Forene

Abbott

Inhalasjonsanestetikum.

ATC-nr.: N01A B06

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



INHALASJONSVÆSKE: 250 ml inneh.: Isofluran. 250 ml.


Indikasjoner: 

Inhalasjonsanestesi.

Dosering: 

Kan kombineres med alle midler som i dag normalt benyttes ved anestesi. Premedisinering bør velges ut fra pasientens behov og mht. at isofluran gir respirasjonsdepresjon, sekresjonen stimuleres noe av isofluran og hjertefrekvensen tenderer til å øke. Ved anestesiens innledning kan et ultra-kortvirkende barbiturat gis for å forhindre ev. hosteanfall og laryngospasme ved intuberingen. Ved induksjon med isofluran anbefales en startkonsentrasjon på 0,5%. En inspirert konsentrasjon av 1,5-3% isofluran i oksygen eller oksygen/lystgass er vanligvis tilstrekkelig for å oppnå kirurgisk anestesi innen 7-10 minutter. Vedlikeholdsdose er vanligvis 1-2,5% inspirert konsentrasjon ved tilførsel av lystgass samtidig. Ytterligere 0,5-1% inspirert konsentrasjon kan anbefales når isofluran gis med bare oksygen. Ønskes økt avslapning kan et muskelrelaksantium gis. MAC-verdien for Forene i oksygen eller oksygen/lystgass og ulike aldersgrupper er følgende:

Alder

100% oksygen

70% lystgass

Nyfødte

1,6%

 

1-6 måneder

1,87%

 

6-12 måneder

1,8%

 

26 ± 4 år

1,28%

0,56%

44 ± 7 år

1,15%

0,5%

64 ± 5 år

1,05%

0,37%

Eldre: Kreves mindre konsentrasjoner av isofluran for å vedlikeholde kirurgisk anestesi. Blodtrykket ved vedlikeholdstilførsel står i omvendt proporsjon til konsentrasjonen av isofluran ved fravær av andre kompliserende faktorer. For uttalt blodtrykksfall kan således være avhengig av anestesidypet og korrigeres ved å minske den tilførte mengde isofluran. Pasientene våkner raskt av narkosen og tidlig behov for smertestillende medikasjon er vanlig. Administrering: Bør administreres med kalibrert temperaturkompensert spesialfordamper eller med annen fordamper kalibrert for isofluran.

Kontraindikasjoner: 

Bør ikke brukes på pasienter med kjent overfølsomhet for isofluran eller andre halogenerte inhalasjonsanestetika, eller på pasienter med kjent eller mistenkt genetisk predisposisjon for malign hypertermi.

Forsiktighetsregler: 

Forsiktighet ved bruk til små barn pga. lite erfaringsgrunnlag. Rapporterte tilfeller av økt karboksyhemoglobin etter bruk av isofluran med uttørkende CO2-absorbere. Bruksanvisning for CO2-absorbere må følges nøye. Sjeldne rapporterte tilfeller av ekstrem varme, røyk og/eller spontan brann i anestesiapparatet under generell anestesi med isofluran brukt i sammenheng med uttørket CO2-absorbere. Mistenker legen at CO2-absorberen er uttørket må den byttes ut før isofluran gis. Fargeindikatoren endres ikke nødvendigvis av uttørking. CO2-absorbere bør byttes rutinemessig, uavhengig av statusen på fargeindikatoren. Isofluran kan i sjeldne tilfeller gi leverskader. Grad av anestesi endres lett og hurtig, og kun fordampere som gir forutsigbar konsentrasjon og mengde bør brukes. Økt blodtap er observert ved uterin utskraping. Det er viktig å vedlikeholde normale hemodynamiske parametere for å unngå myokardiskemi ved koronar karsykdom. Hos utsatte individer kan isoflurananestesi utløse hypermetabolsk tilstand i skjelettmuskulaturen som fører til økt oksygenbehov og syndromet malign hypertermi. Syndromet inkl. stivhet i muskler, takykardi, takypné, cyanose, arytmier og ustabilt blodtrykk (noen av de uspesifikke symptomene kan opptre ved lett anestesi, akutt hypoksi etc.). Økt metabolisme kan vises av forhøyet temperatur (som kan stige raskt tidlig eller sent i utviklingen, men er vanligvis ikke første tegn på økt metabolisme) og økt forbruk av CO2-absorpsjonssystemet. PaO2 og pH kan reduseres. Hyperkalemi og mangel på base kan oppstå. Behandlingen av malign hypertermi omfatter fjerning av isofluran, dantrolennatrium i.v. og understøttende behandling. Behandlingen bør inkl. innsats for å gjenopprette normal kroppstemperatur, nødvendig respiratorisk og sirkulatorisk støtte og justering av elektrolytter, væske, syre-baseforhold. Nyresvikt kan opptre som senkomplikasjon. Bruk av inhalasjonsanestetika er assosiert med sjeldne tilfeller av økning av serumkaliumnivåer som har resultert i hjertearytmier og død hos barn i postoperativ periode. Pediatriske pasienter med latent eller tydelig nevromuskulær sykdom, særlig Duchenne muskeldystrofi, ser ut til å være mest utsatt. Samtidig bruk av suksinylkolin er assosiert med de fleste av disse tilfellene. Disse pasientene opplevde også signifikant forhøyet serum kreatininkinaseverdier, og i noen tilfeller forandringer i urinsammensetningen med myoglobinuri. Tross likhet med malign hypertermi, hadde ingen av disse pasientene tegn eller symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolsk tilstand. Tidlig og aggressiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og arytmier, samt evaluering av latent nevromuskulær sykdom anbefales. Det er rapportert at tidligere bruk av halogenerte hydrokarboner, særlig hvis det er <3 måneder siden, kan øke sjansen for leverskader.

