Preparater A-Z
Esmeron, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml | 10 × 5 ml (hettegl.) | 097278 | kr 566,70 | - |  |
Står ikke på WADAs dopinglisteINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Rokuroniumbromid 10 mg, natriumacetat (E 262) 2 mg, natriumklorid 3,3 mg, eddiksyre til pH 4, vann til injeksjon til 1 ml.
Indikasjoner:
Muskelrelaksasjon ved generell anestesi særlig når det er ønskelig med raskt innsettende effekt.Dosering:
Rokuroniumbromid skal administreres av, eller under ledelse av erfaren kliniker som er kjent med virkning og bruk av preparatet. Voksne: Doseringen er individuell og følgende må tas i betraktning: Anestesimetode, forventet varighet av inngrepet, sedasjonsmetode, potensielle interaksjoner med andre legemidler og pasientens allmenntilstand. En hensiktsmessig monitoreringsteknikk anbefales for å evaluere nevromuskulær blokade og reversering. Trakeal intubering: Standard intubasjonsdose ved rutineanestesi er 0,6 mg/kg. Anbefalt dose for å underlette trakeal intubering under «crash»-intubering er 1 mg/kg. Adekvate intuberingsforhold oppnås innen 60 sekunder hos nesten alle pasienter. Vedlikeholdsdose: 0,15 mg/kg anbefales. Ved langvarig inhalasjonsanestesi bør denne reduseres til 0,075-0,1 mg/kg. Gis når «twitch height» er kommet tilbake til 25% av «control twitch height» eller 2-3 utslag på TOF-monitor. Kontinuerlig infusjon: En bolusdose på 0,6 mg/kg anbefales, deretter startes infusjonen når motoriske impulser begynner å komme tilbake. Infusjonshastigheten bør justeres slik at en opprettholder «twitch response» ved 10% av «control twitch height» eller 1-2 utslag på TOF-monitor. Infusjonshastigheten vil variere fra pasient til pasient og vedvarende monitorering av nevromuskulær blokade er derfor nødvendig. Pediatrisk populasjon: Samme som for voksne med unntak av infusjonshastigheten ved kontinuerlig infusjon til barn (2-11 år), der en høyere hastighet kan være nødvendig. Anbefales ikke ved «crash»-intubering av pediatriske pasienter. Dosereduksjon anbefales hos overvektige eller tykke pasienter.Forsiktighetsregler:
Rokuroniumbromid lammer åndedrettsmuskulaturen og kunstig ventilasjon er obligatorisk inntil adekvat spontan respirasjon er gjenopprettet. Restkurarisering er rapportert, ekstubering anbefales derfor først etter at blokaden er tilstrekkelig reversert. Ved behov for umiddelbar reversering av rokuroniumindusert blokade, bør bruk av sugammadex overveies. Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme etter administrering av nevromuskulære blokkere. Forholdsregler for å behandle slike tilfeller må alltid tas. Særlige forholdsregler må tas dersom en kjenner til tidligere anafylaktiske reaksjoner på nevromuskulære blokkere fordi kryssreaksjoner er rapportert. Dersom suksametonium benyttes til intubering bør administrering av rokuroniumbromid utsettes til pasienten er klinisk reversert fra sukasametoniumblokaden. Forsiktighet må utvises ved lever- og/eller gallesykdommer og/eller nedsatt nyrefunksjon, da dette kan forlenge virketiden. Forlenget sirkulasjonstid, f.eks. hos eldre eller pasienter med kardiovaskulære sykdommer og ødemer, kan føre til økt distribusjonsvolum og derved lengre anslagstid. Hos pasienter med nevromuskulær sykdom, fedme eller gjennomgått poliomyelitt må forsiktighet utvises. Brukes med stor forsiktighet og i små doser ved myasthenia gravis eller myastenisk syndrom. Selv små doser kan gi forlenget effekt. Ved operasjoner under hypotermi er den nevromuskulære blokaden dypere og effekten forlenget. Pasienter med brannskader utvikler resistens mot ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere og dosen bør her titreres til respons. Hypokalemi (f.eks. etter oppkast, diaré eller diuretikaterapi), hypermagnesemi, hypokalsemi (etter massive transfusjoner), hypoproteinemi, dehydrering, acidose, hyperkapni, kakeksi, vil alle kunne øke effekten. Store elektrolyttforstyrrelser, endret blod-pH eller dehydrering bør derfor korrigeres hvis mulig. Pga. fare for uforlikelighet må forsiktighet utvises ved samtidig bruk av andre legemidler via samme kanyle.Interaksjoner:
