PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 g: Hvert hetteglass inneh.: Hydroksokobalamin
5 g, saltsyre.
Indikasjoner:
Behandling av kjent eller mistenkt cyanidforgiftning.
Skal administreres samtidig med adekvat dekontaminering og støttebehandling.
Dosering:
Startdose: Skal gis som i.v.
infusjon i løpet av 15 minutter.
Voksne: 5 g.
Barn: Fra spedbarn til ungdom
er startdosen 70 mg/kg kroppsvekt, maks. 5 g.
Kroppsvekt (kg) | 5 | 10 | 20 | 30 | 40 | 50 | 60 |
Startdose | | | | | | | |
g | 0,35 | 0,7 | 1,4 | 2,1 | 2,8 | 3,5 | 4,2 |
ml | 14 | 28 | 56 | 84 | 112 | 140 | 168 |
Videre dosering: Avhengig
av forgiftningens alvorlighetsgrad og klinisk respons kan det gis
en 2. dose som i.v. infusjon. Basert på pasientens tilstand kan infusjonsraten
for 2. dose variere fra 15 minutter (for svært ustabile pasienter)
til 2 timer.
Voksne: 5 g.
Barn: Fra spedbarn til ungdom er 2. dose 70 mg/kg
kroppsvekt, maks. 5 g.
Maks. dose: Voksne: 10 g.
Barn: Fra spedbarn til ungdom er høyest anbefalt dose 140 mg/kg, maks.
10 g.
Nedsatt nyre- og leverfunksjon: Administreres
kun som akuttbehandling i en livstruende situasjon, dosejustering
er derfor ikke nødvendig, selv om sikkerhet og effekt ikke er undersøkt
hos disse pasientene.
Forsiktighetsregler:
Ved behandling av cyanidforgiftning må det
øyeblikkelig sørges for frie luftveier, adekvat oksygenering og hydrering,
kardiovaskulær støtte og behandling av kramper. Dekontaminering må
vurderes ut fra eksponeringsmekanismen. Cyanokit erstatter ikke oksygenbehandling,
og må ikke forsinke oppstarten for tiltakene ovenfor. Tilstedeværelse
og grad av cyanidforgiftning er ofte ukjent i utgangspunktet. Det
finnes ingen lett tilgjengelig og rask blodprøve som kan bekrefte
cyanidforgiftning. Behandlingsbeslutningene må tas på grunnlag av
anamnese og/eller tegn og symptomer på cyanidforgiftning (se SPC).
Kilder til cyanidforgiftning inkl. hydrogencyanid (blåsyre) og dets
salter, cyanogener, inkl. cyanogene planter, alifatiske nitriler eller
forlenget eksponering for natriumnitroprussid. Brannskader, traume
eller eksponering for andre giftige substanser kan forverre det kliniske
bildet. Før Cyanokit gis anbefales å sjekke aktuelle pasienter for
tilstedeværelse av følgende faktorer: Eksponering for røyk i et lukket
område, sot rundt munn, nese og/eller orofarynks, endret mental status.
I en slik situasjon er hypotensjon og/eller plasmalaktatkonsentrasjon
≥10 mmol/liter viktige indikasjoner på cyanidforgiftning. Behandling
med Cyanokit må ikke forsinkes ved først å måle laktatkonsentrasjonen
i plasma. En nytte-risikovurdering, mht. overfølsomhet for hydroksokobalamin
eller vitamin B
12 må gjøres før Cyanokit gis, da hypersensitivitetsreaksjoner
kan forekomme. Forbigående, vanligvis asymptomatisk blodtrykksøkning
kan forekomme. Størst økning i blodtrykk er observert mot slutten
av en infusjon. Hydroksokobalamin vil senke cyanidkonsentrasjonen
i blodet. Å dokumentere cyanidforgiftning kan være nyttig, men å bestemme
cyanidkonsentrasjonen i blodet er ikke nødvendig og må aldri forsinke
behandlingen med hydroksokobalamin. Ved planlagt måling av cyanidnivået
i blodet anbefales blodprøvetaking før man starter behandlingen med
Cyanokit. Hydroksokobalamin kan gi rød hudfarge, og kan derfor påvirke
vurderingen av brannskader. Hudlesjoner, ødem og smerter er tydelige
tegn på brannskader. Hydroksokobalamin kan påvirke bestemmelsen av
laboratorieparametre (klinisk kjemi, hematologi, koagulasjon og urinparametre).
Grad og varighet av denne påvirkningen kan variere med alvorlighetsgraden
av forgiftningen. Forsiktighet er påkrevd ved rapportering og tolkning
av laboratorieresultater siden resultatene kan variere betydelig mellom
måleapparatene. Hydroksokobalamin kan påvirke alle kolorimetriske
urinparametre. Effekten på disse testene varer vanligvis 48 timer
etter en dose på 5 g. Forsiktighet er nødvendig ved tolkning av svar
på kolorimetriske urinprøver så lenge kromaturi foreligger. Sikkerheten
ved å gi andre cyanidantidoter sammen med Cyanokit er ikke undersøkt.
Ved beslutning om å gi en annen cyanidantidot sammen med Cyanokit
må disse legemidlene ikke gis samtidig i samme intravenøse inngang.
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Dyrestudier har vist teratogene effekter etter
daglig eksponering gjennom hele organogenesen. Det foreligger ikke
tilstrekkelig data på bruk under graviditet og human risiko er ukjent.
Ved potensielt livstruende tilstand og mangel på passende alternativ
behandling, kan hydroksokobalamin likevel gis under graviditet, dersom
det tas hensyn til at det maks. må gis 2 injeksjoner. Dersom gravide
eksponeres for hydroksokobalamin, må helsepersonell straks informere
innehaver av markedsføringstillatelsen og følge opp graviditeten og
resultatet nøye.
