Preparater A-Z
Efient, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 5 mg | 28 stk. (kalenderpakn.) | 034468 | kr 521,70 | - |  |
| 10 mg | 28 stk. (kalenderpakn.) | 034479 | kr 521,70 | B01AC22_1 | |
Står ikke på WADAs dopinglisteTABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Prasugrel (som hydroklorid) 5 mg, resp. 10 mg. Laktosemonohydrat. Fargestoffer: 5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 10 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Prasugrel gitt samtidig med acetylsalisylsyre (ASA) er indisert for forebygging av aterotrombotiske hendelser hos pasienter med akutt koronarsyndrom, dvs. ustabil angina, hjerteinfarkt uten ST-segmentelevasjon (UA/NSTEMI) eller hjerteinfarkt med ST-segmentelevasjon (STEMI), som gjennomgår primær eller forsinket perkutan koronarintervensjon (PCI).Dosering:
Voksne: Behandlingen skal innledes med 1 enkelt startdose på 60 mg og deretter fortsettes med 10 mg 1 gang daglig. Pasienter som tar prasugrel skal også ta ASA daglig (75-325 mg). Pga. pasientens underliggende sykdom kan prematur seponering hos pasienter med akutt koronarsyndrom (ACS) som er behandlet med PCI, resultere i økt risiko for trombose, hjerteinfarkt eller dødsfall. Behandling i opptil 12 måneder er anbefalt, med mindre seponering er klinisk indisert. Eldre ≥75 år: Bruk vanligvis ikke anbefalt. Dersom det etter nøye individuell nytte-/risikovurdering er ansett som nødvendig med behandling av pasienter ≥75 år, skal det etter startdosen på 60 mg forskrives redusert vedlikeholdsdose på 5 mg. Pasienter ≥75 år har større følsomhet for blødning, inkl. fatal blødning, og høyere eksponering for aktiv metabolitt av prasugrel. Dosen på 5 mg er kun basert på farmakodynamiske/farmakokinetiske analyser, og det foreligger ingen kliniske data for sikkerhet av denne dosen hos pasienter ≥75 år. Pasienter <60 kg: Prasugrel bør gis som 1 enkelt startdose på 60 mg, og deretter fortsettes med 5 mg 1 gang daglig. Vedlikeholdsdose på 10 mg er ikke anbefalt, pga. økt eksponering for aktiv metabolitt av prasugrel (AUC ca. 30-40% høyere), og økt blødningsrisiko ved kroppsvekt <60 kg. Effekt og sikkerhet av dosen på 5 mg er ikke prospektivt vurdert. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon, inkl. nyresykdom i sluttstadiet (ESRD). Begrenset terapeutisk erfaring ved nedsatt nyrefunksjon. Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon («Child Pugh» A og B). Begrenset terapeutisk erfaring ved mild og moderat hepatisk dysfunksjon. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. manglende data vedrørende sikkerhet og effekt. Administrering: Kan administreres med eller uten mat. Administrering av startdosen på 60 mg i fastende tilstand kan sørge for hurtigst innsettende virkning. Tabletten skal ikke deles eller knuses.Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Aktiv patologisk blødning. En sykdomshistorie med slag eller transitoriske iskemiske anfall (TIA). Alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child Pugh» C).Forsiktighetsregler:
