Forgiftning ATC

ANTINEOPLASTISKE OG IMMUNMODULERENDE MIDLER

L01

Antineoplastiske midler

L01A

Alkyleringsmidler

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som benmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4-5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (cyclofosfamid og ifosfamid). Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

L01A A

Sennepsgassanaloger

L01A A01

Syklofosfamid

Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid)

L01A A02

Klorambucil

Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen symptomer. 0,125-6,8 mg/kg ga kramper hos småbarn.

Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid)

L01A A03

Melfalan

Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen symptomer. 140 mg i.v. til 1-åring og 100 mg peroralt til 17-åring ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid)

L01A A06

Ifosfamid

Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid)

L01A A09

Bendamustin

Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid)

L01A B

Alkylsulfonater

L01A B01

Busulfan

Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 23,3 mg/kg til 2-åring og 140 mg til 4-åring ga alvorlig og 2,4 g til 10-åring ga fatal forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid)

L01A C

Etyleniminer

L01A C01

Tiotepa

Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid)

L01A D

Nitrosoureaforbindelser

L01A D02

Lomustin

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet. Barn: <40 mg forventes ingen akutt forgiftning. Kull anbefales ved alle inntak hos barn. Voksne: 600 mg inntatt over 15 dager ga benmargsdepresjon etter latenstid. 800 mg over 5 dager ga alvorlig benmargsdepresjon. 1400 mg var fatalt (multiorgansvikt).

Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid (4-5 uker). Kvalme, brekninger, leverpåvirkning og CNS-depresjon (desorientering, ataksi, dysartri og hodepine). Ev. forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering. Symptomatisk behandling. Langvarig hematologisk oppfølging.

L01A D04

Streptozocin

Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Voksne: 1500 mg/m² ga nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid 3-5 uker. Nyre- og leverpåvirkning, hodepine og smerter på injeksjonsstedet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen.

L01A X

Andre alkyleringsmidler

L01A X03

Temozolomid

Toksisitet: Voksen: 1000 mg/m² ga benmargsdepresjon og 5,5 g (2835 mg/m²) gitt over 2 dager ga alvorlig benmargsdepresjon

Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A (utvid)

L01A X04

Dakarbazin

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav absorpsjon.

Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid. Levertoksisitet, kvalme, brekninger, influensalignende symptomer og fotosensibilisering. Smerter på injeksjonsstedet og vevsnekrose.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg leverfunksjonen.

L01B

Antimetabolitter

L01B A

Folsyreanaloger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Vær oppmerksom på lang latenstid (5-9 dager). Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som endring av blodbildet, slimhinnepåvirkning, reversibel leverskade, nyrepåvirkning, CNS-effekter og økt infeksjonsfare.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kalsiumfolinat/kalsiumlevofolinat i.v. er indisert ved fare for alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen.

L01B A01

Metotreksat

Toksisitet: Små inntak flere dager på rad eller store enkeltinntak kan gi alvorlig forgiftning, og flere dødsfall har forekommet. Daglig inntak av metotreksat i 3 dager eller mer kan gi alvorlig forgiftning. Laveste kjente dose til voksne som har gitt dødsfall, er 2 mg daglig i 6 dager og 2,5 mg hver 12. time i 6 dager. Økt risiko ved bl.a. redusert nyrefunksjon, folatmangel, leversvikt, infeksjon, hypoalbuminemi, underernæring og høy alder. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen. Barn: Enkeltdose på <2,5 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Ved enkeltdose på >100 mg er motgift (folinat) indisert. En enkelt dobbel terapeutisk lavdose eller 2 påfølgende dager med terapeutisk ukesdose ved lavdoseterapi, krever ingen tiltak.

