Forsiktighetsregler: 

Kardiovaskulære-/respiratoriske reaksjoner: Innholdsstoffene kan absorberes systemisk, og bivirkninger sett ved systemisk bruk av betablokkere kan oppstå, inkl. forverring av Prinzmetals angina og alvorlig perifer og sentral sirkulatorisk forstyrrelse og hypotensjon. Pga. innhold av timolol bør hjertesvikt være adekvat kontrollert før behandlingsstart. Ved alvorlig hjertesykdom i anamnesen skal tegn på hjertesvikt observeres og pulsen kontrolleres. Respiratoriske og kardiale reaksjoner, inkl. død pga. bronkospasme hos astmatikere, i sjeldne tilfeller død assosiert med hjertesvikt, er rapportert for timolol. Leverinsuffisiens: Ikke undersøkt, og bør derfor anvendes med forsiktighet. Immunologi og overfølsomhet: Dorzolamid inneholder en sulfonidamidgruppe, og samme typer bivirkninger som sett ved systemisk administrering av sulfonamider kan oppstå også ved lokal bruk. Dette inkluderer alvorlige reaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Ved lokale bivirkninger i øynene bør seponering overveies. Allergiske reaksjoner forsvinner som regel ved seponering. Pasienter med atopi eller alvorlige anafylaktiske reaksjoner mot en rekke allergener i anamnesen kan, under behandling med betablokkere, bli mer sensitive for gjentatt tilfeldig diagnostisk eller terapeutisk belastning med disse allergenene. Det er mulig at disse pasientene ikke vil respondere på vanlig adrenalindose som brukes ved anafylaktiske reaksjoner. Samtidig behandling: Samtidig bruk av orale karboanhydrasehemmere eller topikale betablokkere anbefales ikke pga. mulig additiv effekt. Seponering: Hvis nødvendig, seponeres gradvis hos pasienter med koronar hjertesykdom. Tilleggseffekt av betablokade: Pasienter som allerede får systemiske betablokkere, bør observeres for potensiell additiv effekt på intraokulært trykk og de kjente systemiske effektene av betablokade. Behandlingen kan maskere symptomer på hypoglykemi og hypertyreoidisme. Brå seponering kan forverre symptomene. Behandling med betablokkere kan forverre symptomer på myasthenia gravis. Tilleggseffekt av karboanhydrasehemmere: Behandling med karboanhydrasehemmere er forbundet med urolithiasis som et resultat av syre-baseforstyrrelser, spesielt hos pasienter med renal calculi i anamnesen. Det er ikke observert syre-baseforstyrrelser med Cosopt, men enkelte tilfeller av urolithiasis er rapportert. Pasienter med renal calculi i anamnesen kan ha økt risiko for urolithiasis ved bruk av Cosopt. Andre: Pasienter med akutt åpenvinklet glaukom krever behandling utover okulære hypotensiver. Ved kronisk corneadefekt og/eller foretatt intraokulær kirurgi, kan bruk av dorzolamid gi corneaødem og irreversibel corneaskade. Forsiktighet bør utvises ved lokal bruk av dorzolamid hos slike pasienter. Tilfeller av koroidal avløsning samtidig med okulær hypotoni er rapportert når midler som hemmer kammervannsproduksjonen er gitt etter grå stær-operasjoner. Preparatet i flaske inneholder konserveringsmidlet benzalkoniumklorid som kan forårsake irritasjon i øyet. Linsene må fjernes før drypping, og ikke gjeninnsettes før etter tidligst 15 minutter. Benzalkoniumklorid kan gi misfarging av kontaktlinser.