KAPSLER, harde 0,5 mg/0,4
mg: 1 kapsel inneh.: Dutasterid 0,5 mg,
tamsulosinhydroklorid 0,4 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Paraoransje
(E 110), rødt og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Behandling av moderate til alvorlige symptomer
ved benign prostatahyperplasi (BPH). Redusere risikoen for akutt urinretensjon
(AUR) og kirurgiske inngrep hos pasienter med moderate til alvorlige
symptomer ved BPH.
Dosering:
Voksne (inkl. eldre): 1 kapsel daglig. Tas 30 minutter etter samme måltid hver dag. Kan
erstatte behandling hvor dutasterid og tamsulosinhydroklorid gis separat.
Der det er klinisk passende kan det byttes fra monoterapi med dutasterid
eller tamsulosinhydroklorid til Duodart.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Svelges hele. Må ikke tygges/åpnes.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for dutasterid, andre 5-α-reduktasehemmere,
tamsulosin (inkl. tamsulosinindusert angioødem) og/eller de andre
innholdsstoffene. Kvinner, barn og ungdom. Pasienter med ortostatisk
hypotensjon i anamnesen. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Forsiktighetsregler:
Kombinasjonsbehandling forskrives etter nøye
nytte-/risikovurdering mht. potensielt økt risiko for bivirkninger,
inkl. hjertesvikt og etter vurdering av alternativer, inkl. monoterapi.
Det er observert økt insidens av hjertesvikt. Digital rektal undersøkelse
og andre undersøkelser for prostatakreft og andre tilstander, som
kan gi samme symptomer som BPH, skal utføres før og under behandlingen.
PSA reduseres med ca. 50% etter 6 måneders behandling. Pasienten skal
ha en ny PSA-baseline etablert etter 6 måneders behandling. PSA-verdiene
kontrolleres deretter regelmessig. Enhver bekreftet økning fra laveste
PSA-nivå kan signalisere tilstedeværelse av prostatakreft (spesielt
høygradig kreft) eller manglende compliance i behandlingen, og skal
evalueres grundig selv om verdiene fremdeles er innenfor normalområde
for menn som ikke bruker 5-α-reduktasehemmere. Ved tolkning
av PSA-verdi skal denne sammenlignes med tidligere PSA-verdier. Behandlingen
vil ikke forstyrre bruken av PSA som et verktøy ved diagnostisering
av prostatakreft etter at ny baseline er etablert. Total serum-PSA
går tilbake til baseline innen 6 måneder etter seponering. Forholdet
mellom fritt og totalt PSA forblir konstant under behandling. Det
er ikke nødvendig med verdijustering ved bruk av prosentvis fritt
PSA for påvisning av prostatakreft. Sammenheng mellom dutasterid og
høygradig kreft er ikke klarlagt. Menn som behandles med dutasterid
må regelmessig vurderes for risiko for prostatakreft, inkl. PSA-testing.
Pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon, eller nedsatt
nyrefunksjon (kreatininclearance <10 ml/minutt) behandles med forsiktighet
da populasjonene ikke er studert. Blodtrykksreduksjon og synkope kan
oppstå. Ved behandlingsoppstart skal pasienten informeres om å sette
seg eller legge seg ned ved første tegn til ortostatisk hypotensjon
(svimmelhet, svakhet), inntil symptomene har gått over. «Intraoperative
Floppy Iris Syndrome» (IFIS, en variant av «small pupil
syndrome») er observert under kataraktkirurgi hos pasienter
som bruker tamsulosin. IFIS kan øke risiko for komplikasjoner under
operasjonen. Det er ikke anbefalt å starte behandlingen hos pasienter
som skal ha utført kataraktkirurgi. Det er muligens fordelaktig å
seponere tamsulosin 1-2 uker før kirurgi, men fordelen og seponeringstidsrommet
er ikke klarlagt. Dutasterid absorberes gjennom huden. Kvinner, barn
og ungdom skal derfor ikke håndtere kapsler som lekker. Ved kontakt
med kapselinnholdet skal kontaktflaten vaskes umiddelbart med såpe
og vann. Inneholder paraoransje (E 110) som kan forårsake allergiske
reaksjoner. Brystkreft er rapportert hos menn som tar dutasterid.
Pasienten må instrueres til å umiddelbart rapportere endringer i brystvev,
f.eks. klumper eller væskeutskillelse fra brystvorten. Det er uklart
om det finnes en årsakssammenheng mellom brystkreft hos menn og langtidsbruk
av dutasterid.