Klinikk: Vær oppmerksom på lang latenstid (5-9 dager) før uttalt forgiftningsklinikk oppstår. Lett forgiftning gir reversibel leverpåvirkning, lettere endringer i blodbildet, slimhinnepåvirkning og økt infeksjonsfare. Alvorlig forgiftning gir uttalt immunsuppresjon med oliguri, feber, uttalte slimhinneskader, hemorragisk enteritt, nyreskade, sjokk, hudinfeksjoner og pancytopeni. Infeksjoner kan opptre sent i forløpet. Sepsis kan være dødsårsak.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer etter siste inntak, også etter parenteral overdose (inntil 2-3 dager ved fungerende tarmmotorikk). Hydrering og alkalinisering av urinen (pH 7-8). Ved indikasjon gi kalsiumfolinat eller kalsiumlevofolinat i.v. som antidot så tidlig som mulig og behandling i minst 1 uke. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen. Mål serumkonsentrasjonen av metotreksat etter 12, 24 og 48 timer og videre daglige målinger til konsentrasjonen er <0,01 μmol/liter.

L01B A03

Raltitrexed

Se Folsyreanaloger, L01B A (utvid). Økt risiko også ved nedsatt leverfunksjon.

L01B A04

Pemetrexed

Se Folsyreanaloger, L01B A (utvid)

L01B B

Purinanaloger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2-3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01B B02

Merkaptopurin

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet. Toksisk effekt større ved gjentatte doser enn ved høy enkeltdose. Interaksjoner kan gi økt risiko ved overdose (spesielt allopurinol). Barn: <2,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Dobbel terapeutisk dose hos voksne kan sees an hjemme, men behandlende lege bør kontaktes angående videre medisinering.

Klinikk og behandling: Se Purinanaloger, L01B B (utvid). I tillegg leverskade.

L01B B03

Tioguanin

Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Absorpsjonsgraden varierer. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Toksisk dose ca. 2-3 mg/kg. Barn: <40 mg forventes ikke akutt forgiftning. Kull anbefales ved alle inntak hos barn. Voksne: 480 mg ga benmargsdepresjon, kvalme og brekninger.

Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid. Kvalme og brekninger initialt. Lever- og nyrepåvirkning. Ev. hjertetoksisitet. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen.

L01B B04

Cladribin

Se Purinanaloger, L01B B (utvid). I tillegg influensalignende symptomer, nevrologiske effekter som irreversibel perifer nevropati samt nyresvikt.

L01B B05

Fludarabin

Se Purinanaloger, L01B B (utvid). I tillegg CNS-påvirkning som kan være forsinket (f.eks. forvirring, irreversible synsforstyrrelser, parestesier og koma).

L01B B06

Klofarabin

Se Purinanaloger, L01B B (utvid)

L01B B07

Nelarabin

Se Purinanaloger, L01B B (utvid). Alvorlige nevrologiske effekter rapportert.

L01B C

Pyrimidinanaloger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01B C01

Cytarabin

L01B C02

Fluorouracil

L01B C05

Gemcitabin

L01B C06

Kapecitabin

L01B C07

Azacitidin

L01B C53

Tegafur, kombinasjoner

For alle virkestoffene: Se Pyrimidinanaloger, L01B C (utvid)

L01C

Plantealkaloider og andre naturprodukter

L01C A

Vincaalkaloider og analoger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.

Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (etter 4-10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01C A01

Vinblastin

Se Vincaalkaloider og analoger, L01C A (utvid)

L01C A02

Vinkristin

Se Vincaalkaloider og analoger, L01C A (utvid). Nevrotoksisitet er hovedproblemet.

L01C A04

Vinorelbin

L01C A05

Vinflunin

For begge virkestoffene: Se Vincaalkaloider og analoger, L01C A (utvid)

L01C B

Podofyllotoksinderivater

L01C B01

Etoposid

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon eller ved lavt s-albumin. Barn: <100 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Benmargsdepresjon. Kvalme, oppkast og diaré initialt. Nevrologiske effekter. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01C B02

Teniposid

Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Inaktiveres i mage-tarmkanalen. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Barn: 567 mg/m², 614 mg/m² og 893 mg/m² ga hypotensjon, somnolens og metabolsk acidose.

