DEPOTPLASTER 12 μg/time, 25 μg/time, 50 μg/time, 75 μg/time og
100 μg/time: Hvert depotplaster inneh.: Fentanyl
2,063 mg (3,75 cm2), resp. 4,1 mg (7,5 cm2),
8,3 mg (15 cm2), 12,4 mg ( 22,5 cm2) og 16,5
mg (30 cm2), hjelpestoffer bl.a. silikonisert polyetylentereftalatfolie.
Indikasjoner:
Sterk, kronisk smerte som bare kan behandles
adekvat med opioidanalgetika.
Dosering:
Individuell dosering basert på pasientens tidligere
opioidbruk, generell allmenntilstand og samtidig medisinsk behandling.
Hos pasienter uten tidligere opioidbruk, skal startdosen ikke overstige
25 μg/time. For detaljer vedrørende administrering, se pakningsvedlegget.
Ved bytte fra orale eller parenterale opioider til fentanylbehandling
bør startdosen beregnes som følger: 1) Beregn nødvendig mengde analgetika
for de siste 24 timer. 2) Summen omregnes til korresponderende oral
morfindose ved bruk av tabell 1. 3) Korresponderende fentanyldose
bestemmes ved bruk av tabell 2.
Tabell 1. Ekvianalgetisk styrkeomregning
(mg). Alle dosene i tabellen har ekvivalent analgetisk effekt som
10 mg morfin gitt parenteralt.
| Ekvianalgetiske doser (mg) |
Legemiddel | Parenteral (s.c., i.m., i.v.) | Oral |
Morfin | 10 | 30-40 |
Hydromorfon | 1,5 | 7,5 |
Oksykodon | 10-15 | 20-30 |
Metadon | 10 | 20 |
Petidin | 75 | - |
Kodein | - | 200 |
Buprenorfin | 0,4 | 0,8 (sublingval) |
Ketobemidon | 10 | 20-30 |
Tabell 2: Valg av fentanyldose basert på daglig
morfinbehov
1:
Parenteral morfindose (mg/24 timer) | Oral morfindose (mg/24
timer) | Transdermal fentanyldose (mg/24 timer) | Transdermal fentanylfrigjøring (µg/time) |
0-22 | 0-90 | 0,6 | 25 |
23-37 | 91-150 | 1,2 | 50 |
38-52 | 151-210 | 1,8 | 75 |
53-67 | 211-270 | 2,4 | 100 |
Videre økninger med 15 mg/24
timer | Videre økninger med 60 mg/24
timer | Videre økninger med 0,6 mg/24
timer | Videre økninger med 25 μg/time |
1Omregningsskjema er basert på kliniske
studier. Skjema basert på andre studier har vist seg å være nyttige
i klinisk praksis og kan brukes.Initial evaluering av analgetisk effekt bør
ikke gjøres før plasteret har sittet på i 24 timer, pga. gradvis økning
i serumkonsentrasjonen av fentanyl de første 24 timene etter at plasteret
er applisert. Pasienten bør fortsatt motta allerede benyttet analgetikum
de første 12 timene etter bytte til depotplaster. I de neste 12 timer
blir dette analgetikumet administrert etter behov.
Dosetitrering
og vedlikeholdsbehandling: Plasteret bør byttes hver 72.
time. Dosen titreres individuelt inntil analgetisk effekt er oppnådd.
Dersom den smertestillende effekten er utilstrekkelig etter den initiale
applikasjonsperioden, kan dosen økes etter 3 dager. Ytterligere dosejustering
bør normalt utføres med økninger på 25 µg/time, men pasientens smertestatus
og behov for tilleggsanalgetikum bør tas i betraktning. Ved dosejusteringer
og for doser større enn 100 µg/time kan det brukes mer enn et plaster.
Pasienten kan i perioder ha behov for tilleggsdoser av et korttidsvirkende
analgetikum for gjennombruddssmerter. Ytterligere eller alternative
metoder for analgesi eller alternativ administrering av opioider bør
vurderes dersom fentanyldosen overskrider 300 μg/time. Ved bytte
fra langtidsbehandling med morfin til fentanyl depotplaster er det
rapportert seponeringssymptomer til tross for adekvat smertestillende
effekt. Det anbefales å behandle de som har seponeringssymptomer med
korttidsvirkende morfin i lave doser.
