Preparater A-Z
Florinef, TABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 0,1 mg | 100 stk. (boks) | 183871 | kr 80,90 | H02AA02_1 |  |
Florinef
TABLETTER 0,1 mg: Hver tablett inneh.: Fludrocortison. acet. 0,1 mg, lactos. monohydr. 0,7 mg, lactos. anhydr. 58,9 mg, natr. benz. (E 211), const. q.s. Med delestrek.
Dosering:
Addisons sykdom: Ved utilstrekkelig kontroll av elektrolyttbalansen med kortisonacetat, gis Florinef samtidig, ½-2 tabletter, vanligvis 1 tablett, daglig. Til hypertonipasienter vanligvis ½ tablett daglig. Binyrebarkhyperplasi («Salt losing adrenogenital syndrome»): 1-2 tabletter daglig. Natriumfattig kost og tilførsel av kalium kan være nødvendig.Forsiktighetsregler:
Bør bare anvendes på anbefalte indikasjoner pga. den sterke mineralkortikoide effekt. Gis ikke til pasienter med ubehandlet hjerteinsuffisiens. Regelmessig kontroll av dose, elektrolytter samt saltinntak anbefales for å unngå hypertoni, ødem og vektøkning. Natriumfattig kost og tilførsel av kalium kan være nødvendig. Osteoporose og hypertensjon kan få mer alvorlige konsekvenser hos eldre, hyppige kontroller anbefales. Kortikosteroider kan hemme høydevekst hos barn. Barn og ungdom som behandles i lang tid skal kontrolleres regelmessig. Minste mulige dose gis, og dosen senkes gradvis når det er mulig. For å unngå sekundær binyrebarkinsuffisiens kan det bli nødvendig å øke dosen ved stress (f.eks. alvorlig sykdom, traume, kirurgi) både under behandling med fludrokortison samt opptil ett år etter seponering. Pasienten må informeres om behov for økt dosering ved ulike former for stress. Ved langtidsbehandling anbefales adekvat proteininntak for å unngå negativ nitrogenbalanse. Påvirkning av fertilitet: Kvinner: Behandling med kortikosteroider kan føre til menstruasjonsforstyrrelser og amenoré. Menn: Langvarig kortikosteroidterapi kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædcellene). Cirrhose og hypotyreose kan forsterke effekten av kortikosteroider. Forsiktighet ved følgende tilstander: Ulcerøs kolitt (ved risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon). Divertikulitt. Nyopererte intestinale anastomoser. Latent/aktivt ulcus pepticum. Nyreinsuffisiens. Akutt/kronisk nefritt. Hypertoni. Hjerteinsuffisiens. Tromboflebitt. Tromboembolisme. Osteoporose. Eksantem. Diabetes mellitus. Cushings syndrom. Krampesykdommer. Metastaserende cancer. Myasthenia gravis. Psykiske sykdommer. Herpes simplex i øyet pga. mulig corneaperforasjon. Infeksjoner/vaksinasjoner: Infeksjoner kan maskeres og aktiviseres. F.eks. vannkopper, meslinger, Herpes zoster og rundorminfestasjon kan få et alvorlig eller livstruende forløp hos ikke-immune personer. Vaksinasjoner/immuniseringer skal unngås, spesielt ved behandling med høye doser kortikosteroider pga. risiko for nevrologiske komplikasjoner forårsaket av uteblitte antistoffreaksjoner. Restriktiv behandling ved aktiv tuberkulose anbefales. Kun fulminante eller disseminerende tilfeller behandles i kombinasjon med adekvat kjemoterapi. Ved latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet skal samtidig kjemoprofylakse gis.Interaksjoner:
Økt hypokalemi ved kombinasjon med amfotericin B og kaliumutskillende diuretika. Kan gi hyperglykemi ved kombinasjon med antidiabetika, dosejustering kan være nødvendig. Kombinasjon med perorale antikoagulantia kan gi økt eller redusert behov for antikoagulantia. Kortikosteroider kan motvirke effekten av antikolinesteraser og somatropin. Økt metabolisme av kortikosteroider ved kombinasjon med barbiturater og andre antikonvulsiva og rifampicin, med redusert effekt som resultat. Kombinasjon med ciklosporin kan gi økt effekt av både ciklosporin og kortikosteroid. Kombinasjon med digitalisglykosider gir økt risiko for arytmier og digitalistoksisitet assosiert med hypokalemi. Kortikosteroider kan redusere eller øke effekten av