INHALASJONSVÆSKE: 250 ml inneh.: Isofluran. 250 ml.
Indikasjoner:
Inhalasjonsanestesi.
Dosering:
Kan kombineres med alle midler som i dag normalt
benyttes ved anestesi. Premedisinering bør velges ut fra pasientens
behov og mht. at isofluran gir respirasjonsdepresjon, sekresjonen
stimuleres noe av isofluran og hjertefrekvensen tenderer til å øke.
Ved anestesiens innledning kan et ultra-kortvirkende barbiturat gis
for å forhindre ev. hosteanfall og laryngospasme ved intuberingen.
Ved induksjon med isofluran anbefales en startkonsentrasjon på 0,5%.
En inspirert konsentrasjon av 1,5-3% isofluran i oksygen eller oksygen/lystgass
er vanligvis tilstrekkelig for å oppnå kirurgisk anestesi innen 7-10
minutter. Vedlikeholdsdose er vanligvis 1-2,5% inspirert konsentrasjon
ved tilførsel av lystgass samtidig. Ytterligere 0,5-1% inspirert konsentrasjon
kan anbefales når isofluran gis med bare oksygen. Ønskes økt avslapning
kan et muskelrelaksantium gis. MAC-verdien for Forene i oksygen eller
oksygen/lystgass og ulike aldersgrupper er følgende:
Alder | 100% oksygen | 70% lystgass |
Nyfødte | 1,6% | |
1-6 måneder | 1,87% | |
6-12 måneder | 1,8% | |
26 ± 4 år | 1,28% | 0,56% |
44 ± 7 år | 1,15% | 0,5% |
64 ± 5 år | 1,05% | 0,37% |
Eldre: Kreves
mindre konsentrasjoner av isofluran for å vedlikeholde kirurgisk anestesi.
Blodtrykket ved vedlikeholdstilførsel står i omvendt proporsjon til
konsentrasjonen av isofluran ved fravær av andre kompliserende faktorer.
For uttalt blodtrykksfall kan således være avhengig av anestesidypet
og korrigeres ved å minske den tilførte mengde isofluran. Pasientene
våkner raskt av narkosen og tidlig behov for smertestillende medikasjon
er vanlig.
Administrering: Bør administreres
med kalibrert temperaturkompensert spesialfordamper eller med annen
fordamper kalibrert for isofluran.
Kontraindikasjoner:
Bør ikke brukes på pasienter med kjent overfølsomhet
for isofluran eller andre halogenerte inhalasjonsanestetika, eller
på pasienter med kjent eller mistenkt genetisk predisposisjon for
malign hypertermi.
Forsiktighetsregler:
Forsiktighet ved bruk til små barn pga. lite
erfaringsgrunnlag. Rapporterte tilfeller av økt karboksyhemoglobin
etter bruk av isofluran med uttørkende CO
2-absorbere. Bruksanvisning
for CO
2-absorbere må følges nøye. Sjeldne rapporterte tilfeller
av ekstrem varme, røyk og/eller spontan brann i anestesiapparatet
under generell anestesi med isofluran brukt i sammenheng med uttørket
CO
2-absorbere. Mistenker legen at CO
2-absorberen
er uttørket må den byttes ut før isofluran gis. Fargeindikatoren endres
ikke nødvendigvis av uttørking. CO
2-absorbere bør byttes
rutinemessig, uavhengig av statusen på fargeindikatoren. Isofluran
kan i sjeldne tilfeller gi leverskader. Grad av anestesi endres lett
og hurtig, og kun fordampere som gir forutsigbar konsentrasjon og
mengde bør brukes. Økt blodtap er observert ved uterin utskraping.
Det er viktig å vedlikeholde normale hemodynamiske parametere for
å unngå myokardiskemi ved koronar karsykdom. Hos utsatte individer
kan isoflurananestesi utløse hypermetabolsk tilstand i skjelettmuskulaturen
som fører til økt oksygenbehov og syndromet malign hypertermi. Syndromet
inkl. stivhet i muskler, takykardi, takypné, cyanose, arytmier og
ustabilt blodtrykk (noen av de uspesifikke symptomene kan opptre ved
lett anestesi, akutt hypoksi etc.). Økt metabolisme kan vises av forhøyet
temperatur (som kan stige raskt tidlig eller sent i utviklingen, men
er vanligvis ikke første tegn på økt metabolisme) og økt forbruk av
CO
2-absorpsjonssystemet. PaO
2 og pH kan reduseres.
Hyperkalemi og mangel på base kan oppstå. Behandlingen av malign hypertermi
omfatter fjerning av isofluran, dantrolennatrium i.v. og understøttende
behandling. Behandlingen bør inkl. innsats for å gjenopprette normal
kroppstemperatur, nødvendig respiratorisk og sirkulatorisk støtte
og justering av elektrolytter, væske, syre-baseforhold. Nyresvikt
kan opptre som senkomplikasjon. Bruk av inhalasjonsanestetika er assosiert
med sjeldne tilfeller av økning av serumkaliumnivåer som har resultert
i hjertearytmier og død hos barn i postoperativ periode. Pediatriske
pasienter med latent eller tydelig nevromuskulær sykdom, særlig Duchenne
muskeldystrofi, ser ut til å være mest utsatt. Samtidig bruk av suksinylkolin
er assosiert med de fleste av disse tilfellene. Disse pasientene opplevde
også signifikant forhøyet serum kreatininkinaseverdier, og i noen
tilfeller forandringer i urinsammensetningen med myoglobinuri. Tross
likhet med malign hypertermi, hadde ingen av disse pasientene tegn
eller symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolsk tilstand. Tidlig
og aggressiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og arytmier,
samt evaluering av latent nevromuskulær sykdom anbefales. Det er rapportert
at tidligere bruk av halogenerte hydrokarboner, særlig hvis det er
<3 måneder siden, kan øke sjansen for leverskader.
