Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
TABLETTER 62,5 μg og 250 μg: Hver tablett inneh.: Digoksin 62,5 µg, resp. 250 µg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 62,5 µg: Indigotin (E 132).
Indikasjoner
Hjertesvikt, atrieflimmer og atrieflutter med rask ventrikkelaksjon og andre supraventrikulære takykardier.Dosering
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
- Nedsatt nyrefunksjon: Digoksin utskilles renalt og vedlikeholdsdosen bør reduseres iht. grad av nedsatt nyrefunksjon. Serumkonsentrasjonen av digoksin bør overvåkes nøye. Hyperkalemi ved nedsatt nyrefunksjon kan føre til redusert følsomhet for digoksins effekt.
Digoxin Orifarm «Orifarm Healthcare» tabletter 62,5 μg
| Form: | Rund |
|---|---|
| Overflateform: | Flat |
| Deling: | Uten delestrek/-kors |
| Mål (lengde × bredde): | 6.0x6.0 mm |
| Offisiell farge: | Lyseblå |
| Farge: | Lyseblå |
Digoxin Orifarm «Orifarm Healthcare» tabletter 250 μg
| Form: | Rund |
|---|---|
| Overflateform: | Flat |
| Deling: | Uten delestrek/-kors |
| Mål (lengde × bredde): | 6.0x6.0 mm |
| Offisiell farge: | Hvit |
| Farge: | Hvit |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ventrikkelflimmer. Samtidig i.v. administrering av kalsium (kan gi alvorlige arytmier og kardiovaskulær kollaps pga. additiv eller synergistisk kardial toksisitet).Forsiktighetsregler
Digoksin har et svært smalt terapeutisk vindu og digitalisering gjøres i nøye overensstemmelse med doseringsveiledning. Toksisitet sees hyppig og kan skyldes økt serumkonsentrasjon eller økt følsomhet for digoksin. Brukes med forsiktighet ved kardiovaskulær sykdom. Nøye overvåkning mht. tidlige tegn på toksisitet er nødvendig. Hjertefrekvensen skal generelt være >60 slag/minutt. Skal brukes med forsiktighet ved akutt myokardinfarkt, akutt myokarditt, amyloid kardiomyopati, AV-blokk (også ved ufullstendig AV-blokk, spesielt ved Adams-Stokes syndrom), kronisk konstriktiv perikarditt, elektrolyttforstyrrelse (hypokalemi, hypo- eller hyperkalsemi, hypomagnesemi), falske positive ST-T-endringer, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, hypermetabolske tilstander, hypertensjon, hypotyreoidisme og myksødem, hypoksi, idiopatisk hypertrofisk subaortastenose, alvorlig bradykardi, alvorlig hjertesvikt, alvorlig lungesykdom, sykdom i sinusknuten (inkl. sick sinus-syndrom), premature ventrikulære kontraksjoner og ventrikulær takykardi, Wolff-Parkinson-Whites syndrom. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (80-100 % i interaksjonsstudier, økning til det seksdobbelte er beskrevet i kasusrapporter). Trolig vil digoksinkonsentrajonen kunne øke gradvis over lang tid ved langtidsbehadnling med itrakokazol. Stor risiko for toksiske effekter av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg og nyretubuli.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man anta at dosebehovet av digoksin i utgangspunktet vil være rundt 50 % lavere (og enda lavere hos utvalgte individer) i kombinasjon med itrakonazol. Dosebehovet av digoksin vil dessuten kunne bli gradvis enda lavere over lang tid. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin, og digitoksindosen justeres ut fra dette. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Legemiddelalternativer
Ketokonazol og posakonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som itrakonazol, mens vorikonazol og flukonazol trolig hemmer p-glykoprotein i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (80-100 % i interaksjonsstudier med itrakonazol, økning til det seksdobbelte er beskrevet i kasusrapporter med itrakonazol). Trolig vil digoksinkonsentrajonen kunne øke gradvis over lang tid ved langtidsbehadnling med ketokonazol. Stor risiko for toksiske effekter av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg og nyretubuli.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man, på bagrunn av data med itrakonazol, anta at dosebehovet av digoksin i utgangspunktet vil være 50 % lavere, eventuelt enda lavere, i kombinasjon med ketokonazol. Dosebehovet av digoksin vil dessuten kunne bli gradvis enda lavere over lang tid. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin, og digoksindosen justeres ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Itrakonazol og posakonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som ketokonazol, mens vorikonazol og flukonazol trolig hemmer p-glykoprotein i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (80-100 % i interaksjonsstudier med itrakonazol, økning til det seksdobbelte er beskrevet i kasusrapporter med itrakonazol). Trolig vil digoksinkonsentrajonen kunne øke gradvis over lang tid ved langtidsbehadnling med posakonazol. Risiko for toksiske effekter av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg og nyretubuli.