Forsiktighetsregler: 

Skal ikke brukes til barn <6 år, voksne med ADHD eller eldre pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Pasienter som langtidsbehandles (dvs. >12 måneder) skal overvåkes nøye mht. kardiovaskulær status, vekst, appetitt, utvikling av nye psykiske lidelser eller forverring av eksisterende (se SPC). Psykiske lidelser som skal følges opp omfatter (men begrenser seg ikke til) motoriske eller vokale tics, aggressiv eller fiendtlig atferd, agitasjon, angst, depresjon, psykose, mani, vrangforestillinger, irritabilitet, mangel på spontanitet, tilbaketrukkenhet og overdreven perseverasjon. Plutselig død er rapportert i sammenheng med bruk av sentralstimulerende midler i vanlige doser til barn med strukturelle hjerteanomalier eller andre alvorlige hjerteproblemer. Selv om alvorlige hjerteproblemer alene kan medføre økt risiko for plutselig død, anbefales ikke stimulerende preparater til barn eller ungdom med kjente strukturelle hjerteanomalier, kardiomyopati, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser eller andre alvorlige hjerteproblemer som kan gi økt mottagelighet for sympatomimetiske effekter av stimulerende legemidler. Metylfenidat endrer systolisk og diastolisk blodtrykk med >10 mm Hg. Forsiktighet bør utvises ved underliggende medisinske tilstander som kan forverres ved økning i blodtrykk eller hjertefrekvens. Blodtrykk og puls bør overvåkes nøye og registreres i persentilskjema ved dosejustering og deretter minst hver 6. måned. Ved ytterligere risikofaktorer (som tidligere kardiovaskulær sykdom, samtidig bruk av legemidler som øker blodtrykket) bør pasienten undersøkes for nevrologiske tegn og symptomer ved hvert besøk. Psykiske lidelser samtidig med ADHD er vanlig og bør tas i betraktning ved forskrivning. Metylfenidat bør ikke gis ved akutte psykiske symptomer eller forverring av eksisterende psykiske lidelser, hvis ikke fordelene oppveier risikoen. Psykiske lidelser bør følges opp ved dosejustering, deretter minst hver 6. måned. Seponering kan være nødvendig. Symptomer på atferdsforstyrrelser og tankeforstyrrelser hos psykotiske pasienter kan forverres. Psykotiske (f.eks. hallusinasjoner og vrangforestillinger) eller maniske symptomer er rapportert hos pasienter uten tidligere psykotisk sykdom eller mani. Dersom slike symptomer oppstår bør mulig årsakssammenheng tas i betraktning, og seponering kan være nødvendig. Pasienten bør følges opp tett mht. utvikling eller forverring av aggressiv atferd eller fiendtlighet. Behovet for justering av behandlingsregimet bør vurderes ved atferdsendringer og ta hensyn til at opp- eller nedtitrering kan være aktuelt. Behandlingsavbrudd kan vurderes. Pasienter som utvikler selvmordstanker eller -atferd bør umiddelbart vurderes av lege og årsakssammenheng vurderes. Metylfenidat er forbundet med utbrudd eller forverring av motoriske og vokale tics og Tourettes syndrom. Familiehistorie bør vurderes, og klinisk evaluering bør gjøres før bruk av metylfenidat. Regelmessig oppfølging anbefales. Metylfenidat er forbundet med forverring av eksisterende angst, agitasjon eller spenning. Kliniske undersøkelser mht. angst, agitasjon eller spenning bør gjøres før bruk av metylfenidat, regelmessig oppfølging anbefales. Spesiell forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med samtidig bipolar lidelse (inkl. ubehandlet type I bipolar lidelse eller andre former av bipolar lidelse) pga. mulig fremskynding av en blandet/manisk episode. Før behandlingsstart bør pasienter med samtidige depressive symptomer screenes tilstrekkelig for mulig risiko for utvikling av bipolar lidelse. Screeningen bør omfatte detaljert psykiatrisk historie, inkl. familiehistorie vedrørende selvmord, bipolar lidelse og depresjon. Tett oppfølging under behandling er avgjørende. Moderat redusert vektøkning og veksthemming hos barn er rapportert ved langvarig bruk. Nøye vekstkontroll anbefales ved langvarig behandling. Høyde, vekt og appetitt registreres i et vekstskjema minst hver 6. måned. Metylfenidat bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan senke krampeterskelen ved tidligere anfall, tidligere EEG-avvik uten anfall og i sjeldne tilfeller hos pasienter uten tidligere kramper eller EEG-avvik. Dersom anfallshyppigheten øker eller det oppstår anfall for første gang bør metylfenidat seponeres. Pasienten bør følges nøye mht. risiko for bruk til forlystelse, feilbruk og misbruk, og metylfenidat bør brukes med forsiktighet ved kjent avhengighet av narkotika/legemidler eller alkohol fordi slike pasienter kan øke doseringen på eget initiativ. Kronisk misbruk kan føre til betydelig toleranse og psykisk avhengighet med varierende grad av avvikende atferd. Enkelte psykotiske episoder kan oppstå, spesielt som respons på parenteralt misbruk. For noen pasienter med høy risiko for avhengighet er metylfenidat eller andre stimulerende midler ikke nødvendigvis egnet, og behandling med ikke-stimulerende midler bør vurderes. Nøye overvåking også ved seponering, ettersom dette kan avdekke depresjon i tillegg til kronisk overaktivitet. Noen pasienter kan trenge langtidsoppfølging. Bør ikke brukes til forebygging eller behandling av vanlige tretthetstilstander. Skal ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Metylfenidat kan gi falskt positivt resultat i laboratorietester for amfetaminer, spesielt med immunologiske metoder. Ingen erfaring med bruk ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Sikkerheten ved langtidsbehandling er ikke fullstendig kjent. Ved leukopeni, trombocytopeni, anemi eller andre endringer, inkl. endringer som indikerer alvorlig nyre- eller leversykdom, bør seponering vurderes. Preparatet kan gi svimmelhet, døsighet og synsforstyrrelser, inkl. akkommodasjonsproblemer, diplopi og tåkesyn. Forsiktighet må derfor utvises ved kjøring, betjening av maskiner eller andre potensielt farlige aktiviteter.