Forsiktighetsregler: 

Se Interaksjoner. Nyresten og tubulointerstitiell nefritt: Adekvat hydrering anbefales til alle pasienter. Nyresten har forekommet ved bruk av indinavir hos voksne med en kumulativ frekvens på 12,4%. Den kumulative frekvensen av nyrestensbivirkninger øker med økende eksponering av indinavir, men risikoen over tid er relativt konstant. I noen tilfeller har nyresten vært forbundet med renal dysfunksjon eller akutt nyresvikt, i de fleste tilfeller reversibelt. Hvis symptomer på nyresten oppstår, inkl. flankesmerter med eller uten hematuri (inkl. mikroskopisk hematuri), kan det være nødvendig å vurdere midlertidig avbrudd i behandlingen (f.eks. 1-3 dager) i den akutte fasen av et nyrestensanfall, eller å avslutte behandlingen. Midlertidig avbrudd bør også vurderes for pasienter med ett eller flere nyrestensanfall i anamnesen. Undersøkelsen kan bestå av urinanalyse, serum BUN og kreatinin, og ultralyd av blærer og nyrer. Det er observert tilfeller av interstitiell nefritt med forkalkninger i medulla og kortikal atrofi hos pasienter med symptomfri alvorlig leukocyturi. Hos pasienter med økt risiko bør urinprøver vurderes. En økt forekomst av nyresten er observert hos pasienter med underliggende leversykdom. Hos pasienter med vedvarende alvorlig leukocyturi kan videre oppfølging være berettiget. Hyperglykemi: Nyutviklet og forverret diabetes mellitus samt hyperglykemi er sett ved bruk av proteasehemmere. Hos noen er hyperglykemien alvorlig, og i noen tilfeller assosiert med ketoacidose. Akutt hemolytisk anemi: Det er rapportert tilfeller av akutt hemolytisk anemi, noen ganger alvorlig og med rask progresjon. Når diagnosen er fastlagt, må behandlingen av hemolytisk anemi igangsettes. Behandlingen kan omfatte seponering av indinavir. Endring i fettfordelingen: Omfordeling av kroppsfett (lipodystrofi) og metabolske forandringer er observert, og serumlipider og glukose i blod bør monitoreres. Lipidforstyrrelser bør håndteres på klinisk egnet måte (se Interaksjoner). Leversykdom: Sikkerhet og effekt ved bruk av indinavir hos pasienter med alvorlig underliggende leversykdommer er ikke klarlagt. Pasienter som har kronisk hepatitt B eller C og behandles med kombinasjoner av antiretrovirale legemidler, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Ved samtidig behandling med antivirale legemidler mot hepatitt B eller C, se også relevant preparattinformasjon for disse legemidlene. Pasienter med kjent leverdysfunksjon inkl. kronisk aktiv hepatitt, har en økt frekvens av unormal leverfunksjon ved kombinasjonsbehandling med antiretrovirale legemidler og bør følges opp iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdommen hos slike pasienter, bør et avbrudd i eller avslutning av behandlingen vurderes. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART), kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og medføre alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er særlig observert de første ukene og månedene av antiretroviral kombinasjonsbehandling (f.eks. cytomegalovirus retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis carinii pneumonier). Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og om nødvendig bør behandling startes. Pasienter med andre sykdommer: Det er rapportert tilfeller med økt blødningstendens, inkl. spontane hematomer og hemartroser, hos pasienter med hemofili type A og B som er behandlet med proteasehemmere. Noen av pasientene fikk tillegg av Faktor VIII. I mer enn halvparten av tilfellene ble behandlingen med proteasehemmere fortsatt eller gjenopptatt dersom den hadde vært avbrutt. Det er anført en mulig årsakssammenheng, selv om virkningsmekanismen ikke er klarlagt. Pasienter med hemofili bør derfor gjøres oppmerksomme på muligheten for økt blødningstendens. Indinavirdosen skal reduseres hos pasienter med lett til moderat leverinsuffisiens forårsaket av cirrhose. Pasienter med alvorlig leverinsuffisiens er ikke studert. Forsiktighet må utvises hos slike pasienter siden økte indinavirnivåer kan forekomme. Sikkerheten hos pasienter med redusert nyrefunksjon er ikke undersøkt. Osteonekrose: Osteonekrose er rapportert i særlig grad hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling. Det anses å være flere etiologiske faktorer (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholbruk, alvorlig immunsuppresjon, høyere kroppsmasseindeks). Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Laktose: Inneholder laktose og skal ikke brukes ved sjeldne nedarvede problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktasemalabsorpsjon.