TABLETTER 12,5 mg, 50 mg og
100 mg: Hver tablett inneh.: Losartankalium
tilsv. losartan 12,5 mg, resp. 50 mg og 100 mg, laktose 25,25 mg,
resp. 25,5 mg og 51 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 12,5 mg: Indigotin
(E 132), titandioksid (E 171). 50 mg og 100 mg: Titandioksid (E 171).
Tabletter 50 mg med delestrek.
PULVER OG VÆSKE TIL MIKSTUR, suspensjon 2,5 mg/ml: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Losartankalium
tilsv. losartan 2,5 mg/ml, laktose 1,275 mg, hjelpestoffer. II) Væske:
Metylhydroksybenzoat (E 218), propylhydroksybenzoat (E 216), sorbitol,
hjelpestoffer.
Indikasjoner:
Behandling av essensiell hypertensjon hos voksne
og hos barn og ungdom mellom 6-18 år. Behandling av nyresykdom hos
voksne pasienter med hypertensjon og diabetes mellitus type 2 med
proteinuri ≥0,5 g/dag, som del av en antihypertensiv behandling. Behandling
av kronisk hjertesvikt (hos voksne pasienter) når behandling med ACE-hemmere
ikke anses hensiktsmessig pga. uforlikelighet,
særlig hoste, eller kontraindikasjon. Pasienter med hjertesvikt som er stabilisert
på en ACE-hemmer, bør ikke bytte til losartan. Pasientene bør ha venstre
ventrikkel ejeksjonsfraksjon ≤40%, være klinisk stabile
og stå på et etablert behandlingsregime for kronisk hjertesvikt. Reduksjon
i risikoen for slag hos voksne hypertensive pasienter med venstre
ventrikkelhypertrofi dokumentert ved EKG.
Dosering:
Hypertensjon hos voksne: Vanlig start- og vedlikeholdsdose er 50 mg 1 gang daglig.
Maks. antihypertensiv effekt oppnås 3-6 uker etter oppstart. Noen
pasienter oppnår en tilleggseffekt ved å øke dosen til 100 mg 1 gang
daglig (om morgenen). Kan gis sammen med andre antihypertensiver,
spesielt sammen med diuretika (f.eks. hydroklortiazid).
Hypertensjon
og diabetes type 2 med proteinuri ≥0,5 g/dag: Vanlig startdose
er 50 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til 100 mg 1 gang daglig basert
på blodtrykksrespons etter minst 1 måned etter oppstart. Kan både
gis sammen med andre antihypertensiver (f.eks. diuretika, kalsiumkanalblokkere,
alfa- eller betablokkere og sentralt stimulerende stoffer) og med
insulin og andre vanlig brukte hypoglykemiske substanser (f.eks. sulfonylurea,
glitazoner og glukosidasehemmere).
Hjertesvikt: Vanlig
startdose er 12,5 mg 1 gang daglig. Dosen bør vanligvis titreres opp
i ukentlige intervaller (f.eks. 12,5 mg daglig, 25 mg daglig, 50 mg
daglig, 100 mg daglig, opptil maks. dose på 150 mg 1 gang daglig)
avhengig av hva pasienten tolererer.
Redusert risiko for slag
hos hypertensive pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi dokumentert
med EKG: Vanlig startdose er 50 mg 1 gang daglig. Avhengig
av blodtrykksrespons, bør en lav dose hydroklortiazid gis i tillegg
og/eller losartandosen bør økes til 100 mg 1 gang daglig.
Intravaskulær volumdeplesjon (f.eks. pasienter som behandles med
høydose diuretika): En startdose på 25 mg 1 gang daglig bør
overveies.
Nedsatt nyrefunksjon og pasienter som behandles
med hemodialyse: Justering av startdosen er ikke nødvendig.
Anbefales ikke til barn <6 år, barn med glomerulusfiltrasjon <30
ml/minutt/1,73 m
2.
Nedsatt leverfunksjon: En lavere dose bør vurderes. Losartan er kontraindisert hos pasienter
med sterkt nedsatt leverfunksjon pga. manglende erfaring. Anbefales
ikke til barn med nedsatt leverfunksjon.
Hypertensjon hos
barn og ungdom (6-18 år): Det
finnes kun begrensede data om effekt og sikkerhet.
>20 til <50 kg: Anbefalt startdose er 0,7 mg/kg
1 gang daglig. Maks. 25 mg totalt. Dosen kan økes til maks. 50 mg
1 gang daglig. Dosen bør justeres iht. blodtrykksrespons.
>50 kg: Vanlig dose er 50 mg 1 gang daglig. Dosen
kan justeres til maks. 100 mg 1 gang daglig. Doser >1,4 mg/kg (eller
>100 mg) 1 gang daglig er ikke undersøkt hos barn.
Barn <6 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige
data på sikkerhet og effekt.
Eldre: Selv om det bør overveies å starte behandlingen med 25 mg hos pasienter
>75 år, er dosejustering vanligvis ikke nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tablettene
bør svelges med et glass vann. Tabletter 50 mg kan deles.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Graviditet i 2. og 3. trimester. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Forsiktighetsregler:
Pasienter med angioødem i anamnesen (hevelser
i ansikt, lepper, svelg og/eller tunge) bør følges nøye. Symptomgivende
hypotensjon, særlig etter første dose og etter en doseøkning, kan
forekomme hos pasienter som er volum- og/eller natriumdepleterte som
følge av kraftig diuretisk behandling, saltfattig diett, diaré eller
oppkast. Slike tilstander bør korrigeres før losartanbehandling, eller
det bør brukes en lavere startdose. Dette gjelder også barn fra 6-18
år. Plasmakonsentrasjonen av kalium og kreatininclearance-verdier
bør følges nøye hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, med eller
uten diabetes. Pasienter med hjertesvikt og kreatininclearance 30-50
ml/minutt bør følges spesielt nøye. Samtidig bruk av kaliumsparende
diuretika, kaliumtilskudd og salterstatninger som inneholder kalium,
er ikke anbefalt. Da farmakokinetiske data viser signifikant økning
i plasmakonsentrasjonen av losartan hos pasienter med cirrhose, bør
en lavere dose vurderes ved nedsatt leverfunksjon i anamnesen. Losartan
må ikke gis ved sterkt nedsatt leverfunksjon, pga. manglende terapeutisk
erfaring. Losartan er ikke anbefalt til barn med nedsatt leverfunksjon.
Som følge av at renin-angiotensinsystemet hemmes, er det rapportert
om endringer i nyrefunksjonen, inkl. nyresvikt (særlig hos pasienter
med nyrefunksjon som er avhengig av renin-angiotensin-aldosteronsystemet,
som pasienter med alvorlig hjertesykdom eller preeksisterende renal
dysfunksjon). Det er rapportert om økning i blodurea og serumkreatinin
ved bilateral nyrearteriestenose eller arteriestenose i eneste gjenværende
nyre. Disse endringene i nyrefunksjonen kan være reversible hvis behandlingen
avsluttes. Losartan bør brukes med forsiktighet ved bilateral nyrearteriestenose
eller arteriestenose i eneste gjenværende nyre. Losartan anbefales
ikke til barn med glomerulusfiltrasjon <30 ml/minutt/1,73 m
2 pga. manglende data. Nyrefunksjonen bør følges regelmessig
under behandlingen, da den kan forverres. Dette gjelder spesielt når
losartan gis ved tilstedeværelse av andre forhold (feber, dehydrering)
som med sannsynlighet kan nedsette nyrefunksjonen. Samtidig bruk av
ACE-hemmere anbefales ikke da nyrefunksjonen nedsettes. Det finnes
ingen erfaring med pasienter med nylig gjennomført nyretransplantasjon.
Pasienter med primær hyperaldosteronisme vil vanligvis ikke respondere
på antihypertensive legemidler som virker ved å hemme renin-angiotensinsystemet.
