Dridol

ProStrakan

Antiemetikum.

ATC-nr.: N01A X01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner.

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Droperidol 2,5 mg, mannitol, vinsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner: 

Forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast hos voksne og, som andrevalg, hos barn og ungdom. Forebygging av kvalme og oppkast indusert av morfinderivater ved postoperativ pasientkontrollert smertebehandling «patient controlled analgesia» (PCA) hos voksne.

Dosering: 

I.v. bruk. Forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast «postoperative nausea and vomiting» (PONV): Voksne: 0,625-1,25 mg (0,25-0,5 ml). Eldre, nedsatt nyre/leverfunksjon: 0,625 mg (0,25 ml). Barn (≥2 år) og ungdom: 20-50 µg/kg (maks. 1,25 mg). Administrering anbefales 30 minutter før kirurgisk inngrep forventes avsluttet. Kan gis hver 6. time. Dosering tilpasses individuelt. Alder, kroppsvekt, bruk av andre legemidler, anestesitype og kirurgisk prosedyre skal tas i betraktning. Forebygging av kvalme og oppkast indusert av morfinderivater ved postoperativ pasientkontrollert smertebehandling (PCA): Voksne: 15-50 µg pr. mg morfin, maks. 5 mg/døgn. Eldre, nedsatt nyre-/leverfunksjon: Data er ikke tilgjengelig.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre butyrofenoner. Kjent eller mistenkt QT-forlengelse (QTC >450 millisekunder hos kvinner, >440 millisekunder hos menn), inkl. medfødt QT-forlengelse, QT-forlengelse i familien, bruk av legemidler som gir QT-forlengelse. Hypokalemi, hypomagnesemi, bradykardi (<55 slag/minutt), samtidig behandling som gir bradykardi. Feokromocytom, komatøse tilstander, Parkinsons sykdom, alvorlig depresjon.

Forsiktighetsregler: 

Ikke anbefalt ved PONV hos barn <2 år. Ikke indisert ved PCA hos barn og ungdom. Kan øke CNS-hemming forårsaket av andre legemidler. Pasienter som får sterke CNS-hemmende legemidler eller viser symptomer på CNS-hemming ved anestesi skal observeres nøye. Brukes med forsiktighet ved epilepsi, epilepsi i anamnesen eller disposisjon for epilepsi/krampeanfall. Lett til moderat hypotensjon og sporadisk (refleks)takykardi kan forekomme, men går normalt spontant over. Ved vedvarende hypotensjon bør hypovolemi overveies, og relevant væskeerstatning gis. Følgende risikofaktorer for hjertearytmi krever grundig utredning før behandling: Anamnese med betydelig hjertesykdom, inkl. alvorlig ventrikulær arytmi, AV-blokk grad II/III, SA-svikt, stuvningssvikt, iskemisk hjertesykdom og venstre ventrikkelhypertrofi, familiehistorie med plutselig død, nyresvikt (spesielt ved kronisk dialyse), betydelig kronisk obstruktiv lungesykdom og respirasjonssvikt, risikofaktorer for elektrolyttforstyrrelser, som bruk av laksantia, glukokortikoider, loop- og tiaziddiuretika, akutt bruk av insulin samt langvarig oppkast og/eller diaré. Ved risiko for hjertearytmi skal serumelektrolytter og kreatinin måles og QT-forlengelse utelukkes før behandling. Det skal utføres kontinuerlig pulsoksymetri ved risiko for ventrikulær arytmi, også i 30 minutter etter en enkel i.v. administrering. Anamnese med alkoholmisbruk eller høyt inntak i senere tid, krever grundig utredning før behandling. Ved uforklart hypertermi skal behandlingen umiddelbart seponeres, da dette kan indikere malignt antipsykotikasyndrom. Pasienten skal ikke kjøre eller bruke maskiner de første 24 timene etter bruk, pga. stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner: 

Samtidig bruk av legemidler som gir QT-forlengelse er kontraindisert, som visse antiarytmika i klasse 1A (f.eks. kinidin, disopyramid, prokainamid) og klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol), makrolidantibiotika (f.eks. azitromycin, erytromycin, klaritromycin), fluorokinolonantibiotika (f.eks. sparfloksacin), visse antihistaminer (f.eks. astemizol, terfenadin), trisykliske antidepressiver (f.eks. amitriptylin), visse tetrasykliske antidepressiver (f.eks. maprotilin), visse antipsykotika (f.eks. amisulprid, klorpromazin, haloperidol, melperon, fentiaziner, pimozid, sulpirid, sertindol, tiaprid), SSRI (f.eks. fluoksetin, sertralin, fluvoksamin), malariamidler (f.eks. kinin, klorokin, halofantrin), cisaprid, pentamidin, takrolimus, tamoksifen og vinkamin. Samtidig bruk av legemidler som induserer ekstrapyramidale symptomer, f.eks. metoklopramid og andre antipsykotika, kan føre til økt forekomst av disse symptomene og bør unngås. Inntak av alkoholholdige drikkevarer og legemidler bør unngås. For å forebygge QT-forlengelse må det utvises forsiktighet ved bruk av legemidler som kan indusere elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi og/eller hypomagnesemi), som loop- og tiaziddiuretika, laksantia og glukokortikoider. Effekten av sedativa (barbiturater, benzodiazepiner, morfinderivater) og antihypertensiver kan forsterkes, sistnevnte ev. med påfølgende ortostatisk hypotensjon. Respirasjonshemming forårsaket av opioider kan forsterkes. Effekten av dopaminagonister, f.eks. bromokriptin, lisurid og L-dopa, kan hemmes pga. dopaminreseptorblokade. Det bør derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk av hemmere av CYP 1A2 (f.eks. ciprofloksacin, tiklopidin), CYP 3A4 (f.eks. diltiazem, erytromycin, flukonazol, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, nefazodon, nelfinavir, ritonavir, sakinavir, verapamil) eller begge (f.eks. cimetidin, mibefradil), da de kan redusere droperidols metabolismehastighet og forlenge farmakologisk effekt.
Vis DRUID-interaksjoner for N01A X01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Ukjent. Hos nyfødte av mødre under langtidsbehandling og høye doser med antipsykotika, er det observert midlertidige nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal art. Som et forebyggende tiltak er bruk under graviditet ikke anbefalt. Hvis bruk er nødvendig i svangerskapets senere stadier, anbefales observasjon av den nyfødtes nevrologiske funksjoner. Overgang i morsmelk: Antipsykotika av typen butyrofenoner går over i morsmelk. Behandling skal derfor begrenses til én enkelt administrering.

