TABLETTER, filmdrasjerte 20 mg og
40 mg: Hver tablett inneh.: Famotidin 20 mg,
resp. 40 mg, laktosemonohydrat. Fargetoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Sår i tolvfingertarm (duodenalsår) og godartede
ventrikkelsår, som er bekreftet med radiologisk eller endoskopisk
undersøkelse. Zollinger-Ellisons syndrom. Refluksøsofagitt bekreftet
med endoskopi, inkl. kurativ behandling av erosjon eller ulcus knyttet
til refluksøsofagitt.
Dosering:
Voksne: Sår i tolvfingertarmen (duodenalsår): Anbefalt dose 40 mg
daglig ved sengetid. Behandlingen bør fortsette i 4-8 uker.
Godartede ventrikkelsår: Anbefalte dose 40 mg daglig ved
sengetid. Behandlingen fortsettes i 4-8 uker.
Zollinger-Ellisons
syndrom: Doseringen bør justeres iht. pasientens behov, og
den bør fortsette så lenge den er klinisk indisert.
Refluksøsofagitt: Anbefalt dose for lindring av symptomer er 20 mg 2 ganger daglig.
Behandlingen bør fortsette så lenge den er indisert.
Barn: Anbefales ikke. Sikkerhet og effekt er ikke
fastslått.
Eldre: Ingen dosejustering
er nødvendig basert på alder alene.
Administrering: Tablettene bør tas med væske. Kan deles, men må ikke knuses eller
tygges. Kan tas med eller uten mat.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Kryssreaksjon er observert blant H
2-reseptorantagonister,
og famotidin bør derfor ikke gis til pasienter med overfølsomhet for
andre H
2-reseptorantagonister.
Forsiktighetsregler:
Det er anbefalt at hematologisk status og leverfunksjon
overvåkes ved langvarig behandling med høye doser. Ved langvarig ulcussykdom
bør man unngå brå seponering etter symptomlindring.
Ventrikkelsvulst: Ondartet ventrikkelsvulst bør ekskluderes før man starter behandling
av ventrikkelsår med famotidin. Famotidinbehandlingens symptomatiske
effekt på ventrikkelsår utelukker ikke muligheten for at det foreligger
en ondartet svulst. Famotidin må ikke gis i tilfeller med mindre plager
i mage-tarm. Hos pasienter med duodenalsår og godartede ventrikkelsår
bør H. pylori-statusen fastsettes. Når det er mulig, bør pasienter
med H. pylori gjennomgå eliminasjonsbehandling for å fjerne bakteriene.
Nedsatt nyrefunksjon: Famotidin skilles ut hovedsakelig
gjennom nyrene, og det bør vises forsiktighet ved nyreinsuffisiens.
Reduksjon av daglig dose bør vurderes hvis kreatininclearance faller
<30 ml/minutt.
Eldre: Det er ikke observert noen
økt forekomst av eller endring av typen legemiddelrelaterte bivirkninger.
Laktose: Inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige
problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon,
bør ikke ta dette legemidlet.
Interaksjoner:
Det er ikke funnet legemiddelinteraksjoner
av klinisk betydning. Opptaket av ketokonazol og itrakonazol kan bli
redusert ved samtidig bruk av famotidin. Ketokonazol eller itrakonazol
bør gis 2 timer før administrering av famotidin. Endringer i gastrisk
pH-verdi fører til en nedgang i opptaket av atazanavir. Samtidig bruk
av probenecid kan hemme utskillelsen av famotidin. Samtidig bruk bør
derfor unngås. Antacida kan redusere opptaket av famotidin og gi lavere
plasmakonsentrasjon av famotidin. Famotidin bør derfor tas 1-2 timer
før bruk av antacida. Samtidig bruk av sukralfat hemmer opptaket av
famotidin. Sukralfat bør derfor ikke gis før 2 timer etter famotidin.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Anbefales ikke til gravide og bør kun forskrives
hvis absolutt nødvendig. Potensielle fordeler bør veies opp mot mulige
risikoer.
Overgang i morsmelk: Kan påvises i morsmelk hos mennesker. Ammende
bør enten seponere legemidlet eller slutte å amme.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Forstoppelse, diaré. Nevrologiske:
Hodepine, svimmelhet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, ubehag
eller distensjon i bukhulen, flatulens, tretthet, munntørrhet. Hud:
Utslett, pruritus, urticaria.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Fatigue.
Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Trombocytopeni,
leukopeni, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni. Hjerte/kar: AV-blokk
når H
2-reseptorer er gitt i.v. Hud: Alopesi, alvorlige
hudreaksjoner (Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse,
iblant dødelig). Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner (angionevrotisk
ødem, anafylakse, bronkospasme). Kjønnsorganer/bryst: Impotens, redusert
kjønnsdrift. Lever/galle: Økning i leverenzymabnormaliteter (transaminaser,
gamma-GT, alkalisk fosfatase, bilirubin), intrahepatisk kolestase
(synlig tegn er gulsott), hepatitt. Luftveier: Brysttetthet, interstitiell
pneumoni, iblant dødelig. Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter, muskelkramper.
Nevrologiske: Parestesi, søvnighet, søvnløshet, kramper, grand mal-anfall
(spesielt ved nedsatt nyrefunksjon). Psykiske: Reversible psykiske
forstyrrelser, inkl. hallusinasjoner, desorientering, forvirring,
angstlidelser, agitasjon, depresjon.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Tilsvarende bivirkningene beskrevet ved normal
klinisk bruk. Pasienter som lider av Zollinger-Ellisons syndrom har
fått daglige doser på opptil 800 mg over en periode på 1 år uten å
utvikle uønskede bivirkninger av betydning.
Behandling:
I tilfelle overdose bør målsettingen være å
fjerne uabsorbert legemiddel.
Se Giftinformasjonens anbefalinger A02B A03.
Egenskaper:
Klassifisering: Effektiv kompetitiv H
2-reseptorantagonist.
Virkningsmekanisme:
Særlig tydelig effekt på H
2-reseptorer.
Reduserer konsentrasjon og mengde syre og pepsin i magesaften fra
basal og stimulert sekresjon.
Absorpsjon:
Raskt. Maks. plasmakonsentrasjon er doseavhengig
og nås innen 1-3 timer etter administrering. Lineær kinetikk. Biotilgjengeligheten
er gjennomsnittlig 40-45%. Mat påvirker ikke biotilgjengeligheten.
First pass-metabolismen er liten. Gjentatt tilførsel vil ikke føre
til akkumulering.
Proteinbinding:
Relativt liten (15-20%).
Halveringstid:
Ca. 3 timer.
Metabolisme:
Opptil 30-35% metaboliseres i lever til inaktiv
sulfoksidstoff-metabolitt.
Utskillelse:
Gjennomsnittlig 65-70% av absorbert dose utskilles
i urinen. Ca. 25-30% av total oral dose utskilles uendret i urinen.
Nyreclearance er 250-450 ml/minutt. Utskilles også gjennom tubulær
sekresjon. En liten andel kan utskilles som sulfoksid.
Sist endret: 28.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