Seponering: Dersom det er nødvendig å avbryte behandlingen, bør enhver erstatning
med andre opioider skje gradvis, startes med en lav dose og økes langsomt.
Dette fordi fentanylnivået faller gradvis etter at plasteret er fjernet,
og det tar minst 17 timer før plasmakonsentrasjonen av fentanyl er
redusert med 50%. Generelt bør seponering av opioidanalgetika skje
gradvis for å hindre seponeringssymptomer. Dersom fentanyl depotplaster
skal erstattes med et annet sterkt analgetikum, bør dosen av det nye
analgetikumet være halvparten av dosen oppgitt i tabellen, administrert
straks det gamle plasteret er fjernet. Deretter justeres dosen iht.
pasientens vurdering av sin smerte.
Behandlingsvarighet: Plasteret bør skiftes etter 72 timer.
Barn: Erfaring er begrenset og bruk til barn anbefales derfor
ikke.
Eldre: Eldre pasienter bør
følges nøye og ved behov få en lavere dose.
Nedsatt lever-
eller nyrefunksjon: Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon
bør følges nøye og ved behov få en lavere dose.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av
hjelpestoffene. Alvorlig nedsatt funksjon av sentralnervesystemet.
Samtidig bruk av MAO-hemmere, eller bruk av fentanyl første 14 dager
etter seponering av MAO-hemmere (se Interaksjoner). Administrering
under fødsel, pga. mulig respirasjonsdepresjon hos fosteret/det nyfødte
barnet.
Forsiktighetsregler:
Bør bare brukes som del av en integrert smertebehandling
hvis pasienten er tilstrekkelig medisinsk, sosialt og psykologisk
vurdert. Behandling med fentanyl depotplaster bør kun initieres av
erfaren lege med kunnskap om farmakokinetikken og risikoen for kraftig
hypoventilering. Ved alvorlige bivirkninger bør pasienten monitoreres
i 24 timer etter at depotplasteret er fjernet pga. lang halveringstid.
Bør ikke brukes ved behandling av akutt eller postoperativ smerte
fordi det ikke er mulighet for dosetitrering ved korttidsbehandling,
og pga. risikoen for livstruende respirasjonsdepresjon. Nesten alle
pasienter har, på tross av behandling med fentanylplaster, behov for
supplerende behandling med potente hurtigvirkende analgetika for å
stanse gjennombruddssmerter. Respirasjonsdepresjon kan forekomme,
og pasienten må observeres med tanke på dette. Respirasjonsdepresjon
kan vedvare etter at plasteret er fjernet. Forekomsten av respirasjonsdepresjon
øker med økende fentanyldose. CNS-aktive substanser kan forverre respirasjonsdepresjonen.
Hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom eller andre lungesykdommer
kan fentanyl gi kraftigere bivirkninger pga. redusert respirasjonsdrift
og økt luftveismotstand. Toleranse og fysisk og psykisk avhengighet
kan utvikles ved gjentatt administrering av opioider, men er sjelden
i forbindelse med behandling av cancersmerte. Bør brukes med forsiktighet
ved behandling av pasienter med påvist økt intrakranielt trykk, nedsatt
bevissthet eller koma, da disse kan være særlig mottagelige for de
intrakraniale effektene av CO
2-retensjon. Opioider kan
forårsake hypotoni, spesielt hos pasienter med hypovolemi. Det bør
derfor utvises forsiktighet ved behandling av pasienter med hypotoni
og/eller pasienter med hypovolemi. Fentanyl kan forårsake bradykardi.
Fentanyl depotplaster bør derfor ikke administreres til pasienter
med bradyarytmier. Fentanyl metaboliseres til inaktive metabolitter
i leveren og ved leversykdom kan eliminasjonen forsinkes. Pasienter
med leversvikt bør observeres nøye og dosen reduseres om nødvendig.
