Preparater A-Z
Esidrex, TABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 25 mg | 100 stk. (boks) | 185124 | kr 107,30 | C03AA03_1 |  |
TABLETTER 25 mg: Hver tablett inneh.: Hydrochlorothiazid. 25 mg, lactos. monohydr. 50 mg, const. q.s. Med delestrek.
Indikasjoner:
Hypertensjon. Ødemer i forbindelse med hjertesvikt. Ødemer av annen årsak. Morbus Ménière.Dosering:
Dagsdosen bør helst tas tidlig på dagen. Hypertensjon: 12,5-50 mg daglig initialt. Lavest mulig vedlikeholdsdose bør etterstrebes, spesielt ettersom den blodtrykkssenkende effekten er lite doseavhengig. Ødem: 25-50 mg, i alvorlige tilfeller 75-100 mg daglig initialt. Lavest mulig vedlikeholdsdose bør etterstrebes. Tilfredsstillende effekt kan i mange tilfeller oppnås ved intermitterende terapi, f.eks. hver annen eller hver tredje dag. Morbus Ménière: De første 4-6 ukene av behandlingen gis 50-100 mg, fordelt på 2 doser daglig. Ved vedvarende bedring reduseres dosen og behandlingen kan forsøksvis seponeres etter 2-3 måneder. Sykdommen krever ofte periodevis langtidsbehandling. Kan kombineres med andre blodtrykkssenkende midler og potenserer da effekten av disse, slik at dosene bør justeres. Ved nyresvikt bør serumkreatinin og serumelektrolytter følges. Ved langtidsbehandling bør det påses at pasientens kost inneholder tilfredsstillende mengde kalium.Kontraindikasjoner:
Alvorlig lever- og nyreinsuffisiens. Urinsyregikt. Overfølsomhet for hydroklortiazid, noen av hjelpestoffene eller beslektede sulfonamider.Forsiktighetsregler:
Forsiktighet bør utvises ved alvorlig koronar og cerebral aterosklerose. Diabetes mellitus er ingen kontraindikasjon, men pasienten bør observeres med tanke på forandringer i karbohydratmetabolismen. Ved kliniske symptomer på hypokalemi og hypokloremisk alkalose, bør det iverksettes tiltak for å normalisere elektrolyttbalansen. Ekstra kaliumtilskudd anbefales ved økt kaliumtap (f.eks. brekninger og diaré), samt i forbindelse med behandling av store ødemer, ved samtidig medisinering med digitalis, glukokortikoider eller ACTH, samt ved levercirrhose. Det kan være behov for å tilføre magnesium ved terapiresistent hypokalemi. Hos enkelte pasienter kan reaksjonsevnen nedsettes under behandling med hydroklortiazid, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Dette må tas i betraktning der skjerpet oppmerksomhet er påkrevd, f.eks. ved bilkjøring. Tablettene inneholder laktose og bør derfor ikke brukes ved sjelden, arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner:
Følgende kombinasjoner med preparatet kan kreve dosetilpasning: Digitalisglykosider: Indusert hypokalemi kan forsterke effekten av digitalis (intoksikasjonsrisiko). Sotalol: Hypokalemi ved tiazidbehandling anses å øke risikoen for sotalolindusert arytmi (synkope, forlenget QT-intervall). Kolestyramin og kolestipol: Det bør være flere timers mellomrom mellom administrering av disse legemidlene og hydroklortiazid, da utskillelsen av hydroklortiazid kan bli redusert. NSAID: Antiflogistika av NSAID-typen (indometacin, propionsyrederivat) er vist å kunne motvirke den diuretiske effekten av hhv. furosemid og bumetanid, trolig via hemmet prostaglandinsyntese. I tillegg kan den antihypertensive effekten av tiazider motvirkes. Kliniske observasjoner tyder på at risikoen for sykehusinnleggelse fordobles hos pasienter som behandles med NSAID og diuretika sammenlignet med pasienter som behandles med diuretika alene. Litium: Tiazider reduserer renal utskillelse av litium, noe som kan resultere i økt plasmanivå ved uendret litiumdosering. Karbamazepin: Hyponatremi kan oppstå. Pasientene bør monitoreres, og opplyses om muligheten for utvikling av hyponatremi. SSRI: Det er økt risiko for hyponatremi ved samtidig behandling med SSRI. Klinisk betydning er ukjent.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Kan passere over til fosteret og gi opphav til elektrolyttforstyrrelser og ev. andre reaksjoner. Tilfeller av neonatal trombocytopeni er beskrevet. Under svangerskapets siste trimester bør preparatet kun gis etter nøye vurdering og i laveste adekvate dose. Overgang i morsmelk: Passerer i slike mengder at risiko for påvirkning av barnet foreligger, selv i terapeutiske doser. Laktasjonshemming er rapportert.Bivirkninger:
Preparatet kan føre til økt utskillelse av kalium, forhøyede nivåer av serumurinsyre, samt påvirke karbohydratmetabolismen. Disse bivirkningene er doseavhengige. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, stigning i urinsyreinnholdet i serum, hyperglykemi, forhøyede serumlipider (ved behandling med høye doser). Øvrige: Slapphet, svimmelhet, tretthet, hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Anoreksi, kvalme, brekninger, kolikk, diaré, obstipasjon. Hjerte/kar: Postural hypotensjon, hjertearytmier. Hud: Hudutslett, urticaria, fotosensibilisering. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi, hyponatremi, hyperkalsemi, hypokloremisk alkalose, hypofosfatemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, agranulocytose, trombocytopeni, aplastisk anemi, hemolytisk anemi. Hud: Vaskulitter, purpura, toksisk epidermal nekrose. Lever/galle: Hepatitt, intrahepatisk gallestase, pankreatitt. Luftveier: «Respiratory distress syndrome» inkl. pneumoni og lungeødem. Nevrologiske: Parestesier, søvnforstyrrelser, depresjon. Nyre/urinveier: Nyresvikt, interstitiell nefritt. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Anafylaktisk reaksjon, feber, impotens.Overdosering/Forgiftning:
Det er begrenset erfaring med overdosering. 25-30 mg til småbarn (2-3 år) samt 1 g til voksne ga milde intoksikasjoner. Symptomer: Væske- og elektrolyttforstyrrelser, tørste, dehydrering, metabolsk alkalose. Initial polyuri, ved store væsketap oliguri, anuri. Sekundært til væske- og elektrolyttap: Hodepine, forvirring, svimmelhet, parestesier, muskelsvakhet, ev. koma og kramper, ortostatisk hypotensjon, synkope, EKG-forandringer, arytmier. Kvalme, brekninger og magesmerter. Behandling: Ventrikkeltømming og/eller medisinsk kull ved behov. Væsketilførsel, justering av elektrolytt- og syrebalansen. Kontinuerlig EKG-overvåkning ved kraftig dehydrering/elektrolyttforstyrrelser. Forøvrig symptomatisk behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger C03A A03.Egenskaper:
Klassifisering: Low-ceiling tiaziddiuretikum med antihypertensiv effekt. Virkningsmekanisme: Øker doseavhengig utskillelse av salt og vann gjennom å hemme resorpsjonen av natrium og klorid i nyretubuli. Natriuresen forårsaker en sekundær utskillelse av kalium og bikarbonat. Behandlingen kan også føre til økt utskillelse av magnesium, som igjen vanskeliggjør kaliumopptaket. Utskillelsen av kalsium reduseres. Den blodtrykkssenkende effekten forårsakes initialt av reduksjon i plasmavolumet og derigjennom senkning av hjerteminuttvolum. Ved fortsatt behandling avhenger effekten hovedsakelig av en redusering av den totale perifere karmotstanden. Effekten ved Morbus Ménière antas å skyldes en reduksjon av endolymfatisk hydrops. Den blodtrykkssenkende effekten er oftest fullt uttalt allerede ved lavere doser (12,5-25 mg). Absorpsjon: Ca. 70%, i hovedsak fra tolvfingertarmen og øvre del av tynntarmen. Virkningen innsetter etter ca. 2 timer, når maks. effekt etter ca. 4-6 timer og vedvarer ca. 12 timer. Fordeling: Hydroklortiazid akkumuleres i erytrocyttene. Halveringstid: 9½-13 timer, men kan være kraftig forlenget ved nedsatt nyrefunksjon. Utskillelse: Hovedsakelig uforandret gjennom nyrene.Sist endret: 02.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