Klinikk: Benmargsdepresjon. Kvalme, brekninger og diaré initialt. Allergiske reaksjoner. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01C D

Taksaner

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav peroral absorbsjon.

Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel). Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel benmargsdepresjon (etter 8-11 dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Ev. EKG-overvåkning.

L01C D04

Cabazitaksel

Se Taksaner, L01C D (utvid)

L01C D01

Paklitaksel

Se Taksaner, L01C D (utvid)

L01C D02

Docetaksel

Toksisitet: Infusjon av 150 mg/m² og 200 mg/m² har gitt alvorlig forgiftning. Mindre potent enn paklitaksel.

Klinikk og behandling: Se Taksaner, L01C D (utvid)

L01C X

Andre plantealkaloider og naturprodukter

L01C X01

Trabectedin

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Benmargsdepresjon, gastrointestinale symptomer, rabdomyolyse, nyre- og leverpåvirkning. Vevsnekrotisk. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01D

Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser

L01D A

Aktinomyciner

L01D A01

Daktinomycin

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt høy toksisitet. Voksne: 2,5 mg × 2 i løpet av 24 timer ga alvorlig forgiftning.

Klinikk: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon initialt. Uttalt vevsnekrose. Elektrolyttforstyrrelser. Ev. kramper og leverpåvirkning.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01D B

Antracykliner og lignende substanser

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.

L01D B01

Doksorubicin

L01D B02

Daunorubicin

L01D B03

Epirubicin

L01D B06

Idarubicin

L01D B07

Mitoksantron

For alle virkestoffene: Se Antracykliner og lignende substanser, L01D B (utvid)

L01D C

Andre cytotoksiske antibiotika

L01D C01

Bleomycin

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Kvalme, magesmerter, brekninger og betennelse i slimhinnen. Feber og hypotensjon. Lungetoksisike effekter (interstitiell pneumoni ev. lungefibrose). Sene hudreaksjoner (f.eks. eksantem, rødme, pigmentering og ødem). Ev. vaskulær toksisitet og benmargsdepresjon.

Behandling: Symptomatisk behandling. Følg ev. lungeeffekter. Ev. hematologisk oppfølging.

L01D C03

Mitomycin

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne: 40 mg har gitt lungetoksisitet.

Klinikk: Benmargsdepresjon. Kvalme, brekninger, diaré. Forsterkning av rapporterte bivirkninger (hemolytisk uremisk anemi, Interstitiell pneumonitt og hjertesvikt er alvorlige bivirkninger).Vevsnekrotisk.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01X

Andre antineoplastiske midler

L01X A

Platinaforbindelser

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, benmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.

L01X A01

Cisplatin

Toksisitet: ≥200 mg/m² kan gi livstruende respirasjonsforstyrrelser og forstyrrelser i syre-basebalansen. Barn: 400 mg/m² ga fatal forgiftning for 3-åring. Voksne: 750 mg i løpet av én dag var fatalt. 100 mg/ m² daglig i 4 dager ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Platinaforbindelser, L01X A (utvid)

L01X A02

Karboplatin

L01X A03

Oksaliplatin

For begge virkestoffene: Se Platinaforbindelser, L01X A (utvid)

L01X C

Monoklonale antistoffer

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

L01X C02

Rituximab

Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid)

L01X C03

Trastuzumab

Toksisitet: Voksne: 10 mg/kg har vært tolerert terapeutisk.

Klinikk og behandling: Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid)

L01X C04

Alemtuzumab

Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid)

L01X C06

Cetuximab

Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid). Hypomagnesemi er vanlig ved teraputisk bruk.

L01X C07

Bevacizumab

Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid)

L01X C08

Panitumumab

Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid). Relativt høy risiko for alvorlige hudreaksjoner. Øyetoksisitet.

L01X C09

Catumaksomab

L01X C10

Ofatumumab

For begge virkestoffene: Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid)

L01X C11

Ipilimumab

Toksisitet: Voksne: 20 mg/kg har vært tolerert terapeutisk.

