Forsiktighetsregler: 

Laktacidose er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som kan oppstå grunnet metforminakkumulering, og sees hovedsakelig hos diabetespasienter med alvorlig nyresvikt. Assosierte risikofaktorer for lactacidose som dårlig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste, overdrevet alkoholinntak, leverinsuffisiens og andre forhold assosiert med hypoksi, bør vurderes. Ved mistanke om metabolsk acidose, skal legemidlet seponeres og pasienten umiddelbart innlegges i sykehus. Serumkreatinin bør kontrolleres minst 1 gang årlig ved normal nyrefunksjon, og minst 2-4 ganger årlig ved serumkreatininnivåer i øvre område av normalgrensen og hos eldre pasienter. Særlig forsiktighet bør utvises i situasjoner hvor nyrefunksjonen kan reduseres. Pioglitazon kan forårsake væskeretensjon, som kan forverre eller utløse hjertesvikt. Ved behandling av pasienter som har minst én risikofaktor for utvikling av kongestiv hjertesvikt (f.eks. tidligere myokardinfarkt eller symptomatisk arteriell koronar sykdom), bør en starte med laveste tilgjengelige dose og øke dosen gradvis. Pasienter, særlig de med redusert hjertefunksjon, bør observeres for tegn og symptomer på hjertesvikt. Tilfeller av hjertesvikt er rapportert når pioglitazon er brukt i kombinasjon med insulin eller brukt av pasienter med tidligere hjertesvikt. Samtidig bruk av insulin, NSAIDs og pioglitazon kan øke risikoen for ødemer. Preparatet bør seponeres ved forstyrrelser i kardial status. Studier med type 2-diabetikere med eksisterende betydelig makrovaskulær lidelse tyder på at det ikke er grunn til bekymring for kardiovaskulære langtidseffekter ved bruk av pioglitazon. Insidensen av ødem, vektøkning og hjertesvikt var imidlertid økt. Det er ikke observert økt dødelighet grunnet hjertesvikt. Forsiktighet bør utvises hos pasienter >75 år pga. begrenset erfaring. Vekten bør overvåkes nøye. Vektøkning kan være symptom på hjertesvikt. Kombinasjonsbruk med insulin bør vurderes med forsiktighet hos eldre pga. økt risiko for alvorlig hjertesvikt. Pga. aldersrelaterte risikofaktorer (spesielt blærekreft, brudd og hjertesvikt) bør balansen mellom fordeler og risiko vurderes nøye, både før og under behandling hos eldre. Data tyder på en liten, økt risiko for blærekreft hos diabetikere behandlet med pioglitazon, spesielt hos pasienter som får langvarig behandling samt høyeste, kumulative doser. Mulig risiko etter kortvarig behandling kan ikke utelukkes. Risikofaktorer for blærekreft (inkl. alder, røykehistorie, eksponering for enkelte yrkesrelaterte eller kjemoterapeutiske midler, f.eks. cyklofosfamid eller tidligere strålebehandling i bekkenområdet) bør vurderes før initiering av pioglitazonbehandling. Enhver årsak til makroskopisk hematuri bør undersøkes før initiering av pioglitazonbehandling. Pasienten bør informeres om å umiddelbart kontakte lege hvis makroskopisk hematuri eller andre symptomer som dysuri eller blæretenesmer oppstår i løpet av behandlingen. Leverenzymer bør sjekkes før behandlingsstart og måles regelmessig under behandlingen. Behandling bør ikke initieres ved forhøyede leverenzymer (ALAT >2,5 × øvre normalgrense) eller ved andre tegn på leversykdom. Dersom ALAT-nivåene øker til 3 × øvre normalgrense under behandlingen, bør leverenzymnivåene undersøkes så raskt som mulig. Dersom ALAT forblir >3 × øvre normalgrense, bør behandlingen seponeres. Ved utvikling av symptomer som tyder på nedsatt leverfunksjon, inkl. uforklarlig kvalme, oppkast, magesmerter, utmattelse, anoreksi og/eller mørk urin, bør leverenzymene sjekkes og seponering vurderes. Ved gulsott bør behandlingen seponeres. Kombinasjonsterapi med sulfonylurea gir risiko for doserelatert hypoglykemi. Reduksjon i sulfonylureadosen kan være nødvendig. For hvert av virkestoffene er sett en liten reduksjon i hemoglobin- (3-4% relativ reduksjon) og hematokritverdi (3,6-4,1% relativ reduksjon) samsvarende med hemodilusjon. Nyoppstått eller forverret diabetisk maculaødem med redusert synsskarphet, er rapportert. Mange av disse pasientene rapporterte samtidig perifert ødem. Årsakssammenhengen er uklar, men forskriver må ved synsforstyrrelser være oppmerksom på muligheten for maculaødem, og oftalmologisk undersøkelse bør vurderes. Behandling bør seponeres 48 timer før elektiv kirurgi med full anestesi og bør vanligvis ikke gjenopptas før tidligst 48 timer etter inngrepet. Det sett økt insidens av frakturer hos kvinner. Risikoen for frakturer skal tas i betraktning ved langtidsbehandling med pioglitazon hos kvinner. Som en konsekvens av økt virkning av insulin, kan behandlingen føre til fornyet eggløsning hos pasienter med polycystisk ovariesyndrom. Disse pasientene har større risiko for å bli gravide og bør være oppmerksomme på risikoen for graviditet. Dersom pasienten forsøker å bli/blir gravid, bør behandlingen seponeres.