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet trolig unngås på grunn av forventet kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man, på bagrunn av data med itrakonazol, anta at dosebehovet av digoksin vil i utgangspunktet være 50 % lavere, eventuelt enda lavere, i kombinasjon med posakonazol. Dosebehovet av digoksin vil dessuten kunne bli gradvis lavere over lang tid. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin, og digoksindosen justeres ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Ketokonazol og itrakonazol hemmer p-glykoprotein i samme grad som posakonazol, mens vorikonazol og flukonazol trolig hemmer p-glykoprotein i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Tukatinib hemmer transportpumpen p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utangspunktet unngås pga. stor og uforutsigbar økning i digoksinkonsentrasjonen og utfordringer med dosejustering av digoksin pga. midlets lange halveringstid.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Abrocitinib kan redusere utpumpingen av digoksin i tarm og nyretubuli via hemming av p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av digoksin (motstridende data; betydelig reduksjon i enkelrapporter, en gjennomsnittlig reduksjon på 40 % i en studie; ingen endring i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Muligens hemmer akarbose absorpsjonen av digoksin fra mage/tarm-kanalen.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og med tanke på eventuelt nedsatt effekt av digoksin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digitalisglykosider (i gjennomsnitt omtrent en fordobling, men med betydelige variasjoner - inntil en 4-dobling i digoksinnivået er rapportert hos voskne og inntil en 9-dobling hos barn); uforutsigbar og forsinket effekt; økt arymiris
Interaksjonsmekanisme
Amiodaron hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Den samme mekanismen kan også gjelde for digitoksin. Ved hypotyreose (en ikke helt uvanlig bivirkning av amiodaron) vil aktiviteten til p-glykoprotein ytterligere kunne bli redusert, samtidig som følsomheten for digitalis på reseptornivå også vil øke.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med serumkonsentrasjonsmålinger av digitalisslykosidet og digitalisdosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten følges opp klinisk med tanke på eventuell digitalistoksisitet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Mortara A, Cioffi G, Opasich C et al. Combination of amiodarone plus digoxin in chronic heart failure: an adverse effect on survival independently of the presence of sinus rhythm or atrial fibrillation. Circulation 1996; 94 (8, suppl.): I-21.
A02A A - Magnesiumforbindelser
A02A A01 - Magnesiumkarbonat
A02A A02 - Magnesiumoksid
A02A A03 - Magnesiumperoksid
A02A A04 - Magnesiumhydroksid
A02A A05 - Magnesiumsilikat
A02A A10 - Kombinasjoner
A02A B - Aluminiumforbindelser
A02A B01 - Aluminiumhydroksid
A02A B02 - Algeldrat
A02A B03 - Aluminiumfosfat
A02A B04 - Dihydroksyaluminiumnatriumkarbonat
A02A B05 - Aluminiumacetoacetat
A02A B06 - Aloglutamol
A02A B07 - Aluminiumglysinat
A02A B10 - Kombinasjoner
A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser
A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner
A02A D02 - Magaldrat
A02A D03 - Almagat
A02A D04 - Hydrotalcit
A02A D05 - Almasilat
A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner
A02B X13 - Alginsyre
Situasjonskriterium
Gjelder ved peroralt inntak.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av digoksin (svært variabel effekt)
Interaksjonsmekanisme
Komponenter i syrenøytraliserende midler kompleksbinder digoksin og begrenser derved absorpsjonen
Dosetilpasning
Et tidsforskjøvet inntak av preparatene er å fortrekke framfor doseøkning av digoksin
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom
Monitorering
Serumkonsentrasjon av digoksin bør monitoreres ved evt. kombinasjonsbehandling
Legemiddelalternativer
Protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister påvirker ikke absorpsjonen av digoksin
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av digoksin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder i hovedsak når digoksin gis peroralt.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter, langt mindre hos andre).
Interaksjonsmekanisme
Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Friedman HS, Bonventre MV. Erythromycin-induced digoxin toxicity. Chest 1982; 82: 202.
Morton MR, Cooper JW. Erythromycin-induced digoxin toxicity. DICP 1989; 23: 668–70.
Ten Eick AP, Sallee D, Preminger T et al. Possible drug interaction between digoxin and azithromycin in a young child. Clin Drug Invest 2000; 20: 61–4.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digitoksin (50 % ifølge en studie, ingen effekt ifølge en annen studie). Effekten på digoksinkonsentrasjonen er usikker, men en nedsatt konsentrasjon kan ikke utelukkes.