Klinikk og behandling: Se Monoklonale antistoffer, L01X C (utvid)

L01X D

Sensitiverere brukt i fotodynamisk terapi/strålingsterapi

L01X D01

Porfimernatrium

Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Lysaktiveres etter intravenøs injeksjon.

Klinikk: Økt lysfølsomhet.

Behandling: Symptomatisk behandling. Ev. beskyttelse mot sterke lyskilder, inkl. sollys.

L01X D03

Metylaminolevulinat

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Forgiftning lite sannsynlig. Legemiddelet lysaktiveres etter lokal applikasjon.

Klinikk: Ev. forsterkning av lokale hudreaksjoner og fototoksisitet (utslett og sårskorper).

Behandling: Ev. symptomatisk behandling.

L01X D04

Aminolevulinsyre

Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Forgiftning lite sannsynlig. Legemiddelet lysaktiveres etter peroralt inntak.

Klinikk: Kvalme, hypotensjon og fotosensitiveringsreaksjoner i hud.

Behandling: Ev. symptomatisk behandling. Beskytt pasienten mot sterke lyskilder og fotosensitiverende stoffer.

L01X D05

Temoporfin

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Forgiftning lite sannsynlig. Legemiddelet lysaktiveres etter i.v. injeksjon.

Klinikk: Økt lysfølsomhet.

Behandling: Symptomatisk behandling. Ev. beskyttelse mot sterke lyskilder, inkl. sollys.

L01X E

Proteinkinasehemmere

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01X E01

Imatinib

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt leverfunksjon. Barn: 400 mg til 3-åring ga lett forgiftning og 980 mg til 3-åring ga moderat forgiftning. Voksne: Enkeltdose på 6,4 g ga moderat og enkeltdose på 8 g og 10 g ga lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid)

L01X E02

Gefitinib

Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid). Hudreaksjoner og diaré er svært vanlige bivirkninger.

L01X E03

Erlotinib

Toksisitet: Voksne: Enkeltdoser på inntil 1000 mg har vært godt tolerert hos friske personer.

Klinikk og behandling: Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid). Hudreaksjoner og diaré er svært vanlige bivirkninger.

L01X E04

Sunitinib

Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid). Misfarging av hud under behandling.

L01X E05

Sorafenib

Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid). 800 mg × 2 ga diaré og hudreaksjoner.

L01X E06

Dasatinib

Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid). 280 mg daglig i 1 uke ga trombocytopeni.

L01X E07

Lapatinib

Toksisitet: Barn: <250 mg forventes ingen symptomer. Voksne: Dobbel døgndose under pågående behandling trenger normalt ingen tiltak. 3000 mg daglig i 10 dager ga oppkast og kraftig diaré etter 10 dager.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid). Vurder gjentatt kulldosering.

L01X E08

Nilotinib

Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid). Forlenget QT-tid er rapportert.

L01X E09

Temsirolimus

L01X E10

Everolimus

L01X E11

Pazopanib

L01X E12

Vandetanib

L01X E15

Vemurafenib

For alle virkestoffene: Se Proteinkinasehemmere, L01X E (utvid)

L01X X

Andre antineoplastiske midler

L01X X01

Amsakrin

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Benmargsdepresjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger som gastrointestinale reaksjoner, kvalme, brekninger, stomatitt, hepatotoksisitet og ventrikulære arytmier (særlig ved samtidig hypokalemi). Lokalirriterende.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01X X02

Asparaginase

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger som kvalme, brekninger, feber, hypersensitivitetsreaksjoner, redusert nivå av plasmaproteiner, blodpropp, cerebral dysfunksjon med desorientering, kramper, koma, levertoksisitet og pankreatitt.

Behandling: Symptomatisk behandling.

L01X X05

Hydroksykarbamid

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Benmargsdepresjon. Slimhinne- og hudlesjoner (utslett, ødem, flassing og ev. hyperpigmentering). Gastrointestinale symptomer. Ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01X X11

Estramustin

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan forventes. Benmargsdepresjon. Kvalme, oppkast, diaré, nedsatt leverfunksjon, hypertensjon, væskeretensjon, hjertesvikt og hypersensitivitetsreaksjoner. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01X X14

Tretinoin

Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser. Ved store doser som akutt vitamin A-forgiftning.

