INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg og
50 mg: Hver ferdigfylt penn/sprøyte inneh.: Etanercept 25 mg, resp. 50 mg, sakkarose, natriumklorid, L-argininhydroklorid,
natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumhydrogenfosfatdihydrat,
vann til injeksjonsvæsker.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Etanercept
25 mg, mannitol (E 421), sakkarose, trometamol. II) Ferdigfylt sprøyte:
Vann til injeksjonsvæsker.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg til
barn: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Etanercept
10 mg, mannitol (E 421), sakkarose, trometamol. II) Ferdigfylt sprøyte:
Vann til injeksjonsvæsker.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml
til barn: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Etanercept
25 mg, sakkarose, trometamol. II) Ferdigfylt sprøyte: Vann til injeksjonsvæsker,
benzylalkohol.
Indikasjoner:
Alle formuleringer: Pediatrisk plakkpsoriasis: Behandling av kronisk alvorlig plakkpsoriasis hos barn og ungdom
fra 6 år, som er utilstrekkelig kontrollert, eller intolerante overfor
andre systemiske behandlinger eller lysterapi.
10 mg til barn,
25 mg/ml til barn og 25 mg: Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt: Behandling av aktiv sykdom hos barn og ungdom fra 2 år, som har
en inadekvat respons på eller er intolerante for metotreksat. Preparatet
er ikke undersøkt hos barn <2 år.
25 mg og 50 mg: Revmatoid
artritt: Etanercept i kombinasjon med metotreksat er indisert
for behandling av moderat til alvorlig, aktiv revmatoid artritt hos
voksne, når responsen på sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler,
inkl. metotreksat (hvis ikke kontraindisert), har vært inadekvat.
Etanercept kan gis som monoterapi ved metotreksatintoleranse eller
når fortsatt behandling med metotreksat er uhensiktsmessig. Etanercept
er også indisert for behandling av alvorlig, aktiv og progredierende
revmatoid artritt hos voksne, som ikke tidligere er behandlet med
metotreksat. Etanercept gitt alene eller i kombinasjon med metotreksat
er vist å redusere progresjonshastighet av leddskade målt ved røntgen
og bedrer fysisk funksjon.
Psoriasisartritt: Behandling
av aktiv og progressiv psoriasisartritt hos voksne, når respons på
tidligere sykdomsmodifiserende antirevmatisk behandling ikke har vært
tilstrekkelig. Etanercept er vist å bedre fysisk funksjon hos pasienter
med psoriasisartritt, og å redusere progresjonshastigheten av perifer
leddskade, målt ved røntgen, hos pasienter med polyartikulære, symmetriske
undergrupper av sykdommen.
Bekhterevs sykdom: Behandling
av voksne med alvorlig aktiv Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt),
som ikke har respondert på konvensjonell terapi.
Plakkpsoriasis: Behandling av voksne med moderat til alvorlig plakkpsoriasis, som
ikke har respondert på eller er intolerante overfor annen systemisk
behandling, inkl. ciklosporin, metotreksat eller PUVA, eller hvor
slik behandling er kontraindisert.
Dosering:
Behandling bør initieres og overvåkes av spesialister
med erfaring i diagnostisering og behandling av indikasjonene.
Voksne: Revmatoid artritt: Anbefalt
dose 25 mg 2 ganger pr. uke. Alternativt er det vist at 50 mg 1 gang
pr. uke er sikkert og effektivt.
Plakkpsoriasis: Anbefalt
dose 25 mg 2 ganger pr. uke eller 50 mg 1 gang pr. uke. Alternativt
kan 50 mg gis 2 ganger pr. uke i opptil 12 uker, om nødvendig etterfulgt
av en dose på 25 mg 2 ganger pr. uke eller 50 mg 1 gang pr. uke. Behandling
bør fortsette til remisjon oppnås, i opptil 24 uker. Kontinuerlig
behandling utover 24 uker kan være nødvendig hos enkelte voksne pasienter.
Behandlingen bør seponeres hos pasienter som ikke responderer etter
12 uker. Hvis gjentatt behandling er indisert, bør ovennevnte retningslinjer
mht. behandlingsvarighet og dosering følges. Dosen bør være 25 mg
2 ganger pr. uke eller 50 mg 1 gang pr. uke.
