Preparater A-Z
Digitoxin, INJEKSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 0,1 mg/ml | 10 × 1 ml (amp.) | 001180 | kr 240,40 | C01AA04_1 |  |
Digitoxin
Står ikke på WADAs dopinglisteINJEKSJONSVÆSKE 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Digitoksin 0,1 mg, etanol 100 mg, propylenglykol 400 mg, sterilt vann.
Dosering:
Doseringen må tilpasses den enkelte pasient. Måling av serumkonsentrasjon av digitoksin kan være nødvendig. Følgende dosering må bare betraktes som retningslinjer. Voksne: Total metningsdose 0,4-0,6 mg i.v. Gis i 2-3 doser. Hurtig digitalisering: 0,5-0,6 mg i.v. fordelt på 2-3 doser med 2-6 timers intervall. Må gis langsomt i.v. over 5 minutter. Pasienter som ikke trenger rask digitalisering kan begynne med vedlikeholdsdose. Vedlikeholdsdose: Gjennomsnittlig døgndose er vanligvis 30-50 μg. Den ukentlige dosen bør tilpasses slik at gjennomsnittsdosen oppnås, ev. vha. 1-3 doseringsfrie dager i uken. Eldre undervektige pasienter trenger normalt lavere dose.Forsiktighetsregler:
Forsiktighet ved rytmeforstyrrelser som kan være tegn på digitalisintoksikasjon, f.eks. ventrikulære ekstrasystoler og takykardier, partielt AV-blokk, SA-blokk. Hypertrofisk subaortastenose. Fallots tetrade. Samtidig parenteral tilførsel av kalsium bør unngås. Hypokalemi (f.eks. etter bruk av diuretika), hypomagnesemi, hypoksi og hypotyreose øker myokardets følsomhet for digitalis. Ved tyreotoksikose redusert digitaliseffekt. Forsiktighet ved sterkt nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon. Alvorlig hypoalbuminemi bør innstilles på lavere serumkonsentrasjoner enn vanlig. I forbindelse med operative inngrep kan en få økt følsomhet for digitalis. Spesiell varsomhet bør utvises ved dosering til eldre, ofte undervektige pasienter (doseringsintervall og dosestørrelse).Interaksjoner:
Fenemal, fenytoin og andre enzyminduserende legemidler kan påvirke digitoksinmetabolismen. Ved start, seponering eller doseendring av slik tilleggsmedikasjon, må pasienten følges nøye. Digitalisglykosider får økt virkning ved hypokalemi, hypomagnesemi, ved samtidig bruk av f.eks. tiaziddiuretika og hyperkalsemi (særlig ved i.v. tilførsel). Midler med kardiodepressiv, proarytmisk eller hypotensive effekter (antipsykotika, trisykliske antidepressiver, antiarytmika (i store doser), enkelte kalsiumblokkere m.m.) kan redusere digitaliseffekten, ev. gi opphav til kompliserte arytmier og alvorlige sirkulasjonsforstyrrelser. Barbiturater, fenytoin, rifampicin og spironolakton nedsetter effekten av digitoksin. Heparin gir nedsatt proteinbinding, men økt eliminasjon av digitoksin.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Lang klinisk erfaring indikerer ingen risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Hos mødre med digitalisintoksikasjon har påvirkning av fosteret vært rapportert. Overgang i morsmelk: Går over, men det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser.Bivirkninger:
5-20% av behandlede pasienter kan forvente å få bivirkninger som følge av overdosering eller ved forstyrrelser i elektrolytt- (spesielt kalium, kalsium og magnesium) og syrebalansen (vær spesielt oppmerksom på hypokloremisk alkalose). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Brekninger, kvalme og diaré. Hjerte/kar: Overledningsforstyrrelser, arytmier. Øvrige: Anoreksi, tretthet, hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Nevrologiske: Forvirring. Øye: Synsforstyrrelser (tåkesyn, gult-grønt fargesyn).Overdosering/Forgiftning:
Liten avstand mellom terapeutisk og toksisk dose. Ved serumnivå over 40 nmol/liter (30 ng/ml) ofte overdoseringssymptomer, som kan kreve midlertidig seponering og dosejustering. Behandling: Kolestyramin i vanlige doser bør gis, ev. kull. Alvorlige digitalisintoksikasjoner bør behandles i sykehus. Ved livstruende forgiftning hvor det foreligger livstruende arytmier med hertesvikt, utviklig av hyperkalemi (ved akutt intoksikasjon) eller progredierende sentralnervøse symptomer hos småbarn, kan det være aktuelt å bruke antidot (antidigoksin Fab-framgenter). Se Giftinformasjonens anbefalinger C01A A04.Egenskaper:
Klassifisering: Digitalisglykosid med lang virketid. Virkningsmekanisme: Øker hjertets kontraksjonskraft. Endrer automatisitet, eksitabilitet, ledningshastighet og refraktærperiode. Proteinbinding: Ca. 97%. Halveringstid: Ca. 4-8 døgn (100-200 timer). Terapeutisk serumkonsentrasjon: Optimal plasmakonsentrasjon 8-15 nmol/liter (6-11,5 ng/ml). Store individuelle variasjoner. Små svingninger under konstant dosering. Ev. blodprøver bør tas umiddelbart før neste dose. Metabolisme: I leveren. Utskillelse: Vesentlig via nyrene, hovedsakelig som metabolitter. Eliminasjonen påvirkes lite av endringer i nyrefunksjonen. Doseres på vanlig måte ved lett og moderat nyresvikt, ved betydelig nyresvikt bør behandlingen individualiseres.Sist endret: 24.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