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker aktiviteten til blant annet flere CYP-enzymer og p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin/digoksin og digitalisdosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (50 %).
Interaksjonsmekanisme
Berotralstat hemmer utpumping av digoksin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A08A A62 - Bupropion og naltrekson
N06A X12 - Bupropion
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsetrasjon av digoksin (40-50 %)
Interaksjonsmekanisme
Bupropion øker utskillelsen av digoksin via en organisk aniontransportør (OATP4C1) i nyretubuli.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Ceritinib kan muligens hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (2-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Ciklosporin hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. I tillegg kan ciklosprin redusere nyrefunksjonen.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (20-30 %)
Interaksjonsmekanisme
Daklatasvir kan redusere utpumpingen av digoksin i tarm og nyretubuli via hemming av p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E10 - Darunavir
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (60-70 %).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig hemmer darunavir utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (modstridende data, variasjoner fra 0 til 60 % i ulilke studier med ibuprofen. I den kanskje beste studien fant man en økning på 25 %).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig ibuprofen-indusert nedsatt nyrefunksjon, noe som vil redusere utskillelsen av digoksin. Dette kan også forklare de store variasjonene i interaksjonsgrad mellom studer, avhengig av hvilke populasjoner som er er studert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Legemiddelalternativer
Det er usikkert om andre NSAID-preparater har lavere potensial enn deksibuprofen/ibuprofen (og indometacin og diklofenak) for å påvirke digoksinnivåene. Hvis mekanismen er redusert nyrefunksjon, vil dette være en gruppeeffekt av alle NSAIDs.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Isbary J, Doering W, König E. Der Einfluss von Tiaprofensäure auf die Digoxinkonzentration im Serum im Vergleich zu anderen Antirheumatika. Z Rheumatol 1982; 41: 164.
M01A B05 - Diklofenak
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i igjennomsnitt 30-40 % i to studier).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig diklofenak-indusert nedsatt nyrefunksjon, noe som vil redusere utskillelsen av digoksin. Dette kan også forklare de store variasjonene i interaksjonsgrad, avhengig av pasientens nyrefunksjon på forhånd.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Legemiddelalternativer
Det er usikkert om andre NSAID-preparater har lavere potensial enn diklofenak (og ibuprofen og indometacin) for å påvirke digoksinnivåene. Hvis mekanismen er redusert nyrefunksjon, vil dette være en gruppeeffekt av alle NSAIDs.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Isbary J, Doering W, König E. Der Einfluss von Tiaprofensäure auf die Digoxinkonzentration im Serum im Vergleich zu anderen Antirheumatika. Z Rheumatol 1982; 41: 164.
Mayes LC, Boerth RC. Digoxin-indomethacin interaction. Pediatr Res (1980) 14, 469.
Rau R, Georgiopoulos G, Neumann P et al. Die Beeinflussung des Digoxinblutspiegels durch Antirheumatika. Akt Rheum 1980; 5: 349–58.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (varierende data; ingen økning i noen studier; 80 % økning i andre studier; i de fleste studier har økningen vært rundt 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig hemmer diltiazem utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer, selv om dette ikke er entydig dokumentert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Dosebehovet av digoksin vil anslagsvis være i størresesorden halvparten til 1/3 av opprinnelig i kombinasjon med dronedaron. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin med ytterligere dosejustering ved behov.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (50 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av digoksin i tarm og nyretubuli via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Mulig økt utpumping av digoksin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder i hovedsak når digoksin gis peroralt.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter, langt mindre hos andre).
Interaksjonsmekanisme
Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 20%).
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt renal ekskresjon av digoksin via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan ev. bli aktuelt med dosejustering av digoksin etter måling av digoksinkonsentrasjonen i serum.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av digoksinkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30-40%).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av digoksin i tarm og nyretubuli via hemming av p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av digoksin samt med målinger av s-digoksin, og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Glekaprevir/pibrentasvir hemmer transportpumpen p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Digoksin elimineres via p-glykoprotein, og kombinasjonen med andre p-glykoproteinsubstrater, som dabigatran, er kontraindisert i preparatomtalen til glekaprevir/pibrentasvir.
Monitorering
Serumkonsentrasjonen av digoksin følges nøye og digoksindosen eventuelt justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt effekt/toksisitet av digitalisglykosider.