Data fra pasienter med nyresvikt, som har fått fentanyl i.v., antyder
at distribusjonsvolumet kan forandres ved dialyse. Dette kan påvirke
serumkonsentrasjonen. Dersom pasienter med nedsatt nyrefunksjon behandles
med fentanyl depotplaster, bør de observeres nøye for symptomer på
fentanyltoksisitet, og dosen reduseres om nødvendig. Ved feber bør
pasienten monitoreres for opioidbivirkninger, da betydelig økning
i kroppstemperatur kan øke absorpsjonshastigheten av fentanyl. Applikasjonsstedet
for plasteret bør ikke eksponeres for varme fra eksterne varmekilder,
f.eks. badstue. Eldre kan ha redusert clearance, forlenget halveringstid
og være mer følsomme for den aktive substansen. Likevel er farmakokinetikken
til fentanyl ikke betydelig forskjellig fra den hos yngre pasienter,
selv om plasmakonsentrasjonen av fentanyl viser en tendens til å være
høyere hos eldre. Eldre eller kakektiske pasienter bør observeres
nøye og dosen reduseres dersom nødvendig. Fentanyl påvirker evnen
til å kjøre bil eller bruke maskiner, spesielt ved begynnelsen av
behandlingen, ved doseendringer, samt i forbindelse med alkohol eller
beroligende legemidler. Pasienter stabilisert på en spesifikk dose
vil ikke nødvendigvis være forhindret fra å kjøre bil eller bruke
maskiner.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av barbiturater bør unngås fordi
dette kan forsterke den respirasjonsdepressive effekten. Samtidig
bruk av andre CNS-depressiver som opioider, anxiolytika, hypnotika,
generelle anestetika, fentiaziner, muskelrelaksantia, sederende antihistaminer
og alkohol kan forsterke den respirasjonsdepressive effekten, og forårsake
hypoventilasjon, hypotoni og dyp sedasjon eller koma. Samtidig bruk
av slike legemidler krever observasjon av pasienten. MAO-hemmere potenserer
effekten av narkotiske analgetika, spesielt ved hjertesvikt. Fentanyl
skal derfor ikke gis før 14 dager etter seponering av behandling med
MAO-hemmere. Fentanyl har høy clearance og metaboliseres raskt og
i høy grad, hovedsakelig av CYP 3A4. Itrakonazol (potent CYP 3A4-hemmer)
gitt peroralt i doser på at 200 mg/dag i 4 dager har ingen signifikant
effekt på farmakokinetikken av fentanyl i.v. Økte plasmakonsentrasjoner
kan imidlertid forekomme. Ritonavir (potent CYP 3A4-hemmer) gitt peroralt
reduserer clearance av i.v. fentanyl med
⅔ og dobler halveringstiden.
Samtidig bruk av potente CYP 3A4-hemmere (f.eks. ritonavir) og transdermalt
administrert fentanyl kan øke plasmakonsentrasjon av fentanyl. Dette
kan øke eller forlenge både effekt og bivirkninger, hvilket kan forårsake
kraftig respirasjonsdepresjon. I slike tilfeller bør pasienten ha
økt omsorg og observeres. Samtidig bruk av ritonavir eller andre potente
CYP 3A4-hemmere og transdermalt fentanyl anbefales ikke uten tett
oppfølging. Pentazocin eller buprenorfin har analgetisk effekt, men
kan virke delvis antagonistisk på noen av fentanyls effekter (f.eks.
analgesi) og kan indusere seponeringssymptomer hos opioidavhengige.