Interaksjoner: 

Alle vanlig benyttede muskelrelaksantia, særlig de ikke-depolariserende, potenseres markert av isofluran. Selv i nærvær av isofluran opphever neostigmin effekten av ikke-depolariserende muskelrelaksantia.
Vis DRUID-interaksjoner for N01A B06 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Brukes med forsiktighet til gravide da en mulig teratogen effekt er funnet hos forsøksdyr. Overgang i morsmelk: Opplysninger om overgang til morsmelk foreligger ikke.

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukocytose. Hjerte/kar: Hypotensjon, arytmi. Luftveier: Respirasjonsdepresjon. Stoffskifte/ernæring: Økning i serumglukose, serumkreatinin og bromsulftaleinretensjon. Redusert nivå av serumkolesterol og alkaliske fosfater. Øvrige: Frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Postoperativ ileus. Lever/galle: Levernekrose, hepatitt. Luftveier: Laryngospasme, bronkospasme. Stoffskifte/ernæring: Malign hypertermi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Ved ev. overdosering ved bruk av isofluran, skal tilførselen avbrytes, luftveiene frigjøres og ventilasjon gis med rent oksygen.

Egenskaper:

Klassifisering: Isomer av enfluran og således halogenert etylmetyleter. Isofluran er en klar, fargeløs væske uten tilsetninger eller kjemiske stabilisatorer. Er kjemisk stabil og påvirkes ikke av karbondioksidabsorbere. Reagerer ikke med aluminium, tinn, messing, jern eller kobber. Eterlignende, noe muggen og stikkende lukt, hvilket kan begrense induksjonshastigheten, men gir likevel ingen uttalt stimulering av saliv- eller tracheabronkialsekresjonen. Er ikke ildsfarlig eller eksplosiv. Har god anestetisk effekt. Induksjonstiden er kort og oppvåkningen skjer raskt. Anestesidypet kontrolleres enkelt og kan raskt endres. Larynx- og farynksreflekser svekkes raskt, hvilket forenkler tidlig intubasjon. Har en respirasjonsdepressiv effekt, og respirasjonen må derfor følges og ev. assisteres. Den respirasjonsdepressive effekten kan delvis motvirkes av operasjonsstimuli også ved dypere anestesi. Tidalvolumet reduseres med økt anestesidyp, mens respirasjonsfrekvensen forblir uforandret. Sukkerefleks fremkalles og minner om den ved dietyleter og enfluran, mens frekvensen er lavere enn den som sees i forbindelse med enfluran. Blodtrykket synker under induksjonsfasen, men stiger mot normalt nivå etter operasjonsstimuli. Økt anestesidyp medfører tilsvarende reduksjon av blodtrykket. Når isofluran gis sammen med N2O, kan den inspirerte konsentrasjonen av isofluran holdes lavere og den arterielle hypotensjonen som sees med isofluran uten lystgass minker. Hjerterytmen er stabil. Ved kontrollert ventilasjon og normal PaCO2 beholdes minuttvolumet, tross økt anestesidyp, primært gjennom en økt hjertefrekvens. Dette kompenserer reduksjonen av hjertets slagvolum. Hyperkapni i forbindelse med spontanrespirasjon under isoflurananestesi øker hjertefrekvensen ytterligere, og minuttvolumet stiger til over våkenhetsnivå. EEG- forandringer og kramper er sjeldent. Generelt gir isofluran et EEG-mønster som ligner andre flyktige anestetika. Begrensede data antyder at s.c. infiltrasjon av opp til 50 ml av 1:200,000 oppløsning med adrenalin ikke induserer ventrikkel arytmier hos pasienter under isoflurananestesi. Den muskelrelakserende effekten er ofte tilstrekkelig for intraabdominale operasjoner ved normalt anestesinivå. Kreves større muskelavslapning, kan små doser av muskelrelaksantia benyttes. Metabolisme: Isofluran metaboliseres i liten grad. I gjennomsnitt gjenfinnes ca. 95% i utåndingsluften. Den postoperative økningen av fluorider i urinen tilsvarer bare 0,2% av fluorider administrert som isofluran.

Andre opplysninger: 

Tilgjengelige humandata tyder på at adrenalin kan gis samtidig med isofluran. Anbefalt mengde er 3 μg/kg kroppsvekt som subkutan injeksjon. Isofluran øker den cerebrale blodgjennomstrømningen markant ved dypere anestesi. En forbigående økning av trykket i cerebrospinalvæsken kan forekomme. Den er helt reversibel ved hyperventilasjon. Endringer i klinisk-kjemiske parametre omfatter økt serumglukose, økt serumkreatinin, senket serumkolesterol, senkede alkaliske fosfataser, økt bromsulftaleinretensjon.

Sist endret: 03.04.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Forene, INHALASJONSVÆSKE:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
250 ml (glassflaske) 506949kr 1718,50-SPC