INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 30 mg: 1 ml inneh.: Icatibant 10 mg, natriumklorid,
konsentrert eddiksyre og natriumhydroksid (til pH-justering), vann
til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Indisert for symptomatisk behandling av akutte
anfall av hereditært angioødem (HAE) hos voksne (med mangel på C1-esteraseinhibitor).
Dosering:
Beregnet til s.c. administrering, fortrinnsvis
i mageregionen. Kan selvadministreres eller administreres av omsorgsperson
etter opplæring i s.c. injeksjonsteknikk fra helsepersonell. Beslutning
om å igangsette selvadministrering bør kun tas av lege med erfaring
fra diagnostisering og behandling av hereditært angioødem. Pasient
med laryngealt anfall bør tas hånd om i egnet medisinsk institusjon
etter injeksjon, inntil lege bestemmer at pasienten trygt kan utskrives.
En sprøyte er kun til engangsbruk. Anbefalt dose er 1 s.c. injeksjon
à 30 mg. Injeksjonen skal gis sakte pga. stort administreringsvolum
(3 ml). I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med 1 injeksjon.
Ved utilstrekkelig bedring eller tilbakefall av symptomer, kan ytterligere
1 injeksjon administreres etter 6 timer. Dersom 2. injeksjon gir utilstrekkelig
bedring eller tilbakefall av symptomer kan en 3. injeksjon administreres
etter ytterligere 6 timer. Maks. 3 injeksjoner kan administreres i
løpet av 24 timer. I studier er maks. 8 injeksjoner administrert i
løpet av 1 måned.
Barn og ungdom: Ingen erfaring.
Eldre: Begrenset
informasjon for pasienter >65 år. Det er vist at eldre har økt systemisk
icatibanteksponering. Relevansen av dette mht. sikkerhet er ukjent.
Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for virkestoffet eller ett eller
flere av hjelpestoffene.
Forsiktighetsregler:
Første behandling bør gis ved en medisinsk
institusjon eller under veiledning av lege. Ved utilstrekkelig lindring
eller tilbakevendende symptomer etter selvadministrering anbefales
det at pasienten oppsøker lege, og at påfølgende doser gis ved en
medisinsk institusjon. Pasienter med laryngealt anfall må alltid oppsøke
lege og observeres ved medisinsk institusjon, også etter at de har
tatt injeksjonen hjemme. Ved iskemiske tilstander kan det teoretisk
forekomme en svekkelse av hjertefunksjonen og reduksjon i koronar
blodstrøm pga. antagonisme av bradykininreseptor 2. Forsiktighet bør
derfor utvises ved administrering til pasienter med akutt iskemisk
hjertesykdom eller ustabil angina pectoris. Det er vist gunstig effekt
av B
2-reseptorblokade rett etter et slag, men det er teoretisk
mulig at icatibant kan svekke den positive senfasen av de nevroprotektive
effektene av bradykinin. Forsiktighet bør derfor utvises ved administrering
av icatibant til slagpasienter i ukene etter et slag.
Interaksjoner:
Farmakokinetiske legemiddelinteraksjoner som
involverer cytokrom P-450 er ikke forventet. Samtidig administrering
av icatibant og ACE-hemmere er ikke undersøkt. ACE-hemmere er kontraindisert
hos pasienter med HAE pga. mulig forhøyede bradykininnivåer.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ingen kliniske data fra bruk under graviditet.
Dyrestudier har vist effekter på uterin implantasjon og fødsel. Risikoen
for mennesker er ukjent. Bør bare brukes under graviditet dersom potensiell
fordel oppveier mulig risiko for fosteret (f.eks. behandling av potensielt
livstruende laryngealt anfall).
Overgang i morsmelk: Utskilles i melken til rotter i konsentrasjoner
som ligner de som finnes i maternalt blod. Ingen effekter er påvist
for postnatal utvikling hos rotteavkom. Ukjent om icatibant utskilles
i morsmelk hos mennesker, men det anbefales at ammende som ønsker
å bruke icatibant ikke bør amme i 12 timer etter behandlingen. Hos
dyr som ikke er kjønnsmodne, vil gjentatt bruk av icatibant reversibelt
forsinke seksuell modning.
Bivirkninger:
Nesten alle pasientene som fikk icatibant s.c.
i kliniske studier utviklet reaksjoner på injeksjonsstedet, inkl.
hudirritasjon, hevelse, smerte, kløe, erytem, brennende fornemmelse.
Disse reaksjonene er generelt milde, forbigående og går over av seg
selv.
Svært vanlige (≥1/10):
Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (kjennetegnet
ved hudirritasjon, hevelse, smerte, kløe, brennende fornemmelse).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hud: Utslett, pruritus, erytem. Medfødte og
genetiske sykdommer: Hereditært angioødem (HAE-anfall ble rapportert
som bivirkning, men basert på tidspunkt for forekomst var de fleste
tilbakevendende anfall og ikke forbundet med icatibantbehandlingen).
Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Undersøkelser: Økt kreatininfosfokinasenivå
i blod, forlenget protrombintid.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar:
Hetetokter. Hud: Generalisert urticaria. Infeksiøse: Herpes zoster,
faryngitt. Luftveier: Astma, hoste, nasal kongestion. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelkramper. Nyre/urinveier: Proteinuri. Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi,
hyperglykemi. Undersøkelser: Vektøkning, økt blodglukose, unormale
leverfunksjonstester. Øvrige: Asteni, fatigue, pyreksi, kontusjon.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ingen klinisk informasjon vedrørende overdosering
er tilgjengelig. Én i.v. dose på 3,2 mg/kg (ca. 8 ganger terapeutisk
dose) forårsaket forbigående erytem, kløe eller hypotensjon hos friske
personer. Ingen terapeutisk intervensjon var nødvendig.
Egenskaper:
Klassifisering: Selektiv kompetitiv bradykinin type
2-reseptorantagonist. Syntetisk dekapeptid med struktur som ligner
bradykinin, men med 5 aminosyrer som ikke danner protein.
Virkningsmekanisme:
Ved HAE er forhøyet bradykininnivå sentral
mediator for utvikling av kliniske symptomer. Administrering av icatibant
0,8 mg/kg i løpet av 4 timer, 1,5 mg/kg/dag eller 0,15 mg/kg/dag i
3 dager førte til at utvikling av bradykininindusert hypotensjon,
vasodilatasjon og reflekstakykardi ble unngått.
Absorpsjon:
Absolutte biotilgjengelighet 97%. Maks. konsentrasjon
oppnås i løpet av ca. 0,5 timer.
Proteinbinding:
44%.
Fordeling:
Distribusjonsvolum (V
ss): Ca. 20-25
liter.
Halveringstid:
Clearance: Ca. 15-20 liter/time, uavhengig
av dose. Terminal halveringstid: Ca. 1-2 timer.
Metabolisme:
Omfattende metabolisme ved proteolytiske enzymer
til inaktive metabolitter, som utskilles primært i urinen. In vitro-studier
har vist at icatibant ikke degraderes via oksidative metabolske veier
og hemmer ikke de viktigste cytokrom P-450-isoenzymene (CYP 1A2, 2A6,
2B6, 2C8, 2C9, 2C19, 2D6, 2E1 og 3A4), og induserer ikke CYP 1A2 og
3A4.
Utskillelse:
Elimineres hovedsakelig ved metabolisme og
<10% av dosen elimineres uforandret i urin.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares ved høyst 25°C. Må ikke fryses.
Sist endret: 11.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)