Vis DRUID-interaksjoner for N02A B03 
Liste over interaksjoner:
 | N02A opioider - N03A A barbiturater og derivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - Z0ET etanolholdig drikke Risiko for økt sedasjon/CNS-depresjon, økt toleranse for opiater i etanolfrie perioder, evt. misbruksproblematikk | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - N05B A benzodiazepinderivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - N05C D benzodiazepinderivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - N03A A barbiturater og derivater Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - J05A E03 ritonavir Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - J05A E06 lopinavir Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - A02B D04 pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - A02B D05 omeprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - A02B D06 esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - A02B D07 lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N02A B03 fentanyl - J01F A09 klaritromycin Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J02A C03 vorikonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl (om lag 2 gangger i studie), økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J04A M02 rifampicin og isoniazid - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt. | Søk i PubMed |
 | J02A C02 itrakonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser) | Søk i PubMed |
 | J02A C01 flukonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J02A B02 ketokonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon). | Søk i PubMed |
 | J05A E02 indinavir - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon) | Søk i PubMed |
 | J01F A01 erytromycin - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl, økt fare for bivirkninger (bl.a. opiatindusert respirasjonsdepresjon) | Søk i PubMed |
 | Z0HY hyperikum - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl. | Søk i PubMed |
 | J02A C04 posakonazol - N02A B03 fentanyl Økt konsentrasjon av fentanyl. | Søk i PubMed |
 | N03A B hydantoinderivater - N02A B03 fentanyl Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser). | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A A aminoalkyletere Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A B alkylaminer, substituerte Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A D fentiazinderivater Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A E03 syklizin Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A E04 klorcyklizin Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
 | N02A opioider - R06A E05 meklozin Økt sedasjon/CNS-depresjon. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke
fastslått. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Risikoen
for mennesker er ukjent. Bør kun brukes under graviditet når det er
klart nødvendig. Langvarig behandling under graviditet kan forårsake
seponeringssymptomer hos barnet. Fentanyl skal ikke brukes under fødsel
(inkl. keisersnitt) da fentanyl passerer placenta og kan forårsake
respirasjonsdepresjon hos fosteret eller det nyfødte barnet.
Overgang i morsmelk: Utskilles og kan forårsake sedasjon og respirasjonsdepresjon
hos det diende barnet. Amming bør avbrytes i minst 72 times etter
at fentanyl depotplaster er fjernet.
Bivirkninger:
Den mest alvorlige bivirkningen er respirasjonsdepresjon.
Svært hyppige bivirkninger er kvalme, oppkast, forstoppelse, svetting,
pruritus, hodepine, svimmelhet og somnolens.
Hyppige (>1/100):
Gastrointestinale: Xerostomi, dyspepsi. Hud:
Hudreaksjoner på applikasjonsstedet. Psykiske: Sedasjon, nervøsitet,
nedsatt appetitt.
Mindre hyppige:
Gastrointestinale: Diaré. Hud: Eksantem, erytem.
Utslett, erytem og pruritus vil vanligvis forsvinne innen 1 dag etter
at plasteret er fjernet. Luftveier: Dyspné, hypoventilering. Nevrologiske:
Tremor, parestesi, taleforstyrrelser. Psykiske: Eufori, amnesi, insomnia,
hallusinasjoner, agitasjon. Sirkulatoriske: Hypertensjon, hypotensjon,
takykardi, bradykardi. Urogenitale: Urinretensjon.
Sjeldne (<1/1000):
Gastrointestinale: Hikke. Øvrige: Ødem, kuldefølelse.
Svært sjeldne bivirkninger er smertefull flatulens, ileus, respirasjonsdepresjon,
apné, ataksi, anfall inkl. klonisk og grand mal-anfall, vrangforestillinger,
tilstander av oppstemthet, asteni, depresjon, angst, forvirring, seksuell
dysfunksjon, seponeringssymptomer, arytmi, vasodilatasjon, amblyopi,
cystalgi, oliguri, anafylaksi. Toleranse, fysisk og psykologisk avhengighet
kan utvikles ved langtidsbruk av fentanyl. Opioide seponeringssymptomer
(f.eks. kvalme, oppkast, diaré, angst og skjelving) kan forekomme
etter bytte fra andre opioidanalgetika til fentanyl depotplaster eller
ved brå seponering.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Forlengelse av farmakologiske effekter, f.eks.
letargi, koma, respirasjonsdepresjon med Cheyne-Stokes respirasjon
og/eller cyanose. Andre symptomer kan være hypotermi, nedsatt muskeltonus,
bradykardi og hypotoni. Tegn på toksisitet er respirasjonsdepresjon,
som er hovedsymptomet, dyp sedasjon, ataksi, miose og kramper.