Psoriasisartritt
og Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt): Anbefalt
dose 25 mg 2 ganger pr. uke eller 50 mg 1 gang pr. uke.
Barn ≥2 år og ungdom: Nøyaktig dose baseres på kroppsvekt
(mg/kg) til pasienter <62,5 kg ved bruk av injeksjonsvæske 10 mg
eller 25 mg/ml. Til pasienter ≥62,5 kg kan forhåndsfylt sprøyte eller
penn med fast dose benyttes.
Polyartikulær juvenil idiopatisk
artritt: Anbefalt dose: 0,4 mg/kg (maks. 25 mg pr. dose),
gitt 2 ganger pr. uke med 3-4 dagers intervall mellom dosene. Seponering
bør vurderes hos pasienter som ikke har vist respons etter 4 måneder.
Begrensede data tyder på at sikkerhetsprofilen hos barn i alderen
2-3 år er omtrent som hos barn ≥4 år og voksne, ved s.c. administrering
av 0,8 mg/kg pr. uke. Vanligvis ikke egnet til barn <2 år, ved
polyartikulær juvenil idiopatisk artritt.
Barn ≥6
år og ungdom: Pediatrisk plakkpsoriasis: Anbefalt dose: 0,8 mg/kg (opp til maks. 50 mg pr. dose) 1 gang pr.
uke i inntil 24 uker. Behandling bør avsluttes hos pasienter som ikke
viser respons etter 12 uker. Hvis gjentatt behandling er indisert,
bør ovennevnte retningslinjer mht. behandlingsvarighet og dosering
følges. Dosen bør være 0,8 mg/kg (maks. 50 mg pr. dose) 1 gang pr.
uke. Vanligvis ikke egnet for barn <6 år ved plakkpsoriasis.
Administrering: Til s.c. injeksjon.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Sepsis eller risiko for utvikling av sepsis. Behandling skal ikke
initieres hos pasienter med aktive infeksjoner inkl. kroniske eller
lokaliserte infeksjoner. Pulver og væske til injeksjonsvæske 25 mg/ml
til barn, må ikke gis til for tidlig fødte barn eller nyfødte, da
oppløsningsvæsken inneholder benzylalkohol, som kan forårsake forgiftninger
og anafylaktoide reaksjoner hos spedbarn og barn opp til 3 år.
Forsiktighetsregler:
Kanylehetten på den ferdigfylte sprøyten og
den ferdigfylte pennen inneholder lateks som kan forårsake hypersensitivitetsreaksjoner
ved håndtering eller administrering til personer med kjent eller mulig
lateksallergi. Pasienter skal utredes for infeksjoner før, under og
etter etanerceptbehandling, tatt i betraktning at gjennomsnittlig
eliminasjonshalveringstid er ca. 70 timer (7-300 timer). Alvorlige
infeksjoner, sepsis, tuberkulose og opportunistiske infeksjoner inkl.
invasive soppinfeksjoner er rapportert ved bruk av preparatet. Infeksjonene
skyldtes bakterier, mykobakterier, sopp og virus. I enkelte tilfeller
har bestemte sopp- og andre opportunistiske infeksjoner ikke blitt
gjenkjent. Dette har resultert i forsinket behandling og av og til
død. Risiko for opportunistiske infeksjoner (f.eks. eksponering av
endemiske mykoser) bør vurderes ved infeksjonsevaluering av pasienter.
Pasienter som utvikler en ny infeksjon under behandling må overvåkes
nøye. Ved alvorlig infeksjon, bør behandlingen avsluttes. Sikkerhet
og effekt er ikke undersøkt hos pasienter med kroniske infeksjoner.
