Interaksjoner: 

Samtidig administrering med astemizol kan føre til forlengelse av QT-intervall, alvorlig ventrikulær arytmi, «torsades de pointes» og hjertestans. Hjerteanfall inkl. «torsades de pointes» er rapportert ved samtidig behandling med cisaprid. Alvorlige hjertearytmier sekundært til forlengelse av QT_C-intervall ved samtidig behandling med azolpreparater og terfenadin kan forekomme. Samtidig behandling med terfenadin og flukonazoldoser ≥400 mg er kontraindisert. Ved flukonazoldoser <400 mg bør pasienten overvåkes nøye. Gjentatt administrering av hydroklorotiazid ved samtidig behandling med flukonazol, øker plasmakonsentrasjonen av flukonazol med 40%. Det er som regel ikke nødvendig å redusere dosen av flukonazol, men forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling med diuretika. Samtidig administrering av rifampicin reduserer AUC og t_½ for flukonazol med resp. 25% og 20%. En doseøkning av flukonazol bør vurderes. Flukonazol er en potent inhibitor av CYP 2C9 og en moderat inhibitor av CYP 3A4. I tillegg til interaksjonene nevnt nedenfor, er det risiko for økte plasmakonsentrasjoner av andre legemidler metabolisert av CYP 2C9 eller CYP 3A4 (bl.a. sekale alkaloider og kinidin) ved samtidig administrering med flukonazol. Disse kombinasjonene bør derfor alltid gis med forsiktighet, og pasienten må overvåkes nøye. Inhibitoreffekten av flukonazol kan vare 4-5 dager etter avsluttet behandling, pga. den lange halveringstiden til flukonazol. I.v., samtidig administrering av flukonazol 400 mg og alfentanil 20 µg/kg fordoblet nesten AUC₁₀ for alfentanil og reduserte clearance med 55%, antagelig ved inhibisjon av CYP 3A4. Kan kreve dosejustering. Økt amitriptylinkonsentrasjon og tegn på trisyklisk toksisitet ved samtidig administrering av amitriptylin er rapportert. Samtidig administrering av nortriptylin, den aktive metabolitten til amitriptylin, har gitt økt nortriptylinkonsentrasjon. Overvåkning av amitriptylinkonsentrasjonen og dosejustering kan være nødvendig. Samtidig administrering av warfarin forlenger protrombintiden med inntil det dobbelte av opprinnelig verdi, antagelig pga. inhibisjon av warfarinmetabolismen via CYP 2C9. Protrombintiden bør overvåkes nøye hos pasienter som får kumarinderivater. Økt serumnivå er rapportert ved samtidig administrering av antiretrovirale stoffer som nevirapin. Samtidig inntak av flukonazol 400 mg og midazolam 7,5 mg peroralt, øker AUC med 3,7 og t_½ med 2,2 for midazolam. Flukonazol 100 mg gitt samtidig med triazolam 0,25 mg peroralt, øker AUC med 2,5 og t_½ med 1,8 for triazolam. Ved samtidig administrering av benzodiazepiner bør reduksjon av benzodiazepindosen vurderes, og pasienten overvåkes nøye. Dihydropyridin-kalsiumantagonister som nifedipin, isradipin, nikardipin, amlodipin og felodipin metaboliseres via CYP 3A4. Betydelige perifere ødemer, vertigo, hypotensjon, hodepine, rødhet i ansiktet og/eller økte serumkonsentrasjoner av kalsiumantagonister, etter samtidig administrering av itrakonazol med felodipin, isradipin eller nifedipin er rapportert. En lignende interaksjon med flukonazol er derfor mulig. Økt serumnivå av karbamazepin etter samtidig administrering med flukonazol er rapportert. Flukonazol 200 mg daglig administrert samtidig med celecoxib 200 mg, øker C_max med 68% og AUC med 134% for celecoxib. Dette skyldes sannsynligvis inhibisjon av CYP 2C9-metabolismen av celecoxib. En 50% reduksjon av celecoxibdosen anbefales. Flukonazol 200 mg daglig gitt samtidig med ciklosporin 2,7 mg/kg pr. dag øker AUC med 1,8 for ciklosporin og reduserer clearance med 55% hos nyretransplanterte pasienter. Overvåkning av plasmaciklosporin anbefales. Flukonazol som inhiberer CYP 3A4 fører til inhibisjon av halofantrinmetabolismen og kan forårsake forlengelse av QT-intervallet. Samtidig bruk av halofantrin anbefales ikke. Risikoen for myopati øker ved samtidig bruk av HMG-CoA-reduktaseinhibitorer som metaboliseres via CYP 3A4, som atorvastatin eller simvastatin, eller via CYP 2C9, som fluvastatin. For fluvastatin kan det forekomme en individuell økning på opptil 200% av AUC. Forsiktighet må utvises ved samtidig administrering av HMG-CoA-reduktaseinhibitorer. Dosereduksjon kan være nødvendig for HMG-CoA-reduktaseinhibitorer. Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på myopati eller rabdomyolyse og kreatinkinasekonsentrasjoner (CK) bør måles. HMG-CoA-behandlingen bør stanses hvis konsentrasjonen av CK viser en markert økning eller ved diagnostisert/mistenkt myopati eller rabdomyolyse. Flukonazol inhiberer omdanningen av losartan til dens aktive metabolitt, som er ansvarlig for en stor del av angiotensin II-reseptorantagonismen. Samtidig behandling kan føre til økt losartankonsentrasjon og redusert konsentrasjon av den aktive metabolitten. Fortløpende overvåkning mht. hypertensjon tilrådes. Økt effekt av metadon ved samtidig administrering er rapportert. Gjennomsnittlig økning av AUC for metadon er 35%. Ingen relevante effekter på noen av hormonnivåene er sett ved administrering av 50 mg flukonazol samtidig med perorale kombinasjons-prevensjonsmidler. Flukonazol 200 mg daglig øker AUC for etinylestradiol og levonorgestrel med hhv. 40% og 24%. Det er derfor lite sannsynlig at multiple doser av flukonazol påvirker effekten av perorale kombinasjons-prevensjonsmidler. Inntak av 200 mg flukonazol samtidig med fenytoin 250 mg i.v. øker fenytoin-AUC med 75% og C_min med 128%. Fenytoinnivåene må overvåkes og fenytoindosen justeres ved samtidig behandling for å opprettholde terapeutiske nivåer og unngå toksiske konsentrasjoner. En addisonkrise ble erfart da en 3 måneders behandling med flukonazol ble avsluttet hos levertransplantert pasient. Seponering av flukonazol forårsaket sannsynligvis økt CYP 3A4-aktivitet, som førte til økt nedbrytning av prednison. Ved langvarig behandling med flukonazol og prednison, bør pasienten overvåkes nøye for tegn på adrenal svikt ved seponering av flukonazol. Mulig interaksjon mellom flukonazol og rifabutin som fører til økt serumkonsentrasjon av rifabutin er rapportert. Uveitt er rapportert. Ved samtidig behandling bør pasienten overvåkes nøye. Flukonazol forlenger serumhalveringstiden for perorale sulfonylureaer som administreres samtidig (klorpropamid, glibenklamid, glipizid og tolbutamid). Flukonazol og perorale sulfonylureaderivater kan administreres til pasienter med diabetes, men hypoglykemi kan oppstå. Blodglukosenivåer bør overvåkes nøye. Samtidig inntak av flukonazol (100 mg og 200 mg) og takrolimus 0,15 mg/kg 2 ganger daglig, økte C_min for takrolimus med en faktor på hhv. 1,4 og 3,1. Renal toksisitet er rapportert. Det er ikke gjennomført interaksjonsstudier med flukonazol og sirolimus, men det kan forventes en lignende interaksjon. Pasienter som får takrolimus eller sirolimus samtidig med flukonazol, må overvåkes nøye mht. takrolimus-/sirolimusplasmanivåer og toksisitet. Inntak av 200 mg flukonazol i 14 dager gir 18% reduksjon av gjennomsnittlig plasmaclearance for teofyllin. Pasienter som får høye doser av teofyllin eller som har økt risiko for teofyllintoksisitet, bør overvåkes nøye og teofyllindosen om nødvendig justeres. Flukonazol kan inhibere metabolismen for trimetreksat og gi økt plasmakonsentrasjon. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må serumkonsentrasjoner og toksisitet av trimetreksat overvåkes nøye. Xantinbaser, andre epileptiske legemidler og isoniazid: Oppfølgingsprøver bør utføres ved samtidig administrering med disse. Ved samtidig inntak av zidovudin og flukonazol 200 mg eller 400 mg daglig, kan AUC-verdiene for zidovudin øke med 20-70%, sannsynligvis som et resultat av inhibisjon av omdanningen til glukuronid. Pasienten bør overvåkes for zidovudinrelaterte bivirkninger. Antagonisme mellom amfotericin B og azolderivater er vist. Rapporter tyder på at flukonazol kan ha potensiale for å indusere forlengelse av QT som fører til alvorlig hjertearytmi. Pasienter som behandles samtidig med legemidler som forlenger QT-intervallet, bør overvåkes nøye, siden en additiv effekt ikke kan utelukkes.