DRÅPER 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Furosemid. 10 mg, spir.
fort. 100 mg, saccharin. natr., corrig. q.s. aqua purif. ad 1 ml.
TABLETTER 20 mg og
40 mg: Hver tablett inneh.: Furosemid. 20 mg,
resp. 40 mg, lactos. et const. q.s. Med delestrek.
Indikasjoner:
Alle former for ødemer, også ved nedsatt nyrefunksjon.
Forsert diurese ved intoksikasjoner. Hypertensjon hvor tiazider ikke
er egnet, som ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller diabetes. Forsøksvis
hvor andre diuretika ikke har gitt effekt. Barn: Hovedindikasjon er
hjertesvikt. For øvrig er indikasjonsområdet som ovenfor angitt. Ved
sterkt nedsatt nyrefunksjon se Diural 250 mg «Actavis».
Dosering:
Dosen individualiseres og avpasses etter den
kliniske tilstand. Dosering i forbindelse med måltid kan forsinke
absorpsjonshastigheten.
Dråper: Beregnet
for bruk i pediatri.
Barn: Veiledende:
1-3 mg/kg pr. døgn.
Dråper og tabletter: Voksne: 20-160 mg daglig fordelt på 1-3 doser.
Ødemer: 20-40
mg, fortrinnsvis om morgenen, er ofte tilstrekkelig. Iblant kreves
høyere doser, 80-160 mg daglig, fortrinnsvis fordelt på 2-3 enkeltdoser.
Etter at ødemene er eliminert, er det ofte tilstrekkelig med 20 mg
dose.
Premenstruell tensjon: 20-40 mg 5-7 dager premenstruelt,
samt 1. menstruasjonsdag.
Hypertensjon: 40-80 mg
initialt. Vedlikeholdsbehandling 20-80 mg daglig. 4 ml dråper svarer
til 1 tablett à 40 mg.
Kontraindikasjoner:
Graviditet. Truende eller manifest leversvikt
og leverkoma. Anuri som ikke har respondert på furosemid, bumetanid
eller torasemid. Dehydrering eller hypovolemi. Allergi mot sulfonamider.
Forsiktighetsregler:
Forsiktighet utvises ved behandling av pasienter
med stor risiko for utvikling av elektrolyttforstyrrelser eller ved
hypovolemi. Serumkalium bør bestemmes før behandlingen startes og
bør kontrolleres regelmessig, særlig ved høy dosering. Hypokalemi
sees særlig hos eldre pasienter med hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon
og ensidig ernæring. En må være spesielt oppmerksom på hypokalemi
hos digitaliserte pasienter. Forsiktighet utvises ved behandling av
pasienter med diabetes mellitus og urinsyregikt. Hos pasienter disponert
for urinsyregikt må urinsyrekonsentrasjonen i serum kontrolleres.
Pasienter på adekvat diuretikabehandling skal ikke stå på streng saltfattig
kost. Urinmengden skal kontrolleres. Pasienter med partiell obstruksjon
av urinstrømmen krever nøye overvåking, spesielt i begynnelsen av
behandlingen.
Interaksjoner:
Furosemid kan forsterke ototoksisiteten av
aminoglykosider og andre ototoksiske legemidler. Pga. risiko for irreversibel
skade, må disse legemidlene bare gis samtidig dersom sterke medisinske
grunner foreligger. Høye doser av visse cefalosporiner og furosemid
kan gi økt nefrotoksisk effekt og nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk
av kloralhydrat anbefales ikke. Samtidig bruk av litium kan øke litiumkonsentrasjonen
i plasma. Serumlitium må kontrolleres regelmessig. Samtidig bruk av
naproksen kan redusere den diuretiske effekten. Samtidig bruk av fenytoin
kan redusere effekten av furosemid. Hyponatremi er sett ved samtidig
bruk av karbamazepin. Alvorlig hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon
kan oppstå ved oppstart/doseøkning med ACE-hemmere. Furosemid bør
da midlertidig seponeres, ev. furosemiddosen reduseres 3 dager før
behandling med ACE-hemmer påbegynnes/dosen økes. Legemidler som gjennomgår
tubulær sekresjon, kan redusere effekten av furosemid.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Skal ikke brukes under
graviditet. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser,
redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig
for fosteret.
Overgang i morsmelk: Går over og kan hemme laktasjonen. Det er sannsynlig
at barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser. Preparatet skal
derfor ikke brukes ved amming.
Bivirkninger:
Ca. 95% av bivirkningene er doseavhengige og
de fleste inntreffer ved behandling med høye doser. Vanligst er elektrolyttforstyrrelser
(ca. 5%), hovedsakelig hos pasienter med nedsatt leverfunksjon samt
ved bruk av høye doser til pasienter med nyreinsuffisiens.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hjerte/kar: Hypovolemi ved intensiv terapi.
Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyponatremi, hypomagnesemi, hypokalsemi,
hypokloremi, urinsyreretensjon.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Kvalme, brekninger.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, agranulocytose.
Hud: Allergiske reaksjoner, vaskulitter, urticaria, erythema multiforme,
eksfoliativ dermatitt, purpura. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi.
Øre: Tinnitus og reversibel nedsatt hørsel ved høye plasmakonsentrasjoner.
Enkelttilfeller av intrahepatisk kolestase, økning av leverenzymer,
akutt pankreatitt og fotosensibilisering er sett.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Diural 250 mg «Actavis».
Se Giftinformasjonens anbefalinger C03C A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Loop-diuretikum med kortvarig, raskt innsettende
doseavhengig effekt. Større effekt på natrium- og vannutskillelsen
enn tiazider og tiazidlignende diuretika. Antihypertensiv effekt.
Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Har diuretisk virkning også
ved sterkt nedsatt glomerulusfiltrasjon. Effekten avtar ikke ved leverskade.
Gir en hypoton urin.
Virkningsmekanisme:
Hemmer reabsorpsjon av klorid og dermed natrium
i hele nefronet, men hovedsakelig i den oppadstigende del av Henles
slynge. Også utskillelsen av kalium, kalsium og magnesium øker. Virketid:
Diuresen setter inn etter ca.
½-1 time og varer 4-6 timer. Antihypertensiv
effekt varer lenger enn den diuretiske.
Absorpsjon:
Absorberes raskt. Nedsatt biologisk tilgjengelighet
ved uttalte ødemer, pga. redusert absorpsjon i mage-tarmkanalen.
Halveringstid:
1-2 timer. Forlenges ved nedsatt nyrefunksjon.
Sist endret: 08.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