Interaksjonsmekanisme
Hypokalemi, som er en vanlig bivirkning av loop-diuretika, fører til økt effekt/toksisitet av digitalis med uforandrede serumkonsentrasjoner av digitaliglykosidet.
Monitorering
Pasienten bør følges opp målinger av s-kalium og eventuelt også av digoksin/digitoksin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin (basert på data med enzyminduktoren rifampicin kan en reduksjon på kanskje 15-50 % i digoksinkonsentrasjonen forventes).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (70-80 % hos to pasienter i en kasusrapport).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens hemme utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer, men fortrening fra vevsbindingen til digoksin i perifere vev er også en mulighet.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M02A A13 - Ibuprofen
N02A J08 - Kodein og ibuprofen
N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (modstridende data, variasjoner fra 0 til 60 % i ulilke studier. I den kanskje beste studien fant man en økning på 25 %).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig ibuprofen-indusert nedsatt nyrefunksjon, noe som vil redusere utskillelsen av digoksin. Dette kan også forklare de store variasjonene i interaksjonsgrad mellom studer, avhengig av hvilke populasjoner som er er studert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Legemiddelalternativer
Det er usikkert om andre NSAID-preparater har lavere potensial enn ibuprofen (og indometacin og diklofenak) for å påvirke digoksinnivåene. Hvis mekanismen er redusert nyrefunksjon, vil dette være en gruppeeffekt av alle NSAIDs.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Isbary J, Doering W, König E. Der Einfluss von Tiaprofensäure auf die Digoxinkonzentration im Serum im Vergleich zu anderen Antirheumatika. Z Rheumatol 1982; 41: 164.
C01E B03 - Indometacin
M01A B01 - Indometacin
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M02A A23 - Indometacin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i igjennomsnitt 40-60 %, med variasjoner fra 0 til 100 %, i studier hos voksne. Hos nyfødte kan økningen ble enda større).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig indometacin-indusert nedsatt nyrefunksjon, noe som vil redusere utskillelsen av digoksin. Dette kan også forklare de store variasjonene i interaksjonsgrad, avhengig av pasientens nyrefunksjon på forhånd.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. Dette er ikke minst viktig hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Legemiddelalternativer
Det er usikkert om andre NSAID-preparater har lavere potensial enn indometacin (og ibuprofen og diklofenak) for å påvirke digoksinnivåene. Hvis mekanismen er redusert nyrefunksjon, vil dette være en gruppeeffekt av alle NSAIDs.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Mayes LC, Boerth RC. Digoxin-indomethacin interaction. Pediatr Res 1980; 14: 469.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (20-30 %).
Interaksjonsmekanisme
Isavukonazol hemmer utpumping av digoksin via p-glukoprotein i tarm og nyretubuli.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis alene og ikke i fast kombinasjon med andre CFTR-modulatorer.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30 %)
Interaksjonsmekanisme
Ivakaftor er en svak hemmer av p-glykoprotein, som pumper ut digoksin i tarmvegg og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt eller nedsatt konsentrasjon av digoksin (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Ivakaftor er en svak hemmer mens lumakaftor er en induktor av p-glykoprotein, som pumper ut digoksin i tarmvegg og nyrer. Hvilken nettoeffekt dette vil ha på konsentrasjonen av digoksin, er ukjent.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30 %)
Interaksjonsmekanisme
Ivakaftor er en svak hemmer av p-glykoprotein, som pumper ut digoksin i tarmvegg og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor og eleksakaftor.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30 %)
Interaksjonsmekanisme
Ivakaftor er en svak hemmer av p-glykoprotein, som pumper ut digoksin i tarmvegg og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin (20-30 %). Selv om effekten er relativt liten, kan den variere fra individ til individ og være uforutsigbar. Det enkleste vil derfor være å unngå bruk av johannesurt.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Legemiddelalternativer
Det enkleste vil være å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt kosentrasjon av digoksin (40-50 %)
Interaksjonsmekanisme
Kapmatinib hemmer utpumpingen av digoksin i nyretubuli og tarm via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av digoksin samt med målinger av s-digoksin, og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C07A G02 - Karvedilol
C07F X06 - Karvedilol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnit 20-60 % i ulke studier; inntil en fordobling i kasusrapporter, muligens størst effekt hos barn).
Interaksjonsmekanisme
Karvedilol hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. En skjematisk initial dosereduksjon av digoksin på 25 % er foreslått.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Baris N, Kalkan S, Güneri S, Bozdemir V, Guven H. Influence of carvedilol on serum digoxin levels in heart failure: is there any gender difference? Eur J Clin Pharmacol (2006) 62, 535–38.
