Interaksjoner: 

Preparatet kan øke den hypotensive effekten av andre antihypertensiver. Samtidig bruk av ACE-hemmere, tiazider og litium er rapportert å gi reversible økninger i serumlitium og toksisitet. Monitorering av litiumkonsentrasjoner anbefales. Samtidig bruk av kaliumtilskudd, kaliumsparende diuretika, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan føre til økt kaliumnivå (ACE-hemmere, heparin, ciklosporin) anbefales ikke. Dersom et legemiddel som påvirker kaliumnivået anses nødvendig, anbefales kontroll av kaliumnivået. Ved samtidig bruk av legemidler forbundet med kaliumtap og hypokalemi (f.eks. kaliuretiske diuretika, kortikosteroider, laksantia, ACTH, amfotericin, karbenoksolon, penicillin G og salisylsyre og dets derivater) bør kaliumnivået kontrolleres. Regelmessig kontroll av serumkalium samt EKG anbefales ved samtidig bruk av legemidler som påvirkes av endringer i serumkalium (f.eks. digitalisglykosider, antiarytmika) samt legemidler som induserer «torsades de pointes» (f.eks. enkelte klasse IA og III antiarytmika, visse antipsykotika m.fl.). Tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan føre til digitalisinduserte hjertearytmier. Administrering av tiazider sammen med vitamin D eller kalsiumsalter kan potensere økning av serumkalsium. Samtidig bruk av betablokkere og tiazider kan øke risikoen for hyperglykemi. Tiazider kan øke den hyperglykemiske effekten av diazoksid. Dosejustering av perorale antidiabetika samt insulin kan være nødvendig. Hydroklortiazid kan øke urinsyrenivået og dosejustering av visse giktmidler som probenecid, sulfinpyrazon og allopurinol kan være nødvendig. Bruk av tiazider kan øke insidensen av hypersensitivitetsreaksjoner mot allopurinol, øke risikoen for bivirkninger forårsaket av amantadin, og redusere renal utskillelse av cytotoksiske legemidler, samt potensere deres myelosuppressive effekter. Samtidig behandling med ciklosporin kan øke risikoen for hyperurikemi og urinsyregiktlignende komplikasjoner. Effekten av katekolaminer/pressorstoffer, som f.eks. noradrenalin og adrenalin, kan reduseres ved samtidig bruk. Det er rapportert om hemolytisk anemi ved samtidig bruk av hydroklortiazid og metyldopa. Antikolinerge legemidler, som f.eks. atropin og biperiden, kan øke biotilgjengeligheten av tiazider. Absorpsjonen av tiazider reduseres av kolestyramin og kolestipol. Samtidig administrering av NSAIDs kan svekke den antihypertensive effekten av angiotensin-II-antagonister, samt gi økt risiko for forverring av nyrefunksjon og økt kaliumnivå. Monitorering av nyrefunksjonen i begynnelsen av behandlingen, samt å sørge for at pasienten er tilstrekkelig hydrert, anbefales. Samtidig hypovolemi kan indusere akutt nyresvikt. Tiazider potenserer virkningen av kurarederivater. Forverring av ortostatisk hypotensjon kan forekomme ved samtidig bruk av tiazider med alkohol, anestesimidler og sedativa. Samtidig bruk av hydroklortiazid og karbamazepin kan føre til hyponatremi. Ved diuretikaindusert dehydrering er det økt risko for akutt nyresvikt, spesielt ved høye doser av jod-preparater.