Overgang i morsmelk: Kan utskilles i morsmelk. Siden hydroksokobalamin
brukes i potensielt livstruende situasjoner er amming ingen kontraindikasjon.
Bivirkninger:
De fleste får reversibel rødfarging av hud
og slimhinner som kan vare opptil 15 dager. Alle vil få rødfarging
av urinen som er nokså markert i 3 dager etter administrering. Fargen
i urinen kan vedvare opptil 35 dager.
Blod: Redusert
lymfocyttall.
Gastrointestinale: Magesmerter, dyspepsi,
diaré, oppkast, kvalme, svelgebesvær.
Hud: Reversibel
rødfarging av hud og slimhinner, pustulære utslett med varighet i
flere uker, først og fremst på hode og hals.
Luftveier: Pleuraeffusjon, dyspné, klem i halsen, tørr hals, ubehag i brystet.
Nevrologiske: Hukommelsessvikt, svimmelhet.
Psykiske: Rastløshet.
Sirkulatoriske: Ventrikulære ekstrasystoler,
økt hjertefrekvens, forbigående økt blodtrykk som vanligvis går over
etter noen timer, hetetokter, redusert blodtrykk.
Syn: Hevelse, irritasjon, rødhet.
Urogenitale: Kromaturi
(se over).
Øvrige: Hodepine, reaksjoner på injeksjonsstedet,
perifere ødemer, allergiske reaksjoner inkl. angionevrotisk ødem,
hudutslett, urticaria og kløe.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Doser opptil 15 g er gitt uten spesifikke doserelaterte
bivirkninger. Ved overdose rettes behandlingen mot behandling av symptomene.
Hemodialyse kan være effektivt i slike situasjoner, men er bare indisert
ved betydelig hydroksokobalaminrelatert toksisitet.
Egenskaper:
Klassifisering: Middel mot forgiftning.
Virkningsmekanisme:
Basert på hydroksokobalamins evne til tett
binding av cyanidioner. For å forme cyanokobalamin binder hvert hydrokso-kobalaminmolekyl
ett cyanidion ved å erstatte hydroksyliganden.
Proteinbinding:
Signifikant binding til plasmaproteiner og
fysiologiske forbindelser med lav molekylvekt. Kobalamin (III)-kompleksene
som dannes har lav molekylvekt, og inkl. hydroksokobalamin.
Halveringstid:
Ca. 26 og 31 timer for hhv. 5 og 10 g.
Utskillelse:
Gjennomsnittlig total mengde av kobalaminer
(III) utskilt i urinen i en samleperiode på 72 timer er ca. 60% av
en dose på 5 g dose, og ca. 50% av en dose på 10 g. Mesteparten av
urinutskillelsen skjer i de første 24 timene. Hos cyanidforgiftede
er det forventet at hydroksokobalamin binder seg til cyanid og danner
cyanokobalamin som skilles ut i urinen. Farmakokinetikken kan påvirkes
av kroppens cyanidbelastning, ettersom cyanokobalamin er rapportert
å ha en halveringstid 2-3 ganger lavere enn totale kobalaminer (III)
hos friske frivillige.
Oppbevaring og holdbarhet:
For ambulant bruk, kan Cyanokit i korte perioder
utsettes for temperaturvariasjoner som forekommer ved vanlig transport
(15 dager utsatt for temperatur fra 5-40°C), transport i ørkenen (4
dager utsatt for temperaturer fra 5-60°C) og frysing/opptining (15
dager eksponert for temperaturer fra -20°C til 40°C).
Oppbevaringsbetingelser
for rekonstituert legemiddel: Ved 2-40°C er kjemisk og fysisk
bruksstabilitet av ferdigblandet oppløsning 6 timer. Fra et mikrobiologisk
synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes
umiddelbart, er brukeren selv ansvarlig for oppbevaringstiden og oppbevaringsforholdene.
Den bør normalt ikke være lengre enn 6 timer ved 2-8°C.
Andre opplysninger:
Fysisk inkompatibilitet (partikkeldannelse)
er observert når oppløst hydroksokobalamin blandes med diazepam, dobutamid,
dopamin, fentanyl, nitroglyserin, pentobarbital, natriumfenytoin,
propofol og tiopental. Kjemisk inkompatibilitet er observert med natriumtiosulfat,
natriumnitritt og askorbinsyre. Disse legemidlene må derfor ikke gis
samtidig gjennom samme intravenøse inngang som hydroksokobalamin.
Dersom blodprodukter (helblod, røde blodlegemer, blodplatekonsentrat
eller fersk frosset plasma) og hydroksokobalamin administreres samtidig,
anbefales bruk av separate, intravenøse tilganger (fortrinnsvis på
kontralateral ekstremitet). Hvert hetteglass skal rekonstitueres med 200
ml væske (natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning er anbefalt), og
medfølgende steril overføringskanyle skal brukes. Bare hvis natriumklorid
9 mg/ml (0,9%) oppløsning ikke er tilgjengelig kan Ringerlaktatoppløsning
eller 5% glukose brukes. Vend og snu hetteglasset i minst 30 sekunder
for å blande oppløsningen. Må ikke ristes, da risting av glasset kan
føre til skumdannelse som gjør det vanskeligere å kontrollere oppløsningen.
Fordi den rekonstituerte oppløsningen er mørkerød, kan det hende at
partikler ikke sees. Det medfølgende intravenøse infusjonssettet må
derfor brukes, ettersom det inneholder et spesialfilter. Infusjonssettet
må primes med den rekonstituerte oppløsningen. Gjenta prosedyren om
nødvendig med det andre hetteglasset.
Sist endret: 24.02.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)