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (vanligvis rundt en fordobling, langt større økning er også beskrevet i enkelttilfeller).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig hemmer kinidin utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer; fortrengning av vevsbinding i perifere vev kan heller ikke utelukkes.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
M09A A72 - Kinin, kombinasjoner med psykoleptika
P01B C01 - Kinin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (varierende grad ev påvirkning, fra svært beskjeden økning og inntil en fordobling i digoksinkonsentrasjonen er rapportert i kasusrapporter).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig hemmer kinin utpumpingen av digoksin i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Situasjonskriterium
Gjelder i hovedsak når digoksin gis peroralt.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter, langt mindre hos andre).
Interaksjonsmekanisme
Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder særlig ved peroralt inntak av digitalisglykosider.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av digitalisglykosider (kanskje i størrelsesorden 20-40 %, men med store individuelle variasjoner).
Interaksjonsmekanisme
Kolestipol binder digoksin og digitoksin i tarmen, både direkte etter peroralt inntak av digitalisglykosidet og under enterohepatisk resirkulasjon av digitalisglykosidet.
Justering av doseringstidspunkt
Midlene bør tas med minst 4 timers mellomrom.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin/digitoksin og digitalisdosen justeres ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Kolesevelam har mindre effekt på digitalisabsorpsjonen.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Bazzano G, Bazzano GS. Effects of digitalis binding resins on cardiac glycoside plasma levels. Clin Res 1972; 20: 24.
Situasjonskriterium
Gjelder særlig ved peroralt inntak av digitalisglykosider.
Klinisk konsekvens
Nedsatt absorpsjon av digitalisglykosider (i størrelsesorden 20-40 %, men med store individuelle variasjoner).
Interaksjonsmekanisme
Kolestyramin binder digoksin og digitoksin i tarmen, både direkte etter peroralt inntak av digitalisglykosidet og under enterohepatisk resirkulasjon av digitalisglykosidet.
Justering av doseringstidspunkt
Midlene bør tas med minst 4 timers mellomrom.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin/digitoksin og digitalisdosen justeres ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Kolesevelam har mindre effekt på digitalisabsorpsjonen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Bazzano G, Bazzano GS. Effects of digitalis binding resins on cardiac glycoside plasma levels. Clin Res 1972; 20: 24.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (80 %).
Interaksjonsmekanisme
Lapatinib hemmer utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette. En dosereduksjon av digoksin må forventes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig hemmet utpumping av digoksin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt effekt/toksisitet av digitalisglykosider.
Interaksjonsmekanisme
Hypokalemi, som er en vanlig bivirkning av tiaziddiuretika, fører til økt effekt/toksisitet av digitalis med uforandrede serumkonsentrasjoner av digitaliglykosidet.
Monitorering
Pasienten bør følges opp målinger av s-kalium og eventuelt også av digoksin/digitoksin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 20 %).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved inntak av digoksin tabletter, ikke ved bruk av mikstur eller injeksjonsvæske
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av digoksin (inntil 40 % reduksjon er beskrevet, den største nedgangen er sett ved inntak av "langsomt oppløsbare" digoksintabletter).
Interaksjonsmekanisme
Metoklopramid øker passasjen av digoksin gjennom tarmen. Ved bruk av digoksin kaspler eller tabletter som løses raskt opp vil denne effekten være beskjeden, men ved bruk av digoksintabletter som løser seg opp langsommere kan man risikere at tabletten passerer gjennom tarmen før alt virkestoff er avgitt.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen juseteres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig endret konsentrasjon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming eller induksjon av utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av digoksin i tarmvegg og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C07F B03 - Atenolol og nifedipin
C08C A05 - Nifedipin
C08C A55 - Nifedipin, kombinasjoner
C08G A01 - Nifedipin og diuretika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (gjennomsnittlige økninger på 0-60 % i ulike studier)
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
J04A A01 - Aminosalisylsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin (20 %).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig nedsatt absorpsjon av digoksin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for bivirkninger/toksisitet av digoksin ved hyperkalsemi.
Interaksjonsmekanisme
Paratyroideahormonene kan øke konsentrasjonen av kalsium i plasma, noe som fører til økt risiko for bivirkninger/toksistet av digoksin selv om ikke plasmakonsentrasjonen av digoksin øker.
Monitorering
Serumkonsentrasjonen av kalsium og av digoksin bør følges, og pasienten bør overvåkes med tanke på bivirkninger og toksiske effekter av diogksin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin (10-60 %).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av høye doser protonpumpehemmere hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin. I systematiske studier har økningen i digoksinkonsentrasjonen være i størrelsesorden 10-20 %, noe som er uten praktisk betydning. Hos enkeltindivider har økningen vært høyere, rundt 30 %. En enkeltstående kasusrapport med en kraftig økning i digoksinkonsentrasjonen er rapportert.
