INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Flumazenil 0,1 mg, dinatr.
edet., acid. acetic., natr. chlorid., natr. hydroxid. q.s., aqua ad
iniect. ad 1 ml.
Indikasjoner:
Komplett eller delvis reversering av de sentralt
sedative effektene av benzodiazepiner. Brukes ved anestesi og intensivbehandling
i følgende situasjoner:
Anestesi: Terminering av
hypnosedative effekter ved generell anestesi indusert og/eller opprettholdt
med benzodiazepiner hos pasienter innlagt på sykehus. Reversering
av benzodiazepinsedasjon ved kortvarige diagnostiske og terapeutiske
prosedyrer hos oppegående pasienter og pasienter innlagt på sykehus.
Intensivbehandling: For spesifikk reversering av sentrale
effekter av benzodiazepiner for å gjenopprette spontan respirasjon.
For diagnostisering og behandling av forgiftning eller overdose med
utelukkende eller hovedsakelig benzodiazepiner.
Dosering:
Administreres som bolusinjeksjon av anestesilege
eller erfaren lege, eller som infusjon.
Voksne: Anestesi: Anbefalt startdose er 0,2 mg
i.v. i løpet av 15 sekunder. Hvis ønsket effekt ikke er oppnådd innen
60 sekunder, kan en tilleggsdose på 0,1 mg injiseres og gjentas i
intervaller på 60 sekunder, opptil en maksimaldose på 1 mg. Normaldose
er 0,3-0,6 mg.
Intensivbehandling: Anbefalt startdose
er 0,2 mg i.v. i løpet av 15 sekunder. Hvis ønsket effekt ikke er
oppnådd innen 60 sekunder, kan en tilleggsdose på 0,1 mg injiseres
og gjentas i intervaller på 60 sekunder, opptil en maksimaldose på
2 mg, eller til pasienten våkner. Hvis døsighet forekommer igjen,
kan det være nødvendig med en i.v. infusjon på 0,1-0,4 mg/time. Infusjonshastigheten
reguleres individuelt til ønsket bevissthetsnivå. Hvis det ikke oppnås
tydelig virkning på bevisstheten og respirasjon etter gjentatt dosering,
bør det vurderes om forgiftningen skyldes andre årsaker enn benzodiazepiner.
Infusjonen bør avbrytes hver 6. time for å kontrollere om sedering
inntreffer på nytt.
Eldre: Spesifikke
data foreligger ikke, og større forsiktighet bør utvises.
Barn og ungdom: 1-17 år: For reversering
av nedsatt bevissthetsnivå fremkalt av benzodiazepiner hos barn >1
år, er anbefalt startdose 0,01 mg/kg (opptil 0,2 mg), administrert
i.v. i løpet av 15 sekunder. Hvis ønsket bevissthetsnivå ikke er oppnådd
innen 45 sekunder, kan det injiseres en tilleggsdose på 0,01 mg (opptil
0,2 mg). Denne kan om nødvendig gjentas i intervaller på 60 sekunder
(maks. 4 ganger) opptil en maks. totaldose på 0,05 mg/kg eller 1 mg,
avhengig av hvilken dose som er lavest. Dosen skal justeres etter
pasientens respons. Det foreligger ingen data på sikkerhet og effekt
ved gjentatt administrering hos barn, dersom sedering inntreffer på
nytt.
Barn <1 år: Bør kun administreres
til barn <1 år hvis potensielle fordeler oppveier ev. risiko.
Nyre- eller leversvikt: Forsiktig titrering av dosen anbefales
ved svekket leverfunksjon, fordi elimineringen av flumazenil kan forsinkes.
Ved svekket nyrefunksjon kreves ikke dosetilpasning.
Administrering: Til i.v. bruk.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for flumazenil eller noen av
hjelpestoffene. Pasienter som mottar benzodiazepiner for å kontrollere
en potensielt livstruende tilstand. Ved blandingsforgiftninger med
benzodiazepiner og trisykliske og/eller tetrasykliske antidepressiver,
kan antidepressivers toksisitet bli maskert av benzodiazepinets beskyttende
virkning. Ved tilstedeværelse av autonome, nevrologiske eller kadiovaskulære
symptomer på alvorlig forgiftning med tri-/tetrasykliske antidepressiver,
skal flumazenil ikke brukes til å reversere virkningen av benzodiazepin.
