Preparater A-Z
Dobutamin, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 12,5 mg/ml | 5 × 20 ml (glassamp.) | 036250 | kr 581,30 | - |  |
KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 12,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Dobutamin 12,5 mg, natriummetabisulfitt (E 223), saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Indisert for pasienter med behov for positiv inotropisk støtte ved behandling av hjertedekompensering pga. redusert kontraktilitet. Ved kardiogent sjokk karakterisert ved hjertesvikt og alvorlig hypotensjon og ved tilfeller av septisk sjokk, kan dobutamin anvendes som tilleggsbehandling til dopamin ved ventrikulær dysfunksjon, økt ventrikulært fyllingstrykk og økt systemisk motstand. Indisert ved påvisning av myokardiskemi og myokardial viabilitetsvurdering ved ekkokardiografisk undersøkelse (Dobutamin-stressekkokardiografi), dersom pasienten ikke kan utsettes for arbeidsbelastning eller hvis arbeidstesten ikke er av informativ verdi.Dosering:
Må tilpasses individuelt. Må fortynnes før administrering. Må gis som kontinuerlig i.v. infusjon pga. kort halveringstid. Dosering bør reduseres gradvis ved behandlingens avslutning. Behandlingsvarigheten avhenger av kliniske krav og skal avgjøres av lege, og bør være så kort som mulig. Toleransefenomener som gjør at dosen må økes, kan oppstå dersom dobutamin administreres sammenhengende i >72 timer. Hjertefrekvens, hjerterytme, blodtrykk, diurese og infusjonshastighet skal overvåkes nøye under administrering. Minuttvolum, sentralt venøst trykk (CVP) og pulmonalt kapillærtrykk (PCP) bør, om mulig, monitoreres under administreringen. Infusjonshastigheten avhenger av pasientens respons og bivirkninger. Voksne: De fleste responderer på 2,5-10 µg dobutamin/kg/minutt. I enkelttilfeller er det administrert doser opptil 40 µg dobutamin/kg/minutt. Barn og ungdom: 1-15 µg dobutamin/kg/minutt er administrert. Det er grunn til å tro at laveste effektive dose for barn er høyere enn for voksne. Forsiktighet bør utvises ved høye doser, da det er grunn til å tro at maks. tolererte dose for barn er lavere enn for voksne. De fleste bivirkningene (spesielt takykardi) observeres når dosering er ≥7,5 µg dobutamin/kg/minutt. Dosen for barn bør titreres med forsiktighet for å ta hensyn til det sannsynlige smalere terapeutiske vindu hos barn. Dobutamin-stressekkokardiografi: Innenfor iskemi- og vabilitetsdiagnostikk, kan preparatet kun administreres av lege med tilstrekkelig erfaring i gjennomføring av kardiologiske stresstester. Nødvendig overvåkningsutstyr, i likhet med akuttmedisinsk beredskap, må være tilgjengelig, og personale med erfaring i prosedyrer for gjenopplivning må være tilstede. Det vanligste doseringsregime starter med dobutamin 5 µg/kg/minutt. Dosen økes hver 3. minutt til 10, 20, 30, 40 µg/kg/minutt, inntil diagnostisk sluttresultat er oppnådd. Hvis tilfredsstillende stressresultat ikke oppnås, kan atropinsulfat administreres 0,5-2 mg i delte doser på 0,25-0,5 mg med 1-minutts intervaller for å øke hjertefrekvensen. Alternativt kan infusjonshastigheten av dobutamin økes til 50 µg/kg/minutt. Erfaring med barn og ungdom er begrenset til behandling av pasienter med behov for positiv inotropisk støtte.Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Mekanisk obstruksjon av ventrikulær fylling og/eller slagvolum f.eks. perikardtamponade, konstriktiv perikarditt, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, alvorlig aortastenose. Hypovolemiske forhold. Dobutamin-stressekkokardiografi: Nylig gjennomgått myokardinfarkt (innen 30 dager), ustabil angina pectoris, stenose av hovedgrenen av venstre koronararterie, hemodynamisk signifikant obstruksjon av slagvolumet for venstre ventrikkel, inkl. hypertrofisk, obstruktiv kardiomyopati, hemodynamisk signifikant hjerteklaffdefekt, alvorlig hjertesvikt (NYHA III eller IV), predisponering for eller tidligere dokumentert medisinsk historie med klinisk signifikant eller kronisk arytmi (særlig tilbakevendende), persisterende ventrikulær takykardi, signifikant ledningsforstyrrelse, akutt perikarditt/myokarditt/endokarditt, aortadisseksjon, aortaaneurisme, insuffisient mulighet for sonografi, insuffisient regulert arteriell hypertensjon, blokkering av ventrikulær fylling (konstriktiv perikarditt, perikardtamponade), hypovolemi. Ved atropinadministrering, må muligheten for at de respektive kontraindikasjoner inntreffer, være under observasjon.Forsiktighetsregler:
Må ikke brukes til pasienter med bronkial astma som er hypersensitive for sulfitt. Ved alvorlig hjertesykdom kan det kliniske bilde forverres, spesielt hvis dobutaminbehandlingen ledsages av betydelig økning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Dobutamin bør brukes med forsiktighet ved behandling av akutt hjertesvikt pga. faren for arytmi samt usikkerhet mht. langtidseffekt ved myokard dysfunksjon. Serumkaliumnivået bør monitoreres. Toleransefenomener (takyfylaksi) som medfører doseøkning kan oppstå dersom dobutamin administreres sammenhengende >72 timer. Akutt blodtrykksfall er sett i forbindelse med dobutaminbehandling. Dosereduksjon resulterer vanligvis i hurtig normalisering til utgangsverdier. Dobutamin-stressekkokardiografi: Pga. mulige livstruende komplikasjoner, tillates bruk innenfor iskemi- og viabilitetsdiagnostikk, kun av lege med tilstrekkelig erfaring med stressekkokardiografi, og må avbrytes dersom en av følgende definerte diagnostiske tilstander inntreffer: Aldersbetinget maks. hjertefrekvens [(220-alder) × 0,85]. Systolisk blodtrykkfall >20 mm Hg. Blodtrykksøkning >220/120 mm Hg. Progredierende symptomer (angina pectoris, dyspné, svimmelhet, ataksi). Progredierende arytmi (f.eks. kobling, kortvarig ventrikulær takykardi). Progredierende ledningsforstyrrelser. Nylig utviklede veggmotilitetsforstyrrelser i >1 veggsegment (16-segmentsmodell). Økning i endesystolisk volum. Utvikling av repolariseringsanomaliteter (dvs. iskemi horisontalt eller fallende depresjon av ST-segmentet >0,2 mV ved et intervall på 80 (60) ms etter J-punktet, sammenlignet med utgangspunkverdiene. Progredierende eller monofasisk ST-segmentelevasjon >0,1 mV hos pasienter uten tidligere myokardinfarkt, ved maks. doseinntak. Etter avsluttet infusjon, må pasientene overvåkes til de er stabilisert.Interaksjoner:
Katekolamin-effekten kan reduseres av betareseptorblokkere. Alfa-effektene, som dominerer på dette tidspunktet, kan føre til en perifer vasokonstriksjon med påfølgende blodtrykksøkning. Med samtidig alfareseptorblokkade, kan de dominerende betalignenede effektene i tillegg føre til takykardi og perifer vasodilatasjon. Samtidig administrering av dobutamin og vasodilatorer med primær effekt på venøs side (f.eks. nitrater, natriumnitroprussid), kan gi økning i minuttvolumet, mer uttalt reduksjon av perifer motstand og ventrikulært fyllingstrykk. Diabetikere kan få økt insulinbehov. Samtidig administrering av ACE-hemmere (f.eks. kaptopril) kan gi økning i minuttvolumet, ledsaget av økt myokard oksygenforbruk. Brystsmerter og rytmeforstyrrelser er rapportert i denne sammenheng. Dobutamin kombinert med dopamin fører til (avhengig av dopamindose og i motsetning til når dopamin administreres alene) en mer uttalt økning i blodtrykket, i tillegg til reduksjon eller ingen endring av ventrikulært fyllingstrykk. Natriummetabisulfitt er en meget reaktiv kombinasjon. Det antas derfor at tiamin (vitamin B1) nedbrytes når administrert samtidig med denne kombinasjonen. Forsiktighet bør utvises ved tilførsel av dobutamin sammen med inhalasjonsanestetika, da samtidig administrering kan øke irritabiliteten av myokard og risikoen for ventrikulære ekstrasystoler. Dobutamin-stressekkokardiografi: Preparater til behandling av angina pectoris bør tilbakeholdes i 12 timer før utføring av Dobutamin-stressekkokardiografi. Ved tilføring av atropin på høyeste titreringsnivå er det større risiko for bivirkninger.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ukjent. Sikkerhetsdata mangler. Bør ikke brukes under graviditet med mindre mulige fordeler oppveier mulig risiko for fosteret, og det ikke foreligger tryggere terapeutiske alternativer. Overgang i morsmelk: Ukjent. Hvis behandling er nødvendig, bør amming opphøre.Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Økt hjertefrekvens ≥30 slag/minutt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Eosinofili, hemming av blodplateaggregasjon (kun ved kontinuerlig infusjon over flere dager). Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Økt blodtrykk ≥50 mm Hg, redusert blodtrykk, ventrikulær dysrytmi, doseavhengige ventrikulære ekstrasystoler, økt ventrikulær frekvens hos pasienter med arterieflimmer (disse pasientene bør digitaliseres før infusjon med dobutamin). Vasokonstriksjon, særlig hos pasienter tidligere behandlet med betareseptorblokkere. Angina pectoris, palpitasjoner. Hud: Eksantem. Luftveier: Bronkospasme, kortpustethet. Muskel-skjelettsystemet: Brystsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Nyre/urinveier: Økt urinering ved høye doser. Øvrige: Feber, flebitt på injeksjonsstedet. Ved utilsiktet paravenøs infiltrering, kan lokal inflammasjon med varierende alvorlighetsgrad utvikles. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Ventrikulær takykardi, ventrikulær flimmer. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Bradykardi, myokardiskemi, myokardinfarkt, hjertestans. Hud: Petekkier, kutan nekrose. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Barn: Uttalt økning av hjertefrekvens og/eller blodtrykk, mindre reduksjon i pulmonalt kapillærtrykk enn hos voksne. Økning i pulmonalt kapillærtrykk hos barn <1 år. Dobutamin stressekkokardiografi: Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Angina pectoris-lignende ubehag, ventrikulære ekstrasystoler med frekvens >6/minutt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Supraventrikulær ekstrasystoler, ventrikulær takykardi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Ventrikulær flimmer, myokardinfarkt. Svært sjeldne (<1/10 000): Forekomst av AV-blokk type II, koronare vasospasmer. Hypertensiv/hypotensiv blodtrykkdekompensasjon, forekomst av intrakavitære trykkgradienter, palpitasjoner. Øvrige: Rastløshet, kvalme, hodepine, parestesier, skjelving, uresiaesthesia, fornemmelse av varme og uro, myoklone spasmer.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Akutt overdosering: Kvalme, oppkast, dårlig matlyst, skjelving, uro, palpitasjoner, hodepine, anginarelaterte smerter og uspesifikke brystsmerter. Hypertensjon, supraventrikulære/ventrikulære arytmier og ventrikulært flimmer, i tillegg til myokardiskemi. Behandling: Infusjonen av dobutamin må avbrytes. Om nødvendig, må gjenopplivningsprosedyrer gjennomføres umiddelbart. Under intensivovervåkning må vitale parametre monitoreres og om nødvendig korrigeres, da balansert nivå av blodgasser og serumelektrolytter må sikres. Se Giftinformasjonens anbefalinger C01C A07.Egenskaper:
Klassifisering: Syntetisk katakolamin med positiv inotropisk effekt. Virkningsmekanisme: Positiv inotropisk effekt er basert på agonistisk effekt på beta1-reseptorer i hjerte, men også på alfa1-reseptorer i hjerte. Dobutamin har også agonistisk effekt på perifere beta2-reseptorer, og i mindre grad på alfa2-reseptorer. I samsvar med farmakologisk profil oppstår positive kronotropiske virkninger så vel som virkninger på det perifere vaskulære system. Reduksjon i venstre ventrikulære fyllingstrykk og systemisk vaskulær motstand. Med høyere doser er det også redusert pulmonal motstand. Volumøkning som følge av økt minuttvolum antas å være årsak til økt blodtrykk. Redusert restitusjonstid for sinusknuten og AV-ledningstid. Effekt inntreffer 1-2 minutter etter oppstart av infusjon. Ved kontinuerlig infusjon oppnås steady state-plasmanivå først etter 10-12 minutter. Fordeling: Distribusjonsvolum: 0,2 liter/kg. Halveringstid: 2-3 minutter, plasmaclearance 2,4 liter/minutt/m2. Metabolisme: Hovedsakelig i vev og lever. Utskillelse: Hovedsakelig i urin (>⅔ av dosen), og i mindre grad i galle.Andre opplysninger:
Dobutaminoppløsninger er inkompatible med: Alkaliske oppløsninger (f.eks. natriumhydrogenkarbonat), oppløsninger som inneholder både natriuamdisulfitt og etanol, aciklovir, alteplase, teofyllamin, bretylium, kalsiumklorid, kalsiumglukonat, cefamandolformiat, cefalotinnatrium, cefalozinnatrium, diazepam, digoksin, etacrynsyre (natriumsalt), furosemid, heparinnatrium, hydrogenkortisonnatriumsuksinat, insulin, kaliumklorid. Magnesiumsulfat, penicillin, fenytoin, streptokinase og verapamil. Kjent inkompatibilitet for natriumbisufitt er: Adrenalin (epinefrin) og dets derivater, kloramfenikol og cisplatin.Sist endret: 18.01.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
