PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg: Hvert hetteglass inneh.: Parekoksibnatrium
tilsv. parekoksib 40 mg, dinatriumhydrogenfosfat, fosforsyre og/eller
natriumhydroksid (for pH-justering).
Indikasjoner:
Til korttidsbehandling av postoperativ smerte.
Beslutningen om å forskrive en selektiv COX-2-hemmer skal bygge på
en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko.
Dosering:
Anbefalt dose er 40 mg administrert i.v. eller
i.m. etterfulgt av 20 mg eller 40 mg hver 6.-12. time etter behov,
men maks. 80 mg/dag. Kun begrenset erfaring med behandlingsvarighet
>3 dager. Kardiovaskulær risiko ved selektive COX-2-hemmere kan øke
med dose og varighet av eksponering, og behandlingen skal derfor ha
så kort varighet som mulig og laveste effektive daglige dose brukes.
Samtidig bruk med opioidanalgetika: Opioider kan brukes
samtidig med parekoksib, med dosering som beskrevet over. I alle kliniske
undersøkelser ble parekoksib gitt ved faste tidsintervaller, mens
opioider ble gitt ved behov.
Eldre: Til eldre >65 år som veier <50 kg skal behandlingen initieres
med halvparten av anbefalt dose og maks. daglig dose reduseres til
40 mg.
Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering vanligvis
ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh»
grad 5-6). Ved moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh»
grad 7-9) skal behandling startes med forsiktighet og som halvparten
av anbefalt dose, maks. daglig dose reduseres til 40 mg. Ingen klinisk
erfaring ved alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh»
grad ≥10) og bruk er kontraindisert.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon
(kreatininclearance 30-80 ml/minutt). Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon
(kreatininclearance <30 ml/minutt) eller ved predisponering for
væskeretensjon skal parekoksib initieres ved laveste anbefalte dose
og nyrefunksjonen følges nøye.
Barn og ungdom: Ingen erfaring og anbefales derfor ikke.
Administrering: I.v. bolusinjeksjon kan gis raskt og direkte i en vene eller en
eksisterende intravenøs tilgang. I.m. injeksjon kan gis langsomt og
dypt i muskelen.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av
hjelpestoffene. Tidligere alvorlig allergisk reaksjon mot noe legemiddel,
spesielt hudreaksjoner som f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk
epidermal nekrolyse, erythema multiforme eller pasienter med kjent
overfølsomhet mot sulfonamider. Aktivt magesår eller gastrointestinal
(GI) blødning. Tidligere utviklet bronkospasme, akutt rhinitt, nesepolypper,
angionevrotisk ødem, urticaria eller andre allergilignende reaksjoner
etter bruk av acetylsalisylsyre (ASA) eller NSAIDs inkl. COX-2-hemmere.
Graviditet i 3. trimester og amming. Alvorlig nedsatt leverfunksjon
(serumalbumin <25 g/liter eller «Child-Pugh» grad ≥10).
Inflammatorisk tarmsykdom. Hjertesvikt (NYHA II-IV). Behandling av
postoperativ smerte etter koronar bypass-kirurgi. Etablert iskemisk
hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.
Forsiktighetsregler:
Kun begrenset erfaring med parekoksibbehandling
i mer enn 3 dager. Pasienten bør følges opp etter doseøkning og ved
manglende effekt bør annen behandling vurderes. Forsiktighet ved bruk
hos pasienter med vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser
(f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking).
Øvre GI komplikasjoner som perforasjoner, sår eller blødninger (PUBs),
noen med fatale følger, har forekommet. Forsiktighet hos pasienter
med høy risiko for å utvikle GI komplikasjoner med NSAIDs: Eldre,
pasienter som bruker andre NSAIDs eller ASA samtidig, eller som tidligere
har hatt GI sykdom (sår eller blødning). Det er en økt risiko for
GI bivirkninger ved samtidig bruk med ASA, også ved lave doser. Preparatet
erstatter ikke ASA som profylakse mot kardiovaskulær tromboembolisk
sykdom. Platehemmende behandling (f.eks. ASA) skal ikke avsluttes.
