Forsiktighetsregler: 

Barn og ungdom <18 år: Det er ikke påvist terapeutisk effekt av venlafaksin. I tillegg er det hyppigere rapportert om fiendtlighet og selvmordsrelaterte bivirkninger som selvmordstanker og selvmordsforsøk. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. suicidale symptomer. Den depressive sykdommen i seg selv innebærer risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord, og denne risiko vedvarer inntil det oppnås signifikant bedring. Siden det ikke alltid oppstår bedring løpet av de første ukene, bør pasienten derfor følges opp nøye inntil bedring inntrer. Andre psykiatriske lidelser Efexor Depot forskrives for, kan også være assosiert med økt risiko for suicidrelaterte hendelser. Slike lidelser kan opptre i forbindelse med depresjon. Pasienter som behandles med venlafaksin, særlig de med høy risiko, må observeres nøye for klinisk forverring og suicidalitet, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendring. Ved venlafaksinbehandling kan det utvikles et potensielt livstruende serotoninergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner. Dette kan særlig oppstå ved samtidig bruk av andre serotoninerge preparater (inkl. SSRIer, SNRIer og triptaner), med preparater som svekker serotoninmetabolismen som f.eks. MAO-hemmere, eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister. Symptomer på serotoninergt syndrom kan omfatte endringer i mental status (f.eks. agitasjon, hallusinasjoner og koma), autonom ustabilitet (f.eks. takykardi, ustabilt blodtrykk, hypertermi), nevromuskulære avvik (f.eks. hyperrefleksi, inkoordinasjon) og/eller gastrointestinale symptomer (f.eks. kvalme, oppkast, diaré). Den mest alvorlige formen for serotoninergt syndrom kan ligne på NMS, som inkluderer hypertermi, muskelrigiditet, autonomisk ustabilitet med mulige raske fluktuasjoner av vitale tegn, samt endringer i mental status. Hvis samtidig behandling med andre legemidler som kan påvirke de serotoninerge og/eller dopaminerge nevrotransmittersystemene er klinisk indisert, anbefales det at pasientene overvåkes nøye, spesielt ved behandlingsstart og ved doseøkninger. Samtidig bruk av serotoninforløpere (som f.eks. tryptofantilskudd) anbefales ikke. Mydriasis kan forekomme. Det anbefales nøye overvåkning av pasienter med økt intraokulært trykk med risiko for akutt trangvinkelglaukom. Venlafaksin kan gi blodtrykksstigning. Hypertensjon bør være under kontroll før behandlingstart. Blodtrykk bør kontrolleres jevnlig ved behandlingstart og etter doseøkning. Økning i hjertefrekvens kan forekomme, spesielt ved høyere doser. Bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær/cerebrovaskulær sykdom. Kramper kan oppstå og venlafaksin bør introduseres med forsiktighet ved tidligere kramper, og aktuelle pasienter bør følges opp nøye. Hyponatremi og/eller SIADH («syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion») kan oppstå ved bruk av venlafaksin, spesielt hos eldre og ved samtidig behandling med diuretika. Risiko for blødninger i hud og slimhinner inkl. gastrointestinale blødninger kan økes, og preparatet bør benyttes med forsiktighet til pasienter som er disponert for blødninger, herunder samtidig bruk av orale antikoagulantia og blodplatehemmere. Klinisk relevante økninger i serumkolesterol er sett i studier. Serumkolesterolmålinger bør vurderes ved langvarig behandling. Mani/hypomani kan oppstå hos en liten andel pasienter med humørlidelser som har fått antidepressiver. Venlafaksin bør brukes med forsiktighet ved kjent eller disposisjon for bipolar lidelse. Sikkerhet og effekt av venlafaksinbehandling i kombinasjon med preparater som bidrar til vekttap, inkl. fentermin, er ukjent, og samtidig administrering anbefales ikke. Venlafaksin er ikke indisert for vekttap. Aggresjon kan oppstå hos et lite antall pasienter som har fått antidepressiver. Aggresjon er rapportert ved oppstart, doseforandringer og seponering. Venlafaksin bør brukes med forsiktighet ved tidligere aggresjon. Venlafaksin er forbundet med akatisi, kjennetegnet av subjektiv, ubehagelig eller plagsom rastløshet og behov for bevegelse ofte etterfulgt av manglende evne til å sitte eller stå rolig. Dette er mest sannsynlig i de første behandlingsukene. Doseøkning kan være skadelig hos pasienter som utvikler slike symptomer. Munntørrhet er rapportert hos 10% av pasientene og kan øke risiko for karies. Pasienten bør informeres om viktigheten av dentalhygiene. Ved diabetes kan behandling med SSRI endre glykemisk kontroll, dosejustering av insulin og/eller oralt antidiabetikum kan være nødvendig. Seponeringssymptomer når behandlingen seponeres er vanlig, særlig hvis seponeringen er brå. Hos de fleste er disse symptomene milde til moderate, men hos noen kan de være intense (se Bivirkninger). Det er anbefalt at doseringen trappes gradvis ned ved behandlingsslutt. Psykoaktive legemidler kan svekke vurderingsevne, tankeevne og motoriske ferdigheter. Pasienten bør derfor advares med tanke på evnen til å kjøre bil eller bruke farlige maskiner.