Middel mot primær pulmonal hypertensjon.

ATC-nr.: B01A C09

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg og 1,5 mg: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Epoprostenolnatrium 0,531 mg, resp. 1,593 mg tilsv. epoprostenol 0,5 mg, resp. 1,5 mg, mannitol, glysin, natriumklorid, natriumhydroksid. II) Væske: Glysin, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjon.


Indikasjoner: 

Til behandling av primær pulmonal hypertensjon (PPH) klassifisert etter NYHA klasse III og IV. Behandling av sekundær pulmonal hypertensjon (SPH) som følge av systemisk bindevevssykdom hos pasienter i NYHA klasse III og IV.

Dosering: 

Avdelingene som instituerer behandling med epoprostenol, vil motta veiledning for oppblanding og fullstendig doseringstabell. Dosetitrering (akutt dosering): Startdose for langtidsinfusjon testes ut ved en korttidsprosedyre hvor epoprostenol gis intravenøst i en perifer eller sentral vene. Start på 2 nanogram/kg/minutt, dosen økes med 2 nanogram/kg/minutt med 15. minutt eller lengre mellomrom, inntil maks. hemodynamisk respons er oppnådd, eller dosebegrensende farmakologiske bivirkninger sees. Se ellers spesiallitteratur. Dersom en startdose på 2 nanogram/kg/minutt ikke tolereres, nedjusteres dosen til den tolereres av pasienten. Kontinuerlig langtidsinfusjon: Epoprostenol gis via et sentralt venekateter og bærbar infusjonspumpe. Perifer i.v. infusjon kan gis inntil en sentral adgang er etablert. Langtidsinfusjon startes med 4 nanogram/kg/minutt mindre enn den maks. tolererte infusjonshastighet bestemt under dosetitrering. Hvis den maks. tolererte infusjonshastighet er mindre enn 5 nanogram/kg/minutt, bør langtidsinfusjonen startes med halv maks. tolererte infusjonshastighet. Dosejustering: Infusjonshastigheten bør endres hvis symptomer på PPH/SPH vedvarer, vender tilbake eller forverres, eller hvis det oppstår bivirkninger som følge av for høy dose av epoprostenol. Toleranseutvikling må forventes. Doseøkning bør overveies hvis symptomer på PPH/SPH vedvarer eller vender tilbake etter å ha vært forbedret. Infusjonshastighet bør økes med 1-2 nanogram/kg/minutt med intervaller som er tilstrekkelig lange til at klinisk respons kan vurderes. Intervallene bør være på minst 15 minutter. Når en ny infusjonshastighet er etablert bør pasienten observeres i flere timer, og stående og liggende blodtrykk samt puls måles for å sikre at den nye dosen tolereres. Under langtidsinfusjon kan det oppstå doserelaterte farmakologiske virkninger, lignende de som kan sees ved dosetitreringer. Disse kan kreve redusert infusjonshastighet, men kan innimellom forsvinne uten doseendringer. Dosen bør nedsettes gradvis med 2 nanogram/kg/minutt hvert 15. minutt eller over lengre tidsintervall, inntil de dosebegrensende effektene forsvinner. Øyeblikkelig seponering av epoprostenol eller plutselig større reduksjoner i infusjonshastigheten bør unngås. Bortsett fra i livstruende situasjoner (bevisstløshet, kollaps osv.) bør justering av epoprostenols infusjonshastighet kun skje etter avtale med legen (se Forsiktighetsregler). Gjennomsnittlig tolerert maksimaldose ved dosetitrering (akutt dosering) er 8,6 +/- 0,3 nanogram/kg/minutt. Barn og eldre: Begrenset erfaring med bruk av epoprostenol ved PPH/SPH hos barn og eldre >65 år. Dosen til eldre velges meget omhyggelig, pga. økt forekomst av nedsatt lever-, nyre- og hjertefunksjon samt tilhørende sykdommer og annen medikamentell behandling.

Kontraindikasjoner: 

Venstresidig hjertesvikt på bakgrunn av venstre ventrikkel dysfunksjon. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Utvikling av pulmonært ødem ved dosetitrering.

Forsiktighetsregler: 

Høy pH-verdi i ferdig infusjonsvæske kan gi vevsskader ved ekstravasal infusjon. Epoprostenol er en potent pulmonal og systemisk vasodilator. Kan føre til endringer i pulsfrekvens. Blodtrykk og puls skal følges. Det antas at påvirkningen avhenger av både basal hjertefrekvens og konsentrasjon av epoprostenol som er administrert. Effektene på hjerterytmen kan bli maskert ved samtidig bruk av andre legemidler som påvirker kardiovaskulære reflekser. Ved uttalt hypotensjon skal dosen reduseres eller infusjonen stoppes. Hypotensjon kan være uttalt ved overdose og kan resultere i bevisstløshet. De kardiovaskulære effektene under infusjon forsvinner i løpet av 30 minutter etter avsluttet administrering. Forhøyet nivå av blodsukker er ikke vanlig, men kan forekomme. Epoprostenol skal gis av leger med erfaring i diagnose og behandling av PPH/SPH. Dosetitrering skal kun finne sted på sykehus hvor det er tilstrekkelig personale og utstyr til hemodynamisk overvåkning samt mulighet for intensivbehandling. Behandling med epoprostenol krever at pasienten må lære aseptiske teknikker ved tilberedning, samt vedlikehold av et permanent sentralt venekateter med tilhørende utstyr. Det må også være muligheter for en intensiv og fortløpende opplæring av pasienten. Selv en kort avbrytelse i infusjonen av epoprostenol kan medføre en rask symptomatisk forverring. Noen pasienter kan, ved dosetitrering, utvikle pulmonalt ødem som kan assosieres med pulmonal venøs okklusiv sykdom. Brå seponering eller avbrudd/opphold av infusjon må unngås, unntatt i livstruende situasjoner. Et brått avbrudd i behandlingen kan indusere et raskt tilbakefall av pulmonal hypertensjon som resulterer i svimmelhet, kraftløshet (asteni), økt dyspné, og kan føre til død. Epoprostenol er en potent inhibitor av plateaggregering. Økt risiko for blødningskomplikasjoner bør derfor vurderes, spesielt hos pasienter med andre risikofaktorer for blødning. Epoprostenol må gis med forsiktighet ved leverinsuffisiens. Doseringsveiledningen må følges nøye.