Forsiktighetsregler:
Bruk til barn, inkl. barn <1 år, anbefales
ikke ved annen indikasjon enn reversering av nedsatt bevissthetsnivå,
da det ikke foreligger kontrollerte studier. Pasienten skal overvåkes
i et tilstrekkelig tidsrom (EKG, puls, oksymetri, bevissthetsnivå
og andre vitale funksjoner som hjerterytme, respirasjonsfrekvens og
blodtrykk). Flumazenil reverserer spesifikt virkningen av benzodiazepiner.
Derfor bør en annen etiologi vurderes dersom pasienten ikke våkner.
Ved anestesiologi på slutten av et kirurgisk inngrep, skal flumazenil
ikke gis før virkningen av perifert muskelavslappende midler er fullstendig
opphørt. Da virkningen av flumazenil vanligvis varer kortere enn benzodiazepiner
og sedasjon muligens kan oppstå igjen, skal pasienten overvåkes nøye,
helst i intensivavdeling, inntil virkningen av flumazenil har opphørt.
Hos pasienter med økt risiko, må fordelene med benzodiazepinfremkalt
sedering avveies mot ulemper med rask oppvåkning. Hos noen pasienter
(f.eks. med hjerteproblemer) kan vedlikehold av et bestemt sederingsnivå
være å foretrekke fremfor fullt våken tilstand. Rask injeksjon av
høye doser (>1 mg) bør unngås til pasienter som får kontinuerlig behandling
med benzodiazepiner, da dette kan føre til abstinensreaksjoner. Til
pasienter som lider av preoperativ angst eller som har hatt kronisk
eller periodisk angst, skal flumazenildosen justeres med forsiktighet.
Det må tas hensyn til postoperative smerter. Hos pasienter som over
lengre tid er behandlet med høye doser benzodiazepiner, skal fordelene
ved bruken av flumazenil avveies mot risiko for abstinenssymptomer.
Ved abstinenssymptomer til tross for forsiktig dosering, skal det
gis en individuelt titrert dose på 5 mg diazepam eller 5 mg midazolam,
som sakte i.v. injeksjon. Pga. ev. tilbakevendende sedasjon og redusert
respirasjon skal barn som tidligere er sedert med midazolam overvåkes
minst 2 timer etter at flumazenil er administrert. Ved bruk av andre
sederende benzodiazepiner må overvåkingsperioden justeres iht. forventet
virkningstid. Anbefales ikke til pasienter med epilepsi som er behandlet
med benzodiazepiner i lengre tid, da den brå antagonistiske effekten
kan føre til kramper. Hos pasienter med alvorlig hjerneskade (og/eller
ustabilt intrakranielt trykk) som behandles med flumazenil for å reversere
virkningene av benzodiazepiner, kan en økning i intrakranielt trykk
oppstå. Panikkanfall er rapportert hos pasienter med tidligere panikklidelse.
Flumazenil anbefales ikke til behandling av benzodiazepinavhengighet
eller til behandling av langvarige benzodiazepinabstinenser. Pga.
økt frekvens av benzodiazepintoleranse og -avhengighet hos pasienter
med alkohol- og annen stoffavhengighet, skal flumazenil brukes med
forsiktighet. Preparatet inneholder ca. 3,7 mg natrium pr. ml injeksjonsvæske.
Dette skal tas i betraktning hos pasienter som står på en kontrollert
natriumdiett. Pasienter som har fått flumazenil for å reversere effektene
av benzodiazepinsedasjon, skal advares mot å kjøre bil, bruke maskiner
eller delta i andre fysisk eller mentalt krevende aktiviteter i minimum
24 timer, da effekten av benzodiazepin kan vende tilbake.
Interaksjoner:
Flumazenil reverserer sentrale virkninger av
benzodiazepiner vha. konkurrerende interaksjon på reseptornivå: Virkningene
av ikke-benzodiazepinagonister som fungerer via benzodiazepinreseptoren,
f.eks. zopiklon og triazolopyridazin, motvirkes også av flumazenil.
