TABLETTER, udrasjerte 4 mg: Hver tablett inneh.: Reboxetinmetansulfonat
5,224 mg tilsv. reboxetin 4 mg, hjelpestoffer. Med delestrek.
Indikasjoner:
Akutt behandling av depressiv tilstand/alvorlig
depresjon og for opprettholdelse av bedring hos pasienter med initialrespons
på behandlingen.
Dosering:
Voksne: Anbefalt
dose er 4 mg 2 ganger daglig. Full terapeutisk dose kan gis ved oppstart
av behandlingen. Ved utilfredsstillende respons etter 3-4 uker kan
dosen økes til 10 mg daglig. Maks. døgndose 12 mg.
Nedsatt
nyrefunksjon: Anbefalt startdose er 2 mg 2 ganger daglig.
Dosen kan økes avhengig av pasientens toleranse. Anbefales ikke til
barn og eldre da sikkerhet og effekt ikke er vurdert.
Administrering: Kan deles. Kan knuses og dispergeres
i vann. Dette må gjøres umiddelbart før dosering. Samtidig matinntak
forsinker absorpsjonen uten å påvirke grad av absorpsjon signifikant.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Kramper er rapportert i sjeldne tilfeller.
Da det ikke finnes kliniske data for behandling av pasienter med krampetilstander,
bør pasienter med tidligere krampetendenser overvåkes nøye ved behandling
med reboxetin. Ved utvikling av kramper må preparatet seponeres. Overgang
til mani eller hypomani er rapportert i enkelte tilfeller. Bipolare
pasienter bør derfor overvåkes nøye. Depresjon er assosiert med økt
risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord. Risikoen vedvarer
til signifikant bedring oppnås. Siden bedring ikke alltid oppstår
i løpet av de første ukene av behandlingen, bør pasienter følges opp
nøye inntil bedring inntrer. Risikoen for selvmord kan øke i de første
fasene av bedringen. Pasienter med tidligere selvmordsrelaterte hendelser,
eller med betydelig grad av selvmordstanker før oppstart, har større
risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør
derfor følges nøye under behandlingen. Unge voksne (<25 år) med
psykiatriske lidelser har økt risiko for suicidal atferd ved behandling
med antidepressiver. Behandlingen av pasienter, særlig de med høy
risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen
og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til
å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd
eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til
å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår.
Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk og selvmordstanker),
og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne),
er sett hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en
likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye
mht. selvmordsrelaterte symptomer. Det foreligger ikke langtids sikkerhetsdata
hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling.
Nøye overvåking anbefales for pasienter med urinretensjon, prostatahypertrofi,
glaukom og hjertesykdom. Ved høyere dosering enn anbefalt er økende
tendens til ortostatisk hypotensjon observert. Ved samtidig bruk av
andre legemidler som senker blodtrykket bør pasienten overvåkes nøye.
Dosen bør reduseres ved nedsatt nyrefunksjon. Reduksjon av gjennomsnittlig
kaliumnivå i serum f.o.m. behandlingsuke 14 er observert ved langtidsbehandling
av eldre. Kaliumnivået sank aldri under nedre normalgrense. Reboxetin
kan svekke dømmekraft og ferdigheter og det bør utvises forsiktighet
ved bilkjøring og bruk av maskiner. Samtidig bruk av andre antidepressiver
(trisykliske, MAO-hemmere, SSRI og litium) er ikke undersøkt og anbefales
derfor ikke.
Interaksjoner:
Reboxetin metaboliseres hovedsakelig av CYP
3A4, og metaboliseres ikke av CYP 2D6. Potente CYP 3A4-hemmere (ketokonazol,
nefazodon, erytromycin, fluvoksamin) antas å øke plasmanivået av reboxetin.
Hemming av eliminasjonen kan være av stor betydning pga. reboxetins
smale terapeutiske vindu. Preparatet skal ikke gis sammen med legemidler
som er kjent for å hemme CYP 3A4, som f.eks. imidazolderivater, makrolidantibiotika
(som f.eks. erytromycin) eller fluvoksamin. Samtidig bruk av CYP 3A4-induktorer
(som f.eks. fenobarbital, karbamazepin, fenytoin, rifampicin og johannesurt)
kan redusere serumnivået av reboxetin. Samtidig bruk av MAO-hemmere
bør unngås. Samtidig bruk av ergotderivater kan gi økt blodtrykk.
