Fentanyl

ratiopharm

Analgetikum ved sterke smerter.

ATC-nr.: N02A B03

Reseptgruppe A. Narkotisk preparat.TForsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner.




DEPOTPLASTER 12 μg/time, 25 μg/time, 50 μg/time, 75 μg/time og 100 μg/time: Hvert depotplaster inneh.: Fentanyl 2,063 mg (3,75 cm2), resp. 4,1 mg (7,5 cm2), 8,3 mg (15 cm2), 12,4 mg ( 22,5 cm2) og 16,5 mg (30 cm2), hjelpestoffer bl.a. silikonisert polyetylentereftalatfolie.


Indikasjoner: 

Sterk, kronisk smerte som bare kan behandles adekvat med opioidanalgetika.

Dosering: 

Individuell dosering basert på pasientens tidligere opioidbruk, generell allmenntilstand og samtidig medisinsk behandling. Hos pasienter uten tidligere opioidbruk, skal startdosen ikke overstige 25 μg/time. For detaljer vedrørende administrering, se pakningsvedlegget. Ved bytte fra orale eller parenterale opioider til fentanylbehandling bør startdosen beregnes som følger: 1) Beregn nødvendig mengde analgetika for de siste 24 timer. 2) Summen omregnes til korresponderende oral morfindose ved bruk av tabell 1. 3) Korresponderende fentanyldose bestemmes ved bruk av tabell 2.
Tabell 1. Ekvianalgetisk styrkeomregning (mg). Alle dosene i tabellen har ekvivalent analgetisk effekt som 10 mg morfin gitt parenteralt.

 

Ekvianalgetiske doser (mg)

Legemiddel

Parenteral (s.c., i.m., i.v.)

Oral

Morfin

10

30-40

Hydromorfon

1,5

7,5

Oksykodon

10-15

20-30

Metadon

10

20

Petidin

75

-

Kodein

-

200

Buprenorfin

0,4

0,8 (sublingval)

Ketobemidon

10

20-30

Tabell 2: Valg av fentanyldose basert på daglig morfinbehov1:

Parenteral
morfindose
(mg/24 timer)

Oral morfindose
(mg/24 timer)

Transdermal
fentanyldose
(mg/24 timer)

Transdermal
fentanylfrigjøring
(µg/time)

0-22

0-90

0,6

25

23-37

91-150

1,2

50

38-52

151-210

1,8

75

53-67

211-270

2,4

100

Videre økninger med 15 mg/24 timer

Videre økninger med 60 mg/24 timer

Videre økninger med 0,6 mg/24 timer

Videre økninger med 25 μg/time

1Omregningsskjema er basert på kliniske studier. Skjema basert på andre studier har vist seg å være nyttige i klinisk praksis og kan brukes.Initial evaluering av analgetisk effekt bør ikke gjøres før plasteret har sittet på i 24 timer, pga. gradvis økning i serumkonsentrasjonen av fentanyl de første 24 timene etter at plasteret er applisert. Pasienten bør fortsatt motta allerede benyttet analgetikum de første 12 timene etter bytte til depotplaster. I de neste 12 timer blir dette analgetikumet administrert etter behov. Dosetitrering og vedlikeholdsbehandling: Plasteret bør byttes hver 72. time. Dosen titreres individuelt inntil analgetisk effekt er oppnådd. Dersom den smertestillende effekten er utilstrekkelig etter den initiale applikasjonsperioden, kan dosen økes etter 3 dager. Ytterligere dosejustering bør normalt utføres med økninger på 25 µg/time, men pasientens smertestatus og behov for tilleggsanalgetikum bør tas i betraktning. Ved dosejusteringer og for doser større enn 100 µg/time kan det brukes mer enn et plaster. Pasienten kan i perioder ha behov for tilleggsdoser av et korttidsvirkende analgetikum for gjennombruddssmerter. Ytterligere eller alternative metoder for analgesi eller alternativ administrering av opioider bør vurderes dersom fentanyldosen overskrider 300 μg/time. Ved bytte fra langtidsbehandling med morfin til fentanyl depotplaster er det rapportert seponeringssymptomer til tross for adekvat smertestillende effekt. Det anbefales å behandle de som har seponeringssymptomer med korttidsvirkende morfin i lave doser. Seponering: Dersom det er nødvendig å avbryte behandlingen, bør enhver erstatning med andre opioider skje gradvis, startes med en lav dose og økes langsomt. Dette fordi fentanylnivået faller gradvis etter at plasteret er fjernet, og det tar minst 17 timer før plasmakonsentrasjonen av fentanyl er redusert med 50%. Generelt bør seponering av opioidanalgetika skje gradvis for å hindre seponeringssymptomer. Dersom fentanyl depotplaster skal erstattes med et annet sterkt analgetikum, bør dosen av det nye analgetikumet være halvparten av dosen oppgitt i tabellen, administrert straks det gamle plasteret er fjernet. Deretter justeres dosen iht. pasientens vurdering av sin smerte. Behandlingsvarighet: Plasteret bør skiftes etter 72 timer. Barn: Erfaring er begrenset og bruk til barn anbefales derfor ikke. Eldre: Eldre pasienter bør følges nøye og ved behov få en lavere dose. Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon bør følges nøye og ved behov få en lavere dose.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Alvorlig nedsatt funksjon av sentralnervesystemet. Samtidig bruk av MAO-hemmere, eller bruk av fentanyl første 14 dager etter seponering av MAO-hemmere (se Interaksjoner). Administrering under fødsel, pga. mulig respirasjonsdepresjon hos fosteret/det nyfødte barnet.