Særlig forsiktighet ved bruk av flumazenil i tilfeller med utilsiktet
overdose er nødvendig, da de toksiske virkningene av andre psykotrope
legemidler (spesielt trisykliske antidepressiver) som tas samtidig,
kan øke når benzodiazepineffekten avtar. Det er ikke observert endringer
i farmakokinetikken til flumazenil i kombinasjon med benzodiazepinene
midazolam, flunitrazepam og lormetazepam. Flumazenil påvirker ikke
farmakokinetikken til disse benzodiazepinene.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Studier i dyr har ikke vist tegn til fostertoksisitet
eller teratogene effekter, men risikoen under svangerskap er ikke
klarlagt. Bør kun brukes under svangerskap dersom mulige fordeler
oppveier potensiell risiko for fosteret.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Amming bør opphøre i 24 timer etter
administrering.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Kvalme (under anestesi).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Oppkast (under anestesi), hikke. Hjerte/kar:
Rødming, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, forbigående økt blodtrykk
ved oppvåkning, hjertebank etter rask injeksjon. Hud: Svette. Immunsystemet:
Allergiske reaksjoner. Nevrologiske: Vertigo, hodepine, agitasjon
etter rask injeksjon, skjelving, munntørrhet, hyperventilering, talevansker,
parestesi. Psykiske: Angst etter rask injeksjon, emosjonell labilitet,
søvnløshet, somnolens. Øye: Diplopi, strabisme, økt tåreutskillelse.
Øvrige: Utmattelse, smerte på injeksjonsstedet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Takykardi eller bradykardi, ekstrasystole. Luftveier:
Dyspné, hoste, tett nese, brystsmerter. Nevrologiske: Kramper (hos
pasienter som lider av epilepsi eller alvorlig leversvikt, hovedsakelig
etter langtidsbehandling med benzodiazepiner, eller misbruk av flere
legemidler samtidig). Øre: Abnormal hørsel. Øvrige: Skjelvinger. Hos
pasienter under langtidsbehandling med benzodiazpiner kan flumazenil
fremkalle abstinenssymptomer som spenninger, agitasjon, angst, forvirring,
hallusinasjoner, skjelving og kramper. Barn: Generelt er bivirkningsprofilen
som for voksne. Det er rapportert unormal gråt, agitasjon og aggressive
reaksjoner.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Det er ikke observert symptomer på overdosering
ved i.v. administrering i doser på 100 mg.
Egenskaper:
Klassifisering: Imidazobenzodiazepin, benzodiazepinantagonist.
Virkningsmekanisme:
Blokkerer virkningene av substanser som virker
via benzodiazepinreseptoren ved konkurrerende interaksjon. Den hypnosedative
effekten til benzodiazepinene blokkeres raskt, innen 1-2 minutter,
etter i.v. administrering. Avhengig av forskjellen i eliminasjonstid
mellom agonist og antagonist, kan virkningen inntreffe på nytt etter
flere timer. Flumazenil har muligens en lett agonistisk, antikonvulsiv
effekt. Under langtidsbehandling hos dyr er det sett abstinens, inkl.
kramper.
Proteinbinding:
Ca. 50% til plasmaproteiner hvorav ca. 2/3
til albumin.
Fordeling:
Distribusjonsvolumet ved steady state er 0,9-1,1
liter/kg.
Halveringstid:
Ca. 40-80 minutter. Plasmaclearance er ca.
0,8-1 liter/time/kg.
Metabolisme:
Metaboliseres fullstendig i leveren til farmakologisk
inaktivt karboksylderivat.
Utskillelse:
Karboksylderivatet utskilles i urinen dels
fritt, dels som konjugat.
Andre opplysninger:
Fortynning til infusjon: Flumazenil skal kun
fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml, glukose 50 mg/ml eller natriumklorid
4,5 mg/ml + glukose 25 mg/ml i forholdet 10-50 ml Flumazenil 0,1 mg/ml
til 500 ml infusjonsvæske.
Sist endret: 27.10.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)