Bruk av losartan er derfor ikke anbefalt. Ved bruk av antihypertensivt
middel kan for stort blodtrykksfall forårsake hjerteinfarkt eller
slag ved iskemisk kardiovaskulær og cerebrovaskulær sykdom. Det er
ingen tilstrekkelig terapeutisk erfaring med losartan hos pasienter
med hjertesvikt og samtidig sterkt nedsatt nyrefunksjon, alvorlig
hjertesvikt (NYHA klasse IV) eller hjertesvikt og symptomgivende livstruende
hjertearytmier. Losartan må derfor brukes med forsiktighet hos disse
pasientgruppene. Kombinasjonen av losartan og en betablokker bør brukes
med forsiktighet. Spesiell forsiktighet bør utvises ved aorta- eller
mitralklaffstenose, eller obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Preparatet
inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige sykdommer
som galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Miksturen inneholder sorbitol, og pasienter med sjeldne arvelige tilstander
med fruktoseintoleranse, bør ikke ta dette legemidlet. Miksturen inneholder
metylhydroksybenzoat og propylhydroksybenzoat som kan forårsake allergiske
reaksjoner (mulig forsinket). Losartan er tilsynelatende mindre effektiv
når det gjelder senking av blodtrykket hos svarte enn hos ikke-svarte.
Dette skyldes sannsynligvis høyere prevalens av tilstander med lav-renin
hos svarte hypertensive pasienter. Svimmelhet og søvnighet kan forekomme
ved antihypertensiv behandling, og dette må tas hensyn til ved bilkjøring
og bruk av maskiner. Dette gjelder særlig ved behandlingsstart og
når dosen økes.
Interaksjoner:
Andre antihypertensive midler kan øke den hypotensive
virkningen av losartan. Samtidig bruk av andre substanser som kan
indusere hypotensjon som en bivirkning som trisykliske antidepressiver,
antipsykotika, baklofen og amifostin kan øke risikoen for hypotensjon.
Rifampicin og flukonazol reduserer nivået av aktiv metabolitt. Klinisk
konsekvens er ikke evaluert. Bruk sammen med andre legemidler med
kaliumsparende effekt (f.eks. kaliumsparende diuretika som amilorid,
triamteren, spironolakton), eller som kan øke kaliumnivåene (f.eks.
heparin), kaliumtilskudd eller salterstatninger som inneholder kalium,
gir økt serumkalium. Samtidig bruk er ikke anbefalt. Forsiktighet
bør utvises ved samtidig administrering av litium. Dersom denne kombinasjonen
er nødvendig, anbefales kontroll av litiumnivåene. Samtidig bruk av
NSAIDs kan svekke den antihypertensive effekten og medføre økt risiko
for forverret nyrefunksjon, inkl. mulig akutt nyresvikt og økt serumkalium,
særlig ved dårlig preeksisterende nyrefunksjon. Kombinasjonen bør
gis med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasienter bør være tilstrekkelig
hydrert, og det bør overveies å monitorere nyrefunksjonen etter oppstart
av samtidig behandling, og deretter periodisk. Dobbel blokade (f.eks.
ved å gi en ACE-hemmer sammen med en angiotensin II-reseptorantagonist)
bør begrenses til individelt definerte kasus og følges av tett monitorering
av nyrefunksjonen. Noen studier har vist at hos pasienter med etablert
aterosklerose, hjertesvikt eller diabetes med organkomplikasjoner,
er dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet assosiert
med en høyere frekvens av hypotensjon, synkope, hyperkalemi og endringer
i nyrefunksjonen (inkl. akutt nyresvikt).