Forsiktighet bør utvises ved tidligere gjentatte eller kroniske infeksjoner
eller underliggende tilstander som kan disponere for infeksjoner,
f.eks. fremskreden eller dårlig kontrollert diabetes. Tilfeller av
aktiv tuberkulose, inkl. miliærtuberkulose og tuberkulose med ekstrapulmonal
lokalisering er rapportert. Før oppstart med etanercept skal alle
pasienter utredes for både aktiv og inaktiv (latent) tuberkulose,
inkl. en detaljert anamnese med tidligere tuberkulose, mulig tidligere
kontakt med tuberkulose og tidligere og/eller nåværende immunsuppressiv
behandling. Passende «screening»-tester, f.eks. tuberkulintest
og røntgenbilde av brystet, bør utføres på alle pasienter (lokale
retningslinjer kan forekomme). Vær oppmerksom på risikoen for falske
negative resultater av tuberkulintest, spesielt hos alvorlig syke
eller immunsupprimerte pasienter. Ved aktiv tuberkulose, skal behandling
med etanercept ikke igangsettes. Ved latent tuberkulose må behandling
for latent tuberkulose startes før oppstart med etanercept, og nytte-risikoforholdet
ved etanerceptbehandling skal vurderes nøye. Alle pasienter skal oppfordres
til å søke råd fra lege dersom tegn/symptomer på tuberkulose oppstår
(f.eks. vedvarende hoste, svinn/vekttap, svak feber) under eller etter
etanerceptbehandling. Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV) er sett
hos kroniske bærere av viruset som bruker TNF-antagonister. Pasienter
med risiko for HBV-infeksjon skal undersøkes for tidligere HBV-infeksjon
før initiering med etanercept. Forsiktighet skal utvises ved behandling
av identifiserte HBV-bærere og pasientene skal overvåkes mht. tegn/symptomer
på aktiv HBV-infeksjon. Hvis nødvendig skal antiviral behandling igangsettes.
Forverring av hepatitt C er rapportert. Preparatet bør brukes med
forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt hepatitt C. Allergiske
reaksjoner, inkl. angioødem og urticaria, er rapportert. Dersom alvorlig
allergisk eller anafylaktisk reaksjon oppstår, bør behandlingen avbrytes
umiddelbart og nødvendig behandling igangsettes. Det er ukjent om
preparatet kan redusere kroppens forsvar mot infeksjoner. Sikkerhet
og effekt hos pasienter med immunsuppresjon er ikke vurdert. Tilfeller
av leukemi er blitt rapportert ved behandling med TNF-antagonister.
Mulig risiko for å utvikle lymfom, leukemi eller andre hematopoetiske
eller solide maligniteter kan ikke utelukkes basert på nåværende kunnskap.
Det bør utvises forsiktighet når behandling vurderes til pasienter
som tidligere har hatt maligniteter eller når fortsatt behandling
av pasienter som utvikler maligniteter vurderes. Maligniteter, enkelte
ganger dødelige, er rapportert hos barn, ungdom og unge voksne (opptil
22 år, behandlingsinitiering ≤18 år). Omtrent halvparten
av disse tilfellene var lymfomer. De andre tilfellene representerte
en rekke forskjellige maligniteter, inkl. sjeldne maligniteter som
typisk forbindes med immunsuppresjon. Risiko for utvikling av maligniteter
hos barn og ungdom kan ikke utelukkes. Melanom og non-melanom hudkreft
(NMSC) er rapportert hos pasienter behandlet med TNF-antagonister,
inkl. etanercept. Svært sjeldne tilfeller av Merkel-celle karsinom
er rapportert etter markedsføring. Periodiske hudundersøkelser anbefales
for alle pasienter, spesielt ved økt risiko for hudkreft. Det er rapportert
om sjeldne tilfeller av pancytopeni og svært sjeldne tilfeller av
aplastisk anemi, noen med dødelig utfall. Forsiktighet bør utvises
ved behandling av pasienter som tidligere har hatt bloddyskrasi. Pasienter/foreldre/foresatte
skal informeres om omgående å ta kontakt med lege ved utvikling av
tegn og symptomer på bloddyskrasi eller infeksjoner (f.eks. vedvarende
feber, sår hals, blåmerker, blødning, blekhet). Pasienten bør undersøkes
øyeblikkelig, inkl. full blodtelling. Ved bekreftet bloddyskrasi bør
preparatet seponeres. Det er rapportert om sjeldne tilfeller av CNS-demyeliniseringsforstyrrelser
og i svært sjeldne tilfeller perifere demyeliniserende polynevropatier.