Interaksjoner:
Alle vanlig benyttede muskelrelaksantia, særlig
de ikke-depolariserende, potenseres markert av isofluran. Selv i nærvær
av isofluran opphever neostigmin effekten av ikke-depolariserende
muskelrelaksantia.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Brukes med forsiktighet til gravide da en mulig
teratogen effekt er funnet hos forsøksdyr.
Overgang i morsmelk: Opplysninger om overgang til morsmelk foreligger
ikke.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Leukocytose. Hjerte/kar: Hypotensjon,
arytmi. Luftveier: Respirasjonsdepresjon. Stoffskifte/ernæring: Økning
i serumglukose, serumkreatinin og bromsulftaleinretensjon. Redusert
nivå av serumkolesterol og alkaliske fosfater. Øvrige: Frysninger.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Kvalme, brekninger.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Gastrointestinale: Postoperativ ileus. Lever/galle:
Levernekrose, hepatitt. Luftveier: Laryngospasme, bronkospasme. Stoffskifte/ernæring:
Malign hypertermi.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ved ev. overdosering ved bruk av isofluran,
skal tilførselen avbrytes, luftveiene frigjøres og ventilasjon gis
med rent oksygen.
Egenskaper:
Klassifisering: Isomer av enfluran og således halogenert etylmetyleter.
Isofluran er en klar, fargeløs væske uten tilsetninger eller kjemiske
stabilisatorer. Er kjemisk stabil og påvirkes ikke av karbondioksidabsorbere.
Reagerer ikke med aluminium, tinn, messing, jern eller kobber. Eterlignende,
noe muggen og stikkende lukt, hvilket kan begrense induksjonshastigheten,
men gir likevel ingen uttalt stimulering av saliv- eller tracheabronkialsekresjonen.
Er ikke ildsfarlig eller eksplosiv. Har god anestetisk effekt. Induksjonstiden
er kort og oppvåkningen skjer raskt. Anestesidypet kontrolleres enkelt
og kan raskt endres. Larynx- og farynksreflekser svekkes raskt, hvilket
forenkler tidlig intubasjon. Har en respirasjonsdepressiv effekt,
og respirasjonen må derfor følges og ev. assisteres. Den respirasjonsdepressive
effekten kan delvis motvirkes av operasjonsstimuli også ved dypere
anestesi. Tidalvolumet reduseres med økt anestesidyp, mens respirasjonsfrekvensen
forblir uforandret. Sukkerefleks fremkalles og minner om den ved dietyleter
og enfluran, mens frekvensen er lavere enn den som sees i forbindelse
med enfluran. Blodtrykket synker under induksjonsfasen, men stiger
mot normalt nivå etter operasjonsstimuli. Økt anestesidyp medfører
tilsvarende reduksjon av blodtrykket. Når isofluran gis sammen med
N
2O, kan den inspirerte konsentrasjonen av isofluran holdes
lavere og den arterielle hypotensjonen som sees med isofluran uten
lystgass minker. Hjerterytmen er stabil. Ved kontrollert ventilasjon
og normal PaCO
2 beholdes minuttvolumet, tross økt anestesidyp,
primært gjennom en økt hjertefrekvens. Dette kompenserer reduksjonen
av hjertets slagvolum. Hyperkapni i forbindelse med spontanrespirasjon
under isoflurananestesi øker hjertefrekvensen ytterligere, og minuttvolumet
stiger til over våkenhetsnivå. EEG- forandringer og kramper er sjeldent.
Generelt gir isofluran et EEG-mønster som ligner andre flyktige anestetika.
Begrensede data antyder at s.c. infiltrasjon av opp til 50 ml av 1:200,000
oppløsning med adrenalin ikke induserer ventrikkel arytmier hos pasienter
under isoflurananestesi. Den muskelrelakserende effekten er ofte tilstrekkelig
for intraabdominale operasjoner ved normalt anestesinivå. Kreves større
muskelavslapning, kan små doser av muskelrelaksantia benyttes.
Metabolisme:
Isofluran metaboliseres i liten grad. I gjennomsnitt
gjenfinnes ca. 95% i utåndingsluften. Den postoperative økningen av
fluorider i urinen tilsvarer bare 0,2% av fluorider administrert som
isofluran.
Andre opplysninger:
Tilgjengelige humandata tyder på at adrenalin
kan gis samtidig med isofluran. Anbefalt mengde er 3 μg/kg kroppsvekt
som subkutan injeksjon. Isofluran øker den cerebrale blodgjennomstrømningen
markant ved dypere anestesi. En forbigående økning av trykket i cerebrospinalvæsken
kan forekomme. Den er helt reversibel ved hyperventilasjon. Endringer
i klinisk-kjemiske parametre omfatter økt serumglukose, økt serumkreatinin,
senket serumkolesterol, senkede alkaliske fosfataser, økt bromsulftaleinretensjon.
Sist endret: 03.04.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)