Forsiktighetsregler: 

Forsiktighet ved bruk hos pasienter med tidligere mani, eller en diagnose med bipolar lidelse og/eller kramper. Brukes med forsiktighet hos pasienter med forhøyet intraokulært trykk eller risiko for akutt trangvinklet glaukom, da det er sett tilfeller av mydriasis ved bruk av duloksetin. Duloksetin har hos noen pasienter vært forbundet med økt blodtrykk og hypertensjon. Hypertensiv krise er rapportert, særlig hos pasienter med allerede eksisterende hypertensjon. Ved kjent hypertensjon og/eller hjertesykdom, anbefales blodtrykksmonitorering, særlig i løpet av første behandlingsmåned. Bør brukes med forsiktighet ved tilstander hvor økt hjertefrekvens eller blodtrykksstigning kan medføre risiko. Hos pasienter som erfarer en fortsatt økning i blodtrykk under behandling, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes. Duloksetin bør ikke initieres hos pasienter med ukontrollert hypertensjon. Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon på hemodialyse (Cl_CR <30 ml/minutt), forekommer økt plasmakonsentrasjon av duloksetin. Depresjon og generalisert angstlidelse er forbundet med økt risiko for suicidale tanker, selvskading og suicid, og risikoen vedvarer inntil betydelig bedring inntrer. Bedring vil ikke nødvendigvis inntre i løpet av de første ukene eller senere, og tett oppfølging er nødvendig inntil slik bedring inntrer. Risiko for suicid kan øke i tidlig stadium av bedringen. Pasienter med suicidrelaterte hendelser i sykehistorien eller som i vesentlig grad fremstår med suicidale tanker før behandlingsstart, har større risiko for suicidale tanker eller suicidal oppførsel, og bør få nøye oppfølging under behandling. Metaanalyser av antidepressiver har vist økt risiko for suicidal oppførsel hos pasienter <25 år. Tilfeller av suicidale tanker og oppførsel under duloksetinbehandling eller nylig etter avsluttet behandling er rapportert. Tett oppfølging av pasienter og spesielt de med høy risiko bør ledsage legemiddelbehandlingen, spesielt tidlig i behandlingsforløpet og etter doseendringer. Pasienter og omsorgspersoner bør gjøres oppmerksomme på og se nøye etter tegn på klinisk forverring, suicidal oppførsel eller tanker og uvanlige endringer i oppførsel, og søke medisinsk hjelp umiddelbart dersom slike symptomer oppstår. Bruk ved andre psykiatriske lidelser, kan også assosieres med økt risiko for suicidrelaterte hendelser. De samme forholdsregler bør gjelde, som ved behandling av depressive lidelser. Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Suicidrelatert oppførsel (suicidforsøk og suicidale tanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell atferd og sinne) er sett hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. suicidale symptomer. I tillegg foreligger det ikke langtidssikkerhetsdata hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Kapslene inneholder sukrose, og bør ikke brukes av pasienter med sjeldne arvelige lidelser som fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltase-svikt. Forsiktighet ved kombinasjon med antikoagulantia eller legemidler som påvirker blodplatefunksjonen (f.eks. NSAIDs eller ASA), og ved kjent blødningstendens, da det er rapportert om unormale blødninger (ekkymose og purpura) og gastrointestinal blødning ved bruk av SSRI og SNRI inkl. duloksetin. Sjeldne tilfeller av hyponatremi er rapportert, hovedsakelig hos eldre. Det må utvises forsiktighet ved økt risiko for hyponatremi; som hos eldre (spesielt med nylig endret væskebalanse), ved cirrhose, dehydrering eller hos pasienter behandlet med diuretika. Hyponatremi kan være forårsaket av et syndrom som gir nedsatt sekresjon av antidiuretisk hormon (SIADH). Seponering: Seponeringssymptomer er vanlige ved avbrutt behandling, særlig ved brå seponering. Risikoen for seponeringssymptomer kan avhenge av flere faktorer, inkl. behandlingsvarighet og dose, og hvor hurtig dosereduksjonen skjer. Vanligvis er symptomene milde til moderate, men kan hos noen være svært intense. De opptrer gjerne i løpet av de første få dagene etter behandlingsslutt, men er også rapportert svært sjelden hos pasienter som uforvarende har glemt en dose. Symptomene er vanligvis selvbegrensende og forsvinner som regel i løpet av 2 uker, men kan for noen ta lenger tid (2-3 måneder eller mer). Duloksetin er forbundet med utvikling av akatisi. Dette opptrer helst i løpet av de aller første behandlingsukene. Hos disse pasientene kan doseøkning være skadelig. Duloksetin brukes ved ulike indikasjoner (smerter ved diabetisk nevropati, depressiv lidelse, generalisert angstlidelse og stressinkontinens) under ulike handelsnavn, og samtidig bruk av disse legemidlene bør unngås. Tilfeller av leverskade, inkl. alvorlig økning i leverenzymverdier (>10 ganger øvre grense for normalverdier), hepatitt og gulsott er rapportert. De fleste av hendelsene oppstod i løpet av første behandlingsmåned. Typen leverskade var hovedsakelig hepatocellulær. Duloksetin bør brukes med forsiktighet ved behandling med andre legemidler forbundet med leverskade. Duloksetin kan gi sedasjon og svimmelhet. Pasienten bør derfor gjøres oppmerksom på at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan påvirkes.