelsestap, kramper, hypertensjon, forlenget QT-tid
og hjertearytmier (f.eks. ventrikulær og supraventrikulær takykardi
og bradykardi). |
| | Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk
behandling. |
