Diclocil

Bristol-Myers Squibb

Penicillinaseresistent penicillin.

ATC-nr.: J01C F01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Dicloxacillin. natr. aeqv. dicloxacillin. 1 g.


KAPSLER 250 mg og 500 mg: Hver kapsel inneh.: Dicloxacillin. natr. aeqv. dicloxacillin. 250 mg, resp. 500 mg. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Infeksjoner med penicillinasedannende stafylokokker f.eks. sårinfeksjoner, abscesser, osteomyelitt og sepsis.

Dosering: 

Kapsler: Voksne og barn >40 kg: 500 mg 3-4 ganger daglig. Ved større og alvorlige infeksjoner kan døgndosen økes til 6 g. Barn: 20-40 kg: 250 mg 3-4 ganger daglig. Ved alvorlige infeksjoner kan døgndosen dobles. Infusjons- og injeksjonsvæske: Voksne og barn >40 kg: 500 mg 3-6 ganger daglig. Ved alvorlige infeksjoner kan døgndosen økes til 6 g. Barn: <40 kg: 50 mg/kg/døgn i 3-4 likt fordelte doser. Ved alvorlige infeksjoner kan døgndosen dobles. For administrering til premature og nyfødte, se Forsiktighetsregler. Dosering ved nedsatt nyrefunksjon: Da dikloksacillin utskilles ved såvel glomerulær filtrasjon som tubulær sekresjon, bør intervallet mellom dosering forlenges ved redusert nyrefunksjon. Dosen reduseres dersom nevrologiske symptomer oppstår. Administrering: Kapsler: Svelges hele med minst ½ glass vann. Skal ikke inntas liggende eller umiddelbart før sengetid. Bør tas minst 1 time før eller 2 timer etter måltid. Infusjons- og injeksjonsvæske: Skal helst gis som i.v. infusjon for å unngå tromboflebitt, men kan også gis som i.v. injeksjon.

Kontraindikasjoner: 

Penicillinallergi og type 1-reaksjon for cefalosporiner.

Forsiktighetsregler: 

Da forhøyede serumkreatininverdier er rapportert ved profylaktisk bruk av høye doser til eldre pasienter som har gjennomgått totalplastikk, bør nyrefunksjonen kontrolleres før og under behandling med dikloksacillin. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon skal dosen generelt reduseres. Ved langtidsterapi bør det utføres periodisk kontroll av nyrefunksjon, leverfunksjon og hematopoietisk funksjon. Leukocytter og differensialtelling måles ved behandlingsstart og deretter minst ukentlig under behandlingen. Hos geriatriske pasienter som får høye doser bør nyrefunksjonen evalueres. Diaré/pseudomembranøs kolitt forårsaket av Clostridium difficile forekommer. Pasienter med diaré skal derfor følges nøye. Da det er begrenset erfaring ved bruk til premature og nyfødte, kan det ikke gis doseringsanbefalinger til denne aldersgruppen. Hos nyfødte kan ufullstendig utviklet nyrefunksjon resultere i ufullstendig utskillelse og høyt serumnivå av dikloksacillin. Hyppige blodprøver og nøye monitorering med henblikk på bivirkninger bør utføres.

Interaksjoner: 

Samtidig bruk av metotreksat kan gi økt effekt/toksisitet av metotreksat pga. redusert utskillelse. Effekten av warfarin/dikumarol kan reduseres ved samtidig behandling med dikloksacillin. Samtidig tilførsel av probenecid hemmer den tubulære sekresjonen av penicillin. I sjeldne tilfeller kan systemiske antibakterielle midler redusere absorpsjonen av p-piller. Penicilliner kan inaktivere aminoglykosider in vitro og dette kan gi falskt lave resultater ved aminoglykosidmålinger i serum.
Vis DRUID-interaksjoner for J01C F01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Ingen kjent risiko ved graviditet. Utskilles i morsmelk i liten grad. Forsiktighet bør utvises ved behandling av ammende.