Ved forskrivning til pasienter med eksisterende eller begynnende demyeliniseringssykdommer,
eller til pasienter med antatt økt risiko for dette, bør nytte-risikoforholdet
vurderes, inkl. nevrologisk vurdering. Det bør utvises forsiktighet
ved kongestiv hjertesvikt (CHF). Det er rapportert om mulig forverring
av CHF ved behandling med etanercept. Pasienter med eksponering for
varicellavirus bør midlertidig avslutte behandlingen og vurderes for
profylaktisk behandling med Varicella zoster immunglobulin. Sikkerhetsprofilen
av etanercept gitt i kombinasjon med metotreksat tilsvarer profiler
rapportert med etanercept eller metotreksat alene. Langtidsstudier
mht. sikkerheten av kombinasjonen pågår. Langvarig sikkerhet ved kombinasjon
med andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler er ikke fastslått.
Bruk i kombinasjon med andre systemiske behandlinger eller lysbehandling
for psoriasis er ikke undersøkt. Skal ikke brukes for behandling av
alkoholisk hepatitt, og forsiktighet bør utvises ved bruk hos pasienter
som har moderat til alvorlig alkoholisk hepatitt. Etanercept anbefales
ikke til behandling av Wegeners granulomatose. Hypoglykemi er rapportert
etter initiering av etanercept hos pasienter som får behandling for
diabetes, og en reduksjon i den antidiabetiske behandlingen hos enkelte
av disse pasientene kan være nødvendig. Inflammatorisk tarmsykdom
(IBD) er rapportert etter behandling med etanercept hos pasienter
med juvenil idiopatisk artritt (JIA). Forsiktighet anbefales ved behandling
av eldre og spesiell oppmerksomhet bør rettes mot forekomsten av infeksjoner.
Det anbefales at pediatriske pasienter immuniseres iht. gjeldende
retningslinjer, før behandlingen igangsettes.
Interaksjoner:
Kan tas sammen med glukokortikoider, salisylater
(med unntak av sulfasalazin), ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler
(NSAIDs), analgetika, metotreksat, digoksin og warfarin. Voksne som
fikk etanercept i tillegg til sulfasalazin, opplevde nedgang i gjennomsnittlig
antall hvite blodceller sammenlignet med de pasientene som ble behandlet
med kun etanercept eller sulfasalazin. Klinisk signifikans er ukjent.
Forsiktighet bør utvises når kombinasjonsbehandling med sulfasalazin
vurderes. Levende vaksiner bør ikke gis samtidig. Kombinasjonsbehandling
med etanercept og anakinra eller abatacept, er ikke anbefalt.
Vis DRUID-interaksjoner for L04A B01 
Liste over interaksjoner:
 | J07A N01 tuberkulose, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07A P01 tyfoid, oral, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B D52 meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B F02 poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B H01 rota virus, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B K01 varicella, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | J07B L01 gulfeber, levende, svekket - L04 immunsuppressive midler Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. | Søk i PubMed |
 | L04A B01 etanercept - L04A C03 anakinra Økt risiko for alvorlige infeksjoner og neutropeni | Søk i PubMed |
 | J07A E01 kolera, inaktivert, helcelle - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A F01 difteritoksoid - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A G01 haemophilus influenzae b, renset antigen konjugert - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H03 meningokokk, divalent renset pollysakkarid antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H04 meningokokk, tetravalent renset polysakkarid antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A H07 meningokokk c, renset polysakkarid antigen konjugert - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A J52 kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A L01 pneumokokk, renset polysakkarid antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A L02 pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A M01 tetanustoksoid - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A M51 tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07A P03 tyfoid, renset polysakkarid antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B A01 encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B A02 japansk encefalitt, inaktivert helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B B01 influensa, inaktivert, helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B B02 influensa, renset antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C01 hepatitt b, renset antigen - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C02 hepatitt a, inaktivert, helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B C20 kombinasjoner - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B F03 poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B G01 rabies, inaktivert, helvirus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B M01 papillomavirus (human type 6,11,16,18) - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07B M02 papillomavirus (human type 16,18) - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07C A02 difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
 | J07C A06 difteri-hemophilus influenzae b-kikhoste-poliomyelitt-tetanus - L04 immunsuppressive midler Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ukjent. Bruk til gravide anbefales ikke. Fertile
kvinner skal anmodes om å bruke sikker prevensjon under behandling
og i 3 uker etter avsluttet behandling.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Ettersom immunglobuliner utskilles
i morsmelk, må en enten avslutte ammingen eller avbryte behandlingen,
basert på en vurdering av barnets fordeler av amming og morens fordeler
av behandling.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Infeksiøse: Infeksjoner (inkl. øvre luftveisinfeksjoner,
bronkitt, cystitt og hudinfeksjoner). Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet
(inkl. blødninger, hematom, erytem, kløe, smerte og hevelse). Disse
opptrer vanligvis i første måned og varer i gjennomsnitt 3-5 dager.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hud: Kløe. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner.
