Preparater A-Z
Dopamin, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml | 10 × 10 ml (amp.) | 020347 | kr 177,30 | - |  |
Dopamin
KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Dopaminklorid 10 mg, natriummetabisulfitt (E 223) 2 mg, natriumklorid 6 mg, sterilt vann.
Indikasjoner:
Kardiogent og septisk sjokk, og sjokk i forbindelse med traumer. Alvorlig hjertesvikt, alene eller kombinert med nyresvikt. Hjertekirurgi.Dosering:
Gis i.v. i en stor, helst sentral vene. Må ikke gis ufortynnet. Kan fortynnes med isotonisk glukose eller natriumklorid infusjonsvæske til f.eks. 800 μg/ml (40 ml dopamin 10 mg/ml og 460 ml infusjonsvæske), avhengig av den kliniske tilstand. Initialt ved sjokk: 1-5 μg/kg/minutt. Dosen økes hvert 10.-30. minutt med 1-4 μg/kg/minutt, avhengig av blodtrykk og diurese, inntil terapeutisk effekt. Effekt oppnås vanligvis ved doser under 20 μg/kg/minutt, men doser på 50 μg/kg/minutt og mer har vært gitt. Vanlig vedlikeholdsdose ca. 9 μg/kg/minutt. Ved alvorlig hjertesvikt: Initialt 0,5-3 μg/kg/minutt, ev. i kombinasjon med diuretika. Dosen økes gradvis. Ved manglende effekt kan dopamin ev. kombineres med isoprenalin for å øke hjertets kontraktilitet. Kombinasjonen kan gi alvorlige arytmier og bør bare brukes med største forsiktighet.Forsiktighetsregler:
Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av halogenerte inhalasjonsanestetika. Unngå ekstravasal administrering. Ved hypovolemi bør oppretting settes i gang før dopamin gis. Forsiktighet utvises ved takyarytmier, perifere karlidelser, arterosklerose, diabetes, Raynauds syndrom. Stor forsiktighet (små doser) anbefales hos pasienter med rask atrieflimmer, alvorlig ventrikulær arytmitendens, akutt hjerteinfarkt eller ustabilt koronarsyndrom, alvorlig perifer arteriell insuffisiens og vasospastiske lidelser.Interaksjoner:
Effekten av dopamin motvirkes av kardiodepressive legemidler (antiarytmika, antipsykotika, antidepressiver). Kombinasjon av dopamin og ergotamin eller betablokkere kan gi økt risiko for vasokonstriksjon. MAO-hemmere forsterker effekten av dopamin. Dopamin metaboliseres av MAO og en hemming av dette enzymet forlenger og potenserer effekten. Samtidig bruk av dopamin og ikke-selektive monaminreopptakshemmere kan potensere de kardiovaskulære effektene av sympatomimetika. Samtidig bruk av fenytoin kan gi blodtrykkssenkning og bradykardi.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter som indikerer en mulig risiko for humane fosterskader. Dopamin skal bare brukes hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Ukjent. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Hjerte/kar: Anginøse smerter, hypertensjon, vaskokonstriksjon, palpitasjoner, takykardi, bradykardi. Luftveier: Dyspné. Øvrige: Hodepine. Nekrose etter ekstravasasjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Abnorm overledning, utvidet QRS-kompleks, arytmi, hypotensjon. Øvrige: Allergiske reaksjoner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Piloereksjon. Nevrologiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Azotemi. Øvrige: Perifer nekrose.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Akutt overdosering: Hypertensjon, nedsatt urinutskillelse, takykardi, andre arytmier. Behandling: Midlertidig stans av infusjonen vil oftest være tilstrekkelig fordi dopamin nedbrytes raskt. Se Giftinformasjonens anbefalinger C01C A04.Egenskaper:
Klassifisering: Stimulerer alfa-, beta- og spesielle dopaminreseptorer. Virkningsmekanisme: Ved lav dosering (1-2 μg/kg/minutt) stimuleres særlig dopaminreseptorene, nyre- og mesenterialkar dilateres. Når dosen øker, vil først beta- og senere alfareseptorene stimuleres. Doser på 1-10 μg/kg/minutt øker hjertets minuttvolum og kontraktilitet. Hjertefrekvensen og blodtrykket påvirkes lite, den perifere karmotstand blir svakt nedsatt eller uendret. Blodgjennomstrømningen i nyrene og mesenteriet øker og diurese og natriumutskillelse øker. Med økende infusjonshastighet vil den perifere kardilatasjon som skyldes påvirkning av betareseptorene, endres til kontraksjon etter hvert som alfareseptorene stimuleres. Blodtrykket stiger. Ved doser over 20 μg/kg/minutt blir den karkontraherende effekt mer fremtredende, nyrekardilatasjonen vil endres til kontraksjon og urinutskillelsen nedsettes. Effekt inntrer innen 5 minutter og vedvarer et par minutter. Metabolisme: Ca. 25% til noradrenalin i sympatiske nerveender og ca. 75% i lever, nyrer og plasma av MAO og COMT til homovaniljesyre (HVS). Utskillelse: I urinen som HVS, HVS-metabolitter og som metabolitter av noradrenalin.Andre opplysninger:
Uforlikelig med alkalisk reagerende stoffer, jernsalter og oksiderende stoffer. Alkaliske oppløsninger får fiolettaktig farge. Misfarget oppløsning må kasseres.Sist endret: 12.08.2008
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