Nødvendige tiltak må gjennomføres og seponering av parekoksib-behandlingen
skal vurderes hvis det oppstår kliniske tegn på forverring av spesifikke
symptomer hos disse pasientene. Alvorlige hudreaksjoner inkl. erythema
multiforme, eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (noen
av dem fatale) er rapportert etter markedsføring hos pasienter som
har fått parekoksib. I tillegg er fatale tilfeller av toksisk epidermal
nekrolyse rapportert ved bruk av valdekoksib og kan ikke utelukkes
for parekoksib (prodrug av valdekoksib). Risikoen for å oppleve alvorlige
hudreaksjoner synes å være høyest i løpet av den første behandlingsmåneden.
Hensiktsmessige forholdsregler må tas for å monitorere alvorlige hudreaksjoner
under behandlingen. Overfølsomhetsreaksjoner (anafylakse og angioødem)
er rapportert. Behandling med parekoksib skal seponeres ved første
tegn til hudutslett, mukosale lesjoner eller andre tegn til overfølsomhet.
Alvorlige hudreaksjoner synes å forekomme hyppigere ved bruk av valdekoksib
(aktiv metabolitt av parekoksib) sammenlignet med andre selektive
COX-2-hemmere. Pasienter med sulfonamidallergi kan ha større risiko
for hudreaksjoner, men pasienter uten kjent sulfonamidallergi kan
også oppleve alvorlige hudreaksjoner. Forsiktighet ved hypertensjon,
nedsatt hjerte-, nyre- eller leverfunksjon eller andre tilstander
som disponerer for væskeretensjon. Forsiktighet ved behandling av
dehydrerte pasienter. Rehydrering anbefales før behandlingsstart.
Væskeretensjon og ødem er observert. Parekoksib skal derfor brukes
med forsiktighet hos pasienter med nedsatt hjertefunksjon, ved tidligere
ødem, eller andre forhold som disponerer for, eller forverres ved
væskeretensjon, inkl. pasienter som behandles med diuretika eller
andre med risiko for hypervolemi. Hvis det oppstår klinisk forverring
av tilstanden hos disse pasientene, skal forhåndsregler tas, inkl.
å avslutte parekoksibbehandling. Parekoksib kan føre til hypertensjon
eller forverring av allerede eksisterende hypertensjon og bidra til
økt forekomst av kardiovaskulære hendelser. Parekoksib skal brukes
med forsiktighet hos pasienter med hypertensjon. Blodtrykket skal
måles hyppig ved oppstart av parekoksib og gjennom hele behandlingen.
Hvis blodtrykket øker signifikant skal alternativ behandling vurderes.
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh»
grad 7-9). Kan maskere feber og andre tegn på inflammasjon. I enkelte
tilfeller er forverring av infeksjoner i bløtvev beskrevet. Tegn på
infeksjon i operasjonssåret hos kirurgiske pasienter bør overvåkes.
Forsiktighet når preparatet gis samtidig med warfarin og andre perorale
antikoagulantia. Samtidig behandling med parekoksib og andre NSAIDs
som ikke er ASA bør unngås. Anbefales ikke til kvinner som forsøker
å bli gravide. Pasienter som opplever svimmelhet eller tretthet ved
bruk av preparatet, bør ikke kjøre bil eller betjene maskiner.
Interaksjoner:
NSAIDs kan redusere effekten av diuretika og
antihypertensiver. Risiko for akutt nyresvikt kan øke ved samtidig
bruk av ACE-hemmere eller diuretika. Nyrefunksjon bør monitoreres
ved samtidig bruk av ciklosporin eller takrolimus. Metabolisme hovedsakelig
via CYP 3A4 og CYP 2C9. Parekoksib kan tas sammen med opioidanalgetika.
Daglig behov for opioider ble redusert signifikant når det ble gitt
samtidig med parekoksib. Parekoksibdosen bør reduseres ved samtidig
bruk av flukonazol. Vanligvis ikke nødvendig med dosejustering ved
samtidig bruk av ketokonazol. Effekten av enzyminduksjon er ikke undersøkt.
Metabolismen kan øke ved samtidig bruk av enzyminduserende midler
som rifampicin, fenytoin, karbamazepin eller deksametason. Forsiktighet
ved samtidig bruk av legemidler som hovedsakelig metaboliseres via
CYP 2D6 og som har smalt terapeutisk vindu, f.eks. flekainid, propafenon,
metoprolol. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som er substrater
for CYP 2C19, f.eks. omeprazol, fenytoin, diazepam eller imipramin.
