Cozaar

MSD

Angiotensin II-reseptorantagonist.

ATC-nr.: C09C A01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER 12,5 mg, 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Losartankalium tilsv. losartan 12,5 mg, resp. 50 mg og 100 mg, laktose 25,25 mg, resp. 25,5 mg og 51 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 12,5 mg: Indigotin (E 132), titandioksid (E 171). 50 mg og 100 mg: Titandioksid (E 171). Tabletter 50 mg med delestrek.


PULVER OG VÆSKE TIL MIKSTUR, suspensjon 2,5 mg/ml: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Losartankalium tilsv. losartan 2,5 mg/ml, laktose 1,275 mg, hjelpestoffer. II) Væske: Metylhydroksybenzoat (E 218), propylhydroksybenzoat (E 216), sorbitol, hjelpestoffer.


Indikasjoner: 

Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne og hos barn og ungdom mellom 6-18 år. Behandling av nyresykdom hos voksne pasienter med hypertensjon og diabetes mellitus type 2 med proteinuri ≥0,5 g/dag, som del av en antihypertensiv behandling. Behandling av kronisk hjertesvikt (hos voksne pasienter) når behandling med ACE-hemmere ikke anses hensiktsmessig pga. uforlikelighet, særlig hoste, eller kontraindikasjon. Pasienter med hjertesvikt som er stabilisert på en ACE-hemmer, bør ikke bytte til losartan. Pasientene bør ha venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon ≤40%, være klinisk stabile og stå på et etablert behandlingsregime for kronisk hjertesvikt. Reduksjon i risikoen for slag hos voksne hypertensive pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi dokumentert ved EKG.

Dosering: 

Hypertensjon hos voksne: Vanlig start- og vedlikeholdsdose er 50 mg 1 gang daglig. Maks. antihypertensiv effekt oppnås 3-6 uker etter oppstart. Noen pasienter oppnår en tilleggseffekt ved å øke dosen til 100 mg 1 gang daglig (om morgenen). Kan gis sammen med andre antihypertensiver, spesielt sammen med diuretika (f.eks. hydroklortiazid). Hypertensjon og diabetes type 2 med proteinuri ≥0,5 g/dag: Vanlig startdose er 50 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til 100 mg 1 gang daglig basert på blodtrykksrespons etter minst 1 måned etter oppstart. Kan både gis sammen med andre antihypertensiver (f.eks. diuretika, kalsiumkanalblokkere, alfa- eller betablokkere og sentralt stimulerende stoffer) og med insulin og andre vanlig brukte hypoglykemiske substanser (f.eks. sulfonylurea, glitazoner og glukosidasehemmere). Hjertesvikt: Vanlig startdose er 12,5 mg 1 gang daglig. Dosen bør vanligvis titreres opp i ukentlige intervaller (f.eks. 12,5 mg daglig, 25 mg daglig, 50 mg daglig, 100 mg daglig, opptil maks. dose på 150 mg 1 gang daglig) avhengig av hva pasienten tolererer. Redusert risiko for slag hos hypertensive pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi dokumentert med EKG: Vanlig startdose er 50 mg 1 gang daglig. Avhengig av blodtrykksrespons, bør en lav dose hydroklortiazid gis i tillegg og/eller losartandosen bør økes til 100 mg 1 gang daglig. Intravaskulær volumdeplesjon (f.eks. pasienter som behandles med høydose diuretika): En startdose på 25 mg 1 gang daglig bør overveies. Nedsatt nyrefunksjon og pasienter som behandles med hemodialyse: Justering av startdosen er ikke nødvendig. Anbefales ikke til barn <6 år, barn med glomerulusfiltrasjon <30 ml/minutt/1,73 m2. Nedsatt leverfunksjon: En lavere dose bør vurderes. Losartan er kontraindisert hos pasienter med sterkt nedsatt leverfunksjon pga. manglende erfaring. Anbefales ikke til barn med nedsatt leverfunksjon. Hypertensjon hos barn og ungdom (6-18 år): Det finnes kun begrensede data om effekt og sikkerhet. >20 til <50 kg: Anbefalt startdose er 0,7 mg/kg 1 gang daglig. Maks. 25 mg totalt. Dosen kan økes til maks. 50 mg 1 gang daglig. Dosen bør justeres iht. blodtrykksrespons. >50 kg: Vanlig dose er 50 mg 1 gang daglig. Dosen kan justeres til maks. 100 mg 1 gang daglig. Doser >1,4 mg/kg (eller >100 mg) 1 gang daglig er ikke undersøkt hos barn. Barn <6 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige data på sikkerhet og effekt. Eldre: Selv om det bør overveies å starte behandlingen med 25 mg hos pasienter >75 år, er dosejustering vanligvis ikke nødvendig. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tablettene bør svelges med et glass vann. Tabletter 50 mg kan deles.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Graviditet i 2. og 3. trimester. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler: 