Klinikk: Se Retinol (vitamin A), A11C A01 (utvid). Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

L01X X17

Topotekan

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan forventes. Benmargsdepresjon og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01X X19

Irinotekan

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet. Doser lavere enn dobbelt terapeutisk dose har vært fatale.

Klinikk: Alvorlig benmargsdepresjon. Alvorlig diaré (kan oppstå etter flere dager) med påfølgende dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Diaré og ev. infeksjoner behandles snarest. Hematologisk oppfølging.

L01X X23

Mitotan

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Plasmanivåer >62,5 µmol/liter er forbundet med alvorlige CNS-effekter. Lang halveringstid og høy lipofilisitet gir langvarig forgiftningsklinikk.

Klinikk: Alvorlige CNS-effekter. Kvalme og brekninger. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder å måle plasmanivå.

L01X X25

Beksaroten

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne: <1000 mg/m²/dag har vært tolerert i studier.

Klinikk: Benmargsdepresjon, hudreaksjoner, CNS-effekter, kvalme, brekninger og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01X X32

Bortezomib

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Dobbel dose har vært letal for terapeutisk bruker.

Klinikk: Benmargsdepresjon. Hypotensjon, kvalme, diaré, forstoppelse, brekninger, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine, parestesi og myalgi. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01X X35

Anagrelid

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Anemi, trombocytopeni, sinustakykardi, væskeretensjon, magesmerter, diaré og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L01X X41

Eribulin

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 8,6 mg (4 × terapeutisk dose) ga alvorlig overfølsomhetsreaksjon og nøytropeni.

Klinikk: Benmargsdepresjon er hovedproblemet (nøytropeni ofte mest uttalt). GI-symptomer, nevropati, økt infeksjonsfare og ev. forlenget QT-tid. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L02

Endokrin terapi

L02A

Hormoner og beslektede substanser

L02A A

Østrogener

L02A A02

Polyøstradiolfosfat

Se Østrogener, G03C (utvid)

L02A B

Progestogener

L02A B01

Megestrol

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet, selv ved store enkeltdoser. Voksne: Terapeutiske doser på inntil 1600 mg/dag ved langtidsbruk har vært tolerert.

Klinikk: Ev. mage-tarmsymptomer.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling. Ved massive doser følg ev. leverstatus.

L02A B02

Medroksyprogesteron

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav toksisitet ved peroral eksponering.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger er sannsynlig. Lang virketid (halveringstid 5-6 uker) pga. depotformulering (injeksjon). Fare for abscesser ved injeksjon, spesielt ved store doser.

Behandling: Ev. symptomatisk behandling.

L02A E

Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm).

Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarmsymptomer. Lokalirriterende. Ev. hypersensitivitetsreaksjoner.

Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.

L02A E01

Buserelin

L02A E02

Leuprorelin

L02A E03

Goserelin

L02A E04

Triptorelin

For alle virkestoffene: Se Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger, L02A E (utvid)

L02B

Hormonantagonister og beslektede substanser

L02B A

Antiøstrogen

L02B A01

Tamoksifen

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt lite toksisk ved enkeltstående akutte overdoser. Økt risiko ved terapeutisk bruk/overdose. Barn: <80 mg ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Kvalme, oppkast, svimmelhet, tremor, hyperrefleksi, kramper, vasodilatasjon, angina, hypertoni og ev. hjerteinfarkt. Massive overdoser kan gi forlenget QT-tid og ev. arytmier. Ev. hyperkalsemi og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved store doser følg EKG.

L02B A03

Fulvestrant

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne: 750 mg i.m. til premenopausale kvinner ga lett forgiftning.