Pasienter med akutt koronarsyndrom, som gjennomgår PCI og blir behandlet med prasugrel/ASA, har økt risiko for større og mindre blødninger ifølge TIMI-klassifikasjonssystem. Bruk av prasugrel ved økt blødningsrisiko skal derfor kun vurderes når nytten i form av forebygging av iskemiske hendelser oppveier risikoen for alvorlige blødninger. Dette gjelder særlig ved alder ≥75 år, økt blødningstendens (f.eks. pga. nylig traume, nylig kirurgi, nylig eller tilbakevendende gastrointestinal blødning eller aktivt magesår), kroppsvekt <60 kg (se Dosering), og ved samtidig administrering av legemidler som kan øke blødningsrisikoen, inkl. orale antikoagulantia, klopidogrel, NSAIDs og fibrinolytika. Det kan være hensiktsmessig med platetransfusjon for pasienter med aktiv blødning hvor reversering av prasugrels farmakologiske effekt er nødvendig. Bruk av prasugrel til eldre ≥75 år er generelt ikke anbefalt (se Dosering). Bør brukes med forsiktighet ved kroppsvekt <60 kg (se Dosering). Begrenset terapeutisk erfaring ved nedsatt nyrefunksjon (inkl. ESRD) og moderat nedsatt leverfunksjon. Disse pasientene kan ha økt blødningsrisiko og prasugrel skal brukes med forsiktighet (se Dosering). Farmakokinetikk/farmakodynamikk er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og prasugrel er kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. AUC for aktiv metabolitt er ca. 19% høyere hos kinesere, japanere og koreanere sammenlignet med kaukasiere, overveiende relatert til høyere eksponering hos asiater <60 kg. Pasienten bør informeres om at kombinasjonen prasugrel/ASA kan gi forlenget blødningstid. Alle uvanlige blødninger (sted eller varighet) bør rapporteres til lege. Pasienten bør rådes til å informere lege/tannlege om bruk av prasugrel før planlegging av ethvert kirurgisk inngrep, og før nytt legemiddel tas i bruk. Dersom pasienten skal gjennomgå elektiv kirurgi og platehemming ikke er ønsket, bør prasugrel seponeres minst 7 dager før inngrepet. Økt frekvens (tredobbel) og alvorlighetsgrad av blødninger kan forekomme hos pasienter som gjennomgår CABG-kirurgi innen 7 dager etter seponering av prasugrel. Hos pasienter der koronaranatomien ikke er definert og akutt CABG er en mulighet, bør nytte/risiko av prasugrel vurderes nøye. Overømfintlighetsreaksjoner, inkl. angioødem, er rapportert. Dette inkluderer pasienter som har hatt overfølsomhetsreaksjoner for klopidogrel. Ved kjent allergi for thienopyridiner bør pasienten følges opp. Trombotisk trombocytopen purpura (TTP) er rapportert ved bruk av prasugrel. Preparatet inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner:
Prasugrel hemmer ikke CYP 2C9 og påvirker ikke farmakokinetikken til S-warfarin. Warfarin (og andre kumarinderivater) bør administreres med forsiktighet samtidig med prasugrel, pga. potensielt økt blødningsrisiko. Samtidig administrering av prasugrel og andre kumarinderivater enn warfarin er ikke undersøkt. Samtidig administrering med kroniske NSAIDs er ikke undersøkt. Kroniske NSAIDs (inkl. COX-2-hemmere) bør administreres med forsiktighet samtidig med prasugrel, pga. potensielt økt blødningsrisiko. Prasugrel kan administreres samtidig med legemidler som metaboliseres av cytokrom P-450-enzymer (inkl. statiner) eller legemidler som induserer eller hemmer cytokrom P-450-enzymer. Prasugrel er en svak CYP 2B6-hemmer. Prasugrel reduserer eksponeringen for hydroksibupropion, en CYP 2B6-mediert bupropionmetabolitt, med 23% hos friske individer. Denne effekten er sannsynligvis av klinisk betydning bare når prasugrel administreres samtidig med legemidler som har CYP 2B6 som eneste metabolske vei, og som har et smalt terapeutisk vindu (f.eks. syklofosfamid og efavirenz). Ketokonazol (400 mg daglig), en selektiv og potent CYP 3A4- og CYP 3A5-hemmer, påvirker ikke prasugrelmediert hemming av plateaggregasjonen