TABLETTER 250 mg: Hver tablett inneh.: Acetazolamid. 0,25
g. Med delekors.
Indikasjoner:
Glaukom. Adjuvans ved epilepsi (petit mal).
Dosering:
Glaukom: Dosen avpasses individuelt.
½-1
tablett 3 til 4 ganger daglig. I akutte tilfeller bør det ofte gis
en initialdose på 2 tabletter.
Epilepsi: Ved petit
mal: 8-30 mg pr. kg pr. dag fordelt på 3 enkeltdoser.
Kontraindikasjoner:
Idiopatisk, renal og hyperkloremisk acidose.
Addisons sykdom og alle former for binyresvikt. Sterkt nedsatt lever-
og nyrefunksjon. Overfølsomhet for sulfonamider. Hypokalemi eller
hyponatremi. Langtidsbehandling av kronisk ikke-kongestivt trangvinkelglaukom.
Forsiktighetsregler:
Pasientene bør følges nøye ved langvarig behandling,
særlig gjelder dette pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
Pasienter med lungeobstruksjon eller lungeemfysem. For å kunne oppdage
blodbildeforandringer tidlig, bør komplett blodstatus utføres før
behandling med acetazolamid igangsettes og deretter med jevne mellomrom
under behandlingen. Om tegn på alvorlige blodbildeforandringer oppstår,
bør behandlingen utsettes og annen likeverdig terapi påbegynnes.
Interaksjoner:
Sulfonamider kan forsterke effekten av folinsyreantagonister.
Mulig fortsterkning av effekten av folinsyreantagonister, hypoglykemiske
midler og orale antikoagulantia kan forekomme. Samtidig administrering
av acetazolamid og acetylsalisylsyre (og derivater) kan gi alvorlig
acidose og økt CNS-toksisitet. Dosejustering kan være nødvendig når
acetazolamid gis sammen med hjerteglykosider eller hypertensiver.
Samtidig administrering av azetazolamid og fenytoin fører til økte
serumnivåer av fenytoin. Alvorlig osteomalaci er sett hos noen få
pasienter som brukte acetazolamid i kombinasjon med andre antikonvulsiva.
Isolerte tilfeller av redusert primidonnivå og økte karbamazepinnivå
ved samtidig bruk av acetazolamid. Samtidig bruk av andre karboanhydrasehemmere
er ikke tilrådelig pga. mulige additive effekter. Både økt og redusert
blodsukkernivå er sett ved acetazolamidbehandling og det bør tas hensyn
til dette ved samtidig behandling med antidiabetika. Acetazolamid
reduserer urinutskillelsen av amfetamin og kinidin og kan dermed øke
effekt/virketid av amfetamin og effekt av kinidin. Acetazolamid kan
hindre urinutskillelsen av metenaminforbindelser. Acetazolamid øker
litiumutskillelsen som følge av nedsatt reopptak av litium i proksimale
tubuli. Effekten av litiumkarbonat kan reduseres. Samtidig bruk av
natriumbikarbonat kan øke risikoen for nyrestensdannelse. Acetazolamid
kan øke blodnivået av ciklosporin ved samtidig bruk. Forsiktighet
anbefales når acetazolamid gis til pasienter som får ciklosporin.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Redusert placentaperfusjon, forstyrret elektrolyttbalanse,
redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni, kan være skadelig
for svangerskapsforløpet, fosteret og det nyfødte barnet. Preparatet
skal ikke brukes under graviditet.
Overgang i morsmelk: Går over. Bruk av preparatet reduserer plasmavolumet
og hemmer derfor melkeproduksjonen initialt. Det er sannsynlig at
barn som ammes kan påvirkes ved terapeutiske doser. Preparatet skal
ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Hyppige (>1/100):
Tretthet, dårlig appetitt, svimmelhet, forstyrrelser
i elektrolyttbalansen og metabolsk acidose.
Mindre hyppige:
Kvalme, brekninger, depresjon, feber, kløe,
parestesier. Retensjon av urinsyre, spesielt i kombinasjon med tiazider.
Enkelte tilfeller av nyresten er blitt rapportert.
Sjeldne (<1/1000):
Eksantem, epidermal nekrolyse, erythema multiforme
og Stevens-Johnsons syndrom. Hirsutisme, hypokalemi, myopi. Aplastisk
anemi, agranulocytose, trombocytopeni.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Overdosering er ikke rapportert.
Symptomer: Følgende symptomer kan forventes: Døsighet,
parestesier, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn. Kvalme, brekninger, polyuri,
tørste. Metabolsk acidose. Hypokalemi. Feber og eksantem. Ved massiv
overdosering ev. leukopeni, hemolytisk anemi, konkrement i nyrene.
Hematuri, ev. nyresvikt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger S01E C01.
Egenskaper:
Klassifisering: Karboanhydrasehemmer.
Virkningsmekanisme:
Senker det intraokulære trykk ved sin hemmende
effekt på enzymet karboanhydrase. Pga. acidoseeffekten kan preparatet
anvendes som adjuvans ved epilepsi.
Absorpsjon:
Maks. plasmakonsentrasjon nås etter 1-2 timer.
Proteinbinding:
Ca. 95%.
Halveringstid:
I plasma 4-10 timer.
Metabolisme:
Metaboliseres ikke.
Utskillelse:
80% utskilles uforandret med urinen.
Andre opplysninger:
Acetazolamid påvirker HPLC-metoden for teofyllinanalyse.
Acetazolamids påvirkning av teofyllinanalysen avhenger av oppløsningsmidlet
som brukes ved ekstraksjonen. Acetazolamid påvirker ikke nødvendigvis
andre teofyllinanalysemetoder.
Sist endret: 23.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)