INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: Cyklokapron «Pfizer»: 1 ml inneh.: Acid. tranexamic. 100 mg, aqua
ad iniect. ad 1 ml. pH 6,5-8.
TABLETTER 500 mg: Cyklokapron «Meda»: Hver tablett inneh.: Acid. tranexamic. 500 mg,
const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Med delestrek.
Indikasjoner:
Menoragi. Blødning eller blødningsrisiko ved økt lokal
eller generell fibrinolyse eller fibrinogenolyse. Hereditært angioneurotisk
syndrom.
Dosering:
Injeksjonsvæsken gis langsomt i.v. med en hastighet
av 1 ml pr. minutt. Anbefalt dosering er 1-2 ampuller intravenøst eller 2-3
tabletter 2-3 ganger daglig. Ved nedenstående indikasjoner kan følgende dosering
brukes:
Menoragi: 2-3 tabletter 3-4 ganger daglig etter behov
i 3-4 døgn. Tas først når rikelig blødning har startet.
Konisering: 3
tabletter 3 ganger daglig i de første 2 ukene etter operasjonen.
Prostatektomi: 5-10
ml intravenøst 2-3 ganger daglig (den første dosen gis under operasjonen)
i de 3 første dagene etter operasjonen, deretter 2-3 tabletter 2-3 ganger
daglig til det ikke lenger foreligger makroskopisk hematuri.
Hematuri: 2-3
tabletter 2-3 ganger daglig til det ikke lenger foreligger makroskopisk hematuri.
Alvorlige
neseblødninger: 3 tabletter 3 ganger daglig i 4-10 døgn, avhengig
av når tampongen kan fjernes, se spesiallitteratur.
Tannkirurgiske
operasjoner: Pasienter med hemofili eller von Willebrands sykdom
gis straks før operasjonen faktor VIII-konsentrat eller faktor IX-konsentrat,
samt Cyklokapron 10 mg/kg intravenøst. Etter operasjonen gis 25 mg/kg peroralt
3-4 ganger pr. døgn i 6-8 døgn. Det kan bli nødvendig å gi koagulasjonsfaktor.
Dette bør skje i samråd med lege som er spesialist på koagulasjon.
Generell
fibrinolyse: 1 gram (2 ampuller à 5 ml) langsomt i.v. hver 6.-8.
time. Ved fibrinolyse i forbindelse med diagnostisert, forhøyet intravaskulær
koagulasjon, dvs. defibrinering kan en antikoagulant som f.eks heparin, gis
med forsiktighet.
Hereditært angioneurotisk syndrom: Enkelte
pasienter kjenner på seg når anfallene kommer og behandles intermitterende
med 2-3 tabletter 2-3 ganger pr. døgn i noen dager. Andre pasienter behandles
kontinuerlig med denne dose.
NB! Blodnivået
av traneksamsyre blir forhøyet hos pasienter med redusert nyrefunksjon. Følgende
doseringsintervall anbefales:
Serumkreatinin (μmol/liter) | Dosering (i.v.) | Dosering (p.o.) |
|---|
120-250 | 10 mg/kg 2 ganger pr. døgn | 15 mg/kg 2 ganger pr. døgn |
250-500 | 10 mg/kg pr. døgn | 15 mg/kg pr. døgn |
>500 | 5 mg/kg pr. døgn | 7,5 mg/kg pr. døgn |
Kontraindikasjoner:
Aktiv tromboembolisk sykdom, som dyp venetrombose,
pulmonær emboli og cerebral trombose. Subaraknoid blødning. Overfølsomhet
for traneksamsyre eller noen av hjelpestoffene.
Forsiktighetsregler:
Bør ikke gis til pasienter med uregelmessige blødninger
før årsaken er fastslått. Dersom menstruasjonsblødninger ikke reduseres tilstrekkelig
med traneksamsyre, bør alternativ behandling vurderes. Det bør utvises forsiktighet
ved nyreinsuffisiens pga. risiko for akkumulering, og ved kraftig hematuri
fra de øvre urinveier, da det i enkelte tilfeller er observert obstruksjon
i disse. Hos pasienter med uttalt tromboserisiko (familiær forekomst av tromboembolisk
sykdom, tidligere tromboembolisk sykdom) skal traneksamsyre bare brukes når
det er sterke medisinske grunner til det, og under streng medisinsk overvåkning.
Pasienter med disseminert intravasal koagulasjon som trenger behandling med
traneksamsyre, må følges nøye opp av lege med erfaring i behandling av denne
lidelsen. Det finnes ikke erfaring fra behandling av menoragi hos barn under
15 år.
Interaksjoner:
Det er ikke observert klinisk viktige interaksjoner
med traneksamsyre (tabletter). Interaksjonsstudier med antikoagulerende midler
er ikke utført. Samtidig behandling med traneksamsyre og antikoagulantia må
kun utføres under nøye oppfølging av lege med adekvat erfaring på området.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Risiko ved bruk under graviditet er ikke avklart. Dyreforsøk
indikerer ikke reproduksjonstoksiske effekter.
Overgang i morsmelk: Passerer over i morsmelk, men i så små mengder at risiko
for påvirkning av barnet antas ikke å foreligge ved terapeutiske doser.
Bivirkninger:
Doseavhengig gastrointestinalt ubehag er en mest vanlig
rapportert bivirkning, vanligvis mild og forbigående.
Hyppige (>1/100):
Kvalme, oppkast, diaré.
Mindre hyppige:
Allergiske hudreaksjoner. Hypotensjon ved hurtig intravenøs
injeksjon.
Sjeldne (<1/1000):
Fargesynsdefekt og andre synsforstyrrelser. Svimmelhet.
Tromboemboliske tilfeller.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Svimmelhet, hodepine, kvalme, diaré. Ortostatiske symptomer
og hypotensjon kan oppstå.
Behandling:
Symptomatisk behandling, opprettholde diurese.
Se Giftinformasjonens anbefalinger B02A A02.
Egenskaper:
Klassifisering: Hemmende virkning på fibrinolytiske blødninger.
Virkningsmekanisme:
Utøver en antifibrinolytisk effekt ved kompetitivt
å hemme aktivering av plasminogen til plasmin. Er også en svak nonkompetitiv
hemmer av plasmin. Benyttes ved såvel generelle som lokale fibrinolytiske
blødninger.
Absorpsjon:
Raskt. Ca. 40% absorberes ved peroral dosering. Biotilgjengeligheten
er ca. 35%, og påvirkes ikke av samtidig inntak av mat.
Proteinbinding:
Ca. 3% bundet til plasminogen ved terapeutisk plasmanivå.
Halveringstid:
Ca. 2 timer etter i.v. enkeltdose. Etter gjentatte
orale doser blir halveringstiden lengre.
Terapeutisk serumkonsentrasjon:
Antifibrinolytisk aktiv konsentrasjon lik 5-10 mg/liter.
Utskillelse:
Uforandret via nyrene.
Andre opplysninger:
Ved i.v. infusjon kan injeksjonsvæsken blandes med
de fleste infusjonsoppløsninger, til f.eks. elektrolyttoppløsninger, karbohydratoppløsninger,
aminosyreoppløsninger og dekstranoppløsninger. Blandingen må foretas samme
dag som infusjonen skal gis. Injeksjonsvæsken kan tilsettes heparin. Må ikke
blandes med blod eller infusjonsoppløsninger som inneholder penicillin.
Sist endret: 24.10.2006
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