eller AUC eller Tmax for aktiv prasugrelmetabolitt, men reduserer Cmax med 34-46%. CYP 3A-hemmere som antimykotika av azoltypen, hiv-proteasehemmere, klaritromycin, telitromycin, verapamil, diltiazem, indinavir, ciprofloksacin og grapefruktjuice antas å ikke ha signifikant effekt på farmakokinetikken til aktiv metabolitt. Rifampicin (600 mg daglig), en CYP 3A- , CYP 2B6-, CYP 2C9-, CYP 2C19- og CYP 2C8-induser, endrer ikke signifikant farmakokinetikken til prasugrel. Kjente CYP 3A-indusere, som rifampicin, karbamazepin og andre som cytokrom P-450-indusere, antas å ikke ha signifikant effekt på farmakokinetikken til aktiv metabolitt. Prasugrel kan administreres samtidig med ASA, heparin, digoksin og legemidler som øker gastrisk pH, inkl. protonpumpehemmere og H2-blokkere. Efient skal administreres samtidig med ASA. Farmakodynamisk interaksjon med ASA, som fører til økt blødningsrisiko, er mulig, men dokumentasjonen for prasugrels effekt og sikkerhet kommer fra kombinasjonsbehandling med ASA. Økt blødningsrisiko er mulig når prasugrel administreres samtidig med heparin. Samtidig daglig administrering av ranitidin (H2-blokker) eller lansoprazol (protonpumpehemmer) endrer ikke AUC eller Tmax for aktiv metabolitt, men reduserer Cmax med hhv. 14% og 29%. Administrering av startdosen på 60 mg prasugrel uten samtidig bruk av protonpumpehemmere kan gi hurtigst innsettende virkning. Prasugrel er gitt samtidig med lavmolekylært heparin, bivalirudin og GP IIb/IIIa-hemmere uten tegn på klinisk signifikante uønskede interaksjoner.Graviditet/Amming:
Ingen kliniske studier er utført hos gravide eller ammende. Dyrestudier indikerer ingen direkte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Prasugrel bør bare brukes under svangerskapet dersom potensiell nytte for moren rettferdiggjør potensiell risiko for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse i morsmelk. Bruk under amming anbefales ikke.Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Gastrointestinalblødning. Hjerte/kar: Hematom. Hud: Utslett, ekkymose. Luftveier: Epistaksis. Nyre/urinveier: Hematuri. Øvrige: Hematom på stedet for karpunksjon, blødning på punksjonsstedet, kontusjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Retroperitonealblødning, rektalblødning, hematochezi, tannkjøttblødning. Immunsystemet: Overømfintlighetsreaksjoner, inkl. angioødem. Luftveier: Hemoptyse. Øye: Øyeblødning. Øvrige: Blødninger etter avsluttet prosedyre. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Øvrige: Subkutant hematom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombotisk trombocytopen purpura (TTP). Sikkerheten er evaluert i en klopidogrelkontrollert studie. Andelen seponeringer pga. bivirkninger er 7,2% for prasugrel og 6,3% for klopidogrel. For begge er blødning vanligste bivirkning som fører til seponering (2,5% for prasugrel og 1,4% for klopidogrel). Insidensen av ikke-CABG-relatert TIMI større blødning, inkl. livstruende og fatal, samt TIMI mindre blødning, er statistisk signifikant høyere i UA/NSTEMI- og alle ACS-populasjonene behandlet med prasugrel, sammenlignet med klopidogrel. I STEMI-populasjonen er det ikke sett noen signifikant forskjell. Vanligste spontane blødning er sett i gastrointestinaltractus (1,7% for prasugrel og 1,3% for klopidogrel). Vanligste provoserte blødning er arteriell punksjon (1,3% for prasugrel og 1,2% for klopidogrel). For mer informasjon om ikke-CABG-relaterte