Interaksjonsmekanisme
To mulige mekanismer er foreslått: 1. Protonpumpehemmere kan øke absorpsjonen av digoksin på grunn av økt pH i ventrikkelen. 2. Protonpumpehemmere kan hemme utpumpingen av digoksin i tarm og nyretubuli via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av serumkonsentrasjonen av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (basert på studier in vitro).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet uttransport av digoksin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av digoksin og digokindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin (15-50 % i ulike studier med rifampicin). Også rifapentin og rifabutin vil kunne redusere konsentrasjonen noe, men i mindre grad enn rifampicin.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
J05A G05 - Rilpivirin
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Rilpivirin er en hemmer av p-glykoptotein. Dermed hemmes utpumping av digoksin via p-glykoprotein
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i ulike studier fra 20-30 % økning til 80-90 % økning i gjennomsnitt).
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30 %).
Interaksjonsmekanisme
Rolapitant hemmer utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarm og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av digoksin og med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin, og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30-40 %)
Interaksjonsmekanisme
Simeprevir hemmer utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarm og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av digoksin
Interaksjonsmekanisme
Ledipasvir kan redusere utpumpingen av digoksin i tarm og nyretubuli via hemming av p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 20 %, men kan være høyere i enkelttilfeller).
Interaksjonsmekanisme
Sotorasib hemmer utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder i hovedsak når digoksin gis peroralt.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (kanskje rundt en fordobling hos noen pasienter, langt mindre hos andre).
Interaksjonsmekanisme
Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digitalisglykosider (vist for digoksin)
Interaksjonsmekanisme
Sukralfat hemmer absorpsjon av digitalisglykosider fra tarmen.
Justering av doseringstidspunkt
Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 80-100 %)
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt ut-transport av digoksin via p-glykoprotein i tarm og nyrer
Dosetilpasning
Dosebehovet av digoksin vil i gjennomsnitt være ca. 50 % lavere i kombinasjon med telaprevir, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging og serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin ved eventuell kombinasjonsbehandling.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30-40 %i en interaksjonsstudie, 55 % i en kasusrapport).
Interaksjonsmekanisme
Rundt 10 % i befolkningen har en tarmbakterieflora som metaboliserer digitalisglykosider. Hos disse vil makrolider føre til en kraftig økning i digitalisnivåene på grunn av inaktivering av bakteriene. I tillegg kan makrolider, som en mer generell effekt, hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleganger og nyrer (gjelder fremfor alt erytromycin og klaritromycin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Montay G, Shi J, Leroy B et al. Effects of telithromycin on the pharmacokinetics of digoxin in healthy men. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 2002; 42: 28.
C09C A07 - Telmisartan
C09D A07 - Telmisartan og diuretika
C09D B04 - Telmisartan og amlodipin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (20-30 %).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Til tross for at økningen i serumkonsentrasjonen er beskjeden, bør pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin og digitoksindosen justeres ut fra dette.
Legemiddelalternativer
I den grad andre angiotensin II-reseptorantagonister er studert, er det ikke påvist interaksjoner med digoksin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (inntil 50 % basert på effekten på p-glykoproteinsubstratet dabigatran).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av digoksin i tarmvegg og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av digoksinkonsentrasjonen i serum og med tanke på bivirkninger av digoksin og digoksindosen justeres ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt effekt av digitalisglykosider, trolig mest for digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Ved økt sympatikusaktivitet, som ved hypertyreose, reduseres effekten av digitalisglykosider. I tillegg vil tyroksin økte aktiviteten til p-glykoprotein, som pumper ut digoksin i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten (både for digoksin og digitoksin) følges opp klinisk med tanke på eventuell digitalistoksisitet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30%).
Interaksjonsmekanisme
Tikagrelor hemmer trolig utpupming av digoksin via p-glykoprotein i tarm og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (30 %).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig nedsatt utpumping av digoksin i tarm og nyretubuli via hemming av p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av digoksin samt med målinger av s-digoksin, og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Shoaf SE, Wang Z, Mallikaarjun S et al. Lack of clinically significant interaction between steady state tolvaptan and digoxin in healthy volunteers. Clin Pharmacol Ther 2004; 75: P37.
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmen og i nyretubuli.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av serumkonsentrasjonen av digoksin og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J01E A01 - Trimetoprim
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i gjenomsnitt 20-30 %). En økning på 75 % er beskrevet hos en pasient.