ikke-depolariserende muskelrelaksantia. Serumkonsentrasjonen av isoniazid kan reduseres. Ketokonazol gir redusert metabolisme av kortikosteroider med økt effekt som resultat. Samtidig bruk av NSAIDs/acetylsalisylsyre gir økt risiko for ulcus. Redusert farmakologisk effekt av salisylsyre. Seponering av kortikosteroid kan føre til høye salisylatnivåer. Salisylsyre brukes med forsiktighet sammen med kortikosteroider ved hypoprotrombinemi. Kortikosteroider kan motvirke effekten av somatropin. Kombinert med thyreoideapreparater øker metabolismen av kortikosteroider ved hypertyreose og reduseres ved hypotyreose. Halveringstid og konsentrasjon av kortikosteroider kan øke ved kombinasjon med østrogen/antikonsepsjonsmidler.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: I dyreforsøk har kortikosteroider vist å kunne føre til misdannelser av ulike slag (ganespalte, skjelettmisdannelser). Relevansen av dette for mennesker er usikker da det hittil ikke er påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet. Etter langtidsbehandling av gravide har det vært konstatert redusert placenta- og fødselsvekt, dessuten er det en risiko for binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Under svangerskap kan derfor preparatet bare gis dersom fordelen for mor og barn oppveier risikoen for barnet. Overgang i morsmelk: Ukjent.Bivirkninger:
Bivirkninger kan forårsakes av for rask seponering eller av langtidsbehandling med høye doser. De fleste bivirkningene forårsakes av preparatets mineralkortikoide effekt. Hyppige (>1/100): Metabolske: Hypokalemi, natriumretensjon, ødem og hypertoni. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Mindre hyppige: Blod: Trombosekomplikasjoner. Endokrine: Binyrebarksuppresjon, Cushinglignende symptom, veksthemming hos barn, aktivering av latent diabetes mellitus. Nedsatt infeksjonsforsvar og aktivering av latente infeksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose, muskel- og hudatrofi. Sentralnervesystemet: Psykiske forstyrrelser, personlighetsforandringer, depresjoner, psykoser. Syn: Glaukom, bakre katarakt (langtidsbehandling). Sjeldne (<1/1000): Sentralnervesystemet: Intrakraniell hypertensjon.Overdosering/Forgiftning:
Overdosering av preparatet har vært rapportert. Kronisk: Symptomer: Hypertoni, ødem, hypokalemi, uttalt vektøkning, muskelsvekkelser, kardial hypertrofi. Behandling: Preparatet seponeres og gjeninnsettes, om nødvendig i en lavere dose ved regress av symptomer. Ev. kaliumsubstitusjon. Akutt: En enkelt, stor dose behandles med rikelig peroral væsketilførsel. Ved større doser, ventrikkelskylling eller provosert brekning. Symptomatisk behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger H02A A02.Egenskaper:
Klassifisering: Hydrokortisonderivat med meget høy mineralkortikoid (saltretinerende) effekt og høy glukokortikoid effekt. Benyttes pga. sin mineralkortikoide effekt. Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt. Glukokortikoid og mineralkortikoid effekt er hhv. 15 og 125 ganger høyere enn for hydrokortison. Effekten av små doser er betydelig natriumretensjon, økt kalium- og hydrogenutskillelse i urin samt hypertoni. Ved større doser hemmes endogen binyrebarkutskillelse, tymusaktiviteten samt hypofysens kortikotropinutskillelse. Anvendes ved Addisons sykdom som substitusjonsterapi sammen med hydrokortison for å oppnå maks. hormoneffekt med minst mulig bivirkninger. Ved adrenogenitalt syndrom hemmer fludrokortison på samme måte som kortison, den sterke ekskresjon av 17-ketosteroid dersom sykdommen skyldes binyrebarkhyperplasi og ikke tumor. Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Proteinbinding: Bindes i stor grad til proteiner. Halveringstid: Biologisk halveringstid 18-36 timer. Utskillelse: Gjennom nyrene, hovedsakelig som inaktive metabolitter.Sist endret: 04.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