blødninger, se SPC. For pasienter som gjennomgikk CABG i løpet av studien er frekvensen av CABG-relaterte TIMI større eller mindre blødninger 14,1% for prasugrelgruppen og 4,5% for klopidogrelgruppen. For pasienter behandlet med prasugrel vedvarer økt blødningsrisiko i opptil 7 dager etter siste dose. For pasienter som får thienopyridin innen 3 dager før CABG er frekvensen av TIMI større eller mindre blødninger på 26,7% i prasugrelgruppen, sammenlignet med 5% i klopidogrelgruppen. For pasienter som får siste thienopyridindose innen 4-7 dager før CABG, er frekvensen redusert til 11,3% i prasugrelgruppen og 3,3% i klopidogrelgruppen. Utover 7 dager etter seponering av legemidlet er de observerte frekvensene av CABG-relaterte blødninger lignende mellom behandlingsgruppene. Forekomsten av slag ved sykdomshistorie med TIA eller slag er 6,5% (2,3% ICH) i prasugrelgruppen og 1,2% (0% ICH) i klopidogrelgruppen. Forekomsten av slag ved sykdomshistorie uten TIA eller slag er 0,9% (0,2% ICH) i prasugrelgruppen og 1% (0,3% ICH) i klopidogrelgruppen.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Overdosering kan føre til forlenget blødningstid og påfølgende blødningskomplikasjoner. Behandling: Ingen data er tilgjengelige vedrørende reversering av prasugrels farmakologiske effekt. Dersom rask korreksjon av forlenget blødningstid er nødvendig, kan platetransfusjon og/eller andre blodprodukter vurderes. Se Giftinformasjonens anbefalinger B01A C22.Egenskaper:
Klassifisering: Thienopyridin med plateaggregasjonshemmende effekt. Prodrug som raskt metaboliseres in vivo til aktiv og inaktive metabolitter. Virkningsmekanisme: Prasugrel hemmer plateaktivering og aggregering gjennom irreversibel binding av aktiv metabolitt til ADP-reseptorer av P2Y12-klassen på platene. Etter en startdose på 60 mg prasugrel vil hemming av ADP-indusert plateaggregering skje etter 15 minutter med 5 µM ADP og etter 30 minutter med 20 µM ADP. Gjennomsnittlig hemming av plateaggregeringen ved steady state er hhv. 74% og 69% for 5 µM ADP og 20 µM ADP, og oppnås etter 3-5 dagers administrering av vedlikeholdsdosen på 10 mg prasugrel, etter startdosen på 60 mg. >98% av pasientene har ≥20% hemming av plateaggregeringen under vedlikeholdsdoseringen. I løpet av 7-9 dager etter administrering av en enkelt startdose på 60 mg prasugrel og i løpet av 5 dager etter seponering av vedlikeholdsdosen ved steady state går plateaggregeringen gradvis tilbake til utgangsverdier. Absorpsjon: Rask, med maks. plasmakonsentrasjon (Cmax) av aktiv metabolitt etter ca. 30 minutter. AUC for aktiv metabolitt øker proporsjonalt i terapeutisk doseringsområde, og har moderat til lav interindividuell (27%) og intraindividuell (19%) variabilitet. Proteinbinding: 98% av aktiv metabolitt bindes til humant serumalbumin (4% bufret oppløsning). Halveringstid: Aktiv metabolitt har eliminasjonshalveringstid på ca. 7,4 timer (fra 2-15 timer). Metabolisme: Rask. Prasugrel detekteres ikke i plasma etter oral administrering pga. rask hydrolyse i tarmen til tiolakton, som deretter omdannes til aktiv metabolitt primært via CYP 3A4 og CYP 2B6, og i mindre grad via CYP 2C9 og CYP2 C19. Aktiv metabolitt metaboliseres videre til 2 inaktive forbindelser via S-metylering eller konjugering med cystein. Utskillelse: Ca. 68% av prasugreldosen skilles ut i urin og 27% i feces, som inaktive metabolitter.Sist endret: 12.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