Interaksjonsmekanisme
Trimetoprim reduserer renal ekskresjon av digoksin, muligens via hemming av organsiske kationtransportører (OCT) i nyretubuli.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrajonsmålinger av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 30 %, men høyere i enkelttilfeller).
Interaksjonsmekanisme
Velpatasvir hemmer utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digokisn (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Venetoklaks kan hemme utpumpingen av digoksin i tarmvegg og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og justerer digoksindosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (i gjennomsnitt 40 % økning ved en verapamildose på 160 mg/d; 70 % økning ved en verapamildosedose på 240 mg/d, rundt en fordobling ved høyere verapamildoser).
Interaksjonsmekanisme
Verapamil hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Dosetilpasning
Det anbefales å redusere digoksindosen med 30-50 % avhengig av aktuell verapamildosering. Pasienten bør også følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (usikkert hvor stor økningen vil bli)
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol kan hemme utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg og nyretubuli. Vorikonazol er en svak hemmer av p-glykotprotein in vitro, slik at økningen i digoksinkonsentrasjon trolig vil være mindre enn ved samtidig bruk av ketokonazol, itrakonzol og posakonazol.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin, og digitoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt effekt/toksisitet av digitalisglykosider.
Interaksjonsmekanisme
Hypokalemi, som er en vanlig bivirkning av amfotericin B, fører til økt effekt/toksisitet av digitalis med uforandrede serumkonsentrasjoner av digitaliglykosidet.
Monitorering
Pasienten bør følges opp målinger av s-kalium og eventuelt også av digoksin/digitoksin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A05 - Atorvastatin
C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib
C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (10-20%).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig hemmer atovastatin til en viss grad utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (20%).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig hemmer dipyridamol utpumpingen av digoksin i tarm og nyrer via p-glykoprotein.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
B01A C07 - Dipyridamol
B01A C30 - Kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (20%).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (ingen økning i en studie; 10-20 % økning i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
McQuinn RL, Kvam DC, Parrish SL et al. Digoxin levels in patients with congestive heart failure are not altered by flecainide. Clin Pharmacol Ther 1988; 43: 150.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (10-20%).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig hemmer atovastatin til en viss grad utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
(ikke angitt)
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Grapefruktjuice kan eventuelt hemme utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg. Denne effekten er imidlertid så svak at den ikke anses klinisk relevant.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrajon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av p-glykoprotein av krizotinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt kosentrasjon av digoksin. I en studie ble det imidlert kun påvist en nedgang i konsentrasjonen på 10-20 %, noe som er neglisjebart.
Interaksjonsmekanisme
Letermovir kan eventuelt øke utpumping av digoksin i tarm og nyretubuli via p-glykoprotein.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hjertearytmier.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Kan skyldes lokal hypokalemi på virkestedet til digitalis, eventuelt påvirkning på katekolaminfrigjørende kolinerge reseptorer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Dowdy EG, Fabian LW. Ventricular arrhythmias induced by succinylcholine in digitalized patients: A preliminary report. Anesth Analg 1963; 42: 501–13.
Pérez HR. Cardiac arrhythmia after succinylcholine. Anesth Analg 1970; 49: 33–8.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin (25%).
Interaksjonsmekanisme
Sulfasalazin reduserer oral biotilgjengelighet av digoksin (molekylær mekansime uklar).
Dosetilpasning
Dosebehovet av digoksin vil anslagsvis være 20% høyere i kombinasjon med sulfasalzin.
Monitorering
Ved kombinasjonsbehandling bør serumkonsentrasjon av digoksin monitoreres nøye.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A08A A51 - Fentermin og topiramat
N03A X11 - Topiramat
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin (12 % i en studie).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Graviditet, amming og fertilitet
Digoksin (MM-kategori 2)
Bivirkninger
5-30% kan få bivirkninger. Bivirkninger skal alltid føre til dosereduksjon, og om nødvendig noen dagers behandlingsavbrudd. Bivirkningene skyldes oftest overdosering eller forstyrrelser i elektrolyttbalansen (spesielt kalium, kalsium og magnesium) og syre-basebalansen (spesielt hypokloremisk alkalose).