Interaksjoner:
Dutasterid elimineres hovedsakelig via CYP
3A4- og 3A5-mediert metabolisme. Verapamil og diltiazem (Pgp-hemmere
og moderate CYP 3A4-hemmere) gir hhv. 1,6 og 1,8 ganger høyere serumkonsentrasjon
av dutasterid. Langtidskombinasjon av dutasterid med legemidler som
er potente CYP 3A4-hemmere (f.eks. ritonavir, indinavir, nefazodon,
itrakonazol, ketokonazol administrert peroralt) kan øke serumkonsentrasjonen
av dutasterid. Ytterligere hemming av 5-alfareduktase er ikke sannsynlig
pga. økt eksponering. Reduksjon i doseringsfrekvens kan vurderes ved
bivirkninger. Ved enzymhemming kan halveringstiden ytterligere forlenges,
og det kan ta >6 måneder med samtidig behandling før ny steady state
nås. Kolestyramin påvirker ikke dutasterids farmakokinetikk. Dutasterid
hemmer ikke CYP 1A2, 2D6, 2C9, 2C19 eller 3A4. Dutasterid induserer/hemmer
ikke CYP 2C9 eller Pgp og har derfor ingen farmakokinetisk effekt
på warfarin eller digoksin. In vivo- og in vitro-studier gir ikke
entydige konklusjoner når det gjelder warfarin og tamsulosin. Forsiktighet
må utvises. Samtidig administrering med andre legemidler som kan redusere
blodtrykket (inkl. anestesimidler og andre alfa
1-blokkere)
kan gi økt hypotensiv effekt. Skal ikke gis sammen med andre alfablokkere.
Samtidig administrering med cimetidin gir redusert clearance (26%)
og økt AUC (44%) for tamsulosin, og forsiktighet må utvises ved kombinasjon.
Det er ikke sett interaksjoner mellom tamsulosin og atenolol, enalapril,
nifedipin eller teofyllin. Plasmakonsentrasjon av tamsulosin reduseres
i kombinasjon med furosemid, men forblir innenfor normalområdet. Ingen
endring i doseringen er derfor nødvendig. In vitro endrer hverken
diazepam, propranolol, triklormetiazid, klormadinon, amitriptylin,
diklofenak, glibenklamid eller simvastatin, den frie andelen tamsulosin
i human plasma. Tamsulosin endrer ikke den frie andelen av diazepam,
propranolol, triklormetiazid eller klormadinon. Det er ikke funnet
P-450-relaterte interaksjoner mellom tamsulosin og amitriptylin, salbutamol
eller glibenklamid. Diklofenak kan øke tamsulosins eliminasjonshastighet.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Kontraindisert til bruk hos kvinner.
Overgang i placenta: Dutasterid kan hemme utviklingen av eksterne
genitalia hos guttefostre. Små mengder dutasterid er funnet i sæd
fra menn. Det er ikke kjent hvorvidt guttefoster vil bli uheldig påvirket
dersom moren blir eksponert for sæd fra en pasient. Risikoen er størst
i de 16 første ukene av graviditeten. Det er anbefalt at pasienten
unngår å eksponere partneren for sæd ved å bruke kondom, dersom pasientens
partner er eller potensielt kan bli gravid. Dyrestudier av tamsulosin
viser ingen føtal skade.
Overgang i morsmelk: Ukjent.
Fertilitet: Dutasterid
påvirker sædkvaliteten hos friske menn. Nedsatt mannlig fertilitet
kan ikke utelukkes.
Bivirkninger:
Bivirkninger forekommer oftere i løpet av 1.
behandlingsår, for deretter å forekomme gradvis sjeldnere ved hhv.
2., 3. og 4. behandlingsår. Forekomsten av bivirkninger ved 1. behandlingsår
er som følger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Kjønnsorganer/bryst: Impotens, endret (redusert)
libido, ejakulasjonsforstyrrelser, brystsykdommer (inkl. forstørrede
og/eller ømme bryster). Nevrologiske: Svimmelhet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Diaré, kvalme, obstipasjon,
oppkast. Hjerte/kar: Hjertesvikt, palpitasjoner, postural hypotensjon.
Hud: Pruritus, urticaria, utslett, alopesi (primært tap av kroppshår),
hypertrikose. Kjønnsorganer/bryst: Unormal ejakulasjon. Luftveier:
Rhinitt. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Asteni.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Angioødem. Nevrologiske: Synkope.
Svært sjeldne (<1/10 000): Kjønnsorganer/bryst: Priapisme.
Ukjent frekvens: Immunsystemet: Allergiske reaksjoner inkl.
utslett, kløe, urticaria, lokalt ødem og angioødem. Kjønnsorganer/bryst:
Brystkreft hos menn.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Dutasterid: Enkeltdoser opptil 40 mg er tolerert.
Tamsulosin: Akutt overdose med 5 mg er rapportert. Akutt hypotensjon,
oppkast og diaré er observert.
