TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg: Hver tablett inneh.: Entakapon 200 mg.
Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Entakapon er indisert som adjuvans til levodopa/benserazid
eller levodopa/karbidopa hos pasienter med Parkinsons sykdom og motoriske
«end of dose»-fluktuasjoner, som ikke kan stabiliseres
med disse kombinasjonene.
Dosering:
200 mg (1 tablett) tas sammen med hver dose
levodopa/dekarboksylasehemmer. Høyeste anbefalte dosering er 200 mg
10 ganger daglig, dvs. 2000 mg entakapon. For reduksjon av levodoparelaterte
bivirkninger som dyskinesier, kvalme, brekninger og hallusinasjoner
kan det være nødvendig å justere levodopadosen i løpet av de første
dagene til de første ukene etter påbegynt behandling med entakapon.
Døgndosen av levodopa kan reduseres med 10-30% ved å forlenge doseintervallet
og/eller redusere mengden levodopa pr. dose, alt etter pasientens
kliniske tilstand. Biotilgjengeligheten påvirkes ikke signifikant
ved samtidig matinntak.
Barn: Ingen
tilgjengelige data.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Nedsatt leverfunksjon. Feokromocytom. Samtidig behandling med ikke-selektive
MAO-hemmere, eller en kombinasjon av selektive MAO-A- og MAO-B-hemmere.
Tidligere sykdomshistorie med malignt nevroleptikasyndrom (MNS) og/eller
ikke-traumatisk rabdomyolyse.
Forsiktighetsregler:
Rabdomyolyse, sekundært etter alvorlige dyskinesier
eller MNS, har i enkelte tilfeller vært observert hos pasienter med
Parkinsons sykdom. Enkelttilfeller av MNS er rapportert, særlig etter
brå dosereduksjon eller seponering av entakapon og annen samtidig
dopaminerg behandling. Seponering bør derfor gjøres langsomt hvis
nødvendig. Forekommer symptomer ved langsom seponering, kan en økning
i levodopadosen være nødvendig. Forsiktighet bør utvises ved iskemisk
hjertesykdom. Ved oppstart av entakapon, kan dosejustering av andre
antiparkinsonmidler være nødvendig pga. mulighet for hyppigere dopaminerge
bivirkninger. Ved diaré bør kroppsvekten følges. Forlenget eller vedvarende
diaré kan være tegn på kolitt, ved slik diaré bør behandlingen seponeres
og annen passende behandling og undersøkelser vurderes. Ved dialysebehandling
bør forlenget doseintervall vurderes. Entakapon kan sammen med levodopa
gi svimmelhet og symptomatisk ortostatisme. Pasienten bør gjøres oppmerksom
på dette ved bilkjøring og bruk av maskiner. Pasienten bør avstå fra
bilkjøring og aktiviteter som krever skjerpet oppmerksomhet inntil
episoder som somnolens og plutselige inntreffende søvnepisoder opphører.
Interaksjoner:
Forsiktighet ved samtidig bruk av entakapon
og MAO-A-hemmere, trisykliske antidepressiver, noradrenalin-reopptakshemmere
som desipramin, maprotilin og venlafaksin, legemidler som kan gi ortostatisk
hypotensjon, samt legemidler som metaboliseres av COMT (f.eks. katekolaminlignende
stoffer). Entakapon kan chelatbinde jern i mage-tarmkanalen. Entakapon
og jernpreparater bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kan brukes
sammen med selegilin (selektiv MAO-B-hemmer), men døgndosen av selegilin
bør ikke overskride 10 mg. Entakapon kan påvirke andre legemidler
som metaboliseres via CYP 2C9, som f.eks warfarin. Kontroll av INR-verdiene
anbefales derfor når entakaponbehandling settes i gang hos pasienter
som bruker warfarin.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerheten er ikke klarlagt. Bør ikke brukes
under graviditet.
Overgang i morsmelk: Skilles ut i melk i dyreforsøk. Sikkerheten
er ikke kjent, og amming bør unngås.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Dyskinesier.
Nyre/urinveier: Misfarging av urin.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Diaré, magesmerter, munntørrhet,
forstoppelse, oppkast. Hjerte/kar: Iskemiske hjertesykdommer bortsett
fra myokardinfarkt (f.eks. angina pectoris). Nevrologiske: Forverret
parkinsonisme, svimmelhet, dystoni, hyperkinesi. Psykiske: Søvnløshet,
hallusinasjoner, forvirring, paroniria. Øvrige: Fatigue, økt svetting,
fall.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Myokardinfarkt.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Erytematøse eller makulopapuløse utslett.
Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Gastrointestinale: Anoreksi, kolitt. Hud: Urticaria,
misfarging av hud, hår, skjegg og negler. Lever/galle: Leverbetennelse
med tegn på gallestase. Psykiske: Agitasjon. Øvrige: Vekttap. Isolerte
tilfeller av alvorlig somnolens på dagtid og plutselig inntreffende
søvnepisoder ved samtidig behandling med levodopa. Patologisk spilleavhengighet,
økt libido, hyperseksualitet. MNS etter brå dosereduksjon eller seponering
av entakapon og annen dopaminerg behandling, rabdomyolyse.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ingen tilfeller er rapportert. Symptomatisk
behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N04B X02.
Egenskaper:
Klassifisering: Katekol-O-metyltransferase (COMT)-hemmer.
Virkningsmekanisme:
Reduserer metabolismen av levodopa til 3-O-metyldopa
(3-OMD) ved reversibel, spesifikk hemming av COMT, hovedsakelig perifert.
Dette gir økt AUC for levodopa, og økt mengde levodopa tilgjengelig
i hjernen. Entakapon forlenger dermed den kliniske responsen av levodopa.
Absorpsjon:
Store intra- og interindividuelle variasjoner.
C
max oppnås etter ca. 1 time. Biotilgjengelighet ca. 35%.
Proteinbinding:
I stor grad.
Fordeling:
Distribusjonsvolum: 20 liter ved steady state.
Halveringstid:
Ca. 30 minutter. Total clearance er ca. 800
ml/minutt.
Metabolisme:
Metaboliseres i liten grad.
Utskillelse:
Ca. 80-90% via feces, og 10-20% i urinen, hovedsakelig
konjugert med glukuronsyre.
Sist endret: 11.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)