Forsiktighetsregler: 

Hos pasienter behandlet med høye doser, spesielt 40 mg, er det observert proteinuri, hovedsakelig med tubulær opprinnelse. I de fleste tilfellene er dette forbigående eller periodisk. Proteinuri er ikke vist å være tegn på akutt eller progressiv nyresykdom. Etter markedsføring har rapporteringshyppigheten for alvorlige nyrehendelser vært høyere for tabletter 40 mg. Evaluering av nyrefunksjonen bør vurderes ved rutineoppfølging av pasienter som behandles med 40 mg. Det er rapportert påvirkning av skjelettmuskulaturen, f.eks. myalgi, myopati og i sjeldne tilfeller rabdomyolyse, uavhengig av dose, men spesielt ved doser >20 mg. Svært sjeldne tilfeller av rabdomyolyse er rapportert ved bruk av ezetimib i kombinasjon med HMG-CoA-reduktasehemmere. Farmakodynamisk interaksjon kan ikke utelukkes, og forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling. Rapporteringshyppigheten for rabdomyolyse etter markedsføring er høyere for tabletter 40 mg. Kreatinkinase (CK) bør ikke måles etter anstrengende trening eller i nærvær av annen mulig årsak til CK-økning som kan villede tolkningen av resultatet. Hvis CK-nivåene er betydelig forhøyet i utgangspunktet (>5 × øvre normalnivå), bør det tas en bekreftende test i løpet av 5-7 dager. Hvis den andre testen bekrefter CK-verdi >5 × øvre normalnivå, bør behandlingen ikke startes. Forskrives med forsiktighet ved faktorer som predisponerer for myopati/rabdomyolyse. Disse faktorene kan være nedsatt nyrefunksjon, hypotyreose, tidligere kjent muskelsykdom eller arvelig muskelsykdom i familien, tidligere tilfeller av muskelpåvirkning med andre HMG-CoA-reduktasehemmere eller fibrater, alkoholmisbruk, alder >70 år, situasjoner hvor det kan forekomme økning i plasmanivåer, samtidig behandling med fibrater. Hos disse pasientene bør risiko-/nytteforholdet overveies, og klinisk monitorering anbefales. Hvis CK-nivåene er betydelig forhøyet i utgangspunktet (>5 × øvre normalnivå), bør behandlingen ikke startes. Pasienten må umiddelbart rapportere uforklarlige muskelsmerter, muskelsvakhet eller muskelkramper, spesielt hvis dette assosieres med uvelhet eller feber. CK-nivåer bør måles hos disse pasientene. Behandling bør opphøre hvis CK-nivåene er betydelig forhøyet (> 5 × øvre normalnivå) eller hvis muskelsymptomene er alvorlige og forårsaker daglig ubehag (også om CK-nivåene er ≤5 × øvre normalnivå). Dersom symptomene går over og CK-nivåene går tilbake til det normale, kan restarting av behandlingen overveies, med laveste dose og nøye monitorering. Rutinemonitorering av CK-nivåer hos asymptomatiske pasienter er ikke påkrevd. Ingen evidens for økte skjelettmuskeleffekter hos det lave antallet pasienter i kliniske studier som fikk rosuvastatin samtidig med annen terapi. Det er imidlertid sett økning i myositt og myopati hos pasienter behandlet med andre HMG-CoA-reduktasehemmere sammen med fibrater, inkl. gemfibrozil, ciklosporin, nikotinsyre, azolantimykotika, proteasehemmere og makrolidantibiotika. Gitt samtidig med enkelte HMG-CoA-reduktasehemmere øker gemfibrozil risikoen for myopati. Kombinasjon av rosuvastatin og gemfibrozil anbefales derfor ikke. Nytten av videre endring i lipidnivåene ved kombinert bruk av rosuvastatin med fibrater eller niacin, bør nøye veies mot potensiell risiko ved slike kombinasjoner. 40 mg er kontraindisert ved samtidig bruk av fibrater. Bør ikke brukes av pasienter med akutt alvorlig tilstand som tyder på myopati eller som predisponerer for utvikling av nyresvikt sekundært til rabdomyolyse (f.eks. sepsis, hypotensjon, større kirurgisk inngrep, traumer, alvorlig metabolsk-, endokrin- eller elektrolyttforstyrrelse, eller ukontrollerte kramper). Bør brukes med forsiktighet til pasienter som konsumerer store mengder alkohol og/eller har en historikk som inkl. leversykdom. Leverfunksjonstester anbefales utført før og 3 måneder etter behandlingsstart. Behandlingen bør avsluttes eller dosen reduseres hvis serumtransaminasenivåene er >3 × øvre normalgrense. Rapporteringshyppighet for alvorlig leverpåvirkning (hovedsakelig i form av økning i levertransaminaser) ved bruk etter markedsføring er høyere for 40 mg. Ved sekundær hyperkolesterolemi forårsaket av hypotyreoidisme eller nefrotisk syndrom, bør den underliggende sykdom behandles før oppstart av rosuvastatinbehandling. Studier viser økt eksponering hos asiater. Samtidig behandling med proteasehemmere anbefales ikke. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette preparatet. Interstitiell lungesykdom i forbindelse med statiner er rapportert, spesielt ved behandling over lengre tid. Ved mistanke om interstitiell lungesykdom, skal behandlingen seponeres. Senelidelser/-sykdommer, noen ganger komplisert av ruptur, har også vært rapportert i forbindelse med enkelte statiner. Hos pasienter med fastende blodsukker 5,6-6,9 mmol/liter er behandling med rosuvastatin forbundet med økt risiko for diabetes mellitus. Det er begrenset erfaring fra kliniske studier med barn og ungdom, og de langsiktige virkningene av rosuvastatin (>1 år) på puberteten er ukjent.