PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg og
1,5 mg: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Epoprostenolnatrium
0,531 mg, resp. 1,593 mg tilsv. epoprostenol 0,5 mg, resp. 1,5 mg,
mannitol, glysin, natriumklorid, natriumhydroksid. II) Væske: Glysin,
natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjon.
Indikasjoner:
Til behandling av primær pulmonal hypertensjon
(PPH) klassifisert etter NYHA klasse III og IV. Behandling av sekundær
pulmonal hypertensjon (SPH) som følge av systemisk bindevevssykdom
hos pasienter i NYHA klasse III og IV.
Dosering:
Avdelingene som instituerer behandling med
epoprostenol, vil motta veiledning for oppblanding og fullstendig
doseringstabell.
Dosetitrering (akutt dosering): Startdose
for langtidsinfusjon testes ut ved en korttidsprosedyre hvor epoprostenol
gis intravenøst i en perifer eller sentral vene. Start på 2 nanogram/kg/minutt,
dosen økes med 2 nanogram/kg/minutt med 15. minutt eller lengre mellomrom,
inntil maks. hemodynamisk respons er oppnådd, eller dosebegrensende
farmakologiske bivirkninger sees. Se ellers spesiallitteratur. Dersom
en startdose på 2 nanogram/kg/minutt ikke tolereres, nedjusteres dosen
til den tolereres av pasienten.
Kontinuerlig langtidsinfusjon: Epoprostenol gis via et sentralt venekateter og bærbar infusjonspumpe.
Perifer i.v. infusjon kan gis inntil en sentral adgang er etablert.
Langtidsinfusjon startes med 4 nanogram/kg/minutt mindre enn den maks.
tolererte infusjonshastighet bestemt under dosetitrering. Hvis den
maks. tolererte infusjonshastighet er mindre enn 5 nanogram/kg/minutt,
bør langtidsinfusjonen startes med halv maks. tolererte infusjonshastighet.
Dosejustering: Infusjonshastigheten bør endres hvis symptomer
på PPH/SPH vedvarer, vender tilbake eller forverres, eller hvis det
oppstår bivirkninger som følge av for høy dose av epoprostenol. Toleranseutvikling
må forventes. Doseøkning bør overveies hvis symptomer på PPH/SPH vedvarer
eller vender tilbake etter å ha vært forbedret. Infusjonshastighet
bør økes med 1-2 nanogram/kg/minutt med intervaller som er tilstrekkelig
lange til at klinisk respons kan vurderes. Intervallene bør være på
minst 15 minutter. Når en ny infusjonshastighet er etablert bør pasienten
observeres i flere timer, og stående og liggende blodtrykk samt puls
måles for å sikre at den nye dosen tolereres. Under langtidsinfusjon
kan det oppstå doserelaterte farmakologiske virkninger, lignende de
som kan sees ved dosetitreringer. Disse kan kreve redusert infusjonshastighet,
men kan innimellom forsvinne uten doseendringer. Dosen bør nedsettes
gradvis med 2 nanogram/kg/minutt hvert 15. minutt eller over lengre
tidsintervall, inntil de dosebegrensende effektene forsvinner. Øyeblikkelig
seponering av epoprostenol eller plutselig større reduksjoner i infusjonshastigheten
bør unngås. Bortsett fra i livstruende situasjoner (bevisstløshet,
kollaps osv.) bør justering av epoprostenols infusjonshastighet kun
skje etter avtale med legen (se Forsiktighetsregler). Gjennomsnittlig
tolerert maksimaldose ved dosetitrering (akutt dosering) er 8,6 +/-
0,3 nanogram/kg/minutt.
Barn og eldre: Begrenset erfaring med bruk av epoprostenol ved PPH/SPH hos barn
og eldre >65 år. Dosen til eldre velges meget omhyggelig, pga. økt
forekomst av nedsatt lever-, nyre- og hjertefunksjon samt tilhørende
sykdommer og annen medikamentell behandling.
Kontraindikasjoner:
Venstresidig hjertesvikt på bakgrunn av venstre
ventrikkel dysfunksjon. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Utvikling av pulmonært ødem ved dosetitrering.
Forsiktighetsregler:
Høy pH-verdi i ferdig infusjonsvæske kan gi
vevsskader ved ekstravasal infusjon. Epoprostenol er en potent pulmonal
og systemisk vasodilator. Kan føre til endringer i pulsfrekvens. Blodtrykk
og puls skal følges. Det antas at påvirkningen avhenger av både basal
hjertefrekvens og konsentrasjon av epoprostenol som er administrert.
Effektene på hjerterytmen kan bli maskert ved samtidig bruk av andre
legemidler som påvirker kardiovaskulære reflekser. Ved uttalt hypotensjon
skal dosen reduseres eller infusjonen stoppes. Hypotensjon kan være
uttalt ved overdose og kan resultere i bevisstløshet. De kardiovaskulære
effektene under infusjon forsvinner i løpet av 30 minutter etter avsluttet
administrering. Forhøyet nivå av blodsukker er ikke vanlig, men kan
forekomme. Epoprostenol skal gis av leger med erfaring i diagnose
og behandling av PPH/SPH. Dosetitrering skal kun finne sted på sykehus
hvor det er tilstrekkelig personale og utstyr til hemodynamisk overvåkning
samt mulighet for intensivbehandling. Behandling med epoprostenol
krever at pasienten må lære aseptiske teknikker ved tilberedning,
samt vedlikehold av et permanent sentralt venekateter med tilhørende
utstyr. Det må også være muligheter for en intensiv og fortløpende
opplæring av pasienten. Selv en kort avbrytelse i infusjonen av epoprostenol
kan medføre en rask symptomatisk forverring. Noen pasienter kan, ved
dosetitrering, utvikle pulmonalt ødem som kan assosieres med pulmonal
venøs okklusiv sykdom. Brå seponering eller avbrudd/opphold av infusjon
må unngås, unntatt i livstruende situasjoner. Et brått avbrudd i behandlingen
kan indusere et raskt tilbakefall av pulmonal hypertensjon som resulterer
i svimmelhet, kraftløshet (asteni), økt dyspné, og kan føre til død.
Epoprostenol er en potent inhibitor av plateaggregering. Økt risiko
for blødningskomplikasjoner bør derfor vurderes, spesielt hos pasienter
med andre risikofaktorer for blødning. Epoprostenol må gis med forsiktighet
ved leverinsuffisiens. Doseringsveiledningen må følges nøye.
Interaksjoner:
Blodtrykksfall kan forekomme når epoprostenol
gis sammen med andre vasodilatorer. Epoprostenol kan redusere trombolytisk
effekt av vevsplasminogenaktivator (t-PA) ved økt hepatisk clearance
av t-PA. Ved samtidig bruk av NSAID eller andre legemidler som påvirker
blodplateaggregeringen er det mulighet for økt blødningsrisiko.Ved
samtidig bruk av heparin eller andre antikoagulantia anbefales standard
antikoagulasjonsmonitorering. Samtidig bruk av digoksin kan gi økning
i digoksinkonsentrasjon. Økningen er forbigående, men kan være klinisk
signifikant hos pasienter disponert for digoksintoksisitet.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ukjent. Bør ikke brukes under graviditet hvis
ikke fordelen oppveier mulig risiko.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Risiko for det diende barnet kan ikke
utelukkes. Det må vurderes om en bør avslutte/avstå fra å amme, eller
avslutte/avstå fra epoprostenolbehandling.
Bivirkninger:
Den underliggende sykdom kompliserer tolkning
av bivirkninger ved langtidsbehandling.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré.
Hjerte/kar: Ansiktsrødme (også sett hos anesteserte pasienter). Muskel-skjelettsystemet:
Kjevesmerter. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerte (uspesifisert).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Forminsket antall blodplater, blødning
ved ulike steder (f.eks. pulmonal, gastrointestinal, epistaksis, intrakraniell,
postprosedural, retroperitoneal). Gastrointestinale: Abdominalsmerter,
magebesvær. Hjerte/kar: Takykardi (doser ≤5 ng/kg/minutt), bradykardi
(doser >5 ng/kg/minutt), hypotensjon. Hud: Utslett. Infeksiøse: Sepsis,
septikemi (primært relatert til infusjonssystemet). Muskel-skjelettsystemet:
Leddsmerter. Psykiske: Angst, nervøsitet. Øvrige: Brystsmerter, kateter-relaterte
infeksjoner forårsaket av organismer som ikke alltid anses som patogene
(f.eks. mikrokokker), smerte på injeksjonsstedet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Munntørrhet. Hud: Svetting.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Øvrige: Lokal infeksjon.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Endokrine: Hypertyreose. Hjerte/kar: Blekhet.
Psykiske: Uro. Øvrige: Rødhet på infusjonsstedet, okklusjon av det
lange intravenøse kateter, tretthet, stramninger over brystet.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Relatert til forsterket farmakologisk effekt
av epoprostenol (f.eks. hypotensjon og komplikasjoner av hypotensjon).
Behandling:
Symptomatisk og en dosereduksjon er vanligvis
påkrevd. Ved uttalt hypotensjon må doseringshastigheten nedsettes
eller infusjonen stoppes og relevant understøttende behandling iverksettes,
f.eks. økning av plasmavolumet. Halveringstiden for epoprostenol er
2-3 minutter ved fysiologisk pH, og de kardiovaskulære effektene forsvinner
senest 30 minutter etter at infusjonen er stoppet.
Egenskaper:
Klassifisering: Epoprostenolnatrium er et naturlig prostaglandin
som hemmer trombocyttaggregering og vasodilaterer lunge- og systemiske
arterieblodkar direkte.
Fordeling:
Distribusjonsvolum 357 ml/kg.
Halveringstid:
2,7 minutter. Steady state nås innen 15 minutter,
proporsjonal med infusjonshastighet.
Metabolisme:
Epoprostenol metaboliseres til 6-keto-PGFIa
dannet ved spontan degradering og 6,15-diketo-13,14-dihydro-PGFI (enzymatisk
metabolisering). Begge metabolittene er mindre farmakologisk aktive
enn epoprostenol.
Utskillelse:
Utskilles i urin og feces. Hhv. 82% og 4% av
administrert dose gjenfinnes i løpet av en ukes tid.
Oppbevaring og holdbarhet:
Fortynningsvæsken er ukonservert. Hetteglasset
bør derfor brukes med en gang forseglingen er brutt og deretter destrueres.
Stabiliteten av epoprostenol i oppløsning er pH-avhengig. Kun fortynningsvæsken
skal benyttes til oppløsning og fortynning av epoprostenol. Nylaget
oppløsning skal brukes innen 12 timer ved 25°C. Oppløsningen
kan lagres i inntil 24 timer ved oppbevaring ved 2-8°C.
Andre opplysninger:
Oppløsning samt fortynning skal utføres under
aseptiske forhold og rett før bruk.
Tilberedning: Pulver oppløses i væsken som anbefalt i pakningsvedlegg og doseringsveiledning.
Sist endret: 27.02.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)