Klinikk: Hodepine, kvalme, brekninger og diaré, hetetokter, leverpåvirkning, ev. venøs tromboemboli og vaginalblødning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

L02B B

Antiandrogen

L02B B01

Flutamid

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko hos pasienter med leversykdom. Barn: <250 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksen: Rapportert om overlevelse uten sekveler etter enkeltdose på 5 g.

Klinikk: Leverpåvirkning, gastrointestinale symptomer, hodepine og tretthet. Ev. antabuslignende symptomer og methemoglobinemi. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

L02B B03

Bikalutamid

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne: Doser på 200 mg/dag har vært tolerert i studier.

Klinikk: Kvalme, magesmerter, diaré og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

L02B G

Enzyminhibitorer

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt lav akutt toksisitet.

Klinikk for gruppen: Gastrointestinale symptomer, hodepine, ev. takykardi, hypertensjon og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

L02B G03

Anastrozol

Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Enkeltdose på 60 mg til friske menn var godt tolerert i studie.

Klinikk og behandling: Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid)

L02B G04

Letrozol

Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <30 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid)

L02B G06

Eksemestan

Toksisitet: Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 800 mg/dag i 12 uker har vært godt tolerert i studier.

Klinikk og behandling: Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid)

L02B X

Andre hormonantagonister og relaterte susbstanser

L02B X02

Degarelix

Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid)

L02B X03

Abirateronacetat

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk og behandling: Se Enzyminhibitorer, L02B G (utvid)

L03

Immunstimulanter

L03A A

Kolonistimulerende faktorer

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, hodepine, tretthet, muskel- og skjellettsmerter, metabolismeforstyrrelser og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

L03A A02

Filgrastim

L03A A13

Pegfilgrastim

For begge virkestoffene: Se Kolonistimulerende faktorer, L03A A (utvid)

L03A B

Interferoner

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Inaktiveres i mage-tarmkanalen.

Klinikk for gruppen: Influensalignende symptomer, feber, slapphet, muskelsmerter, takykardi, hypotensjon, brekninger, svimmelhet, hyperkalsemi, hypokalemi og ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

L03A B01

Interferon alfa, naturlig

L03A B03

Interferon gamma

L03A B04

Interferon alfa-2a

L03A B05

Interferon alfa-2b

L03A B07

Interferon beta-1a

L03A B08

Interferon beta-1b

L03A B10

Peginterferon alfa-2b

L03A B11

Peginterferon alfa-2a

For alle virkestoffene: Se Interferoner, L03A B (utvid)

L03A X

Andre immunstimulanter

L03A X03

BCG-vaksine

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forventer forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

L03A X13

Glatirameracetat

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Vasodilatasjon, brystsmerter, dyspné og takykardi. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

L03A X14

Histamindihydroklorid

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Kardilatasjon er hoveproblemet. Hypotensjon, takykardi, hudrødme, slimhinnesvelling, kvalme, brekninger, hodepine, magesmerter og utslett. Ev. forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

L03A X15

Mifamurtide

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Åndenød, feber, frysninger, tretthet, kvalme, brekninger og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

L03A X16

Plerixafor

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Gastrointestinale symptomer, reaksjoner på injeksjonsstedet og ortostatisk hypotensjon. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

L04A

Immunsuppressiver

L04A A

Selektive immunsuppressiver

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, benmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L04A A02

Muromonab-CD3

L04A A04

Antihuman thymocytt-kaninimmunglobulin

L04A A06

Mykofenolsyre

For alle virkestoffene: Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid)

L04A A10

Sirolimus

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <6 mg forventes ingen symptomer. Voksne: 150 mg ga atrieflimmer.

Klinikk og behandling: Se Takrolimus, L04A D02 (utvid)

L04A A13

Leflunomid

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <100 mg forventes ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid)

L04A A18

Everolimus

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <3 mg forventes ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid)

L04A A23

Natalizumab

L04A A24

Abatacept

L04A A25

Eculizumab

For alle virkestoffene: Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid)

L04A A26

Belimumab

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 2 doser på inntil 20 mg/kg i.v. (21 dagers mellomrom) ga terapeutiske bivirkninger.