Pasienter som får litium bør monitoreres nøye dersom behandling med
parekoksib initieres eller endres. Kan brukes sammen med lavdose ASA
i kardiovaskulær profylakse, men gir økt risiko for magesår eller
andre komplikasjoner. Kan tas sammen med metotreksat, men adekvat
monitorering av metotreksatrelatert toksisitet bør overveies. Kan
tas sammen med warfarin eller andre antikoagulantia, men antikoagulerende
aktivitet bør monitoreres. Hos pasienter på perorale antikoagulantia
skal protrombin-INR monitoreres nøye, spesielt de første dagene etter
initiering eller endring av parekoksibdosen. Preparatet kan tas sammen
med glibenklamid, propofol, midazolam, fentanyl og alfentanil. Preparatet
kan også tas sammen med inhalasjonsanestetikaene lystgass og isofluran.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Se Kontraindikasjoner.
Overgang i placenta: Anbefales ikke til kvinner som prøver å bli
gravide. Kontraindisert i 3. trimester pga. fare for prematur lukning
av ductus arteriosus eller nedsatt rieaktivitet. Skal ikke brukes
under de 2 første trimesterne av svangerskapet eller under fødsel,
med mindre fordelen for pasienten oppveier den potensielle risikoen
for fosteret.
Overgang i morsmelk: Må ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Kvalme.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Postoperativ anemi. Gastrointestinale:
Abdominal smerte, brekninger, forstoppelse, dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar:
Hypertensjon, hypotensjon. Hud: Kløe, hyperhidrose. Infeksiøse: Faryngitt,
alveolær osteitt. Luftveier: Respirasjonssvikt. Muskel-skjelettsystemet:
Ryggsmerter. Nevrologiske: Hypoestesi, svimmelhet. Nyre/urinveier:
Oliguri. Psykiske: Agitasjon, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi.
Undersøkelser: Økning i kreatinin. Øvrige: Perifert ødem.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale:
Gastroduodenale sår, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, unormale
gastrointestinale lyder. Hjerte/kar: Forverret hypertensjon, ortostatisk
hypotensjon, bradykardi, hjerteinfarkt. Hud: Ekkymose, utslett, urticaria.
Infeksiøse: Unormal sternal serøs sårdrenasje, sårinfeksjon. Luftveier:
Lungeemboli. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Cerebrovaskulær
sykdom. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyperglykemi. Undersøkelser:
Forhøyet kreatininfosfokinase og laktatdehydrogenase. Forhøyet ASAT,
ALAT og urinstoff. Øre: Smerter. Øvrige: Asteni, smerte på injeksjonsstedet,
reaksjon på injeksjonsstedet, postoperative komplikasjoner (hudrelaterte).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Gastrointestinale: Pankreatitt, øsofagitt,
munnødem (perioral hevelse). Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon.
Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Følgende sjeldne, alvorlige bivirkninger
er rapportert i forbindelse med bruk av NSAIDs, og kan ikke utelukkes
for parekoksib: Bronkospasme og hepatitt. Etter koronar bypass-kirurgi
har pasienter som får preparatet en høyere risiko for blant annet
kardiovaskulære/tromboemboliske hendelser, postoperative sårinfeksjoner
eller komplikasjoner ved leging av sternale operasjonssår. Kardiovaskulære/tromboemboliske
hendelser inkl. hjerteinfarkt, slag/TIA, pulmonal embolus og dyp venetrombose.
Følgende bivirkninger er rapportert ved bruk av parekoksib etter markedsføring:
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Nyresvikt, hjertesvikt, dyspné, takykardi og
Stevens-Johnsons syndrom.
Svært sjeldne (<1/10 000): Erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt og overfølsomhetsreaksjoner
inkl. anafylaksi og angioødem. Følgende bivirkning er rapportert for
valdekoksib: Toksisk epidermal nekrolyse. Denne bivirkningen kan ikke
utelukkes for parekoksib.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ingen tilfeller av overdosering er rapportert.
Symptomatisk og støttende behandling gis. Elimineres ikke ved dialyse.
Diurese eller alkalisering av urinen har liten effekt grunnet høy
proteinbinding.
Se Giftinformasjonens anbefalinger M01A H04.
Egenskaper:
Klassifisering: Koksib.