Dannelse av autoantistoffer. Øvrige: Feber.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Trombocytopeni. Hud: Angioødem,
urticaria, utslett, psoriasislignede utslett og psoriasis (inkl. nytt
utbrudd eller forverring og pustulær, hovedsakelig i håndflater og
på fotsåler). Immunsystemet: Systemisk vaskulitt (deriblant antinøytrofilt
cytoplasmaantistoff-positiv vaskulitt). Infeksiøse: Alvorlige infeksjoner
(inkl. pneumoni, cellulitt, septisk artritt, sepsis). Luftveier: Interstitiell
lungesykdom, inkl. pneumonitt og pulmonal fibrose. Svulster/cyster:
Non-melanom hudkreft. Øye: Uveitt.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, nøytropeni, pancytopeni.
Hjerte/kar: Forverring av kongestiv hjertesvikt. Hud: Kutan vaskulitt
(inkl. leukocytoklastisk vaskulitt), Stevens-Johnsons syndrom, erythema
multiforme. Immunsystemet: Alvorlige allergiske eller anafylaktiske
reaksjoner (inkl. angioødem, bronkospasmer), sarkoidose. Infeksiøse:
Tuberkulose, opportunistiske infeksjoner (inkl. invasive sopp-, protozo-,
bakterielle og atypiske mykobakterielle infeksjoner). Muskel-skjelettsystemet:
Subakutt kutan lupus erythematosus, diskoid lupus erythematosus, lupus-lignende
syndrom. Lever/galle: Økte nivåer av leverenzymer, autoimmun hepatitt.
Nevrologiske: Kramper, CNS-demyeliniseringsforstyrrelser som minner
om multippel sklerose, eller lokaliserte demyeliniseringstilfeller
som f.eks. optikusnevritt og transvers myelitt. Svulster/cyster: Lymfom,
melanom.
Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe:
Aplastisk anemi. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse. Nevrologiske: Perifere
demyeliniserende polynevropatier inkl. Guillain-Barrés syndrom, kronisk
inflammatorisk demyeliniserende polynevropati, demyeliniserende polynevropati
og multifokal motor nevropati.
Ukjent frekvens: Immunsystemet:
Makrofag aktiveringssyndrom. Svulster/cyster: Leukemi. Merkel-celle
karsinom. Det er ukjent hvordan langtidsbehandling påvirker utviklingen
av autoimmune sykdommer. Det er rapportert om pasienter, inkl. de
med positiv revmatoid faktor, som har utviklet sjeldne tilfeller av
andre autoantistoffer i forbindelse med lupus-lignende syndrom eller
utslett, som ved klinisk presentasjon og biopsi svarer til subakutt
kutan lupus eller diskoid lupus. Generelt er bivirkningene hos barn
med juvenil idiopatisk artritt og plakkpsoriasis av samme type og
frekvens som sett hos voksne. Alvorlige bivirkninger, inkl. varicella,
med tegn/symptomer på aseptisk meningitt som ble behandlet uten sekvele,
blindtarmbetennelse, gastroenteritt, depresjon/personlighetsforstyrrelser,
hudsår, øsofagitt/gastritt, septisk sjokk grunnet type A streptokokker,
diabetes mellitus type I og infeksjoner i bløtdeler og postoperative
sår. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er rapportert hos pasienter med
juvenil idiopatisk artritt, inkl. noen få tilfeller som indikerer
positiv gjentatt provokasjon («rechallenge»).