Endre sortering til Frekvens| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Sjeldne | Trombocytopeni |
| Endokrine | |
| Mindre vanlige | Gynekomasti (ved langvarig behandling) |
| Gastrointestinale | |
| Vanlige | Abdominalsmerter, appetittløshet (ved toksisitet), diaré, kvalme, oppkast |
| Hjerte | |
| Vanlige | Arytmi, ekstrasystoler (ved digoksintoksisitet), ikke-paroksysmal atrioventrikulær takykardi, uni- eller multifokale premature ventrikulære komplekser |
| Hud | |
| Sjeldne | Makulopapuløst utslett, Stevens-Johnsons syndrom, urtikaria |
| Nevrologiske | |
| Vanlige | Hodepine, tretthet |
| Mindre vanlige | Asteni, encefalopati, insomni, krampeanfall, letargi, malaise, svimmelhet, trigeminusnevralgi |
| Psykiske | |
| Mindre vanlige | Apati, hallusinasjoner (ved toksisitet), irritabilitet, mareritt, psykoser med delirium |
| Øye | |
| Mindre vanlige | Endret pupillestørrelse, endret synsskarphet (pga. lammelse i øyemuskulatur), forstyrret fargesyn (gulfarging), lyskrans rundt lyse gjenstander, retrobulbær nevritt eller skotom, tåkesyn |
5-30% kan få bivirkninger. Bivirkninger skal alltid føre til dosereduksjon, og om nødvendig noen dagers behandlingsavbrudd. Bivirkningene skyldes oftest overdosering eller forstyrrelser i elektrolyttbalansen (spesielt kalium, kalsium og magnesium) og syre-basebalansen (spesielt hypokloremisk alkalose).
Endre sortering til Organklasse| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Abdominalsmerter, appetittløshet (ved toksisitet), diaré, kvalme, oppkast |
| Hjerte | Arytmi, ekstrasystoler (ved digoksintoksisitet), ikke-paroksysmal atrioventrikulær takykardi, uni- eller multifokale premature ventrikulære komplekser |
| Nevrologiske | Hodepine, tretthet |
| Mindre vanlige | |
| Endokrine | Gynekomasti (ved langvarig behandling) |
| Nevrologiske | Asteni, encefalopati, insomni, krampeanfall, letargi, malaise, svimmelhet, trigeminusnevralgi |
| Psykiske | Apati, hallusinasjoner (ved toksisitet), irritabilitet, mareritt, psykoser med delirium |
| Øye | Endret pupillestørrelse, endret synsskarphet (pga. lammelse i øyemuskulatur), forstyrret fargesyn (gulfarging), lyskrans rundt lyse gjenstander, retrobulbær nevritt eller skotom, tåkesyn |
| Sjeldne | |
| Blod/lymfe | Trombocytopeni |
| Hud | Makulopapuløst utslett, Stevens-Johnsons syndrom, urtikaria |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Digoxin Orifarm, TABLETTER:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 62,5 μg | 100 stk. (boks) 063485 |
277,20 | C | |
| 250 μg | 100 stk. (boks) 449569 |
277,20 | C |
Medisinbytte
Byttegruppe 002653
| Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
|---|---|---|---|---|---|
| Digoxin DAK | 2care4 | tabl. | 62,5 μg | 060727 | 100 stk. (flaske) |
| Digoxin Orifarm | Orifarm Healthcare | tabl. | 62,5 μg | 063485 | 100 stk. (boks) |
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Digoxin Orifarm TABLETTER 62,5 μg |
Digoxin Orifarm TABLETTER 250 μg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
24.09.2021
Sist endret: 20.10.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
Alkalose (Baseforgiftning):
Angiotensin:
Antiemetika (Antiemetikum):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Atrieflutter (Forkammerflutter):
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Biotilgjengelighet:
Bradykardi:
CYP (Cytokrom P-450, CYP450):
Dialyse:
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Erytrocytt:
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hjertestans (Hjertestopp):
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypertyreose (Hypertyreoidisme, Høyt stoffskifte):
Hypoksi:
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Idiopatisk:
Insomni (Søvnløshet):
Kolinerge reseptorer:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatininclearance (ClCR):
Kvalme:
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
Metabolisme:
Metabolitt:
Myokardinfarkt (Hjerteinfarkt, Hjerteattakk):
Nevritt:
NSAID:
Pris (kr):
R.gr.:
Refusjon:
Skotom (Synsfeltutfall):
Slag/minutt (Slag pr. minutt, Pulsslag pr. minutt, Pulsslag/minutt, Slag i minuttet):
SSRI:
Steady state:
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Takykardi:
Trigeminusnevralgi (TGN, Nevralgi fra 5. kranialnerve):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Tyroksin (T4, Tetrajodtyronin):
Urtikaria (Elveblest):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering, Hjertekammerflimmer):
Wolff-Parkinson-White-syndrom (WPW-syndrom, WPWS):