Forsiktighetsregler: 

Anbefales ikke til spedbarn <4 måneder. Emtricitabin elimineres hovedsakelig via nyrene. Emtricitabineksponering kan økes markant ved moderat eller alvorlig nyreinsuffisiens (kreatininclearance <50 ml/minutt). Ved forlengede doseringsintervall bør klinisk behandlingsrespons og nyrefunksjon overvåkes nøye. Forsiktighet bør utvises hos eldre pga. økt fare for nedsatt nyrefunksjon. Laktacidose er rapportert, vanligvis assosiert med leversteatose. Laktacidose har høy dødelighet og kan være assosiert med pankreatitt, lever- eller nyresvikt. Nukleosidanalogbehandling bør seponeres dersom det oppstår symptomatisk hyperlaktatemi og metabolsk acidose/laktacidose, progressiv hepatomegali eller raskt stigende aminotransferasenivåer. Forsiktighet bør utvises ved administrering av nukleosidanaloger til pasienter (særlig overvektige kvinner) med hepatomegali, hepatitt eller andre kjente risikofaktorer for leverlidelser og leversteatose (inkl. visse legemidler og alkohol). Pasienter som samtidig er infisert med hepatitt C og behandles med alfainterferon og ribavirin, kan være spesielt risikoutsatt. Pasienter med økt risiko må følges opp nøye. Antiretroviral kombinasjonsterapi er forbundet med redistribusjon av kroppsfett (lipodystrofi) hos hiv-pasienter. Langsiktige konsekvenser er ukjent. Kliniske undersøkelser bør omfatte vurdering av fysiske tegn på lipodystrofi. Måling av fastende serumlipider og blodglukose bør vurderes. Lipidforstyrrelser bør håndteres på egnet måte. Pasienter med foreliggende leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt forekomst av unormal leverfunksjon ved antiretroviral kombinasjonsterapi, og bør overvåkes i samsvar med standard praksis. Ved forverring av leversykdom må seponering vurderes. YMDD-mutasjon er sett ved bruk av emtricitabin til pasienter med kronisk HBV-infeksjon. YMDD-mutasjonen medfører resistens mot emtricitabin. Samtidig hiv- og HBV-infeksjon gir økt risiko for alvorlige og potensielt dødelige hepatiske bivirkninger. Pasienter må overvåkes nøye både klinisk og laboratoriemessig, under og i minst flere måneder etter avsluttet emtricitabinbehandling, mht. symptomer på progredierende hepatitt. Forverring er sett etter avsluttet behandling hos HBV-infiserte uten samtidig hiv-infeksjon, og primært ved forhøyet serum-ALAT i tillegg til ny forekomst av HBV-DNA. Ved fremskredet leversykdom eller cirrhose anbefales ikke seponering, da forverringer av hepatitt etter seponering kan føre til hepatisk dekompensasjon. Nukleosid og nukleotidanaloger kan forårsake varierende grad av mitokondrieskade. Barn som eksponeres in utero for nukleosid- og nukleotidanaloger, bør, selv om de er hiv-negative, følges opp klinisk og laboratoriemessig. Ved relevante tegn eller symptomer bør barnet utredes for mulig mitokondrieskade. Disse funnene påvirker ikke gjeldende retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling til gravide for å forhindre vertikal hiv-overføring. De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå ved alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige tilstander, eller forverring av symptomer, f.eks cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier. Symptom på inflammasjon bør utredes ev. behandles. Osteonekrose kan oppstå, særlig ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtids-antiretroviral kombinasjonsbehandling. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerter, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Beskyttelse ved seksuell kontakt må fortsatt benyttes.