Ery-Max

Meda

Makrolidantibiotikum.

ATC-nr.: J01F A01

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



ENTEROKAPSLER 250 mg: Hver enterokapsel inneh.: Erythromycin. 250 mg, lactos., const. q.s.


GRANULAT TIL MIKSTUR 100 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Erythromycin. ethylsuccin. aeqv. erythromycin. 100 mg, sacchar. 400 mg, aroma et const. q.s., aqua purif. ad 1 ml. Kirsebærsmak.


Indikasjoner: 

Infeksjoner forårsaket av erytromycinfølsomme mikroorganismer. Luftveisinfeksjoner (spesielt når det foreligger overfølsomhet for penicillin), kikhoste, mykoplasmapneumoni, sinusitt, bronkitt, otitt, pneumoni. Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis, f.eks. ikke-gonoréisk uretritt og cervicitt når tetrasyklinbehandling er kontraindisert, samt konjunktivitt hos spedbarn.

Dosering:

Doseringen (mht. mg erytromycin) er høyere for mikstur enn for enterokapsler, pga. den lavere biologiske tilgjengelighet av erytromycinetylsuksinat i forhold til erytromycinbase.
Voksne og barn >35 kg: Enterokapsler: Ved øvre luftveisinfeksjoner som ikke er forårsaket av H. influenzae, tas 2 kapsler (2 × 250 mg) 2 ganger daglig (hver 12. time), alternativt 1 kapsel (250 mg) 4 ganger pr. døgn (hver 6. time). Ved øvrige infeksjoner 1 kapsel 4 ganger pr. døgn. Ved alvorlige infeksjoner 2 kapsler (2 × 250 mg) 3-4 ganger pr. døgn. Mikstur: Se doseringsskjema for mikstur nedenfor.
Barn 25-35 kg: Enterokapsler: 1 kapsel (250 mg) 2 ganger daglig (hver 12. time). Mikstur: Se doseringsskjema nedenfor.
Barn <25 kg: Mikstur: Til barn <25 kg brukes kun mikstur, se doseringsskjema nedenfor. Normaldose for barn ved øvre luftveisinfeksjoner som ikke er forårsaket av H. influenzae er 20 mg/kg hver 12. time. Alternativt gis 10 mg/kg hver 6. time. Ved øvrige infeksjoner 10 mg/kg hver 6. time. Ved kroppsvekt >7 kg kan følgende doseringsskjema for mikstur vanligvis anvendes:

Vekt

 

Døgndosering

Passende pakning for

(kg)

(ml × 2)

(ml × 4)

(mg/kg/døgn)

10 dagers behandling

7-14

2 × 2

1 × 4

28-57

50 ml

15-24

4 × 2

2 × 4

33-53

100 ml

25-34

6 × 2

3 × 4

35-48

50 ml + 100 ml

>35 og voksne

10 × 2

5 × 4

 

100 ml + 100 ml

For barn ≤7 kg beregnes dosen individuelt.
Tilberedning/Håndtering: Granulat til mikstur: Tilberedes på apotek før utlevering.
Administrering: Enterokapsler: Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele. Ved behov kan kapselen åpnes og kornene svelges hele (må ikke knuses eller tygges). Granulat til mikstur: Absorpsjonen bedres når miksturen inntas umiddelbart før mat.

Kontraindikasjoner: 

Kjent allergi overfor makrolider. Samtidig behandling med cisaprid, pimozid eller terfenadin.

Forsiktighetsregler: 

Erytromycin metaboliseres i leveren og forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med forlenget QT-intervall. Det finnes rapporter på at erytromycin kan forverre symptomene hos myasthenia gravis-pasienter. Pga. fare for resistensutvikling, bør en viss tilbakeholdenhet utvises ved bruk mot stafylokokker. Tilfeller av infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS) hos spedbarn er rapportert. I en kohort på 157 nyfødte, som ble gitt erytromycin som pertussisprofylakse, utviklet 7 spedbarn (5%) symptomer på oppkast uten gallesammensetning eller urolighet i forbindelse med matinntak, og ble diagnostisert med IHPS som krevde pylorusoperasjon. Ved tilstander hos spedbarn assosiert med signifikant mortalitet og morbiditet (slik som pertussis eller klamydia), må fordelen av erytromycinbehandling veies opp mot potensiell risiko for IHPS. Foreldre bør oppfordres til å kontakte lege ved oppkast eller urolighet.

Interaksjoner: 

Erytromycin metaboliseres i leveren via cytokrom P-450, isoenzymene CYP 1A2 og CYP 3A4. Erytromycin er en kraftig hemmer av disse enzymene og derav hemmes også metabolismen til andre legemidler som er substrat for disse enzymene. Metabolismen til følgende legemidler hemmes (og gir økt plasmakonsentrasjon) og dosejustering kan være nødvendig: Alfentanil, alprazolam, bromokriptin, buspiron, ciklosporin, cisaprid, dihydroergotamin, dispopyramid, ergotamin, felopidin, fenazon, fenytoin, glibenklamid, karbamazepin, klozapin, loratadin, lovastatin, metylprednisolon, midazolam, pimozid, simvastatin, sufentanil, takrolimus, teofyllin, terfenadin, triazolam, valproat, vinkaalkaloider, warfarin, zidovudin, zopiklon. Samtidig bruk av cimetidin kan hemme metabolismen av erytromycin og gi økt plasmakonsentrasjon. Hos ca. 10% av pasientene som behandles med digoksin reduseres glukosidet til inaktive dihydrometabolitter av bakteriefloraen. Antibiotikabehandling kan redusere denne nedbrytingen og derav gi økt plasmakonsentrasjon. Ved samtidig administrering øker plasmakonsentrasjonen av fexofenadin pga. økt absorpsjon. Rifampicin og rifabutin er sterke indusere av CYP 3A4 og bruk av disse kan resultere i kortere halveringstid for erytromycin. Kan i sjeldne tilfeller redusere absorpsjonen og derav effekten av p-piller.
Vis interaksjoner for J01F A01