Pasienter med angioødem i anamnesen (hevelser i ansikt, lepper, svelg og/eller tunge) bør følges nøye. Symptomgivende hypotensjon, særlig etter første dose og etter en doseøkning, kan forekomme hos pasienter som er volum- og/eller natriumdepleterte som følge av kraftig diuretisk behandling, saltfattig diett, diaré eller oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før losartanbehandling, eller det bør brukes en lavere startdose. Dette gjelder også barn fra 6-18 år. Plasmakonsentrasjonen av kalium og kreatininclearance-verdier bør følges nøye hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, med eller uten diabetes. Pasienter med hjertesvikt og kreatininclearance 30-50 ml/minutt bør følges spesielt nøye. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd og salterstatninger som inneholder kalium, er ikke anbefalt. Da farmakokinetiske data viser signifikant økning i plasmakonsentrasjonen av losartan hos pasienter med cirrhose, bør en lavere dose vurderes ved nedsatt leverfunksjon i anamnesen. Losartan må ikke gis ved sterkt nedsatt leverfunksjon, pga. manglende terapeutisk erfaring. Losartan er ikke anbefalt til barn med nedsatt leverfunksjon. Som følge av at renin-angiotensinsystemet hemmes, er det rapportert om endringer i nyrefunksjonen, inkl. nyresvikt (særlig hos pasienter med nyrefunksjon som er avhengig av renin-angiotensin-aldosteronsystemet, som pasienter med alvorlig hjertesykdom eller preeksisterende renal dysfunksjon). Det er rapportert om økning i blodurea og serumkreatinin ved bilateral nyrearteriestenose eller arteriestenose i eneste gjenværende nyre. Disse endringene i nyrefunksjonen kan være reversible hvis behandlingen avsluttes. Losartan bør brukes med forsiktighet ved bilateral nyrearteriestenose eller arteriestenose i eneste gjenværende nyre. Losartan anbefales ikke til barn med glomerulusfiltrasjon <30 ml/minutt/1,73 m2 pga. manglende data. Nyrefunksjonen bør følges regelmessig under behandlingen, da den kan forverres. Dette gjelder spesielt når losartan gis ved tilstedeværelse av andre forhold (feber, dehydrering) som med sannsynlighet kan nedsette nyrefunksjonen. Samtidig bruk av ACE-hemmere anbefales ikke da nyrefunksjonen nedsettes. Det finnes ingen erfaring med pasienter med nylig gjennomført nyretransplantasjon. Pasienter med primær hyperaldosteronisme vil vanligvis ikke respondere på antihypertensive legemidler som virker ved å hemme renin-angiotensinsystemet. Bruk av losartan er derfor ikke anbefalt. Ved bruk av antihypertensivt middel kan for stort blodtrykksfall forårsake hjerteinfarkt eller slag ved iskemisk kardiovaskulær og cerebrovaskulær sykdom. Det er ingen tilstrekkelig terapeutisk erfaring med losartan hos pasienter med hjertesvikt og samtidig sterkt nedsatt nyrefunksjon, alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV) eller hjertesvikt og symptomgivende livstruende hjertearytmier. Losartan må derfor brukes med forsiktighet hos disse pasientgruppene. Kombinasjonen av losartan og en betablokker bør brukes med forsiktighet. Spesiell forsiktighet bør utvises ved aorta- eller mitralklaffstenose, eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Preparatet inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige sykdommer som galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Miksturen inneholder sorbitol, og pasienter med sjeldne arvelige tilstander med fruktoseintoleranse, bør ikke ta dette legemidlet. Miksturen inneholder metylhydroksybenzoat og propylhydroksybenzoat som kan forårsake allergiske reaksjoner (mulig forsinket). Losartan er tilsynelatende mindre effektiv når det gjelder senking av blodtrykket hos svarte enn hos ikke-svarte. Dette skyldes sannsynligvis høyere prevalens av tilstander med lav-renin hos svarte hypertensive pasienter. Svimmelhet og søvnighet kan forekomme ved antihypertensiv behandling, og dette må tas hensyn til ved bilkjøring og bruk av maskiner. Dette gjelder særlig ved behandlingsstart og når dosen økes.