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Det er ikke observert dosebegrensende toksisitet.
Høyeste dosenivå som er vurdert er i.v. startdose på 32 mg/m
2 etterfulgt av s.c. doser på 16 mg/m
2 gitt 2 ganger pr.
uke.
Behandling:
Intet kjent antidot.
Se Giftinformasjonens anbefalinger for etanercept: Tumornekrosefaktor alfa
(TNF-α)-hemmere
L04A B.
Egenskaper:
Klassifisering: Immunsuppressiv. Human tumornekrosefaktorreseptor
p75 Fc fusjonsprotein.
Virkningsmekanisme:
Kompetitiv hemming av binding av tumornekrosefaktor
(TNF) til reseptorer på celleoverflaten, noe som hemmer TNF-mediert
cellulær respons. Påvirker også biologiske responser kontrollert av
andre molekylære undergrupper (f.eks. cytokiner, adhesjonsmolekyler
eller proteinaser) som er indusert eller regulert av TNF.
Absorpsjon:
Absorberes sakte fra injeksjonsstedet, maks.
plasmakonsentrasjon ca. 48 timer etter en enkeltdose. Absolutt biotilgjengelighet
er 76%. Med 2 ukentlige doser forventes ca. dobbelt så høy steady
state-konsentrasjon sammenlignet med en enkeltdose. 25 mg: C
max: 1,65 µg/ml og AUC: 235 µg/ml/time. 50 mg: C
max: 1,65
µg/ml og AUC: 235 µg/ml/time.
Fordeling:
Distribusjonsvolumet ved steady state er 10,4
liter.
Halveringstid:
Ca. 70 timer. Clearance: 0,066 liter/time.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares i kjøleskap 2-8°C. Må ikke fryses.
Alle formuleringer, unntatt 10 mg til barn: Kan oppbevares
ved maks. 25°C i én enkeltperiode på opptil 4 uker, og skal deretter
ikke avkjøles igjen. Skal kasseres dersom det ikke brukes i løpet
av 4 ukers oppbevaring utenfor kjøleskap. Oppbevar de ferdigfylte
sprøytene og pennene i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.
Kjemisk og fysisk stabilitet for pulver og væske til injeksjonsvæske
etter rekonstituering:25 mg hetteglass | 6 timer ved maks. 25°C | Fra et mikrobiologisk synspunkt
bør preparatet anvendes umiddelbart etter rekonstituering. Dersom
det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider- og betingelser
før bruk brukerens ansvar, og bør normalt ikke overskride 6 timer
ved maks. 25°C, med mindre tilberedningen er gjort under kontrollerte
og validerte aseptiske forhold. |
10 mg hetteglass til barn | 48 timer ved 2-8°C | Fra et mikrobiologisk synspunkt
bør preparatet anvendes umiddelbart etter rekonstituering. Dersom
det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider- og betingelser
før bruk brukerens ansvar og bør normalt ikke overskride 6 timer ved
maks. 2-8°C, med mindre tilberedningen er gjort under kontrollerte
og validerte aseptiske forhold. |
25 mg/ml hetteglass til barn | 14 dager ved 2-8°C | Fra et mikrobiologisk synspunkt
kan preparatet lagres i maks. 14 dager ved 2-8°C etter rekonstituering.
Andre oppbevaringstider- og betingelser før bruk er brukerens ansvar.
Hvert hetteglass med 25 mg/ml bør maks. brukes til 2 doser til samme
pasient. |
Andre opplysninger:
Hvert hetteglass skal rekonstitueres med 1
ml vann til injeksjonsvæsker før bruk. Ferdigfylt sprøyte er til engangsbruk
til pasienter som veier >62,5 kg. Hetteglass 10 mg og 25 mg er tilgjengelig
for administrering av doser <25 mg. Ferdigfylt sprøyte og ferdigfylt
penn: Bør oppnå romtemperatur (15-30 minutter) før injeksjon. Oppløsningen
skal være klar og fargeløs eller svakt gul og praktisk talt fri for
synlige partikler.
Sist endret: 30.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
09.11.2011