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Epidemiologiske studier tyder på en økt risiko for hjerte/kar-misdannelser etter eksponering for makrolidantibiotika tidlig i graviditeten (i hovedsak basert på data for erytromycin). Det finnes ikke reproduksjonstoksikologiske dyrestudier med erytromycin, men i studier av andre makrolider, er det sett embryodød og misdannelser (bl.a. hjerte/kar-defekter og ganespalte). Potente blokkere av hERG-kanalen (f.eks. erytromycin), forårsaker hjerte/kar-defekter og embryodød ved å fremkalle arytmi hos fosteret. Skal ikke brukes av kvinner som planlegger graviditet eller som er gravide, hvis ikke strengt nødvendig. Amming: Går over i morsmelk. Orale doser på 2 g/dag ga konsentrasjoner i morsmelk på opp til 3,2 μg/ml. Melk/plasmaforholdet var på 0,5. Beregnet dose barnet får i seg er <0,5 mg/kg pr. dag og er <2,5% av terapeutisk dose for barn. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.

Bivirkninger:

Magesmerter, kvalme og diaré kan forekomme, spesielt ved høye doser. Disse bivirkningene kan reduseres dersom dosen tas sammen med et måltid. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Mageknip, uvelhet, diaré. Hud: Eksantem. Mindre hyppige: Hud: Urticaria. Sjeldne (<1/1000): Hørsel: Reversibel nedsatt hørsel. Lever: Forhøyede leverenzymverdier, bilirubinstigning, hepatittlignende symptomer, intrahepatisk gallestase. Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt. Sirkulatoriske: Arytmier. Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner. Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Tilfeller av infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS) har forekommet hos spedbarn.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Se Giftinformasjonens anbefalinger J01F A01.

Egenskaper:

Klassifisering: Makrolidantibiotikum. Virkningsmekanisme: Bindes til bakterienes ribosomer og hemmer derved proteinsyntesen. Erytromycinets effekt kan være bakteriostatisk eller baktericid avhengig av konsentrasjon og mikroorganismens følsomhet. Antibakterielt spektrum omfatter grampositive bakterier, særlig streptokokker, pneumokokker og Corynebacterium diphtheriae, samt visse gramnegative. Bordetella pertussis og Legionella pneumophila er følsomme overfor erytromycin. Erytromycin er aktivt mot visse species av Chlamydia, Mycoplasma pneumoniae, rickettsier. Haemophilus influenzae viser varierende følsomhet. Erytromycin har en viss effekt mot anaerobe bakterier. Gramnegative aerobe tarmbakterier er resistente. Absorpsjon: Maks. serumkonsentrasjon nås etter ca. 2 timer. Erytromycin passerer uforandret ned i duodenum hvor det frigjøres og gir en jevn og høy absorpsjon. Mikstur og dosegranulat inneholder den inaktive esteren erytromycinetylsuksinat som etter absorpsjon hydrolyseres til fritt aktivt erytromycin. Absorpsjonen av den biologisk inaktive esteren er lavere enn for erytromycin base. Proteinbinding: Ca. 60-80%. Fordeling: Høy vevskonsentrasjon som er vedvarende høyere enn konsentrasjonen i blod/serum (spesielt i lungevev). Passerer i liten grad blod-hjerne-barrieren. Halveringstid: 1,5-3 timer i serum. Utskillelse: Hovedsakelig via leveren. Bare en liten del (ca. 10%) utskilles i urinen og kan derfor gis i uforandret dose til pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Ferdigblandet mikstur: Oppbevares ved 2-8°C. Holdbar i 14 dager ved 2-8°C eller 5 dager ved høyst 25°C.

Sist endret: 03.06.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

Enterokapsler: 13.06.2014

Granulat til mikstur: 30.06.2010

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ery-Max, ENTEROKAPSLER:

StyrkePakningVarenrPris (kr)1R.gr.2Refusjon3SPC
250 mg20 stk. (blister) 05518685,10CJ01FA01_3SPC_ICON
30 stk. (blister) 055806112,00CJ01FA01_3SPC_ICON
40 stk. (blister) 056523130,20CJ01FA01_3SPC_ICON
100 stk. (blister) 056549278,50CJ01FA01_3SPC_ICON

Ery-Max, GRANULAT TIL MIKSTUR:

StyrkePakningVarenrPris (kr)1R.gr.2Refusjon3SPC
100 mg/ml50 ml 372060
Byttegruppe
91,90CJ01FA01_3SPC_ICON
100 ml 372078
Byttegruppe
152,50CJ01FA01_3SPC_ICON

1 Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

2 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

3Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. Det kan søkes om Individuell refusjon for pakninger som ikke har forhåndsgodkjent refusjon.


Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

Absorpsjon: Opptak av stoffer i kroppen. Legemidler må absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan bl.a. skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for et bestemt fremmed stoff. Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på den ukjente substansen som kalles et allergen. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi): En akutt og alvorlig allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon er når kroppens immunsystem reagerer på en relativt harmløs substans. I verste fall kan det resultere i et anafylaktisk sjokk, som innebærer pustebesvær og kraftig blodtrykksfall.

Arytmi (Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig rytme. Viser oftest til uregelmessig hjerterytme.

Bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

Chlamydia (Klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

CYP (Cytokrom P-450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

Haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.

Stevens-Johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom): Svært alvorlige og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.