Behandling:
Mottiltak for å behandle respirasjonsdepresjon
skal startes umiddelbart. Dette inkluderer fjerning av plasteret samt
fysisk eller verbal stimulering av pasienten. Deretter kan en spesifikk
opioidantagonist som nalokson administreres. En startdose på 0,4-2
mg naloksonhydroklorid i.v. anbefales til voksne. Hvis nødvendig kan
en tilsvarende dose gis hvert 2. eller 3. minutt, eller administreres
som en kontinuerlig infusjon på 2 mg i 500 ml isoton natriumkloridoppløsning
(0,9%) eller 5% dekstroseoppløsning (4 μg/ml). Dersom i.v. administrering
ikke er mulig, kan naloksonhydroklorid gis i.m. eller s.c. Respirasjonsdepresjon
pga. overdosering kan vare lenger enn effekten av opioidantagonisten.
Reversering av narkotisk effekt kan føre til akutt smerte og frigjøring
av katekolaminer. Dersom pasientens kliniske tilstand tilsier det,
er det viktig med behandling på intensivavdeling. Ved alvorlig eller
vedvarende hypotensjon, bør muligheten for hypovolemi undersøkes,
og tilstanden håndteres med passende parenteral væsketilførsel.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N02A B03.
Egenskaper:
Klassifisering: Depotplaster med kontinuerlig frigjøring av
fentanyl i 72 timer.
Virkningsmekanisme:
Opioidanalgetikum som hovedsakelig bindes til
μ-reseptorene. Primære farmakologiske effekter er analgesi og sedasjon.
Opioid-naive pasienter oppnår en smertelindrende effekt av fentanyl
ved konsentrasjoner i plasma på mellom 0,3-1,5 ng/ml. Hos denne pasientgruppen
øker bivirkningsfrekvensen ved plasmakonsentrasjoner >2 ng/ml. Både
den laveste effektive fentanylkonsentrasjonen og den konsentrasjonen
som forårsaker bivirkninger vil øke ved toleranseutvikling. Stor individuell
variasjon i utvikling av toleranse.
Absorpsjon:
Kontinuerlig absorpsjon gjennom huden over
en periode på 72 timer. Pga. polymermatriksen og diffusjon av fentanyl
gjennom hudlagene, forblir frigjøringsraten relativt konstant. Etter
1. applikasjon øker plasmakonsentrasjonen gradvis, og vil vanligvis
nå et tak etter 12-24 timer. Plasmakonsentrasjonen forblir deretter
relativt konstant resten av 72-timers perioden. Oppnådd plasmakonsentrasjon
avhenger av størrelsen på depotplasteret. Steady state oppnås etter
applikasjon av det 2. depotplasteret og opprettholdes ved regelmessig
tilførsel av plaster i samme størrelse.
Proteinbinding:
84%.
Halveringstid:
Ved seponering avtar fentanylkonsentrasjonen
gradvis til ca. 50% etter 13-22 timer hos voksne eller 22-25 timer
hos barn. Plasmakonsentrasjonen etter bruk av depotplaster reduseres
langsommere enn etter i.v. administrering, pga. forlenget fentanylabsorpsjon
gjennom huden.
Metabolisme:
I lever via CYP 3A4. Hovedmetabolitten norfentanyl,
er inaktiv.
Utskillelse:
Ca. 75% utskilles via urinen, hovedsakelig
i form av metabolitter. Mindre enn 10% utskilles i uforandret form.
Ca. 9% av dosen utskilles via feces, hovedsakelig som metabolitter.
Eldre og svake kan ha redusert clearance og forlenget terminal halveringstid.
Ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan clearance være endret, og
resultere i økte serumkonsentrasjoner.
Andre opplysninger:
Brukte depotplastre brettes med de klebrige
sidene mot hverandre og kastes, eller så sant det er mulig returneres
til apoteket.
Sist endret: 16.06.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)