Ved samtidig bruk av diuretika som ikke er kaliumsparende, bør mulighetene
for hypokalemi vurderes. Annen effekt- og sikkerhetsprofil kan ikke
utelukkes ved samtidig bruk av fluoksetin og reboxetin.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke
klarlagt. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige
effekter på graviditet, embryonal/føtal utvikling eller fødsel. Noe
hemming av vekst og utvikling er sett hos nyfødte rotter. Skal kun
brukes under graviditet dersom potensiell nytte for moren oppveier
mulig risiko for fosteret.
Overgang i morsmelk: Utskilles i morsmelk. Bruk under amming kan
vurderes dersom potensiell nytten oppveier mulig risiko for barnet.
Bivirkninger:
Vanlige bivirkninger som forårsaket seponering
inkluderer insomnia, svimmelhet, munntørrhet, kvalme, svetting, vannlatingsproblemer/urinretensjon
(hos menn) og hodepine.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Munntørrhet, konstipasjon.
Hud: Svetting. Nevrologiske: Insomnia.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Mangel på eller tap av appetitt.
Hjerte/kar: Takykardi, hjertebank, vasodilatasjon, postural hypotensjon.
Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon (kun menn), ejakulasjonssmerte
(kun menn), forsinket ejakulasjon (kun menn), testikkelforstyrrelse
- først og fremst smerte (kun menn). Nevrologiske: Vertigo. Nyre/urinveier:
Urinretensjon, følelse av ufullstendig tømming av blæren, urinveisinfeksjon.
Øye: Unormal akkommodasjon. Øvrige: Lett forkjølelse. Opphisselse,
angst, irritabilitet, aggressiv oppførsel, hallusinasjoner, perifer
kulde, Raynauds fenomen, kvalme, oppkast, allergisk dermatitt/utslett,
parestesi, hypertensjon og hyponatremi er rapportert. Tilfeller av
selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert i forbindelse
med behandling eller like etter behandlingsstopp. Symptomer etter
brå seponering forekommer sjelden, men få tilfeller av hodepine, svimmelhet,
nervøsitet og kvalme er rapportert. Økt hjertefrekvens er observert.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Dyrestudier indikerer svært lav toksisitet,
med en bred sikkerhetsmargin mht. farmakologisk aktive doser. Kliniske
tegn og dødsårsak relateres til CNS-stimulering (hovedsakelig konvulsive
symptomer).
Symptomer: Ved dosering av 12-20 mg daglig til pasienter,
i perioder fra et par dager til noen uker, er postural hypotensjon,
angst og hypertensjon sett. Eldre kan være spesielt følsomme for overdosering.
Det er få rapporter på overdosering hos pasienter som tar reboxetin
alene, og ingen fatale. Ikke-fatale overdoser er rapportert hos pasienter
som har tatt opptil 240 mg reboxetin. Én fatal overdose hos pasient
som tok reboxetin i kombinasjon med amitriptylin (doser ukjent).
Behandling:
Overvåkning av hjerte og andre vitale funksjoner
i tillegg til symptomatisk behandling og/eller fremkalling av brekninger.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N06A X18.
Egenskaper:
Klassifisering: Antidepressiv.
Virkningsmekanisme:
Meget selektiv og potent noradrenalinreopptakshemmer.
Har kun svak effekt på serotoninreopptak og påvirker ikke dopaminreopptak.
Reboxetin har ikke signifikant affinitet for adrenerge (alfa
1-, alfa
2- og beta), histaminerge, kolinerge eller muskarine
reseptorer. Funksjonell påvirkning av alfa-adrenoseptorer kan ikke
utelukkes ved høye doser.
Absorpsjon:
4 mg reboxetin gir maks. plasmakonsentrasjon
etter 2 timer. Biotilgjengelighet minst 60%.
Proteinbinding:
97% hos unge og 92% hos eldre.
Halveringstid:
Ca. 13 timer. Steady state oppnås innen 5 døgn.
Lineær farmakokinetikk er sett ved klinisk anbefalt doseringsnivå.
Økt plasmakonsentrasjon og doblet halveringstid er observert hos pasienter
med nyresvikt. Lignende reaksjoner, eller enda høyere økning (tredobling)
i systemisk eksponering, er også observert hos eldre.
Metabolisme:
Hovedsakelig via leveren.
Utskillelse:
78% via urinen, 10% umetabolisert.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares ved høyst 25°C.
Sist endret: 11.05.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
13.02.2012