Vis DRUID-interaksjoner for C09C A01 
Liste over interaksjoner:
 | C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte - C09A ace-hemmere, usammensatte Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte - C09B ace-hemmere, kombinasjoner Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | N05A N01 litium - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt konsentrasjon av litium, økt risiko for bivirkninger (blant annet tørste, tremor, kvalme og diarè) | Søk i PubMed |
 | C03E diuretika i kombinasjoner med kaliumsparende midler - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | M01A H coxiber - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig nedsatt effekt av angiotensin II-antagonister. | Søk i PubMed |
 | J01E A01 trimetoprim - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | J01E E kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | M01A A butylpyrazolidiner - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A B eddiksyrederivater og lignende substanser - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A C oxikamer - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A E propionsyrederivater - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A G fenamater - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | M01A X01 nabumeton - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Nedsatt antihypertensiv effekt (sannsynligvis minst risiko for sulindak), økt risiko for nyresvikt. | Søk i PubMed |
 | L04A D01 ciklosporin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for nefrotoksisitet/hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | A12B kalium - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | A10B A02 metformin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D02 metformin og sulfonamider - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D03 metformin og rosiglitazon - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D05 metformin og pioglitazon - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D07 metformin og sitagliptin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | A10B D08 metformin og vildagliptin - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd Nedsatt nyrefunksjon. | Søk i PubMed |
 | C03D kaliumsparende midler - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt risiko for hyperkalemi | Søk i PubMed |
 | N05A N litium - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Økt konsentrasjon av litium | Søk i PubMed |
 | C01B D01 amiodaron - C09C A01 losartan Nedsatt konsentrasjon av losartans aktive metabolitt, økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | Z0ET etanolholdig drikke - C09C angiotensin ii antagonister, usammensatte Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av AT II-antagonister. | Søk i PubMed |
 | C09C A01 losartan - J04A B02 rifampicin Nedsatt konsentrasjon av losartan | Søk i PubMed |
 | C09C A01 losartan - J04A M02 rifampicin og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av losartan | Søk i PubMed |
 | C09C A01 losartan - J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av losartan | Søk i PubMed |
 | C09C A01 losartan - J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av losartan | Søk i PubMed |
 | N03A B hydantoinderivater - C09C A01 losartan Nedsatt konsentrasjon av losartans aktive metabolitt (gjennomsnittlig 60% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | J02A C01 flukonazol - C09C A01 losartan Økt konsentrasjon av losartans aktive metabolitt. | Søk i PubMed |
 | N03A A barbiturater og derivater - C09C A01 losartan Nedsatt konsentrasjon av losartans aktive metabolitt | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Se Kontraindikasjoner.
Overgang i placenta: Anbefales ikke i 1. trimester. Kontraindisert
i 2. og 3. trimester. Pga. manglende epidemiologiske data kan det
ikke utelukkes at eksponering for angiotensin II-reseptorantagonister
i 1. trimester kan føre til økt risiko for teratogenese. Med mindre
fortsatt behandling med angiotensin II-reseptorantagonist anses nødvendig,
bør pasienter som planlegger graviditet, bytte til alternativ antihypertensiv
behandling. Ved påvist graviditet, bør preparatet seponeres umiddelbart,
og hvis hensiktsmessig, alternativ behandling startes. Eksponering
for angiotensin II-reseptorantagonister i 2. og 3. trimester kan medføre
human føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramniose, retardert
skalleforbening) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi).
Fosterets nyrefunksjon og kranium bør kontrolleres med ultralyd ved
eksponering i 2. eller 3. trimester. Spedbarn eksponert for losartan
in utero bør observeres nøye for hypotensjon.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Losartan anbefales ikke. Alternativ
behandling med bedre etablert sikkerhetsprofil er å foretrekke, spesielt
ved amming av nyfødte eller premature spedbarn.
Bivirkninger:
Hypertensjon: Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Nevrologiske: Svimmelhet, vertigo. Undersøkelser:
Hyperkalemi.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Magesmerter, obstipasjon.
Hjerte/kar: Palpitasjoner, angina pectoris, symptomgivende hypotensjon
(særlig hos pasienter med intravaskulær volumdeplesjon, f.eks. pasienter
med alvorlig hjertefeil eller som er under behandling med høye doser
diuretika), doserelaterte ortostatiske effekter, utslett. Nevrologiske:
Søvnløshet, hodepine, søvnforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet,
ødem.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Økt ALAT som vanligvis går tilbake ved behandlingsslutt.