Interaksjoner: 

Andre antihypertensive midler kan øke den hypotensive virkningen av losartan. Samtidig bruk av andre substanser som kan indusere hypotensjon som en bivirkning som trisykliske antidepressiver, antipsykotika, baklofen og amifostin kan øke risikoen for hypotensjon. Rifampicin og flukonazol reduserer nivået av aktiv metabolitt. Klinisk konsekvens er ikke evaluert. Bruk sammen med andre legemidler med kaliumsparende effekt (f.eks. kaliumsparende diuretika som amilorid, triamteren, spironolakton), eller som kan øke kaliumnivåene (f.eks. heparin), kaliumtilskudd eller salterstatninger som inneholder kalium, gir økt serumkalium. Samtidig bruk er ikke anbefalt. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av litium. Dersom denne kombinasjonen er nødvendig, anbefales kontroll av litiumnivåene. Samtidig bruk av NSAIDs kan svekke den antihypertensive effekten og medføre økt risiko for forverret nyrefunksjon, inkl. mulig akutt nyresvikt og økt serumkalium, særlig ved dårlig preeksisterende nyrefunksjon. Kombinasjonen bør gis med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasienter bør være tilstrekkelig hydrert, og det bør overveies å monitorere nyrefunksjonen etter oppstart av samtidig behandling, og deretter periodisk. Dobbel blokade (f.eks. ved å gi en ACE-hemmer sammen med en angiotensin II-reseptorantagonist) bør begrenses til individelt definerte kasus og følges av tett monitorering av nyrefunksjonen. Noen studier har vist at hos pasienter med etablert aterosklerose, hjertesvikt eller diabetes med organkomplikasjoner, er dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet assosiert med en høyere frekvens av hypotensjon, synkope, hyperkalemi og endringer i nyrefunksjonen (inkl. akutt nyresvikt).
Vis DRUID-interaksjoner for C09C A01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert i 2. og 3. trimester. Pga. manglende epidemiologiske data kan det ikke utelukkes at eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 1. trimester kan føre til økt risiko for teratogenese. Med mindre fortsatt behandling med angiotensin II-reseptorantagonist anses nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv behandling. Ved påvist graviditet, bør preparatet seponeres umiddelbart, og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister i 2. og 3. trimester kan medføre human føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramniose, retardert skalleforbening) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi). Fosterets nyrefunksjon og kranium bør kontrolleres med ultralyd ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn eksponert for losartan in utero bør observeres nøye for hypotensjon. Overgang i morsmelk: Ukjent. Losartan anbefales ikke. Alternativ behandling med bedre etablert sikkerhetsprofil er å foretrekke, spesielt ved amming av nyfødte eller premature spedbarn.