Forsiktighetsregler: 

Bør bare brukes som del av en integrert smertebehandling hvis pasienten er tilstrekkelig medisinsk, sosialt og psykologisk vurdert. Behandling med fentanyl depotplaster bør kun initieres av erfaren lege med kunnskap om farmakokinetikken og risikoen for kraftig hypoventilering. Ved alvorlige bivirkninger bør pasienten monitoreres i 24 timer etter at depotplasteret er fjernet pga. lang halveringstid. Bør ikke brukes ved behandling av akutt eller postoperativ smerte fordi det ikke er mulighet for dosetitrering ved korttidsbehandling, og pga. risikoen for livstruende respirasjonsdepresjon. Nesten alle pasienter har, på tross av behandling med fentanylplaster, behov for supplerende behandling med potente hurtigvirkende analgetika for å stanse gjennombruddssmerter. Respirasjonsdepresjon kan forekomme, og pasienten må observeres med tanke på dette. Respirasjonsdepresjon kan vedvare etter at plasteret er fjernet. Forekomsten av respirasjonsdepresjon øker med økende fentanyldose. CNS-aktive substanser kan forverre respirasjonsdepresjonen. Hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom eller andre lungesykdommer kan fentanyl gi kraftigere bivirkninger pga. redusert respirasjonsdrift og økt luftveismotstand. Toleranse og fysisk og psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt administrering av opioider, men er sjelden i forbindelse med behandling av cancersmerte. Bør brukes med forsiktighet ved behandling av pasienter med påvist økt intrakranielt trykk, nedsatt bevissthet eller koma, da disse kan være særlig mottagelige for de intrakraniale effektene av CO2-retensjon. Opioider kan forårsake hypotoni, spesielt hos pasienter med hypovolemi. Det bør derfor utvises forsiktighet ved behandling av pasienter med hypotoni og/eller pasienter med hypovolemi. Fentanyl kan forårsake bradykardi. Fentanyl depotplaster bør derfor ikke administreres til pasienter med bradyarytmier. Fentanyl metaboliseres til inaktive metabolitter i leveren og ved leversykdom kan eliminasjonen forsinkes. Pasienter med leversvikt bør observeres nøye og dosen reduseres om nødvendig. Data fra pasienter med nyresvikt, som har fått fentanyl i.v., antyder at distribusjonsvolumet kan forandres ved dialyse. Dette kan påvirke serumkonsentrasjonen. Dersom pasienter med nedsatt nyrefunksjon behandles med fentanyl depotplaster, bør de observeres nøye for symptomer på fentanyltoksisitet, og dosen reduseres om nødvendig. Ved feber bør pasienten monitoreres for opioidbivirkninger, da betydelig økning i kroppstemperatur kan øke absorpsjonshastigheten av fentanyl. Applikasjonsstedet for plasteret bør ikke eksponeres for varme fra eksterne varmekilder, f.eks. badstue. Eldre kan ha redusert clearance, forlenget halveringstid og være mer følsomme for den aktive substansen. Likevel er farmakokinetikken til fentanyl ikke betydelig forskjellig fra den hos yngre pasienter, selv om plasmakonsentrasjonen av fentanyl viser en tendens til å være høyere hos eldre. Eldre eller kakektiske pasienter bør observeres nøye og dosen reduseres dersom nødvendig. Fentanyl påvirker evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner, spesielt ved begynnelsen av behandlingen, ved doseendringer, samt i forbindelse med alkohol eller beroligende legemidler. Pasienter stabilisert på en spesifikk dose vil ikke nødvendigvis være forhindret fra å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner: 