Interaksjoner: 

Blodtrykksfall kan forekomme når epoprostenol gis sammen med andre vasodilatorer. Epoprostenol kan redusere trombolytisk effekt av vevsplasminogenaktivator (t-PA) ved økt hepatisk clearance av t-PA. Ved samtidig bruk av NSAID eller andre legemidler som påvirker blodplateaggregeringen er det mulighet for økt blødningsrisiko.Ved samtidig bruk av heparin eller andre antikoagulantia anbefales standard antikoagulasjonsmonitorering. Samtidig bruk av digoksin kan gi økning i digoksinkonsentrasjon. Økningen er forbigående, men kan være klinisk signifikant hos pasienter disponert for digoksintoksisitet.
Vis DRUID-interaksjoner for B01A C09 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Ukjent. Bør ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen oppveier mulig risiko. Overgang i morsmelk: Ukjent. Risiko for det diende barnet kan ikke utelukkes. Det må vurderes om en bør avslutte/avstå fra å amme, eller avslutte/avstå fra epoprostenolbehandling.

Bivirkninger:

Den underliggende sykdom kompliserer tolkning av bivirkninger ved langtidsbehandling. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Hjerte/kar: Ansiktsrødme (også sett hos anesteserte pasienter). Muskel-skjelettsystemet: Kjevesmerter. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerte (uspesifisert). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Forminsket antall blodplater, blødning ved ulike steder (f.eks. pulmonal, gastrointestinal, epistaksis, intrakraniell, postprosedural, retroperitoneal). Gastrointestinale: Abdominalsmerter, magebesvær. Hjerte/kar: Takykardi (doser ≤5 ng/kg/minutt), bradykardi (doser >5 ng/kg/minutt), hypotensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Sepsis, septikemi (primært relatert til infusjonssystemet). Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter. Psykiske: Angst, nervøsitet. Øvrige: Brystsmerter, kateter-relaterte infeksjoner forårsaket av organismer som ikke alltid anses som patogene (f.eks. mikrokokker), smerte på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hud: Svetting. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øvrige: Lokal infeksjon. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Endokrine: Hypertyreose. Hjerte/kar: Blekhet. Psykiske: Uro. Øvrige: Rødhet på infusjonsstedet, okklusjon av det lange intravenøse kateter, tretthet, stramninger over brystet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Relatert til forsterket farmakologisk effekt av epoprostenol (f.eks. hypotensjon og komplikasjoner av hypotensjon). Behandling: Symptomatisk og en dosereduksjon er vanligvis påkrevd. Ved uttalt hypotensjon må doseringshastigheten nedsettes eller infusjonen stoppes og relevant understøttende behandling iverksettes, f.eks. økning av plasmavolumet. Halveringstiden for epoprostenol er 2-3 minutter ved fysiologisk pH, og de kardiovaskulære effektene forsvinner senest 30 minutter etter at infusjonen er stoppet.

Egenskaper:

Klassifisering: Epoprostenolnatrium er et naturlig prostaglandin som hemmer trombocyttaggregering og vasodilaterer lunge- og systemiske arterieblodkar direkte. Fordeling: Distribusjonsvolum 357 ml/kg. Halveringstid: 2,7 minutter. Steady state nås innen 15 minutter, proporsjonal med infusjonshastighet. Metabolisme: Epoprostenol metaboliseres til 6-keto-PGFIa dannet ved spontan degradering og 6,15-diketo-13,14-dihydro-PGFI (enzymatisk metabolisering). Begge metabolittene er mindre farmakologisk aktive enn epoprostenol. Utskillelse: Utskilles i urin og feces. Hhv. 82% og 4% av administrert dose gjenfinnes i løpet av en ukes tid.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Fortynningsvæsken er ukonservert. Hetteglasset bør derfor brukes med en gang forseglingen er brutt og deretter destrueres. Stabiliteten av epoprostenol i oppløsning er pH-avhengig. Kun fortynningsvæsken skal benyttes til oppløsning og fortynning av epoprostenol. Nylaget oppløsning skal brukes innen 12 timer ved 25°C. Oppløsningen kan lagres i inntil 24 timer ved oppbevaring ved 2-8°C.

Andre opplysninger: 

Oppløsning samt fortynning skal utføres under aseptiske forhold og rett før bruk. Tilberedning: Pulver oppløses i væsken som anbefalt i pakningsvedlegg og doseringsveiledning.

Sist endret: 27.02.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Flolan, PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
0,5 mg1 sett (hettegl.) 524678kr 1024,80-SPC
1,5 mg1 sett (hettegl.) 036558kr 1923,20-SPC