ENTEROKAPSLER: Creon 10 000: Hver enterokapsel inneh.: Pancreatin.
aeqv. lipas. 10 000 Ph.Eur. enh., amylas. 8000 Ph.Eur. enh.,
proteas. 600 Ph.Eur. enh., color et const. q.s. Fargestoff: Jernoksider
(E 172).
ENTEROKAPSLER: Creon 25 000: Hver enterokapsel inneh.: Pancreatin.
aeqv. lipas. 25 000 Ph.Eur. enh., amylas. 18 000 Ph.Eur.
enh., proteas. 1000 Ph.Eur. enh., color et const. q.s. Fargestoff:
Jernoksider (E 172).
ENTEROKAPSLER: Creon 40 000: Hver enterokapsel inneh.: Pancreatin.
aeqv. lipas. 40 000 Ph.Eur. enh., amylas. 25 000 Ph.Eur.
enh., proteas. 1600 Ph.Eur. enh., color et const. q.s. Fargestoff:
Jernoksider (E 172).
Indikasjoner:
Sekretorisk pankreasinsuffisiens med malabsorpsjon,
cystisk pankreasfibrose.
Dosering:
Individuell og avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad
samt sammensetningen av kosten.
Barn og voksne med cystisk fibrose: Generell anbefaling er vektbasert,
og bør starte med 1000 lipaseenheter/kg/måltid for barn <4 år,
og 500 lipaseenheter/kg/måltid for barn >4 år. Doseringen bør tilpasses
etter sykdommens alvorlighetsgrad, kontroll av steatorré og opprettholdelse
av god ernæringsmessig status. De fleste pasientene bør ikke overstige
10 000 lipaseenheter/kg kroppsvekt/dag eller 4000 lipaseenheter/gram
fettinntak.
Tilstander assosiert med eksokrin pankreasinsuffisiens
ekskl. cystisk fibrose: Tilpasses individuelt basert på graden
av fordøyelsesforstyrrelser og fettinnholdet i måltidet. Den nødvendige
dosen for et måltid varierer fra ca. 25 000-80 000 Ph.Eur.-enheter
lipase og halvparten av den individuelle dosen ved mellommåltider,
som tilsvarer 1-3 kapsler av Creon 25 000 for et måltid. Ved høye
doser kan Creon 40 000 anvendes.
Administrering: Kapslene bør tas under eller umiddelbart etter måltidene, og svelges
hele med mye væske. Må ikke knuses eller tygges. Ved svelgebesvær
(f.eks. småbarn og eldre pasienter), kan kapslene åpnes forsiktig
og minimikrosfærene blandes med tyntflytende føde eller væske (pH
<5,5). Blandingen må da anvendes umiddelbart og ikke lagres. Det
er viktig a sikre adekvat væsketilførsel hele tiden, spesielt i perioder
med økt væsketap. Utilstrekkelig væsketilførsel kan forverre forstoppelse.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Dårlig tarmpassasje (strikturer) i nedre del
av tynntarm/blindtarm og tykktarm (fibroserende kolonopati) er rapportert
hos pasienter med cystisk fibrose som tar høye doser pankreatinprodukter.
Uvanlige abdominale symptomer eller forandringer i abdominale symptomer
bør likevel vurderes medisinsk for å utelukke muligheten for tarmskader,
særlig hvis pasienten tar mer enn 10 000 enheter lipase/kg/dag.
Graviditet/Amming:
Bør gis i doser som gir tilstrekkelig god ernæring
ved bruk hos gravide og ammende.
Overgang i placenta: Liten erfaring ved bruk under graviditet. Forsiktighet
bør utvises ved forskrivning til gravide.
Overgang i morsmelk: Kan brukes ved amming da det ikke forventes
effekt på diende barn.
Bivirkninger:
De vanligste er milde til moderate gastrointestinale
forstyrrelser som vanligvis er assosiert med den underliggende sykdommen.
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Magesmerter.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse,
utspilt mage og diaré.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hud: Utslett.
Ukjent: Hud:
Kløe og elveblest.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Overdreven bruk av pankreatin kan forårsake
hyperurikosuri og hyperurikemi.
Se Giftinformasjonens anbefalinger A09.
Egenskaper:
Klassifisering: Animalske fordøyelsesenzymer. Høyt enzyminnhold,
særlig lipase. Inneholder pankreatin utvunnet fra svin formulert som
enterodrasjerte (syreresistente) minimikrosfærer i en gelatinkapsel.
Kapselen løses raskt i magen og frigjør hundretalls minimikrosfærer.
Dette multidoseprinsippet er konstruert for å oppnå god blanding og
magetømming med chymus, samt etter frisetting, en god distribusjon
av enzymer inne i chymus. Når minimikrosfærene når tynntarmen, løses
drasjeringen raskt (ved pH >5,5), og dermed frisettes enzymene med
lipolytisk, amylolytisk og proteolytisk aktivitet for å sikre fordøyelse
av fett, stivelse og proteiner. Produktene fra nedbrytning av pankreatin
absorberes deretter direkte eller hydrolyseres ytterligere av intestinale
enzymer.
Virkningsmekanisme:
Substitusjon av naturlige fordøyelsesenzymer.
Pankreasenzymene amylase og protease spalter karbohydrater og proteiner
til mindre enheter (di- og monosakkarider, oligopeptider og aminosyrer).
Pankreaslipase spalter fett via monoglyserider og frie fettsyrer.
Cellulose spaltes ikke.
Sist endret: 23.09.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)