Bivirkninger:

Alvorlige allergiske reaksjoner (f.eks. anafylaksi) har forekommet, men er sjeldne ved peroral terapi. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, dyspepsi, flatulens, diaré. Hud: Utslett. Mindre hyppige: Hud: Urticaria, kløe. Sjeldne (<1/1000): Blod: Eosinofili, hemolytisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni, granulocytopeni, trombocytopeni, benmargsdepresjon. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, pseudomembranøs kolitt, halsbrann, øsofagitt, ulcerasjon. Lever: Kolestatisk hepatotoksisitet. Asymptomatisk, forbigående øking i alkaliske fosfataser (ALAT og ASAT) er rapportert. Luftveier: Larynksspasme, bronkospasme, larynksødem. Nevrologiske: Døsighet, forvirring, rykninger, multifokale myoklone anfall. Sirkulatoriske: Angioødem, hypotensjon, vaskulær kollaps og død. Urogenitale: Tubulær skade, hematuri, nefritt, nefropati, proteinuri, nyresvikt. Øvrige: Anafylaksi, serumsykelignende symptomer, sykdomsfølelse, feber, myalgi, artralgi, heshet, nysing. Tromboflebitt og lokal smerte er rapportert etter i.v. injeksjon. Nevrologiske komplikasjoner i form av kramper kan oppstå ved tilførsel av høye parentale doser, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon eller skade i blod-hjernebarrieren. Forhøyede serumkreatininverdier og nefrotoksisitet er rapportert ved profylaktisk bruk hos eldre pasienter som har gjennomgått totalplastikk.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Høye penicillindoser tolereres vanligvis godt. Symptomer: Toksiske reaksjoner: Gastrointestinale symptomer, elektrolyttforstyrrelser, kramper, nedsatt bevissthet. Hemolytiske reaksjoner, nyresvikt, acidose. Behandling: Symptomatisk behandling. Ev. ventrikkelskylling. Dikloksacillin kan ikke dialyseres. Se Giftinformasjonens anbefalinger J01C F01.

Egenskaper:

Klassifisering: Antibiotikum, betalaktamaseresistent penicillin. Syrestabilt. Dikloksacillin har virkning mot grampositive aerobe og anaerobe bakterier, og fremfor alt mot stafylokokker, uavhengig av om de er penicillinaseproduserende eller ikke. Resistente stafylokokkstammer kan forekomme, men er sjeldne. Virkningsmekanisme: Hemmer bakterienes celleveggsyntese. Virker baktericid. Absorpsjon: Etter 1-2 timer oppnås serumkonsentrasjoner på ca. 15 μg/ml (etter 500 mg peroralt). Proteinbinding: 95-98%. Fordeling: Gir gode konsentrasjoner i pleura- og leddvæske, benmarg og sårsekret. Halveringstid: I serum ca. 45 minutter. Metabolisme: Hovedsakelig renal. Utskillelse: Etter 6 timer gjenfinnes ca. 65% i urinen.

Andre opplysninger: 

Tilberedning av oppløsninger: Diclocil til injeksjon og infusjon 1 g, inneholder ca. 2 mmol (mekv) Na+, hvilket tilsvarer ca. 15 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Bør ikke blandes i oppløsninger med andre legemidler. Ved blanding med aminoglykosider kan gjensidig inaktivering og tap av antibakteriell aktivitet oppstå. Intravenøs injeksjon: 1 g løses i 10 ml sterilt vann. Vannet bør ha romtemperatur da dette letter oppløsningen av substansen. Oppløsningen tilføres umiddelbart etter tilberedning ved langsom i.v. injeksjon i løpet av minst 5 minutter. Tilberedt injeksjonsvæske er holdbar 4 timer i kjøleskap. Intravenøs infusjon: 1 g løses i 10 ml sterilt vann og blandes deretter umiddelbart med natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml til maks. konsentrasjon 2 mg/ml. Vannet bør ha romtemperatur da dette letter oppløsningen av substansen. Tilberedt infusjonsoppløsning er holdbar 8 timer i romtemperatur, alternativt 16 timer i kjøleskap. Intermitterende infusjon: 1 g løses i 100-250 ml natriumklorid 9 mg/ml og infunderes umiddelbart i løpet av ca. 60 minutter.

Sist endret: 03.05.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Diclocil, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
1 g5 stk. (hettegl.) 079749kr 162,60J01CF01_2SPC

Diclocil, KAPSLER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
250 mg30 stk. (blister) 071670kr 129,20J01CF01_1SPC
500 mg30 stk. (blister) 071712kr 200,40J01CF01_1SPC
100 stk. (endose) 509091kr 595,10J01CF01_1SPC