Økt effekt: Halogenerte inhalasjonsanestetika, etter intubering med suksametonium, aminoglykosider, linkosamid, polypeptidantibiotika og acetylaminopenicillinantibiotika, diuretika, kinidin, kinin, magnesiumsalter, kalsiumblokkere, litiumsalter, lokalanestetika, akutt administrering av fenytoin. Nedsatt effekt: Tidligere kronisk administrering av fenytoin eller karbamazepin, proteasehemmere, akutt administrering av betablokkerende midler. Variabel effekt: Kombinasjon med andre ikke-depolariserende blokkere kan føre til svekket eller forsterket nevromuskulær blokade. Suksametonium gitt etter administrering av rokuroniumbromid kan gi svekket eller forsterket effekt av rokuroniumbromid.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Begrenset erfaring. Dyreforsøk viser ikke økt risiko for fosterskadelig effekt. Overgang i morsmelk: Ukjent. Ved bruk hos gravide og ammende må fordelene veies mot ev. risiko for barnet.Bivirkninger:
Mindre vanlige og sjeldne (≥1/10 000 til <1/100): Hjerte/kar: Takykardi, hypotensjon. Øvrige: Smerte/reaksjon på injeksjonsstedet. Forlenget nevromuskulær blokade, forsinket rekonvalesens etter anestesi. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Sirkulatorisk kollaps og sjokk, rødme. Hud: Angionevrotisk ødem, urticaria, utslett, erytematøst utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner/sjokk (se Forsiktighetsregler). Luftveier: Bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Muskulær svakhet. Nevrologiske: Lett paralyse. Øvrige: Luftveiskomplikasjoner av anestesi. Da preparatet kan indusere histaminfrisetting både lokalt og systemisk, skal en alltid ta hensyn til en mulig forekomst av kløe og erytematøse reaksjoner på injeksjonsstedet og/eller histaminrelaterte (anafylaktoide) reaksjoner.Overdosering/Forgiftning:
Ved ev. overdosering og langvarig nevromuskulær blokade skal pasienten fortsatt være tilsluttet respirator og behandles med sedativa. Det er 2 muligheter for reversering av nevromuskulær blokade: 1) Sugammadex kan benyttes for reversering av fullstendig og dyp blokade. 2) En kolinesterasehemmer (f.eks. neostigmin, pyridostigmin) kan benyttes straks spontan reversering starter.Egenskaper:
Klassifisering: Ikke-depolariserende muskelrelaksantium med hurtig anslag og middels lang virketid. En dose på 0,6 mg/kg (2 × ED90) gir gode intuberingsforhold etter 60 sekunder, mens full effekt oppnås etter 2 minutter. Klinisk varighet for denne dosen er 30-40 minutter, og spontan reversering av «twitch response» fra 25-75% (reverseringsindeks) er ca. 14 minutter, total virketid ca. 50 minutter. Lavere doser, 0,3-0,45 mg/kg (1-1½ × ED90) gir langsommere anslag og kortere virketid. Høye doser på 2 mg/kg gir en klinisk varighet på 110 minutter. Virkningsmekanisme: Kompetitiv hemning av nikotinreseptorer ved den motoriske endeplaten. Effekten motvirkes av kolinesterasehemmere. Fordeling: Plasmaclearance for rokuronium er ca. 3,7 ml/minutt/kg og distribusjonsvolumet ved steady state er 203 (193-214) ml/kg. Halveringstid: Gjennomsnittlig halveringstid hos normale voksne er 73 (66-80) minutter. Halveringstid og clearance varierer med pasientfaktorer som alder, leversykdom og nedsatt nyrefunksjon. Utskillelse: Skilles ut i urin (ca. 40% innen 12-24 timer) og galle. Tilnærmet 50% gjenfinnes som modersubstans.Andre opplysninger:
Er uforlikelig med en rekke medikamenter, se SPC. Hvis Esmeron gis i samme infusjonslinje som andre legemidler er det viktig av infusjonslinjen blir tilstrekkelig gjennomskyllet (f.eks. med 0,9% natriumklorid). Kan blandes med: Natriumklorid 9 mg/ml, glukose 50 mg/ml, glukose 50 mg/ml i natriumklorid 9 mg/ml, vann til injeksjonsvæsker, Ringer-laktat og Haemaccel.Sist endret: 25.02.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