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon. Nevrologiske: Døsighet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Takykardi, svimmelhet. Nevrologiske: Dystoni, øyebevegelser. Psykiske: Angst, rastløshet/akatisi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertearytmi, inkl. ventrikulær arytmi. Hud: Utslett. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angionevrotisk ødem, overfølsomhet. Psykiske: Forvirringstilstander, uro. Øvrige: Malignt antipsykotikasyndrom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Bloddyskrasi. Hjerte/kar: Hjertestans, «torsades de pointes», QT-forlengelse, synkope. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, galaktoré, gynekomasti, hyperprolaktinemi, oligomenoré (ved langtidseksponering ved psykiatriske indikasjoner). Luftveier: Bronkospasme, laryngospasme. Nevrologiske: Ekstrapyramidal forstyrrelse, kramper, skjelving, epileptiske anfall, Parkinsons sykdom, psykomotorisk hyperaktivitet, koma. Psykiske: Dysfori, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Uhensiktsmessig ADH-sekresjon. Øvrige: Plutselig død.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Forsterking av farmakologiske effekter, psykisk likegyldighet og søvn, ev. nedsatt blodtrykk. Ekstrapyramidale forstyrrelser (spyttsekresjon, unormale bevegelser, ev. stive muskler) ved høyere doser eller høy følsomhet. Kramper kan forekomme ved toksiske doser. Sjeldne tilfeller av QT-forlengelse, ventrikulær arytmi og plutselig død er rapportert. Behandling: Intet spesifikt antidot. Antikolinergikum bør gis ved ekstrapyramidale forstyrrelser. Pasienten observeres nøye for tegn på QT-forlengelse. Faktorer som disponerer for «torsades de pointes», f.eks. elektrolyttforstyrrelser (særlig hypokalemi eller hypomagnesemi) og bradykardi tas i betraktning. Alvorlig hypotensjon behandles ved økning av plasmavolumet. Tilstrekkelig oksygentilførsel opprettholdes, ev. ved orofaryngeal eller endotrakeal intubasjon. Ved behov skal pasienten observeres nøye i ≥24 timer. Se Giftinformasjonens anbefalinger N01A X01.

Egenskaper:

Klassifisering: Antiemetikum, butyrofenonderivat. Virkningsmekanisme: Antipsykotikum som blokkerer dopamin og har en svak α1-adrenolytisk effekt. Hemming av dopaminerge reseptorer i kjemoreseptortriggersonen i area postrema gir en potent antiemetisk effekt, som er spesielt nyttig ved forebygging og behandling av postoperativ kvalme og oppkast og/eller kvalme og oppkast indusert av opioidanalgetika. Proteinbinding: 85-90%. Fordeling: Etter i.v. administrering faller plasmakonsentrasjonen raskt i løpet av de første 15 minuttene. Distribusjonsvolumet er ca. 1,5 liter/kg. Halveringstid: 134 ± 13 minutter (t½ß). Effekt av en i.v. enkeltdose starter etter 2-3 minutter. Beroligende og sedativ effekt varer normalt 2-4 timer, men oppmerksomheten kan påvirkes i opptil 12 timer. Plasmaclearance 800 (400-1800) ml/minutt. Metabolisme: I stor grad i lever via CYP 1A2 og 3A4, og i mindre grad 2C19. Utskillelse: 75% i urin, hvorav 1% uforandret, 11% i feces.

Andre opplysninger: 

Kompatibilitet med morfinsulfat i 9 mg/ml natriumkloridoppløsning (14 dager ved romtemperatur) er påvist i plastsprøyter. PCA: Trekk droperidol og morfin opp i en sprøyte og tilsett egnet mengde 9 mg/ml natriumkloridoppløsning. Skal ikke blandes med andre legemidler. Uforlikelig med barbiturater. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg/ml).

Sist endret: 09.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Dridol, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
2,5 mg/ml10 × 1 ml (glassamp.) 115464kr 402,10-SPC