TABLETTER 60 mg: Hver tablett inneh.: Raloksifenhydroklorid
60 mg, tilsv. raloksifen 56 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff:
Indigotin (E 132), titandioksid (E 171). Filmdrasjert.
Indikasjoner:
Behandling og forebyggelse av osteoporose hos
postmenopausale kvinner. Det er vist en signifikant reduksjon i insidens
av vertebrale frakturer, men ikke hoftefrakturer. I valget mellom
raloksifen og annen behandling, inkl. østrogen, for den enkelte postmenopausale
kvinne, skal det tas hensyn til de menopausale symptomer, effekter
på uterinvev, brystvev, og til kardiovaskulære risikofaktorer og fordeler.
Dosering:
1 tablett daglig. Kan tas med eller uten mat
og når som helst på dagen. Dosejustering er ikke nødvendig hos eldre.
Pga. sykdommens natur er raloksifen beregnet på langvarig bruk. Tilleggsbehandling
med kalsium og vitamin D anbefales til kvinner med lavt inntak via
kosten.
Kontraindikasjoner:
Skal ikke brukes av fertile kvinner. Aktiv
eller tidligere gjennomgått venøs tromboemboli (VTE), inkl. dyp venetrombose,
lungeemboli og retinal venetrombose. Overfølsomhet for raloksifen
eller andre innholdsstoffer i tabletten. Leverinsuffisiens inkl. kolestase.
Alvorlig nyreinsuffisiens. Uterinblødning av ukjent etiologi. Tegn
eller symptomer på endometriekreft.
Forsiktighetsregler:
Raloksifen er forbundet med økt risiko for
venøs tromboembolisme tilsv. risikoen ved bruk av hormonell substitusjonsterapi.
Fordeler og ulemper skal avveies hos pasienter med risiko for venøs
tromboemboli av enhver etiologi. Preparatet skal seponeres ved langvarig
immobilisering. Seponeringen skal skje omgående ved akutt sykdom,
eller om mulig fra 3 dager før immobilisering. Behandlingen skal ikke
påbegynnes igjen før de faktorer som førte til immobilisering er over
og pasienten er fullt mobilisert. Raloksifen er vist å ikke påvirke
insidensen av myokardinfarkt, akutt koronart syndrom med hospitalisering,
total dødelighet, inkl. total kardiovaskulær dødelighet eller slag,
hos kvinner med dokumentert koronar hjertelidelse. Økt dødelighet
pga. slag er imidlertid vist og dette bør vurderes ved forskrivning
til kvinner med slag i sykehistorien eller andre signifikante risikofaktorer
for slag, som transitorisk iskemisk anfall eller atrieflimmer. Raloksifen
medfører ikke endometrieproliferasjon. Enhver uterinblødning er å
anse som uventet, og skal undersøkes av spesialist. Raloksifen gitt
til pasienter med cirrhose og mild leverinsuffisiens («Child-Pugh»
klasse A) gir plasmakonsentrasjoner av raloksifen som er 2,5 ganger
høyere enn normalt. Raloksifen anbefales derfor ikke til denne pasientgruppen.
Pasienter med forhøyede verdier av total serumbilirubin, gammaglutamyltransferase,
alkalisk fosfatase, ALAT og ASAT, må overvåkes nøye. Begrensede kliniske
data antyder at raloksifen kan være assosiert med en markant økning
i serumtriglyserider hos pasienter med historie med peroral østrogenindusert
hypertriglyseridemi (>5,6 mmol/liter). Hos disse pasientene må serumtriglyserider
overvåkes. Sikkerheten av raloksifen hos pasienter med brystkreft
er ikke tilstrekkelig studert. Ingen data er tilgjengelige for samtidig
bruk av raloksifen og midler brukt i behandling av tidlig eller fremskreden
brystkreft. Raloksifen skal derfor ikke brukes til behandling eller
forebyggelse av osteoporose før behandling av brystkreften, inkl.
støtteterapi er avsluttet. Erfaring med samtidig bruk av systemisk
østrogen er begrenset og anbefales ikke.
Interaksjoner:
Ved samtidig behandling med warfarin og raloksifen
bør protrombintiden overvåkes da beskjeden reduksjon i protromintiden
er observert. Virkningen på protrombintiden kan utvikle seg over flere
uker. Raloksifen påvirker ikke steady state AUC av digoxin. C
max av digoxin øker mindre enn 5%. Raloksifen administrert
samtidig med kolestyramin (eller andre basiske ionebyttere) reduserer
absorpsjonen og det enterohepatiske kretsløp av raloksifen. Maks.