Samtidig bruk av barbiturater bør unngås fordi dette kan forsterke den respirasjonsdepressive effekten. Samtidig bruk av andre CNS-depressiver som opioider, anxiolytika, hypnotika, generelle anestetika, fentiaziner, muskelrelaksantia, sederende antihistaminer og alkohol kan forsterke den respirasjonsdepressive effekten, og forårsake hypoventilasjon, hypotoni og dyp sedasjon eller koma. Samtidig bruk av slike legemidler krever observasjon av pasienten. MAO-hemmere potenserer effekten av narkotiske analgetika, spesielt ved hjertesvikt. Fentanyl skal derfor ikke gis før 14 dager etter seponering av behandling med MAO-hemmere. Fentanyl har høy clearance og metaboliseres raskt og i høy grad, hovedsakelig av CYP 3A4. Itrakonazol (potent CYP 3A4-hemmer) gitt peroralt i doser på at 200 mg/dag i 4 dager har ingen signifikant effekt på farmakokinetikken av fentanyl i.v. Økte plasmakonsentrasjoner kan imidlertid forekomme. Ritonavir (potent CYP 3A4-hemmer) gitt peroralt reduserer clearance av i.v. fentanyl med og dobler halveringstiden. Samtidig bruk av potente CYP 3A4-hemmere (f.eks. ritonavir) og transdermalt administrert fentanyl kan øke plasmakonsentrasjon av fentanyl. Dette kan øke eller forlenge både effekt og bivirkninger, hvilket kan forårsake kraftig respirasjonsdepresjon. I slike tilfeller bør pasienten ha økt omsorg og observeres. Samtidig bruk av ritonavir eller andre potente CYP 3A4-hemmere og transdermalt fentanyl anbefales ikke uten tett oppfølging. Pentazocin eller buprenorfin har analgetisk effekt, men kan virke delvis antagonistisk på noen av fentanyls effekter (f.eks. analgesi) og kan indusere seponeringssymptomer hos opioidavhengige.
Vis DRUID-interaksjoner for N02A B03 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke fastslått. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Risikoen for mennesker er ukjent. Bør kun brukes under graviditet når det er klart nødvendig. Langvarig behandling under graviditet kan forårsake seponeringssymptomer hos barnet. Fentanyl skal ikke brukes under fødsel (inkl. keisersnitt) da fentanyl passerer placenta og kan forårsake respirasjonsdepresjon hos fosteret eller det nyfødte barnet. Overgang i morsmelk: Utskilles og kan forårsake sedasjon og respirasjonsdepresjon hos det diende barnet. Amming bør avbrytes i minst 72 times etter at fentanyl depotplaster er fjernet.

Bivirkninger:

Den mest alvorlige bivirkningen er respirasjonsdepresjon. Svært hyppige bivirkninger er kvalme, oppkast, forstoppelse, svetting, pruritus, hodepine, svimmelhet og somnolens. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Xerostomi, dyspepsi. Hud: Hudreaksjoner på applikasjonsstedet. Psykiske: Sedasjon, nervøsitet, nedsatt appetitt. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Diaré. Hud: Eksantem, erytem. Utslett, erytem og pruritus vil vanligvis forsvinne innen 1 dag etter at plasteret er fjernet. Luftveier: Dyspné, hypoventilering. Nevrologiske: Tremor, parestesi, taleforstyrrelser. Psykiske: Eufori, amnesi, insomnia, hallusinasjoner, agitasjon. Sirkulatoriske: Hypertensjon, hypotensjon, takykardi, bradykardi. Urogenitale: Urinretensjon. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Hikke. Øvrige: Ødem, kuldefølelse. Svært sjeldne bivirkninger er smertefull flatulens, ileus, respirasjonsdepresjon, apné, ataksi, anfall inkl. klonisk og grand mal-anfall, vrangforestillinger, tilstander av oppstemthet, asteni, depresjon, angst, forvirring, seksuell dysfunksjon, seponeringssymptomer, arytmi, vasodilatasjon, amblyopi, cystalgi, oliguri, anafylaksi. Toleranse, fysisk og psykologisk avhengighet kan utvikles ved langtidsbruk av fentanyl. Opioide seponeringssymptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré, angst og skjelving) kan forekomme etter bytte fra andre opioidanalgetika til fentanyl depotplaster eller ved brå seponering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Forlengelse av farmakologiske effekter, f.eks. letargi, koma, respirasjonsdepresjon med Cheyne-Stokes respirasjon og/eller cyanose. Andre symptomer kan være hypotermi, nedsatt muskeltonus, bradykardi og hypotoni. Tegn på toksisitet er respirasjonsdepresjon, som er hovedsymptomet, dyp sedasjon, ataksi, miose og kramper. Behandling: Mottiltak for å behandle respirasjonsdepresjon skal startes umiddelbart. Dette inkluderer fjerning av plasteret samt fysisk eller verbal stimulering av pasienten. Deretter kan en spesifikk opioidantagonist som nalokson administreres. En startdose på 0,4-2 mg naloksonhydroklorid i.v. anbefales til voksne. Hvis nødvendig kan en tilsvarende dose gis hvert 2. eller 3. minutt, eller administreres som en kontinuerlig infusjon på 2 mg i 500 ml isoton natriumkloridoppløsning (0,9%) eller 5% dekstroseoppløsning (4 μg/ml). Dersom i.v. administrering ikke er mulig, kan naloksonhydroklorid gis i.m. eller s.c. Respirasjonsdepresjon pga. overdosering kan vare lenger enn effekten av opioidantagonisten. Reversering av narkotisk effekt kan føre til akutt smerte og frigjøring av katekolaminer. Dersom pasientens kliniske tilstand tilsier det, er det viktig med behandling på intensivavdeling. Ved alvorlig eller vedvarende hypotensjon, bør muligheten for hypovolemi undersøkes, og tilstanden håndteres med passende parenteral væsketilførsel. Se Giftinformasjonens anbefalinger N02A B03.