Hypertensive pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi: Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Nevrologiske: Svimmelhet. Øre: Vertigo. Øvrige:
Asteni, tretthet.
Kronisk hjertesvikt: Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Anemi. Hjerte/kar: Hypotensjon,
inkl. ortostatisk hypotensjon. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon,
nyresvikt. Undersøkelser: Økning i blodurea, serumkreatinin, serumkalium.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast.
Hud: Urticaria, pruritus, utslett. Luftveier: Dyspné, hoste. Nevrologiske:
Svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi (vanlig hos
pasienter som får 150 mg losartan istedenfor 50 mg). Øvrige: Asteni,
tretthet.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hjerte/kar: Synkope, atrieflimmer, cerebrovaskulær
hendelse. Nevrologiske: Parestesier.
Hypertensjon og diabetes
type 2 med nyresykdom: Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hjerte/kar: Hypotensjon. Nevrologiske: Svimmelhet.
Undersøkelser: Hypoglykemi, hyperkalemi. (I en klinisk studie hos
pasienter med diabetes type 2 og nefropati utviklet 9,9% hyperkalemi.)
Øvrige: Asteni, tretthet.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Diaré.
Hjerte/kar: Synkope, hjertebank, ortostatisk hypotensjon. Muskel-skjelettsystemet:
Ryggsmerter. Nyre/urinveier: Urinveisinfeksjoner. Øvrige: Influensalignende
symptomer.
Erfaring etter markedsføring: Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktiske
reaksjoner, angioødem inkl. hevelse i larynx og glottis som fører
til luftveisobstruksjon og/eller hevelser i ansikt, lepper, pharynx
og/eller tunge. Hos noen av disse pasientene er angioødem rapportert
tidligere i forbindelse med administrering av andre legemidler, inkl.
ACE-hemmere. Vaskulitt, inkl. Henoch-Schönleins purpura. Lever/galle:
Hepatitt.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale:
Diaré, pankreatitt. Hud: Urticaria, pruritus, utslett, fotosensitivitet.
Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon/impotens. Lever/galle: Unormal
leverfunksjon. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi,
artralgi, rabdomyolyse. Nevrologiske: Migrene. Nyre/urinveier: Forandringer
i nyrefunksjonen, inkl. nyresvikt, er rapportert hos risikopasienter.
Disse forandringene kan være reversible ved seponering av behandlingen.
Psykiske: Depresjon. Undersøkelser: Hyponatremi. Øre: Tinnitus. Øvrige:
Utilpasshet.
Barn: Bivirkningsprofil hos barn synes
å være lik bivirkningsprofilen hos voksne. Data hos barn er begrenset.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Begrenset med data er tilgjengelig.
Symptomer: Mest sannsynliger hypotensjon og takykardi.
Bradykardi kan forekomme fra parasympatisk (vagal) stimulering.
Behandling:
Ved symptomatisk hypotensjon bør tilleggsbehandling
igangsettes. Avhengig av når legemidlet ble tatt, samt type og alvorlighetsgrad
av symptomene. Stabilisering av kardio-vaskulærsystemet bør prioriteres.
En tilstrekkelig dose med aktivt kull er indisert etter oralt inntak.
Deretter bør vitale parametre følges nøye og korrigeres ved behov.
Vitale parametre bør korrigeres om nødvendig. Hverken losartan eller
den aktive metabolitten kan fjernes via hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger C09C A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Angiotensin II-reseptorantagonist.
Virkningsmekanisme:
Hemmer AT
1-reseptorer selektivt.
Losartan og dens aktive metabolitt (E-3174) blokkerer alle fysiologisk
relevante virkninger av angiotensin II, uavhengig av kilde eller syntesevei.