Virkningsmekanisme:
Parekoksib er en prodrug for valdekoksib. Etter
i.v. og i.m. injeksjon omdannes parekoksib raskt til valdekoksib,
den farmakologisk aktive substansen. Valdekoksib er en selektiv COX-2-hemmer.
COX-2 induseres av proinflammatoriske stimuli og er hovedansvarlig
for dannelsen av prostaglandiner som gir smerte, inflammasjon og feber.
Selektive COX-2-hemmere reduserer dannelsen av systemisk (og derfor
muligens endotelial) prostacyklin, uten å påvirke tromboksan i blodplatene.
Den første merkbare smertelindring er påvist etter 7-13 minutter,
klinisk signifikant smertelindring nås etter 23-39 minutter og maks.
effekt foreligger innen 2 timer. Den smertestillende effekten varer
fra 6 til >12 timer. Graden av smertelindring etter en 40 mg dose
var sammenlignbar med effekten av ketorolac 60 mg i.m. eller ketorolac
30 mg i.v.
Absorpsjon:
Lineær farmakokinetikk. Steady state nås innen
4 dager med dosering 2 ganger daglig. Maks. plasmakonsentrasjon etter
20 mg i.v. eller i.m. nås etter hhv. ca. 30 minutter og ca. 1 time.
Proteinbinding:
Ca. 98%.
Fordeling:
Distribusjonsvolum ca. 55 liter. Valdekoksib,
men ikke parekoksib, fordeles i stor grad i erytrocytter.
Halveringstid:
Ca. 8 timer.
Metabolisme:
I lever, hovedsakelig via CYP 3A4, CYP 2C9
og glukuronidering.
Utskillelse:
<5% uendret valdekoksib og ikke noe uomdannet
parekoksib utskilles i urinen. Plasmaclearance for valdekoksib er
ca. 6 liter/time.
Oppbevaring og holdbarhet:
Kjemisk og fysisk stabilitet av ferdig tilberedt
oppløsning er vist i 24 timer ved 25°C. Ut fra mikrobiologiske
hensyn bør produktet brukes umiddelbart etter aseptisk fremstilling.
Dersom oppløsningen ikke brukes umiddelbart, skal den ikke oppbevares
lengre enn 12 timer ved 25°C. Ferdig oppløsning må ikke oppbevares
i kjøleskap eller fryses.
Andre opplysninger:
Må oppløses før bruk. Dynastat løses opp med
2 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Kun til engangs bruk. Trekk
opp alt innholdet i hetteglasset ved en enkeltinjeksjon. Andre akseptable
oppløsningsvæsker er glukose 50 mg/ml infusjonsvæske, natriumklorid
4,5 mg/ml og glukose 50 mg/ml injeksjonsvæske. Bruk aseptisk arbeidsteknikk.
Bruk av Ringer-laktat injeksjonsvæske eller glukose 50 mg/ml (5%)
i Ringer-laktat injeksjonsvæske ved rekonstituering vil føre til utfelling
av parekoksib og anbefales ikke. Bruk ikke vann til injeksjonsvæske,
da den endelige løsningen ikke blir isoton. Oppløsningen kontrolleres
visuelt for partikler eller misfarging før injeksjon. Skal ikke benyttes
dersom den er misfarget, uklar eller partikler observeres. Etter oppløsning
med akseptable oppløsningsvæsker, skal Dynastat injiseres i.v., i.m.
eller i i.v. infusjonssett med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml, glukose
50 mg/ml infusjonsvæske, natriumklorid 4,5 mg/ml og glukose 50 mg/ml
injeksjonsvæske eller Ringer-laktat injeksjonsvæske. Injeksjon inn
i en eksisterende intravenøs tilgang med glukose 50 mg/ml i Ringer-laktat
injeksjonsvæske eller andre i.v. væsker som ikke er nevnt må ikke
benyttes pga. mulig utfelling. Utfelling kan forekomme dersom Dynastat
blandes med oppløsninger som inneholder andre legemidler. Dynastat
skal derfor ikke blandes med andre legemidler, hverken under oppløsning
eller injeksjon. Dynastat må ikke injiseres inn i i.v. infusjonssett
som inneholder andre legemidler. Før og etter injeksjon må i.v. infusjonssettet
skylles grundig med en kompatibel oppløsning. Preparatet må ikke injiseres
med opioider i samme sprøyte.
Sist endret: 11.10.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)