Behandling:
Dutasterid: Intet spesifikt antidot. Symptomatisk
behandling. Tamsulosin: I tilfelle akutt hypotensjon etter overdosering,
bør kardiovaskulær støttebehandling gis. Blodtrykket kan gjenopprettes
og hjerterytmen bringes tilbake til normalen ved å legge pasienten
ned. Dersom dette ikke hjelper kan volumet ekspanderes og vasopressorer
benyttes. Nyrefunksjonen bør overvåkes og generell støttebehandling
gis. Det er usannsynlig at dialyse hjelper. Brekninger kan fremprovoseres
for å hindre absorpsjon. Når store kvanta er involvert kan magesekken
pumpes og medisinsk kull og et osmotisk laksativum som natriumsulfat
administreres.
Se Giftinformasjonens anbefalinger for dutasterid
G04C B02 og tamsulosin
G04C A02.
Egenskaper:
Klassifisering: Kombinasjon av 5-alfareduktasehemmer og alfa
1a- og alfa
1d-blokker.
Virkningsmekanisme:
Kombinasjonen har komplementære virkningsmekanismer
som hurtig forbedrer symptomer, urinflow og reduserer risiko for akutt
urinretensjon og behov for BPH-relatert kirurgi. Dutasterid hemmer
type 1 og 2 isoenzymene av 5-alfareduktase, som omdanner testosteron
til 5-alfadihydrotestosteron (DHT). DHT er det androgenet som hovedsakelig
er ansvarlig for prostatavekst og BPH-utvikling. Tamsulosin hemmer
alfa
1a- og alfa
1d-adrenerge reseptorer i stromal
glatt muskulatur i prostata og i blærehalsen. Omtrent 75% av alfa
1-reseptorene i prostata er av alfa
1a-subtypen.
Absorpsjon:
Dutasterid: Maks. serumkonsentrasjon oppnås
etter 1-3 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 60%, påvirkes ikke
av mat. Tamsulosin: Maks. plasmanivå oppnås etter ca. 6 timer tatt
etter et måltid. Steady state nås innen dag 5 ved gjentatt dosering.
Absorberes fra tarmen og biotilgjengeligheten er nesten fullstendig.
Både raten og utstrekningen av absorpsjon er redusert når tatt innen
30 minutter etter et måltid. Jevn absorpsjon kan sikres ved å ta det
etter det samme måltidet hver dag. Tamsulosin viser doseavhengig plasmaeksponering.
Proteinbinding:
Dutasterid: 99,5%. Tamsulosin: 99%.
Fordeling:
Dutasterid: Distribusjonsvolum: 300-500 liter.
Etter daglig dosering oppnås serumkonsentrasjon lik 65% av konsentrasjonen
ved steady state etter 1 måned, og ca. 90% etter 3 måneder. Tamsulosin:
Distribusjonsvolum: 0,2 liter/kg.
Metabolisme:
Dutasterid: Metaboliseres av CYP 3A4 og CYP
3A5 til 3 monohydroksylerte metabolitter og en dihydroksylert metabolitt.
Tamsulosin: Ingen biokonversjon av tamsulosin fra R- til S-enantiomeren.
Metaboliseres i stor grad av CYP-enzymer i lever. Farmakokinetisk
profil er ukjent, men in vitro-data indikerer at CYP 3A4 og CYP 2D6
er involvert med et mindre bidrag fra andre CYP-isoenzymer. Hemming
av de hepatiske metabolismeenzymene kan føre til økt eksponering av
tamsulosin. Tamsulosins metabolitter gjennomgår utstrakt konjugering
til glukuronid eller sulfat før renal utskillelse.
Utskillelse:
Dutasterid: Eliminasjonen er doseavhengig og
det synes å være 2 parallelle eliminasjonsveier. En som kan mettes
ved klinisk relevante konsentrasjoner og en som ikke kan mettes. Ved
lave serumkonsentrasjoner (<3 ng/ml), blir dutasterid eliminert
raskt via både den konsentrasjonsavhengige og den konsentrasjonsuavhengige
eliminasjonsveien. Enkeltdoser på ≤5 mg viste antydning til rask clearance
og en kort halveringstid på 3-9 dager. Ved terapeutiske konsentrasjoner,
etter gjentatt dosering på 0,5 mg daglig, er den langsommere, lineære
eliminasjonsveien dominerende og halveringstiden ca. 3-5 uker. Ved
steady state utskilles gjennomsnittlig 5,4% som uforandret dutasterid
i feces. Resten skilles ut i feces som 4 hovedmetabolitter (39%, 21%,
7% og 7%), og 6 mindre metabolitter (<5% hver). Spormengder av
uforandret dutasterid (<0,1%) utskilles i urin. Tamsulosin: Tamsulosin
og dens metabolitter skilles i hovedsak ut i urinen hvor omtrent 9%
av dosen skilles ut som uforandret virkestoff.
Sist endret: 26.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
01.03.2012