Egenskaper:

Klassifisering: Depotplaster med kontinuerlig frigjøring av fentanyl i 72 timer. Virkningsmekanisme: Opioidanalgetikum som hovedsakelig bindes til μ-reseptorene. Primære farmakologiske effekter er analgesi og sedasjon. Opioid-naive pasienter oppnår en smertelindrende effekt av fentanyl ved konsentrasjoner i plasma på mellom 0,3-1,5 ng/ml. Hos denne pasientgruppen øker bivirkningsfrekvensen ved plasmakonsentrasjoner >2 ng/ml. Både den laveste effektive fentanylkonsentrasjonen og den konsentrasjonen som forårsaker bivirkninger vil øke ved toleranseutvikling. Stor individuell variasjon i utvikling av toleranse. Absorpsjon: Kontinuerlig absorpsjon gjennom huden over en periode på 72 timer. Pga. polymermatriksen og diffusjon av fentanyl gjennom hudlagene, forblir frigjøringsraten relativt konstant. Etter 1. applikasjon øker plasmakonsentrasjonen gradvis, og vil vanligvis nå et tak etter 12-24 timer. Plasmakonsentrasjonen forblir deretter relativt konstant resten av 72-timers perioden. Oppnådd plasmakonsentrasjon avhenger av størrelsen på depotplasteret. Steady state oppnås etter applikasjon av det 2. depotplasteret og opprettholdes ved regelmessig tilførsel av plaster i samme størrelse. Proteinbinding: 84%. Halveringstid: Ved seponering avtar fentanylkonsentrasjonen gradvis til ca. 50% etter 13-22 timer hos voksne eller 22-25 timer hos barn. Plasmakonsentrasjonen etter bruk av depotplaster reduseres langsommere enn etter i.v. administrering, pga. forlenget fentanylabsorpsjon gjennom huden. Metabolisme: I lever via CYP 3A4. Hovedmetabolitten norfentanyl, er inaktiv. Utskillelse: Ca. 75% utskilles via urinen, hovedsakelig i form av metabolitter. Mindre enn 10% utskilles i uforandret form. Ca. 9% av dosen utskilles via feces, hovedsakelig som metabolitter. Eldre og svake kan ha redusert clearance og forlenget terminal halveringstid. Ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan clearance være endret, og resultere i økte serumkonsentrasjoner.

Andre opplysninger: 

Brukte depotplastre brettes med de klebrige sidene mot hverandre og kastes, eller så sant det er mulig returneres til apoteket.

Sist endret: 16.06.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Fentanyl, DEPOTPLASTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
12 μg/time5 stk. 103806kr 141,90 (trinnpris kr 113,70)N02AB03_1SPC
25 μg/time5 stk. 060114kr 178,60 (trinnpris kr 146,90)N02AB03_1SPC
50 μg/time5 stk. 060123kr 285,50 (trinnpris kr 249,50)N02AB03_1SPC
75 μg/time5 stk. 060132kr 375,60 (trinnpris kr 337,00)N02AB03_1SPC
100 μg/time5 stk. 060141kr 451,50 (trinnpris kr 416,00)N02AB03_1SPC