Dosering: 

Voksne og eldre: Total dose bestemmes ut fra hemoglobinnivå og kroppsvekt. Dosen og doseringsplan fastlegges individuelt for hver pasient basert på en beregning av den totale jernmangel. Anbefalt dosering er 100-200 mg jern, tilsv. 2-4 ml injeksjonsvæske, 2-3 ganger ukentlig. Hvis kliniske omstendigheter indikerer hurtig oppfylling av jerndepotene, kan preparatet gis som totaldose ved infusjon opptil en samlet dose tilsv. 20 mg jern/kg kroppsvekt. Preparatet kan gis som i.v. infusjon eller langsom i.v. injeksjon. I.v. infusjon er å foretrekke, fordi dette kan redusere risikoen for hypotensjon. Preparatet kan også gis i.m. som ufortynnet oppløsning. Testdose: Ved første injeksjon/infusjon anbefales det å dele dosen, slik at det startes med en testdose på 25 mg jern, tilsv. 0,5 ml injeksjonsvæske. Hvis det ikke sees noen bivirkninger etter 60 minutter, kan resten av dosen gis. Anafylaktiske reaksjoner forekommer oftest få minutter etter injeksjon og nøye observasjon av pasienten er derfor nødvendig og tilførsel stanses øyeblikkelig. Gjenopplivingsutstyr, inkl. adrenalin (0,1%), bør være tilgjengelig. Intravenøs injeksjon: 100-200 mg jern (2-4 ml) gis som langsom i.v. injeksjon (0,2 ml/minutt) oppløst i 10-20 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml. De første 25 mg jern bør injiseres langsomt over en periode på 1-2 minutter. Hvis det ikke sees bivirkninger innen 15 minutter, kan den resterende delen av injeksjonen gis. Intravenøs infusjon: Preparatet skal kun fortynnes med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller med glukoseoppløsning 50 mg/ml. 100-200 mg jern (2-4 ml) fortynnes med 100 ml. De første 25 mg jern gis over 15 minutter. Hvis det ikke sees bivirkninger, gis resterende med en hastighet på høyst 100 ml over 30 minutter. Totaldose: Den samlede mengde, opptil 20 mg jern/kg kroppsvekt, vanligvis totalt 500 ml, gis i.v. over 4-6 timer. Infusjonshastigheten kan økes progressivt til 45-60 dråper pr. minutt. Pasienten holdes under nøye observasjon under infusjonen og minst 1 time deretter. Totaldose ved infusjon er relatert til en økt hyppighet av bivirkninger, særlig forsinkede hypersensitivitetslignende reaksjoner, og bør derfor utelukkende foregå i sykehus. Injeksjon via dialyseapparat: Preparatet kan gis i forbindelse med hemodialysebehandling direkte i blodslangen på venesiden av dialyseapparatet. Fremgangsmåte som for i.v. tilførsel. Intramuskulær injeksjon: Totalmengden som behøves bestemmes ut fra doseringstabellen eller bestemmes ved kalkulering. Preparatet gis som en serie av ufortynnede injeksjoner på inntil 100 mg jern (2 ml) hver, avhengig av pasientens kroppsvekt. Hvis pasienten er moderat aktiv, kan injeksjoner gis hver dag ved å injisere en setemuskel annenhver dag. Hos inaktive eller sengeliggende pasienter må antallet injeksjoner reduseres til 1 eller 2 ganger pr. uke. Preparatet må gis som dype i.m. injeksjoner for å redusere faren for s.c. misfarging. Bør bare injiseres i den øvre, ytre delen av setemuskelen, aldri i musklene i arm eller andre synlige områder. Kanyle 20-21 gauge minst 50 mm lang, bør brukes hos normale voksne pasienter. For overvektige bør kanylelengden være 80-100 mm, mens det hos spinkle voksne kan benyttes en mindre og kortere kanyle (f.eks. 23 gauge × 32 mm). Under injeksjonen bør pasienten ligge i sideleie med injeksjonsstedet høyest, eller stå oppreist med vekten på det benet som ikke injiseres. For å unngå injeksjon eller lekkasje til subkutant vev, anbefales det å forskyve huden over injeksjonsstedet før punksjonen («Z-kanal-teknikk»). Preparatet injiseres jevnt og langsomt. Det er viktig å vente noen sekunder etter avsluttet injeksjon før kanylen trekkes ut. Dette for at det injiserte volumet skal kunne fordele seg i muskulaturen rundt injeksjonsstedet. For å redusere faren for lekkasje langs punksjonskanalen, må pasienten instrueres om å ikke klø på injeksjonsstedet. Beregning av dose ved jernsubstitusjon hos pasienter med jernmangelanemi: Den nødvendige dosen skal tilpasses individuelt etter det samlede jernunderskudd: Totaldose (mg Fe) - Hb (g/liter) = Pasientens vekt (kg) × (normal Hb (g/liter) - pasientens Hb (g/liter)) × 0,24 + mg Fe til jerndepotene. Totaldose (mg Fe) - Hb (mmol/liter) = Pasientens vekt (kg) × (normal Hb (mmol/liter) - pasientens Hb (mmol/liter)) × 3,84 + mg Fe til jerndepotene. I tabellen angis antall ml CosmoFer til ulike grader av jernmangelanemi. Da jernmangelanemi ikke kan sees før nesten alle jerndepoter er tømt, bør behandlingen sikte på, foruten å bygge opp hemoglobinjern, også å gjenoppbygge jerndepotene. Hvis den totale nødvendige dose overstiger den høyest tillatte daglige dose, skal doseringen deles opp.
Samlet mengde preparat i ml ved jernmangelanemi (NB! Brukes ikke ved blodtap):

Hemoglobininnhold
g/liter	60	75	90	105	120	135
mmol/liter	3,7	4,7	5,6	6,5	7,4	8,4
Kroppsvekt (kg)
35	25	23	20	18	15	12,5
40	27	24	22	19	16	13
45	29	26	23	20	16,5	13
50	32	28	24	21	17	13,5
55	34	30	26	22	18	14
60	36	32	27	23	18,5	14,5
65	38	33	29	24	19,5	14,5
70	40	35	30	25	20	15
75	42	37	32	26	21	15,5
80	45	39	33	27	21,5	16
85	47	41	34	28	22	16
90	49	42	36	29	23	16,5

Jernsubstitusjon for blodtap: Jernbehandling av pasienter med blodtap skal rettes mot substitusjon av den samme mengde jern som i mengde tapt blod. En passende metode til beregning av den nødvendige jerndose kan være kvantitativ vurdering av pasientens periodiske blodtap og hematokrit i blødningsperioden. Den nødvendige dose av preparatet for å erstatte jerntap kan beregnes på følgende måter: I.v. tilførsel av 200 mg jern (4 ml) medfører en hemoglobinstigning som tilsv. 1 enhet blod. Antall ml CosmoFer = antall tapte blodenheter × 4. Preparatet bør ikke anvendes til barn da det ikke foreligger dokumentasjon for effekt og sikkerhet.