Losartan har ingen agonisteffekt og hemmer ikke andre hormonreseptorer
eller ionekanaler som er viktige for kardiovaskulær regulering. Losartan
hemmer heller ikke ACE (kininase II), enzymet som nedbryter bradykinin,
noe som betyr at det ikke skjer noen potensering av uønskede bradykininmedierte
effekter. Ved behandling med losartan fører oppheving av angiotensin
II's negative respons på reninsekresjonen til økt plasmareninaktivitet
og derved økning av angiotensin II i plasma. Likevel opprettholdes
antihypertensiv effekt og hemmingen av aldosteronkonsentrasjonen i
plasma, noe som indikerer effektiv blokade av angiotensin II-reseptoren.
Etter avsluttet behandling med losartan falt PRA- og angiotensin II-verdiene
til utgangsnivået innen 3 dager.
Absorpsjon:
Losartan absorberes godt og gjennomgår first
pass-metabolisme, hvor det dannes en aktiv karboksylsyremetabolitt.
Biotilgjengelighet for losartan er ca. 33%. Gjennomsnittlig maks.
konsentrasjon for losartan og aktiv metabolitt nås etter hhv. 1 time
og 3-4 timer.
Proteinbinding:
Både losartan og aktiv metabolitt er i stor
grad (≥99%) bundet til plasmaproteiner, hovedsakelig albumin.
Fordeling:
Distribusjonsvolum 34 liter.
Halveringstid:
Losartan/aktiv metabolitt: 2 timer og 6-9 timer.
Ved administrering av 100 mg 1 gang om dagen akkumuleres hverken losartan
eller metabolitten signifikant i plasma.
Metabolisme:
Ca. 14% av gitt dose omdannes til aktiv metabolitt.
Hos ca. 1% av pasientene sees bare minimal omdanning til den aktive
metabolitten.
Utskillelse:
Renal clearance for losartan og aktiv metabolitt
er 74 ml/minutt, resp. 26 ml/minutt. Ca. 4% utskilles uforandret i
urin, ca. 6% som aktiv metabolitt. Utskillelsen av losartan og aktiv
metabolitt skjer både via urin og galle. Ca. 35% gjenfinnes i urin
og ca. 58% i feces.
Oppbevaring og holdbarhet:
Uåpnede sett oppbevares ved høyst 25°C
i originalpakningen. Etter rekonstitusjon: Miksturen kan oppbevares
i kjøleskap ved 2-8°C i opptil 4 uker.
Andre opplysninger:
Rekonstitusjon av miksturen (200 ml
av en 2,5 mg/ml mikstur): Tilsett 200 ml væske i PET-flasken
(polyetylentereftalat). Slå forsiktig på siden av doseposen før den
åpnes for å forenkle overføringen av innholdet. Tøm forsiktig alt
innholdet i doseposen over i PET-flasken med væske, samtidig som du
slår forsiktig på posen og heller på den etter behov. Det er vanlig
at det sitter igjen litt rester av pulveret på innsiden av doseposen.
Doseposen skal ikke skylles. Sett på skrukorken på flasken og ryst
innholdet godt, slik at det løser seg opp. Etter rekonstitueringen
er miksturen en off-white væske. Ta av skrukorken, sett tilkoblingsenheten
på flasken, sett korken tilbake på flasken og sett flasken i kjøleskapet
så raskt som mulig.
Administrering av miksturen: Ryst
den uåpnede flasken godt før bruk. Press stempelet i overføringskanylen
helt inn. Press overføringskanylen inn i tilkoblingsenheten på medisinflasken
til det oppnås en tett kobling mellom flasken og tilkoblingsenheten.
Snu flasken opp ned med overføringskanylen festet i tilkoblingsenheten
på flasken. Dra stempelet tilbake for å trekke legemidlet inn i overføringskanylen.
Snu alt sammen igjen. Fjern overføringskanylen, og legemidlet er klar
til bruk. Sett korken på flasken. Sett flasken tilbake i kjøleskapet
så raskt som mulig.
Sist endret: 11.05.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
09.05.2012