Bivirkninger:

Hypertensjon: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Svimmelhet, vertigo. Undersøkelser: Hyperkalemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesmerter, obstipasjon. Hjerte/kar: Palpitasjoner, angina pectoris, symptomgivende hypotensjon (særlig hos pasienter med intravaskulær volumdeplesjon, f.eks. pasienter med alvorlig hjertefeil eller som er under behandling med høye doser diuretika), doserelaterte ortostatiske effekter, utslett. Nevrologiske: Søvnløshet, hodepine, søvnforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Økt ALAT som vanligvis går tilbake ved behandlingsslutt. Hypertensive pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Svimmelhet. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni, tretthet. Kronisk hjertesvikt: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Hjerte/kar: Hypotensjon, inkl. ortostatisk hypotensjon. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt. Undersøkelser: Økning i blodurea, serumkreatinin, serumkalium. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Hud: Urticaria, pruritus, utslett. Luftveier: Dyspné, hoste. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi (vanlig hos pasienter som får 150 mg losartan istedenfor 50 mg). Øvrige: Asteni, tretthet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Synkope, atrieflimmer, cerebrovaskulær hendelse. Nevrologiske: Parestesier. Hypertensjon og diabetes type 2 med nyresykdom: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon. Nevrologiske: Svimmelhet. Undersøkelser: Hypoglykemi, hyperkalemi. (I en klinisk studie hos pasienter med diabetes type 2 og nefropati utviklet 9,9% hyperkalemi.) Øvrige: Asteni, tretthet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Synkope, hjertebank, ortostatisk hypotensjon. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nyre/urinveier: Urinveisinfeksjoner. Øvrige: Influensalignende symptomer. Erfaring etter markedsføring: Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktiske reaksjoner, angioødem inkl. hevelse i larynx og glottis som fører til luftveisobstruksjon og/eller hevelser i ansikt, lepper, pharynx og/eller tunge. Hos noen av disse pasientene er angioødem rapportert tidligere i forbindelse med administrering av andre legemidler, inkl. ACE-hemmere. Vaskulitt, inkl. Henoch-Schönleins purpura. Lever/galle: Hepatitt. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, pankreatitt. Hud: Urticaria, pruritus, utslett, fotosensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon/impotens. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, rabdomyolyse. Nevrologiske: Migrene. Nyre/urinveier: Forandringer i nyrefunksjonen, inkl. nyresvikt, er rapportert hos risikopasienter. Disse forandringene kan være reversible ved seponering av behandlingen. Psykiske: Depresjon. Undersøkelser: Hyponatremi. Øre: Tinnitus. Øvrige: Utilpasshet. Barn: Bivirkningsprofil hos barn synes å være lik bivirkningsprofilen hos voksne. Data hos barn er begrenset.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Begrenset med data er tilgjengelig. Symptomer: Mest sannsynliger hypotensjon og takykardi. Bradykardi kan forekomme fra parasympatisk (vagal) stimulering. Behandling: Ved symptomatisk hypotensjon bør tilleggsbehandling igangsettes. Avhengig av når legemidlet ble tatt, samt type og alvorlighetsgrad av symptomene. Stabilisering av kardio-vaskulærsystemet bør prioriteres. En tilstrekkelig dose med aktivt kull er indisert etter oralt inntak. Deretter bør vitale parametre følges nøye og korrigeres ved behov. Vitale parametre bør korrigeres om nødvendig. Hverken losartan eller den aktive metabolitten kan fjernes via hemodialyse. Se Giftinformasjonens anbefalinger C09C A01.

Egenskaper:

Klassifisering: Angiotensin II-reseptorantagonist. Virkningsmekanisme: Hemmer AT1-reseptorer selektivt. Losartan og dens aktive metabolitt (E-3174) blokkerer alle fysiologisk relevante virkninger av angiotensin II, uavhengig av kilde eller syntesevei. Losartan har ingen agonisteffekt og hemmer ikke andre hormonreseptorer eller ionekanaler som er viktige for kardiovaskulær regulering. Losartan hemmer heller ikke ACE (kininase II), enzymet som nedbryter bradykinin, noe som betyr at det ikke skjer noen potensering av uønskede bradykininmedierte effekter. Ved behandling med losartan fører oppheving av angiotensin II's negative respons på reninsekresjonen til økt plasmareninaktivitet og derved økning av angiotensin II i plasma. Likevel opprettholdes antihypertensiv effekt og hemmingen av aldosteronkonsentrasjonen i plasma, noe som indikerer effektiv blokade av angiotensin II-reseptoren. Etter avsluttet behandling med losartan falt PRA- og angiotensin II-verdiene til utgangsnivået innen 3 dager. Absorpsjon: Losartan absorberes godt og gjennomgår first pass-metabolisme, hvor det dannes en aktiv karboksylsyremetabolitt. Biotilgjengelighet for losartan er ca. 33%. Gjennomsnittlig maks. konsentrasjon for losartan og aktiv metabolitt nås etter hhv. 1 time og 3-4 timer. Proteinbinding: Både losartan og aktiv metabolitt er i stor grad (≥99%) bundet til plasmaproteiner, hovedsakelig albumin. Fordeling: Distribusjonsvolum 34 liter. Halveringstid: Losartan/aktiv metabolitt: 2 timer og 6-9 timer. Ved administrering av 100 mg 1 gang om dagen akkumuleres hverken losartan eller metabolitten signifikant i plasma. Metabolisme: Ca. 14% av gitt dose omdannes til aktiv metabolitt. Hos ca. 1% av pasientene sees bare minimal omdanning til den aktive metabolitten. Utskillelse: Renal clearance for losartan og aktiv metabolitt er 74 ml/minutt, resp. 26 ml/minutt. Ca. 4% utskilles uforandret i urin, ca. 6% som aktiv metabolitt. Utskillelsen av losartan og aktiv metabolitt skjer både via urin og galle. Ca. 35% gjenfinnes i urin og ca. 58% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Uåpnede sett oppbevares ved høyst 25°C i originalpakningen. Etter rekonstitusjon: Miksturen kan oppbevares i kjøleskap ved 2-8°C i opptil 4 uker.

Andre opplysninger: 

Rekonstitusjon av miksturen (200 ml av en 2,5 mg/ml mikstur): Tilsett 200 ml væske i PET-flasken (polyetylentereftalat). Slå forsiktig på siden av doseposen før den åpnes for å forenkle overføringen av innholdet. Tøm forsiktig alt innholdet i doseposen over i PET-flasken med væske, samtidig som du slår forsiktig på posen og heller på den etter behov. Det er vanlig at det sitter igjen litt rester av pulveret på innsiden av doseposen. Doseposen skal ikke skylles. Sett på skrukorken på flasken og ryst innholdet godt, slik at det løser seg opp. Etter rekonstitueringen er miksturen en off-white væske. Ta av skrukorken, sett tilkoblingsenheten på flasken, sett korken tilbake på flasken og sett flasken i kjøleskapet så raskt som mulig. Administrering av miksturen: Ryst den uåpnede flasken godt før bruk. Press stempelet i overføringskanylen helt inn. Press overføringskanylen inn i tilkoblingsenheten på medisinflasken til det oppnås en tett kobling mellom flasken og tilkoblingsenheten. Snu flasken opp ned med overføringskanylen festet i tilkoblingsenheten på flasken. Dra stempelet tilbake for å trekke legemidlet inn i overføringskanylen. Snu alt sammen igjen. Fjern overføringskanylen, og legemidlet er klar til bruk. Sett korken på flasken. Sett flasken tilbake i kjøleskapet så raskt som mulig.

Sist endret: 11.05.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

09.05.2012

  

Cozaar, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
12,5 mg28 stk. (blister) 065979kr 101,10 (trinnpris kr 37,90)C09CA01_1SPC
50 mg28 stk. (blister) 079053kr 115,00 (trinnpris kr 56,10)C09CA01_1SPC
98 stk. (blister) 079061kr 332,50 (trinnpris kr 139,50)C09CA01_1SPC
100 mg98 stk. (blister) 006928kr 630,10 (trinnpris kr 196,60)C09CA01_1SPC

Cozaar, PULVER OG VÆSKE TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
2,5 mg/ml1 sett 030025kr 560,80-SPC