Klinikk og behandling: Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid)

L04A A27

Fingolimod

Toksisitet: Voksne: 40 mg ga lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid). I tillegg er tetthet i brystet og hjertetoksisitet beskrevet.

L04A A28

Belatacept

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 20 mg/kg har vært tolerert godt.

Klinikk og behandling: Se Selektive immunsuppressiver, L04A A (utvid)

L04A B

Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet. Hudreaksjoner. Anemi og leukopeni. Reaksjoner på injeksjonsstedet. Allergireaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

L04A B01

Etanercept

Se Tumornekrosefaktor alfa-hemmere, L04A B (utvid)

L04A B02

Infliximab

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på inntil 20 mg/kg har vært tolerert.

Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor alfa-hemmere, L04A B (utvid)

L04A B04

Adalimumab

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Doser på 10 mg/kg har vært tolerert i studier.

Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor alfa-hemmere, L04A B (utvid)

L04A B05

Certolizumab pegol

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Betydelig toksisitet har ikke vært sett i kliniske studier med gjentatte doser på opptil 800 mg s.c. og 20 mg/kg i.v.

Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor alfa-hemmere, L04A B (utvid)

L04A B06

Golimumab

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på inntil 10 mg/kg har vært tolerert.

Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor alfa-hemmere, L04A B (utvid)

L04A C

Interleukinhemmere

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

L04A C01

Daclizumab

Begrenset erfaring med overdoser.

L04A C02

Basiliximab

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på inntil 150 mg har vært tolerert.

Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid)

L04A C03

Anakinra

Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid). Nøytropeni er vanlig.

L04A C05

Ustekinumab

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på inntil 4,5 mg/kg har vært tolerert.

Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid)

L04A C07

Tocilizumab

L04A C08

Canakinumab

Se Interleukinhemmere, L04A C (utvid)

L04A D

Kalsineurinhemmere

L04A D01

Ciklosporin

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon og pågående terapeutisk bruk. Mange relevante legemiddelinteraksjoner. Forventes ikke toksisitet ved dobbel terapeutisk døgndose hos stabile terapeutiske brukere. Barn: <200 mg forventes ingen eller lett forgiftning. 240 mg til 2-åring ga lett forgiftning og 600 mg til 3-åring ga ingen symptomer. Miksturen inneholder en etanolkonsentrasjon som kan gi symptomer hos barn. Voksne: 5 g (92,6 mg/kg), 7,5 g og 150 mg/kg peroralt ga lett forgiftning.

Klinikk: Væskeretensjon og nyrepåvirkning er hovedproblemet. Hypertoni. GI-symptomer. CNS-effekter som f.eks. hodepine, beruselse, hyperestesi, encefalopati og kramper. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder kalsiumblokker ved hypertensjon.

L04A D02

Takrolimus

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt leverfunksjon og terapeutisk bruk. Trolig lav akutt toksisitet. Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Inntil 375 mg ga ingen symptomer.

Klinikk: GI-symptomer. EKG-forandringer. Elektrolyttforstyrrelser. Ev. nyrepåvirkning og hematologiske. Hematologiske forandringer.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging.

L04A X

Andre immunsuppressiver

L04A X01

Azatioprin

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Enkeltdose på 850 mg ga ingen symptomer. Dobbel terapeutisk dose krever som regel ingen tiltak.

Klinikk: Kvalme, brekninger, leukopeni etter latenstid og lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

L04A X02

Talidomid

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Potent humant teratogen, ellers trolig lav akutt toksisitet. Voksne: 14,4 g ga sedasjon.

Klinikk: Hypotensjon, feber, sedasjon, svimmelhet, obstipasjon og hudreaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ev. ventrikkeltømming og kull. Symptomatisk behandling.

L04A X04

Lenalidomid

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Trolig potent human teratogen.

Klinikk: Benmargsdepresjon, gastrointestinale symptomer, hypotensjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

L04A X05

Pirfenidone

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: GI-symptomer, utslett og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.