plasmakonsentrasjon av raloksifen reduseres ved samtidig administrering
av ampicillin. Ettersom den totale absorpsjon og eliminasjonshastighet
av raloksifen ikke endres, kan raloksifen administreres samtidig med
ampicillin. Raloksifen gir en beskjeden økning i konsentrasjonen av
hormonbindende globulin, inkl. kjønnshormonbindende globuliner, tyroksinbindende
globulin og kortikosteroidbindende globulin, med tilsvarende stigninger
i totale hormonkonsentrasjoner. Disse endringene påvirker ikke konsentrasjonene
av fritt hormon. Er brukt sammen med kalsiumkarbonat, andre antacida
som inneholder aluminium- eller magnesiumhydroksid, paracetamol, NSAIDs,
perorale antibiotika, H
1- og H
2-reseptorantagonister,
benzodiazepiner og vaginale østrogenpreparater uten påvirkning av
plasmakonsentrasjonen til raloksifen.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Skal ikke brukes av fertile kvinner. Raloksifen
kan forårsake fosterskader hvis det gis til gravide. Dersom preparatet
feilaktig anvendes under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid
under behandling med preparatet, skal pasienten informeres om mulig
risiko for fosteret.
Overgang i morsmelk: Det er uvisst om raloksifen utskilles i morsmelk.
Anbefales ikke til ammende. Kan påvirke barnets utvikling.
Bivirkninger:
Svært vanlige (>10%) bivirkninger er influensasymptomer
og vasodilatasjon (hetetokter). Vasodilatasjon er vanligst de første
6 månedene av behandlingen.
Hyppige (>1/100):
Gastrointestinale: Kolelitiasis. Muskel-skjelettsystemet:
Kramper i bena. Øvrige: Perifert ødem.
Mindre hyppige:
Sirkulatoriske: Venøse tromboemboliske hendelser,
inkl. dyp venetrombose, lungeemboli, retinal venetrombose, tromboflebitt
i overflatiske vener. Svært sjeldne (<0,01%) bivirkninger er milde
brystsymptomer som brystspenning, hevelse og ømhet, kvalme, brekninger,
magesmerter, dyspepsi, utslett, hodepine inkl. migrene, økt blodtrykk,
trombocytopeni og arteriell tromboembolireaksjon.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
600 mg daglig i 8 uker og 120 mg daglig i 3
år ble godt tolerert. Ved overdose inntil 180 mg, tatt ved uhell av
barn <2 år, er symptomer ataksi, svimmelhet, oppkast, utslett,
diaré, skjelving, hetebølger og forhøyet alkalisk fosfatase. Det finnes
intet spesifikt antidot.
Se Giftinformasjonens anbefalinger G03X C01.
Egenskaper:
Klassifisering: Selektiv østrogenreseptormodulator (SERM).
Virkningsmekanisme:
Virker primært ved å redusere benresorpsjonen.
Selektiv agonist- eller antagonisteffekt på vev som påvirkes av østrogen.
Virker som agonist på ben og delvis på kolesterolmetabolismen (minskning
i total- og LDL-kolesterol, størst reduksjon hos kvinner med høyest
utgangsnivå av kolesterol), men ikke på hypothalamus, uterus- og brystvev.
Raloksifen gir ikke økt risiko for endometriecancer eller ovarialcancer
etter 4 år. Relativ risiko for ny-diagnostisert brystcancer reduseres.
Insidensen av brystsymptomer og uterinblødning hos kvinner behandlet
med raloksifen var lavere enn hos kvinner behandlet med hormonelle
kombinasjonssubstitusjonspreparater eller sykliske hormonelle substitusjonspreparater.
De biologiske virkninger av raloksifen er mediert gjennom binding
med høy affinitet til østrogenreseptorer, samt regulering av genekspresjon.
Binding resulterer i differensiert ekspresjon av flere østrogenregulerende
gener i forskjellige vev. Raloksifen øker bentettheten i rygg, hofte
og den totale benmassen og gir reduksjon av vertebrale frakturer.
Raloksifen er forbundet med positiv forskyvning av kalsiumbalansen.
Suppresjon av benmarkører indikerer effekt på benresorpsjon, bendannelse
og total benomsetning. Pasienter behandlet med raloksifen viser histologisk
normalt benvev.
Absorpsjon:
Hurtig. Ca. 60% av peroral dose absorberes.
Absolutt biotilgjengelighet er 2%. T
max og biotilgjengeligheten
er avhengig av metabolismen og den enterohepatiske sirkulasjonen av
raloksifen og glukuronidmetabolittene.
Proteinbinding:
Bindes i høy grad (98-99%).
Fordeling:
Distribueres i stor grad i organismen uavhengig
av dose.
Halveringstid:
Plasmahalveringstid 27,7 timer.
Metabolisme:
Omfattende first pass-metabolisme til glukuronidkonjugater.
Konsentrasjonen av raloksifen opprettholdes vha. det enterohepatiske
kretsløp.
Utskillelse:
Elimineres innen 5 dager og gjenfinnes primært
i feces. Mindre enn 6% utskilles i urin.
Sist endret: 10.11.2008
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)