Forsiktighetsregler: 

Forsiktighet må utvises ved behandling av pasienter med hjertesykdom i anamnesen, eller som har fått strålebehandling mot mediastinum, da dette er risikofaktorer for utvikling av kronisk kardiomyopati. En nøye kontroll av leukocytter, erytrocytter og trombocytter kreves. Maks. myelosuppresjon inntreffer etter ca. 2 uker. Blodbildet normaliseres oftest etter 21 dager. Dosereduksjon eller forlengelse av doseintervallet skal foretas om blodbildet ikke normaliseres. Kontroll av venstre kammerfunksjon ved bestemmelse av LVEF med ultralyd eller hjertescintigrafi bør utføres initialt og jevnlig mens behandlingen pågår. Ved mistanke om kardiomyopati bør biopsi utføres. Dersom tester indikerer toksisk kardiomyopati, må fordelen ved fortsatt behandling veies opp mot risiko for irreversibel skade på hjertet. Intravenøs antibiotika bør gis i tilfelle febril nøytropeni. Sirkulatoriske bivirkninger må spesielt overvåkes ved langstidsbehandling. Kronisk kumulativ doserelatert toksisitet manifesterer seg ved hjertesvikt som ikke responderer på behandling med digitalis. Forsiktighet må utvises ved kombinasjon med andre kardiotoksiske forbindelser (antracykliner, antrakinoloner, 5-FU) og med kardioaktive legemidler. Ved bruk av andre antracykliner bør total dose være summen av doser for tidligere eller samtidig administrerte substanser. Epirubicin er svært vevsirriterende, og skal gis intravenøst. Ved utilsiktet ekstravasal administrering avbrytes injeksjonen, og kirurg kontaktes for vurdering av ev. tiltak. Dosereduksjon vil ofte være nødvendig ved behandling av pasienter som har gjennomgått helkroppsbestråling eller benmargstransplantasjon. Nedsatt leverfunksjon kan føre til forhøyede plasmakonsentrasjoner av epirubicin. Epirubicin er potensielt mutagent og karsinogent, og kan indusere kromosomskader i spermiene. Menn som får epirubicinbehandling bør derfor bruke prevensjon. Legemidlet er sterkt vevstoksisk og kan gi skader på ubeskyttet hud. Hvis oppløsningen kommer i øynene, skyll med vann eller steril koksaltoppløsning. Deretter kontaktes ansvarlig lege. Hvis irritasjonen ikke har gitt seg etter 30 minutter, skal øyelege foreta undersøkelse. Det er viktig å kontrollere at dryppet ikke stanser mens cytostatika injiseres. Kanylen settes på underarmen. Unngå å sette drypp på håndryggen, nær ledd, sener eller store blodkar og nervestrenger, da skader grunnet ekstravasal tilførsel av cytostatika som regel blir vanskeligere å håndtere her. Ekstravasal injeksjon: Epirubicin er ytterst vevstoksisk og kan gi nekroser som er meget vanskelig å behandle og med stor infeksjonsrisiko. Hvis pasienten angir mer enn en lett smerte ved injeksjonsstedet, avbrytes injeksjonen. En har forsøkt å lindre pasientens vansker gjennom å nedkjøle området og holde det nedkjølt i 24 timer. En bør overveie akutt eksisjon av det epirubicin-infiltrerte området, kontakt umiddelbart kirurg for bedømning av en ev. kirurgisk forholdsregel. Følg pasienten nøye etterpå, da nekroser kan opptre flere uker senere. Nekrotiske sår eksideres. Urinen kan bli farget rød. Hvis epirubicin kommer i kontakt med hud eller slimhinner, skal det utsatte området vaskes omhyggelig med såpe og vann. Intravesikal instillasjon: Kan gi symptomer på kjemisk cystitt (slik som dysuri, polyuri, nocturia, stranguri, hematuri, ubehag i blæren, nekrose i blæreveggen) og blærekonstriksjon. Spesiell oppmerksomhet ved problemer med kateterisering (f.eks.ved obstruksjon i urinrøret pga. omfattende intravesikale tumorer).